Mitt lille skattekammer aka The Treasury

Things to do this weekend

Fri, 12 Mar 2010 13:24:29 +0100

It better not rain!

No thanks, I'm fine

Mon, 08 Mar 2010 12:50:41 +0100

Det er noen dager jeg bare ikke skjønner poenget med. Spesielt mandager, men onsdager er heller ingen favoritt. Jeg startet dagen med støvler som lekker. Det vil si at jeg startet dagen med våte sokker. Det er nå ca 6,5 timer siden jeg startet dagen, og sokkene er fortsatt våte. Dere kan også notere dere at jeg snufser, er varm i toppen og kald i kroppen, og at jeg skal ha på meg de samme våte støvlene hjem igjen i dag.

Thank you, come again

Mon, 08 Mar 2010 07:46:41 +0100

Støvlene mine lekker..

Only a fool

Fri, 05 Mar 2010 07:45:55 +0100

I dag er det fredag. Sånn helt plutselig. Snikende fredager er noe av det koseligste jeg vet om.
Jeg pleier å starte dagen med noen velvalgte ord i negativ retning. Det er sånn jeg er. Da er liksom lista lagt for dagen, og jeg må jobbe ekstra hardt for å komme meg opp i pluss, eller på den positive siden som noen sikkert vil kalle det. Det er greit å ha noe å jobbe mot. Jeg hadde blitt vanvittig provosert dersom dagen hadde gått på skinner helt fra starten av. Det hadde det liksom ikke vært noe poeng i. Det er bare idioter som våkner om morgene med et smil om munnen. I dag er jeg en idiot. Og det er slitsomt.
Dagen begynte fint, fortsatte i en hyggelig rettning, og bærer lovord om en god utvikling. Denne dagen blir utvilsomt positiv, og dermed umulig for meg å forholde meg til.
Jeg vurderer å søle kaffe i mitt eget fang. Med viten og vilje. Noen må jo gjenopprette balansen. Og det må skje snart, for kl.14 i dag er det kake, og jeg klarer ikke å sette ordentlig pris på kake hvis ikke dagen har vært et helvete.
Det værste jeg vet er en bortkastet kakefeiring..

(www.weheartit.com/ marcus ek)

Murder by numbers?

Thu, 04 Mar 2010 08:36:08 +0100

Jeg tror jeg har kommet i midtlivskrisa. Det er min eneste forklaring, og den funker. Så lenge jeg har en grunn, noe å skylde på, så er det liksom greit.
"Det er ikke mulig å ha midlivskrise i en alder av 25 år!" sier mor. Hva faen vet hun? Tenk om jeg bare lever til jeg er 50? Da vil jeg jo påstå at jeg er sånn akkurat på året midt i livet nå. Dessuten, hvem har bestemt at midtlivskrisen må være midt i hele livet. Kan det ikke være midt i halve livet? Det burde følge med bruksanvisniger til slike utsagn..

Jeg har tenkt mye på dette med alder i det siste. Jeg har også brukt mye tid på å hyperventilere over det faktum at jeg snart fyller 26 år, og ikke 23 (som i mine øyne var den perfekte alderen). Jeg har alltid sett for meg at jeg skulle få barn rundt 27 års alderen, og jeg liker å holdfe meg til skjemaet. Vi kan nok trygt si at jeg kommer til å ryke på en smell der. Du kan ikke får barn når du praktisk talt sulter ihjel ved brødboksen annenhver dag. Det ville vært uansvarlig.
Jeg gruer meg til jeg begynner å nærme meg 30. Noe sier at det kommer til å bli en særdeles slitsom opplevelse. 30 er dessuten halvveis til 60, og det dobbelte av 60 er 120, ikke 100. Jeg kommer aldri i verden til å leve til jeg er 120! Jeg liker tall som går opp i fornuftige summer. 30, er et realt møkkanummer.

My birthday-wish is to not be an old fart..

The little things..

Wed, 03 Mar 2010 09:42:12 +0100

Her kommer en liten liste på hvordan du kan sørge for at dagen din blir litt kjipere enn vanlig (dette er selvfølgelig et referat fra min egen dag. Ikke glem at i mitt liv handler alt om meg):

- Forsov deg. Gjerne bare 15-20 minutter, slik at du fortsatt har tid til morgenritualet, men at alt preges av stress og dårlig humør.

- Smør beina dine inn med fuktighetskrem rett før du skal dra på deg den trangeste jeansen i nato. Det kommer til å bli et helvete, og du kommer til å føle deg feit og jævlig. Jeg lover.

- Få bot for feilparkering, selv om du står 100% riktig. Sørg for at det er et par timer til parkeringsselskapets klagetelefon åpner, slik at du rekker å hisse deg skikkelig opp. (Det hjelper også når fyren i klagetelefonen kaller deg en dum bortskjemt jentunge når du påpeker at han tar latterlig feil).

- Stå i morgenkøen fra helvete. Gjerne så lenge at du kommer forseint til en sårt trengt time hos fysioterapauten.

- løp ned til kaffebaren på jobb. Kun for å oppdage at den ikke har åpnet ennå, slik at du står der med skjegget i postkassa uten den livsnødvendige morgen-moccaen.

- Frys. Fordi noen har tuklet med varmeanlegget på kontoret ditt, den ENE dagen du har valgt å kle deg litt "lettere".

- Vær sur, og la det gå utover ABSOLUTT ALLE rundt deg. Misery loves company!

Bare hyggelig, takk meg seinere..

To say it out loud, or to keep shut?

Wed, 03 Mar 2010 07:57:53 +0100

THAT is the question! Visste du at 60% av de utsagnene du kommer med som tull (du vet, når du sier noe - og så avslutter du med å si "tulla!") faktsik er ting du mener? Eller, ja det visste du sikkert. Men jeg kom nettopp tl å tenke på det, fordi jeg gjør det en del selv. Og så kom jeg til å tenke på at det sikkert er flere enn meg som vet om denne 60% sant regelen, noe som da vil tilsi at de muligens vet at det jeg prøve å forkle som tull faktsik er sant. Det får en til å gjøre en kraftig vurdering av hva man faktisk slipper ut av kjeften sin.
Jeg har en utviklet en form for tourettes syndrom. Jeg går ikke rundt og skriker fi** og ho** over en lav sko, men jeg kan ikke skjule det faktum at jeg ikke klarer å holde enkelte ting tilbake. Står det en rosa elefant i rommet, så må jeg bemerke det. Hvis ikke, så får jeg tvangstanker, og gudene vet hva som kan komme ut da.
En venninne kom med en god kommentar på mitt behov for å nevne the obvious, da jeg forklarte henne at jeg faktisk prøver å tenke meg om to ganger før jeg snakker: "Herregud Trine, hvis du faktisk filtrerer de tingene du velger å si høyt, tør jeg ikke tenke på hva som egentlig finnes inne i hodet ditt". Min venninne er en klok kvinne.

Dette er meg, filtrert..

Money CAN buy me love..

Tue, 02 Mar 2010 11:05:07 +0100

I'm happier now.. pulse is on it's way down and a strange satisfaction is working it's way through my body. I'm completely broke, to weeks before my next paycheck, but it doesn't matter. I'm a material girl, and I love it!

(www.oubanoutfitters.com / www.motedronningen.com)

Buy me a smile...

Like a wall of bricks..

Tue, 02 Mar 2010 09:43:56 +0100

Jeg er midt i en eksistensiell krise. Ting er ikke i orden, planene blir ikke fulgt og jeg finner ikke meg selv i all forvirringen. Det jeg trodde var etablerte sanneheter viser seg å være vage påstander, fasiten har blitt en problemstilling. Jeg må finne meg sjæl..

Kjære mars!

Mon, 01 Mar 2010 08:10:35 +0100

Dagene går fort. I allefall innnimellom. Det føles sånn i dag. Januar - poff! Februar - poff! Mars - Hello! Jeg har ingen voldsomt høye forventinger til Mars. Vi er fortsatt inne i en årstid som kan betegnes som vinter, men jeg ønsker meg litt mildere vær, mindre snø og muligheten til å gå i sko og ikke vinterboots. Jeg blir heller ikke lei meg hvis det blir knallvær i påsken (jeg sikter da til skjærtorsdag - 1.påskedag). Utover dette er jeg ganske åpen for inspill. Det skal ikke stå på at jeg ikke er fleksibel!

Den siste helgen i februar kan oppsummeres slik (forøvrig en måned som kan slettes fra kalenderen):
Fredag: Taco, Kino (Precious) Anbefales! Popcorn
Lørdag: Dagen preges av at krapylet har diarè (jeg skal spare dere for inngående detaljer)
Søndag: Egg til frokost, besøk av svigerfar, vestlandslefser (ja, jeg ER faktisk en gammel dame på over 70 år), tur, dusj, kjøttkaker, musikk, Dexter, OL, sofa,sofa,sofa, søvn.

Jeg ser at søndagen ble litt i overkant. Jeg liker ikke å fylle opp dagen sånn. Da er det ikke rom til impulser. Og med impulser mener jeg naturligvis tid til å ligge på sofaen. En sødag uten sofasløving, er en bortkastet søndag i mine øyne.

(weheartit.com)

And these, are the days of our lives

Mon, 22 Feb 2010 08:40:47 +0100

Når jeg faktisk har glemt passordet til bloggen, så er det vel et tegn på at det er på tide å ta seg sammen. Evt, lage et system for å huske passordene mine. Poteto-potato. Det har ikke vært så fryktelig mye å meddele. Det har ikke skjedd så mye fantastisk flott, ei heller noe tragisk dårlig. Det er status quo, enn så lenge.
Hvis jeg hadde våknet opp fra langvarig koma i dag, så hadde jeg ikke hatt sjangs i helvete til å kunne fastslå om vi var i januar eller februar. Det synes jeg er litt trist. Hver måned skal liksom ha sin egen sjarm. Det finnes ikke sjarm i langvarig kulde. Dessuten, så har ullundertøyet mitt begynt å klø.

I mangel på bedre samtaleemner på en iskald og snøtung mandagsmorgen, gir jeg dere en kort men velvalgt oppsummering av de siste ukers aktiviteter:

EDINBURG!

Frk. H og Frk.S - The Bergs

Nuff' said!

NY TELEFON!

Hello! I love you..

NY SOFA!

Den er riktignok større, i et annet stoff og mye finere.. OG den kom FØR leveringstiden, nå står ikke væla te påske..

NYTT BORD!

Den er fra Bombay.. True story!!

FLANELL!

Jeg skulle ønske jeg var tømmerhugger..

I'm leaving on a jet plane

Tue, 02 Feb 2010 12:46:47 +0100

Jeg hadde tenkt å skrive et utrolig intetsigende innlegg om hvor forbaska interessant livet mitt er (no kidding), og hvor utrolig latterlige en del av menneskene i dette forbaska interessante livet har en tendens til å være. Men så tenkte jeg meg om, og selv om det nok kunne blitt et hysterisk festelig innlegg (i allefall fra mitt ståsted), så valgte jeg (i motsetning til de utrolig latterlige menneskene) å være noe reflektert og moden.
Jaaaaada, det er SÅ gøy å være voksen. Jeg ler hele veien til banken (løgn).
Om skarve tre måneder fyller jeg skrekkelige 26 år, og jeg kjenner at panikken begynner å bygge seg opp. Jeg var jo nettopp 23?!! Hva som skjedde med de tre siste årene blir for meg en uoppløst gåte, selv om det ikke er til å komme unna at mye av tiden har gått med til tre ting: sove, spise og se på tv. Heldigvis er dette de tre aktivitetene som rager høyest på "things to do" lista mi.. Du synes kanskje det er litt trist, JEG synes det er NY-DE-LIG!

Panikkalder og alderpanikk til tross, i morgen resier jeg til Skottland! Sekkepiper, kilt og øl - det er vel få som kan påstå at dette ikke blir et prakteksemplar av en tur. Det faktum at jeg skal ha med meg en blakk frk.S (nå er det vel egentlig jeg som skal være med frk.S, men hvem bryr seg om formaliteter?) og at det er spådd regn, gir det hele en ekstra dimensjon. Flaks for meg at jeg ser ut som en gudinne med hunterstøvler og paraply:)

Dette er vel riktignok mer "new york" enn "edinbrugh" - men tur er tur!

Vi har fått ei sjøge i hus

Thu, 28 Jan 2010 10:41:05 +0100

Helt sant. Hun bor i gangen. Og når sant skal sies, så har jeg faktisk betalt for henne og fraktet henne hjem selv. Tenk å ha sin egen hus-sjøge da! Det er ikke til å komme unna at det er fryktlig koselig.
Hun har ikke sagt så mye ennå, men hun smiler, så det ser jeg på som et godt tegn. Det eneste jeg er litt usikker på, er plasseringen. Jeg ser henne gjennom døra fra senga, og jeg lurer på om ikke det kan bli litt mye i lengden for oss begge to. Jeg har mine mistanker om at jeg ikke nødvendigvis er en "sovende skjønnhet". Hun får snart selskap av to stk krigsplakater. Det tror jeg kan bli en positiv opplevelse. Det er greit å slippe å være alene, og å ha noen utveksle erfaringer med. Det er vel heller ingen hemmelighet at krigere synes serdeles godt om sjøger, så jeg tror hun kommer til å få det svært hyggelig. Alle liker vel å bli satt pris på?
Så med dette ønsker vi frøken sjøge velkommen til sitt nye hjem!

Bilde malt av frk.S

OMG!

Thu, 28 Jan 2010 07:45:41 +0100

JEG.MÅ.HA.DENNE. ASAP!

Apple iPad

I loves it, I really do!

Make me a home

Mon, 25 Jan 2010 13:47:51 +0100

Herreguuuuuud! jeg har et problem som er i ferd med å drive meg fra vettet! Desverre, så er dette et problem som har vært eksisterende i lang tid (ca siden jeg flyttet hjemmefra for 6 år siden) og jeg tviler vel egentlig på at jeg finner en permanent løsning intill jeg får en haug med penger i fanget og hjelp fra flere kanter.
Jeg er egentlig latterlig sær på hvordan jeg har det rundt meg. Jeg får ticks av ting som ikke er på rett plass, og jeg får ikke sove når putene ligger rotete i sofaen. Seriøst.
Problemet er bare at fordi jeg er så jævlig sær og tiltaksløs, så klarer jeg ALDRI å få innredet hjemmet mitt på tilfredsstillende vis. Eller, faktisk, jeg får ikke innredet det i det heletatt! Jeg har så masse meninger om hvordan jeg vil ha det, samtidig som jeg er utstyrt med en helt latterlig dårlig sans for innredning. Jeg har rett og slett INGEN evner til å overføre de tingene jeg har i hodet inn i leiligheten. Det hjelper heller ikke at sjebnen motarbeider meg og ødelegger samtlige oppussningsforsøk.. Vi hadde lett vunnet EM i bobler-i-tapeten, hvert bidige år. Nå har jeg imidlertid bestilt meg ny sofa og nye bilder. Nytt stuebord og spotlights står på handlelista, sammen med en million andre ting vi trenger for å fylle opp det tomrommet vi kaller en 4-roms leilighet. Nå mangler jeg bare en interiørarkitekt med samme smak som meg, som tar på seg oppgaven med å forvandle det helvete jeg har laget på egenhånd til et drømmehjem, for en slikk og ingenting. Kjære vene, sånne interiør-fuckups som meg burde vært skutt for åpen gate..

JA TAKK!

I want it all!

Mon, 25 Jan 2010 11:05:12 +0100

Jeg fikk unnagjort litt shopping på lørdag. Jeg fikk ikke på langt nær dekket hele shoppingbehovet, men litt er bedre enn ingenting. Øverst på "trenger nå med en gang" lista står gensere, jeans og vårkåpe. Egentlig, så skulle jeg gjerne ha byttet ut hele basisgarderoben, men det er en utrolig omfattende operasjon! Særlig med tanke på at jeg har så latterlig mye klær fra før av, typ ubrukte klær med lappen på. Og latterlig mye sko som ikke passer. De bare står der helt nye og ser fine ut på hylla:) Herregud, jeg er håpløs!
Jeg burde ta meg sammen og lage en salgsblogg. Jeg er på nippet til å ha nok klær til å fylle en hel nettbutikk. Hvordan er stemninga for det?
Jeg har mistet litt lysten på å gå i butikker og prøve klær, det er så innmari tiltak. Nettshopping er laget for mennesker som meg! Akkurat nå, ønsker jeg meg alt de har hos www.chicy.se, men jeg er villig til å nøye meg med dette:

Rise and shiiiiine (and shit)

Mon, 25 Jan 2010 09:25:00 +0100

Jeg har lagt meg til en flott ny uvane på nyåret. Herlig. Jeg begynte livet som et skikkelig B-menneske, men har i de siste årene utviklet meg til å bli et trofast A-menneske som kaster seg ut av senga (dette er ENESTE måten å stå opp på) når alarmen ringer kl.06.30 hver morgen. Det skal sies at jeg også legger meg latterlig tidlig, sjeldent seinere enn kl.22.30 i ukedagene, men jeg kommer meg da i det minste opp i otta. Det er ikke til å komme unna at jeg har vært over gjennomsnittet fornøyd med denne realtivt gode egeneskapen til å stå opp, selv om det innebærer at tv-titte tiden har blitt grovt kuttet ned på kveldstid. You win some, you lose some.
Noe som derfor kan ansees som et slag midt i trynet, er at mandagsmorgene nå har blitt en bitter kamp mot klokka. Jeg må hente frem alt jeg har av pågangskraft for å klare turen mellom soverommet og badet uten å gå i umiddelbar koma, og alt går så umåtelig sakte! Det tar meg sikkert 5 minutter bare å få på sokkene. Tanken på at jeg skal ut med krapylet OG stå i tidenes kjipeste morgenkø dytter meg til grensen av sammebrudd, og når jeg ser trynet mitt i speilet i heisen fra parkeringen til kontoret får jeg en ukontrollerbar trang til å bryte sammen i krampegråt. Herreguuuuud, vær så snill og si at dette kun er et forbigående fenomen, for denne typen motgang takler jeg bare ikke..

(www.weheartit.com)

LA.MEG.VÆRE

Very nice, indeed!

Fri, 22 Jan 2010 12:36:49 +0100

I NEED to go shopping, althoug I've been postponing it since december.. I don't like to go shopping when it is sale. I never find anything I like, and if I do, they never have my size anyway! I have a couple of "must haves" on my list, now I'm looking for inspiration to find the right items to adapt to my style:

Oh no! Not YOU again?!!

Thu, 21 Jan 2010 09:05:03 +0100

Jobben min er å organisere, alt som organiseres kan. Og planlegge, til krampa tar meg. I dag skal jeg gå på bortoverski, i arbeidstiden, under tvang. Og det som svir mest er at jeg kun kan skylde på meg selv. Dette var tross alt mitt påfunn. Jeg hadde bare ikke regnet med at jeg skulle bli så grunndig inkludert. Jeg skulle stå i bakgrunnen og observere og holde kontrollen, sørge for at alt går på skinner. De kommer til å bruke meg som et eksempel, på hvordan det IKKE skal gjøres. Pokker!
Flaks at jeg får betalt for dette, og at det venter en lang dusj og 4-retters etterpå. Hvis ikke så hadde det blitt rabalder. Og jeg prøver å holde rabalderet unna arbeidsplassen. Enn så lenge...

I'd rather we keept our distance..

If everyday was a fucking walk in the park, I would'nt bother getting up in the morning..

Wed, 20 Jan 2010 08:30:25 +0100

Men, når sant skal sies, så synes jeg at dagene kunne vært litt jevnere. Jeg forstår ikke hvorfor noen dager skal være så problemfrie og flotte, når andre dager er lange, jævlige og uten særlig lys i tunnellen. I dag er en sånn dag. Jeg vet hvorfor den er dårlig, det er en av livets naturlige sykluser som stikker kjepper i hjulene. Men det betyr ikke at det er greit, og det betyr ikke at jeg har muligheten til å påvirke det. og det betyr absolutt ikke at jeg kommer til å få noe som helst gjort i dag. What a waste.. Jeg hadde tenkt til å muntre meg selv opp med litt nettshopping i dag. Men etter en kjapp titt i nettbaken, påfulgt av en gjennomgang av regningsbunken, så falt den planen i fisk. Jeg vurderer å lukke øynene og vente på at januar skal gå over..