Marey Lazzara

Nytt prosjekt

Thu, 29 Dec 2011 23:49:41 GMT

Shalom, det er utrolig nok noen fine få som fortsatt titter inn her. Vel, dette blir nok siste innlegg noensinne på denne bloggen, men det betyr ikke slutten på min bloggkarriere (lol).

Sammen med fem venninner har jeg begynt å blogge om løst og fast på en blogg vi kaller Seks om alt. Fordi det er akkurat det det er. Vi er seks vidt forskjellige jenter, som lever helt forskjellige liv, samlet på én blogg. Vi har så vidt begynt, og ting er kanskje litt halvveis enn så lenge, men jeg hadde satt utrolig stor pris på om dere ville gi oss en sjanse. Bloggen finner dere her:

www.seksomalt.com

Jeg kunne gjort dette fancy og flott men jeg ER så trøtt så det orker jeg ikke. God natt.

Se hvem som blogger nå

Wed, 05 Jan 2011 11:52:42 GMT

Det er så lenge siden jeg har blogget at jeg føler meg fullstendig evneveik her jeg sitter og titter nervøst på den hvite, øde tekstboksen som skriker etter å bli dekket av ord og bilder av varierende kvalitet. Når man har holdt fingrene unna bloggtastaturet i et halvt år, hvor i svarte begynner man igjen?

Jeg begynner bare her, jeg. Orker ingen oppsummering. Orker ingen banebrytende, semifiksjonell beskrivelse av mitt siste herlige halvår i scousernes hjemby. Jeg kan lire av meg superlativer herfra og til evigheten om byen jeg har flyttet til og hvor jeg trives som plommen i egget, men jeg velger å spare dere for det.

La oss starte på nytt. La oss late som at jeg aldri har blogget. Vi har aldri møttes før. Dere vet ikke hvem jeg er.

Dette er meg:

Hei, jeg heter Mari. Her har jeg nettopp fått to nye venner og er så glad. For en gangs skyld. Humøret mitt utvikler seg synkront med Liverpool FC sine prestasjoner på banen, så jeg er stort sett sur og gretten. Fire ganger i uken drikker jeg mer enn nødvendig for å slukke sorgen. Mitt motto i livet er LYV LYV LYV. Funker som faen, men det er kanskje dumt å si det høyt. For tiden ligger jeg i sengen på pikerommet med min første influensa. Reiser tilbake til varmere vær og styggere folk på mandag.

YNWA

bare så dere vet det..

Mon, 04 Oct 2010 18:42:23 GMT

..så har jeg ikke internett. Nå sitter jeg på McDonalds og streamer Jersey Shore. Blir ikke tristere enn det!

YNWA

+2 -1

Fri, 20 Aug 2010 16:45:34 GMT

Jeg kom hjem fra Liverpool med to nye kjoler i bagasjen. Mor var ekstra spandabel, og foret datterens klesskap med en ny, sort, liten sak og en ferskenfarget maxikjole (jejejejejee tre måneder for sent, whatever). Som en kompensasjon for de nye klesplaggene, valgte verden å ta fra meg en BH. Den var søkk vekk da jeg våknet onsdag morgen og skulle pakke. Hele hotellrommet ble snudd på hodet, men bhen var ikke å se. Hvordan er det mulig?

YNWA

talkin bout the issues but keeping it funky

Sat, 14 Aug 2010 19:54:46 GMT

Synkront med Premier League-starten, har også språket mitt begynt å bli merkbart styggere. Helt siden mai har jeg vært som en solstråle, utelukkende blid og fornøyd... omtrent. Nå er det blodig alvor. No more Miss Nice Woman. Hvis dere vil ha en trivelig Mari så ta kontakt i slutten av mai, da jeg har fått tid til å fordøye den kommende fiaskoen.

Jeg vandret rundt på Bjerke travbane i dag og tittet på hundene som var utstilt. Sports-æppen på iphonen ble hyppig oppdatert, og jeg fikk med meg at Fantasy League-laget jeg satt opp i beruset tilstand kvelden i forveien, gikk til helvete. Jeg forbannet hunder og fotballspillere, og passet på å snakke stygt om folk slik at de hørte det. Utstilling av hunder er i mine øyne ganske grotesk, og jeg ville sørge for at harrytassene og homsene på Bjerke travbane skjønte hvor stygge og tafatte de er. Orion er verdens fineste hund, selv om han er litt for stor og har en rufsepels. "Hunden SKAL klippes" fikk jeg høre i dag. Ja, for jeg har hørt at da hunder en gang i tiden var frie dyr, så pleide de å gå til bichon fris(ør)en på hjørnet for en liten stuss.

I morgen reiser jeg til Liverpool, med både mac og kamera, så da blir det forhåpentligvis tid til litt blogging. Hvis Liverpool slår Arsenal i morgen, skal jeg aldri banne igjen. Sverger.

YNWA

time

Wed, 11 Aug 2010 12:01:51 GMT

Jeg hadde øynene lukket, og skvatt hver gang skyggen av hendene hennes gikk over ansiktet mitt. Hun bevegde de fort og merkelig i luften, og plutselig rørte hun ved skuldrene mine. Alle tankene om dårlig rygg, gutter og fremtiden ble slått ut av hodet mitt, og erstattet av røde skyer på himmelen, en varm sommerkveld. Jeg var helt blank. Svimmel. Lett. Deilig.

- Husk alltid at du er god nok, sa hun da jeg skulle til å gå.

- Hø? spurte jeg, usikker på om det var det hun hadde sagt.

- Var det teit sagt? spurte hun og smilte. Var det litt for søtt?

- Neida, det var fint egentlig.

- Bra. Jeg fikk beskjed om å si det til deg. Du er god nok.

Fullstendig overveldet forsvant jeg ut av bygget, og inn i bilen. Jeg gråt et par tårer, og følte meg lettere. Takk for at du passer på meg, og enda bryr deg.

Nå har jeg fått gullet mitt hjem igjen.

YNWA

nytt hår

Tue, 10 Aug 2010 22:47:50 GMT

En venninne og jeg vandret rundt i Oslos gater og irriterte oss over sykkelentusiaster og frekke fitter. Dere vet, det vanlige. Vi gikk forbi en restaurant, og på andre siden av glasset satt min ekskjæreste med sin "nye" pike og nøt et bedre måltid. Jeg har aldri sett et mer forelsket par, og til tross for at jeg hater PDA (public display of affection) så må jeg innrømme at de var nydelige sammen. Det var som en direkte visning av en Tom Hanks/Meg Ryan romantisk klissefilm fra 90-tallet.

Det er rart å se det blikket man selv kjente så godt en gang i tiden, henvendt mot et annet par øyne. Uansett hvor glad jeg er på deres vegne, så er det rart. Kjemperart. Savner jeg ham? Savner jeg det? Savner jeg bare noen?

Klippet av meg håret i dag, ny start, nye muligheter, snart ny by, nytt land, nytt studie, nytt språk, nytt alt.

YNWA

tweet tweet

Mon, 09 Aug 2010 19:46:26 GMT

Jeg har blitt usedvanlig twitrete i det siste. Noen vil kanskje hevde at jeg har fritidsproblemer som er både aktiv blogger, tvitrer og facebooker, men faktum er at jeg bare er jævlig pr-kåt. Tilfredsstill meg!! Trykk på bildet under for å følge meg. Eller bare snoke. Tipper dere bare snoker, alle tre.

YNWA

lidenskap

Sun, 08 Aug 2010 21:33:43 GMT

Jeg hopper fra ytterpunkt til ytterpunkt, som en frosk med vannskrekk som hopper fra vannliljeblad til vannliljeblad. Å havne i vannet er utenkelig. Skummelt. Ikke opplevd. Sammenlignet jeg nettopp meg selv med en frosk? Uansett. Det er slitsomt. Likegyldighet er et fremmedord for meg. Jeg sier ofte at jeg stiller meg likegyldig til noe eller noen, men det stemmer nesten aldri. Jeg kan si jeg ikke bryr meg, men det er bare løgn. Jeg bryr meg. Alltid. Enten så elsker jeg, eller så hater jeg, alt, alltid med en lidenskap. Hører jeg et stykke musikk jeg forguder, så strekker jeg armene ut i luften i et forsøk på å omfavne de vakre lydbølgene.

Jeg elsker Liverpool så høyt at det gjør vondt, og jeg hater United så mye at jeg kan skjelve av sinne bare jeg hører klubbnavnet. Det var en periode at min enorme besettelse av Lady Gaga og Paramore nesten gjorde meg usikker på min egen legning. Men så kommer jeg på at jeg elsker Adam Lazzara enda høyere. Han er deilig. Gutter som spiller musikk generelt, egentlig. Og som har tighte jeans og krøller. Og tatoveringer. Og som surfer eller skater. Og som hører på bra musikk. Og som elsker et fotballag, like høyt som jeg elsker mitt. Gutter. Ah. Elsker dem.

I går så så vi et klipp av "Rädda Joppe, död eller levande!" og jeg hater hater hater han kiden. Håper han er skikkelig fyllesyk i dag, og at han i går klina med en en fremmed kjerring med en svært smittefarlig sykdom på leppene.

YNWA

hiphopopotamus

Sun, 08 Aug 2010 00:41:00 GMT

Jeg skulle ut, men nå ligger jeg i sengen med et glass farris, redigerer bilder av meg selv (er den første til å innrømme at jeg elsker det) og ser på Flight of the Conchords. Tidligere i kveld knuste jeg de andre jentene i Alias, og jeg er ikke overrasket. Jeg er rimelig dyktig i det meste egentlig. Vi danset også til Bad Romance, knuste dem i det og.

YNWA

shopnastygal

Fri, 06 Aug 2010 22:32:33 GMT

Jeg tror jeg har sett Love the way you lie-videoen omtrent 17 ganger i dag, og jeg vil bli Megan Fox.

Nå har jeg driti meg skikkelig ut. Ved et uhell klikket jeg meg inn på shopnastygal.com IGJEN, og det er ingenting jeg vil mer enn å blakke meg på disse godbitene (utenom å bli Megan Fox of course).

YNWA

love the way you lie

Fri, 06 Aug 2010 10:22:59 GMT

Ok, er det å være lett påvirkelig når man synes at personene i videoen er så vakre, at man selv skulle ønske man var i et voldelig forhold? Jeg kan ikke noe for det, jeg elsker hobitten.

For et forferdelig budskap.

YNWA

over capacity

Thu, 05 Aug 2010 21:47:45 GMT

Herregud, disse kundene. Jeg tror jeg skal gi ut en bok en vakker dag, om hvor håpløse de kan være. I dag morges, før åpningstid, bygde vi en mur foran inngangen til butikken. De fleste burde ta det som et hint om at vi ikke har åpnet. Men NEIDA. Folk kjemper seg inn som om det sto om livet. Kasser og stativer ble skjøvet unna, og inn stormet røkla. For meg er det så uforståelig at enkelte er så desperate etter lys og servietter at de må krangle seg inn ti minutter før åpningstid.

Jeg ville egentlig ut i kveld, men hadde ingen følgesvenner med samme ønske. I stedet sitter jeg hjemme og drikker for meg selv. Nå er twitter "over capacity", så da danser jeg litt.

YNWA

lønn, frisk, fri

Wed, 04 Aug 2010 18:42:03 GMT

Status for dagen: nettopp fått lønn, blitt frisk, fri. Jeg satt meg inn i min mørkeblå følgesvenn, og vendte nese og frontlykter mot Sandvika Storsenter.

Inne på H&M overhørte jeg en samtale mellom en jente og hennes kjære mor. Jenta holdt et skjørt i hånden og kom med følgende uttalselse: "Jeg trenger ikke dette skjørtet, for jeg har ett hjemme". !!!!!!!!!!!!!!!!! Jeg skulle ønske jeg greide å si det samme. Jeg skulle ønske at jeg kunne si "hmmmm neiiiii, jeg trenger nok ikke den buksen, for jeg har en bukse hjemme", eller "en kjole til? hva i alle dager skal jeg med det, jeg har jo to stykker hjemme!" For meg er det helt ufattelig at det er mulig å tenke så økonomisk. Også så kjedelig, a!?

YNWA

typisk

Mon, 02 Aug 2010 17:07:30 GMT

Jeg skulle egentlig vært på Ullevaal nå, jeg. Blir tvers igjennom gæern av å høre Vålerenga Kjerke på tv, uten å kunne være tilstede.

Okei. Eeeegentlig så skulle jeg vært på jobb. Men jeg tenkte jeg skulle bytte vakten og si at jeg var syk, og i stedet dra på meg den lyseblå drakten min. Det endte selvfølgelig at karma tok rotta på meg, og jeg har blitt syk på ekte. Faen skjæra. Jeg kan ikke huske sist jeg kastet opp uten at det var alkohol inni bildet. Og når det ikke er alkohol i bildet, så er det bare ikke verdt det.

Sykdommen har fått meg til å tenke igjennom alle de slemme tingene jeg har gjort i det siste, som kan ha gjort meg fortjent til å kose med doskåla. Det eneste jeg kan huske er at jeg kastet ut somalieren som smøg seg under gitteret ti minutter etter stengetid lørdag. Han skulle jo tross alt bare ha "en ting, bare en ting, bare bare en ting, joda, bare en ting, det går bra" "NEI det går ikke bra, stikk". Jeg sa jeg hadde telt opp kassen, noe som var en løgn.

bare et lite tips.

Fri, 30 Jul 2010 14:49:14 GMT

"Du kan helt sikkert ikke svare på dette.." begynte damen, og jeg forstod umiddelbart at jeg sto ansikt til ansikt med et motbydelig menneske. Hun hadde tidenes teiteste etterspørsel og jeg lo godt av henne da hun forsvant ut av butikken. Jeg kunne for øvrig svare på spørsmålet hennes uten problemer. Tenk på det når dere handler, hvis dere oppfører dere som fitter så vil dere bli sett på som fitter. Det er egentlig en fin huskeregel generelt her i livet.

YNWA

seaside

Wed, 28 Jul 2010 20:59:36 GMT

Det er noe galt med meg. I stedet for å irritere meg over de indiske drittungene som hylte hull i hodet på sine stakkars mødre, så sang stemmen i hodet mitt høyt på "over alt fra nord til sør, heeeeia de blåå, stabæk fotball til jeg dør". I stedet for å bli tydelig oppgitt over dama som skulle kverulere på tre kroner, så smilte jeg mens stemmen skrek "i oslo byyy, der herjer viii, der hakke shvina i fra lyn no dem skal sii". Stemmen har som tidligere nevnt blitt jævlig glad i RBK, og sang vakkert om Trondhæjm by da en kjerring kom løpende under gitteret to minutter etter stengetid. Jeg sa det var greit. Jeg har ikke godt av å se så mye fotball, jeg blir jo helt bløthjertet..........frem til Premier League begynner igjen, og Liverpool fortsetter nedgangen. Da er Mareybitch tilbake. I går var jeg og Vibeke (trykk på navnet) på stranden.

YNWA

gahh trønderfaen.

Mon, 26 Jul 2010 10:07:53 GMT

Jeg har endelig funnet en ting som irriterer meg enda mer enn gretne megger i overgangsalderen og bråkete tullinger på lesesalen, og det er fotballsupportere. Fotballsupportere som hverken holder med Liverpool, Vålerenga eller Celtic. I går tok jeg turen til Telenor Arena for å overvære kampen mellom Pest og Kolera. Jeg holdt for en gangs skyld en knapp på Pesten, rett og slett fordi jeg ikke vil at Kolera skal dra fra i topp.

Uheldig som jeg er, var plassene vi bestilte midt i Koleraen. Trommer er som kjent for bønder, og var derfor et hyppig brukt instrument av Kolerasupporterne. Ikke bare dunket den jævlige tromma et kjempehull i den kleine kroppen min, men Kolerasangene og dialekten har også brent seg fast i hodet mitt. På en måte er det en stor befrielse å endelig få banket Jordans "Free to love again" ut av hjernebarken, men jeg er ikke spesielt fornøyd med å tusle rundt og synge "e fra tronhjæm's by, å e jævlig stolt av det".

Selvsagt gikk Koleraen seirende ut av oppgjøret, rett og slett fordi PESTEN SUGER. Kjære vene, det var som å se Liverpool spille jo. Slurvete. Elendig. Usikkert. På vei ut av arenaen passet jeg på å skumpe hardt borti samtlige trøndere jeg var i nærheten av, og samtidig snakke høylytt om hvor jævlig stygg dialekten deres er. På tide å få den jævla barten deres ned på jorda igjen.

Jeg er ærlig talt overrasket over det enorme hatet jeg følte, og jeg tror trommen var den utløsende årsaken. HERREGUD hvordan Kolerakjernen overlever er helt ubegripelig. Hvem fjotten som startet trenden med trommer på norske tribuner er, skulle jeg likt å visst. Vil oppsøke han en natt med en vuvuzela, og vise han hvordan det skal gjøres.

YNWA

drink up me hearties yo-ho

Sun, 25 Jul 2010 10:20:14 GMT

Plutselig var det noen som skjønte det. Plutselig var det noen som forstod at alt Mari Lunde gjør, er å sitte hjemme i hulen sin og oppdatere bloggen i håp om nye kommentarer. Plutselig forstod dere det, at alt jeg trenger for å holde bloggmotivasjonen oppe er kommentarer. Plutselig var det to nye kommentarer på forrige innlegg, og ta-da, det var det som skulle til for at jeg blogger igjen.

Siden sist har jeg vært ganske full. Skamfull. Rom og cola har blitt min bestevenn, og ført til nedsatt evne til å gjenhente minner fra store deler av ferien. Nå er jeg tilbake i rollen som en working class hero, og gårsdagens gummibåt-eventyr blir den siste alkoholkosen på en stund. Trist. Jeg kommer sterkere tilbake i morgen eller i kveld, jeg har savnet dere.

YNWA

min kjeves nye venn

Sun, 04 Jul 2010 19:10:50 GMT

Etter 15 minutters skrubbing ble jeg til slutt ren under bena. Kjeven min er vond, og hodet banker. Øynene vil bare være lukket og jeg vil bare sove.

Har med andre ord kommet hjem fra Hove. Hove var fantastisk. Jeg har sunget, jeg har ledd, jeg har vært full, jeg har fortalt hemmeligheter, jeg har blitt fortalt hemmeligheter, jeg har spist ubegripelige mengder med popcorn, jeg har vært uenig med Radioresepsjonen for første gang (tacoloff ER godt), jeg har skjelt ut en vakt fordi jeg syntes han var fullstendig hjernedød, jeg har stått fremst på Vampire Weekend, jeg har danset som en mongo til Paramore, jeg har blitt vekket midt på natten av noen som var livredde for Den Grønne Mannen, jeg har overhørt de fineste samtalene, jeg har sovnet på fotballbanen, jeg har moshet for første og absolutt siste gang, jeg har ødelagt favorittskoene mine, jeg har blitt frastjålet bacardien min, jeg har sett fotballkamper og jeg har rett og slett kost meg glugg ihjel! Solbrent er jeg og.

Det er svært få ting jeg ikke likte ved Hove 2010, men et par ting er det likevel å sette fingeren på. For det første; campen krydde av småunger. Skulle virkelig ønske aldersgrensen på festivalcampen var 18 (egentlig kunne den godt vært 20, men), og ikke 16. Det var faen meg bare barn som løp rundt der, også jeg da.

For det andre; kjeven min stiftet bekjentskap med en fremmed manns knyttneve. Nevnte bekjentskap varte i omlag ett milisekund, og de gikk svært dårlig overens. Spesielt kjeven min hatet denne knyttneven, og hoppet nesten ut av ledd. Skjønner'n godt. Selv ble jeg så forfjamset over denne knyttnevens overraskende henvendelse, og surret meg sakte ut av moshpiten jeg befant meg i. Jada, jada, jeg kan skylde meg selv, men faen så vondt det var!

YNWA