If he's stupid enough to let you go, be smart enough to walk away. "

Rart hvordan en person som jeg absolutt ikke har noe som helst med å gjøre klarer å forklare så godt det jeg føler (eller følte), ut ifra hva hun føler selv. Dama er forresten skitkul, dere må ta en titt på bloggen hennes:

WWW.SUPERMARIE.NET



Jeg er forresten forelska. Ammagad, sjekke videoen under. Jeg vil også ha en sånn en! Mannen, altså:

Da tar vi fatt på en ny uke, vetdu. Spekket med skole, jobb, trening og venner.I helga var jeg på Samfunnet for å se Trygdekontoret, og det ble en skikkelig trivelig kveld. Mister Svein inviterte meg, så da ble det greenpass over alt, vetdu. Så der satt jeg og daten min midt imellom gitaristen i Turboneger, Charter-Svein, Sigrid Bonde Tussvik, Bård Tufte Johansen, manageren til Dumdumboys, en glamourmodell og en TV2reporter. Finn to feil, liksom. Men hey, vi hadde det kjempemorsomt, og gjengen kicka ass på scenen. Det var virkelig god stemning, og ubegrenset tilgang på øl. Helt til Svein ble lei av at folk sang kongen av Mallorca.

Nå skal jeg gjøre litt nynorsk før jeg tar med meg naturfagboka til sengs. Her skal det nerdes! Jeg er en smule hyper etter å ha drukket cola og knust tanteungene mine i worms på playstation. Vi hadde en kosemosekveld med spilling, brus og popcorn ikveld. Det er viktig å ta vare på knøttene, de er jo tross alt noe av det fineste jeg har. Og jeg blir revet med, vetdu. "Du e itj helt rett du, tante Mari" sier de når jeg danser seiersdansen min mens jeg løper rundt i rommet og synger "Weeee are the champions my frieeeend".

Må bare poste et bilde til før jeg begynner med nynorsken. Se hvor søt Huong er der hun sitter med det gigantiske skjerfet sitt. Aw, jeg smelter!

Også en ting til, dere bare må høre den sangen her. Den er så fiiiin:

Sånn! Da er det nynorsk. Ha en flott kveld, og en fantastisk uke alle sammen :-)

JANUAR:
Det ble en pangstart på det nye året. Her snakker vi 20-årsdagsfeiring med mine nærmeste venner, limousin, sushi, champis og bytur. Det blåste noe i gampræva, og Mari var så glup at hun åpnet champisen mot vinden. Sjakktrekk.

Krøllegunn og Mari

FEBRUAR:
I februarmåned er det ett stikkord: fagprøve. Min tid som fast ansatt og lærling hos Expert Tiller var forbi, og det skulle avsluttes med fagprøve og fest med kollegene. Fagprøven ble bestått, meget godt, og festen ble om mulig bedre. En flott avslutning før jeg pakket sekken og gjorde meg klar til neste måned og Afrika. Jeg hadde også en ufattelig morsom tur til Ørlandet med bartender-Diego og bestevenninnene mine Beate og Christina. Haha, herregud, for ett døgn det var!!

MARS:
Datoen er 4. mars og jeg spiser frokost og gjør meg klar til å være i Afrika i nesten tre måneder. Først som frivillighetsarbeider, for deretter å reise rundt på en buss med en backpackergjeng. Den første måneden som frivillighetsarbeider i Sør-Afrika går kjempefort. Vi blir raskt kjent med barna og de andre frivilighetsarbeiderne, og de dagene vi ikke er på jobb er vi på en uflukt for å oppleve og lære mer om det fantastiske landet. Vi var både på bilturer, besøkte vingårder, var på safari og dro til Robben Island og lærte mye spennende. Fikk også besøk av søstra mi den måneden her. Vi spiste mye god mat, besøkte slummen og jeg ble kjempesolbrent.

Søstrene sisters





Fengselscella til Nelson Mandela

APRIL:
Første måneden i Sør-Afrika er over, og vi har under en måned igjen til vi skal på backpackertur. Vi begynte å få det travelt med alt vi ville rekke å gjøre i Sør-Afrika før turen gikk videre til Namibia, derfor rakk vi å både sandboarde, hoppe i fallskjerm, bo i slummen, besøke en trollmann, dra på rugbykamp, dra på champagnecruise, ta tattovering og svømme med hvithai. Jeg mottok makrell i tomat og knekkis av Krøllegunn i posten. Vi feiret også påskeaften med frivillighetsgjengen dagen før vi reiste videre. Jeg grein i hele taxituren fra frivillighetshuset til hvor våre nye reisevenner var. Det vil si en halvtimes konstant grining. Det var trist å måtte dra i fra vår nye frivillighetsfamilie og at dette eventyret var over. Men når et eventyr er over, så starter et nytt.

Young, wild and free





MAI:
Vi var på backpackertur med et selskap som het Drifters. Vi begynte egentlig allerede i slutten av april, men siden det ble så mye bilder på forrige måned, så poster jeg dem her i stedet. I løpet av backpackermåneden rakk vi å besøke fire land, padle i sivet med krokodiller, bo i ei trehytte med utsikt til et vannhul, bli angrepet av en elefant, spise mark, danse med lokalbefolkningen, hoppe i strikk, tisse ved siden av en skorpion og en slange (!), zipline over Victoria Falls, padle nedover Orange River, sove under åpen himmel, klatre opp sandfjell, se de fem store. Denne måneden var helt uvirkelig. Jeg var så lykkelig og følte meg så komplett. Jeg fikk se mange nydelige solopp- og nedganger, og for første gang i mitt liv så jeg et stjerneskudd. Månedene i Afrika ga meg en ro og en lykke som ikke kan beskrives med ord, men akkurat der og da, den 20. mai, var det ufattelig godt å komme hjem igjen til familien, venner og ekskjæreste, husker jeg.































JUNI
Det var ufattelig deilig å komme hjem, drikke melk, sove i senga si og klemme alle jeg var glade i igjen. Jeg hadde en helt enorm livsgnist etter Afrikaturen, og har iløpet av disse månedene blitt et A-menneske i stede for et B-menneske. Dette gjorde at jeg rakk mye som jeg ikke gjorde før. Jeg gikk meg turer, begynte med scrapbooking og meldte meg på havkajakkurs og klatrekurs. Vi hadde også noen veldig flotte turer til Valsøyfjorden, på hytta vår med grilling, fisking, fjellturer og fotballspilling. Iløpet av månedene i Afrika så hadde jeg gått videre i Frøken Norge, og var nå blant de siste 20 jentene. Dette førte til intervjuer og møte med Mone Grudt.

JULI:
Denne måneden dro jeg til Kreta med mamma og pappa, hadde noen flotte og late dager på hytta og dro på Moldejazz med familien og gammelkjæresten. Grusomhetene på Utøya skjedde og forholdet til meg og Jonas skrantet.

AUGUST:
Jeg begynner å føle meg mer og mer sliten, alene og deprimert. Jeg sliter med å sove og går ufrivillig ned i vekt. Allikevel klarer jeg meg overraskende bra. Jeg starter på påbygning i byen og blir kjent med mange nye mennesker. Klassen min overgår virkelig all forventning, og jeg stortrives på skolen. Allikevel er ikke alt som det skal, jeg føler ikke at jeg passer inn, og jeg vet ikke hvorfor. Jeg blir bedre og bedre kjent med Stine i klassen min, og det skal vise seg at hun blir en viktig støttespiller. Ellers så går jeg en del på fjellet, enten alene eller med pappa.

SEPTEMBER & OKTOBER
Disse månedene går litt i surr. Jeg begynner virkelig å slite, og synes det er tungt å stå opp og utføre vanlige, hverdagslige oppgaver. Jeg har det fortsatt topp i klassen og drar på hyttetur til Valsøyfjorden med Stinemor. Vi har en minigjenforening med noen fra Afrika og jeg får besøk av Hilde. Allikevel begynner jeg å slite så mye at jeg oppsøker hjelp. Jeg har selvmordstanker flere ganger om dagen, og må til tider holde meg selv tilbake for å ikke gjøre noe. Alt er tungt og jeg ser ikke noe håp lengre og drømmene om fremtiden er long gone. Oppturen denne måneden er uten tvil KAN (Kvinner Ambisjoner Næringsliv) 2011, Oslotur med Oda, Diego og May Anita og at jeg deltok på modellaudition for Kari Traa. Disse dagene trengte jeg virkelig.

NOVEMBER
Måneden der alt snus på hodet. Jeg begynte på antidepresiva, mamma får tre hjerneslag på 1 1/2 uke og jeg blir lagt inn på korttidsopphold. Å feire første søndag i advent på psykiatrisk avdeling var en veldig tung kamel å svelge, men jeg trengte virkelig den uken. Selv om det var flaut og innrømme for ei som vil klare seg selv. Dagene går med på å grine og besøke mamma på sykehuset. Oppi alt dette hadde jeg tentamen og ble innkalt til audition på nyejobben. Det er et under at jeg klarte det jeg klarte den måneden der. På den positive siden så ble jeg bedre kjent med meg selv de dagene på Tiller DPS, jeg og pappa kom nærmere hverandre og det gjorde jeg og mamma også. Dro også på spa med tanteungen min måneden her, i tillegg til å møte Charter-Svein for å diskutere et Afrikaprosjekt.

Soverommet mitt på Tiller DPS.



Min store helt, Petter Stordalen



DESEMBER:
Desember husker jeg heller ikke så ifra. Ikke før på slutten av måneden, for da får vi klarsignal om at mamma får være hjemme på julaften. Jeg var også på julebord i Valsøyfjorden og arrangerte juleverksted for klassen. Jeg, mamma og pappa pakker sekken og rømmer ifra jula til et SPA-hotell i Åre. Vi slår av telefoner og fokuserer kun på oss og at vi er samlet og glade i hverandre. Jeg står også på slalåm for første gang. Det var ganske interessant. På slutten av måneden ser ting endelig lysere ut, og hele familien har en ny giv. Etter å ha vært igjennom et helvette, er vi alle klar for det nytt år og nye muligheter.

 











Det har, som dere ser, vært et innholdsrikt år. Det har vært tøft, hardt, drit & lort, men 2011 har vært et fint år. Tross alt. Jeg har lært så mye om meg selv dette året. Dette er vel det året jeg har utviklet meg mest på, noen gang. Og nå er mamma kommet hjem fra rehabilieringa og det er en helt annen stemning i huset. Vi ler mye mer, og viser at vi er glade og bryr oss om hverandre. Man skal ikke tsa hverandre eller seg selv for gitt. Aldri :-)

Ellers så hadde jeg en fantastisk koselig feiring med familien forrige helg. Jeg og Lille Leo, tanteungen min, slo sammen bursdagsfeiringene våre, og koste oss med kaker og bilbane. Det var like stas for tanta som det var for minstemann:

I tillegg til penger og gavekort fikk jeg et slalåmskisett av mamma og pappa, roser, Sør-Afrikansk vin og en skikkelig fin og oversiktlig businessveske med ingravert navn på. Jeg ble så glad at jeg nesten datt av stolen. Den blir fin og ha i nyjobben. Også har jeg fått meg Thomas Sabo-smykke. Elsker Thomas Sabo!

Så nå er det snart nok en helg og nok en feiring, men denne gangen med verdens bete venner. Jeg gleder meg så mye! Jeg har invitert alle bestevennene mine, og det blir så fryktelig koselig. Jentene i klassen kommer, gutta fra jobb kommer og barndomsvenninnene og barndomskompisene kommer. Det blir så koselig å ha alle yndlingene mine samlet! Dessuten skal sjefen min spille på puben, så det blir kjempestemning. Og for å dra folk til pubaften har jeg og pappa kjørt rundt i Melhus og omheng og satt opp plakater. Håhååååi, så da er det bare å gjøre seg klar for pubaften, masse fliring, god musikk og flott stemning. Elsker, elsker, elsker vennene og kollegene mine. Så det så!

Ellers så er det vel på tide å rydde bort sjokoladekaka vi ikke greide å spise opp, for den har stått her en uke nå. OG den minker ikke i det hele tatt. Bortsett fra nonstopen da. 21-åringen har pilket av nesten all non stopen. Mmmm, non stop!

Da skal jeg suse til skolen, før det blir trenings på 3T med jentene etterpå. Og vet dere hva? I DAG SKAL JEG HENTE MAMMA PÅ SLAGAVDELINGA! FOR GODT! ETTER MANGE MÅNEDER PÅ SLAGAVDELINGA SÅ KOMMER HUN ENDELIG HJEM!!!!! HURRAAAAA! :-)

Dette er uten tvil en fin dag! God helg, folkens.

Dette er et bilde av den nydelige mamma'n min, fra i sommer da jeg var ute og plukket blomser til henne. Se så fin hun er.

Og her farger vi håret hennes. Åh, hun ligner på en søt versjon av Lille My. Elsker Krøllis!

 
Haha, jeg flirer meg ihjel av det bildet her. Jeg lurer på hvem som er tanta deres, og som har lurt dem til å gå rundt slik.

Da har jeg endelig tattovert Afrikakontinentet på skrotten! Jeg har tenkt på denne lenge, da jeg ønsker å hedre Afrika og mine fantastiske måneder der. Mulig den blir bygd på etter hvert, men det er nok enn så lenge. Det sier ihvertfall Krøllegunn. Hurra for Afrika! Og hurra for Onkel Henry's! Nå skal jeg suse videre til filmkveld og kozemoze. Ha en flott onsdag, folkens. I morgen har jeg fri, og det blir awesome!

{Dette er ikke en ny film, men en film fra da jeg gikk salg og service. Bare for å demonstrere hvilket humør jeg er i i dag. 

Det er så mye som er fascinerende. I mårest, da jeg satt å ventet på bussen så jeg en mann springe over gata i slow motion. Det var helt utrolig å se på. Det så virkelig slik ut som det gjør på film. Han liksom hoppet for hvert steg og fløy av gårde, uten at det så tilgjort eller dumt ut. Fort hvert steg han tok fløy han sikkert i 3-4 sekunder før han landet og tok et nytt pansersteg, mens armene gikk saaaaaaakte fram og tilbake. Det så skikkelig stilig ut. Skulle ønske jeg kunne løpe i slow motion. Da skulle jeg løpt hele tiden. Men jeg er født med korte ben, så de gangene jeg løper (noe som er ekstremt sjeldent fordi jeg synes det er dritkjedelig. Løpet kun når jeg må) går føtterne som noen trommestikker. Ikke særlig stilig.

Noe annet som er fascinerende er når en helt vanlig dag blir til en superfantastisk dag. I dag har det vært en slik dag. Jeg fikk vite at det ikke ble noe historie siden læreren var syk, så da kunne jeg slutte tidligere på skolen. Og da kunne jeg ta en tidligere buss hjem. Og det at jeg tok en tidligere buss hjem var flaks, for der møtte jeg jaggu bestevennen min og fem andre som jeg gikk på ungdomsskole med. Det ble et aldri så lite reunion. Og ikke bare ble det reunion, men P1 var på bussen for å intervjue passasjerer angående bruk av belte på buss. Og dette var veldig morsomt, fordi Anders måtte så fryktelig på do at han ikke kunne ta på seg belte. Han måtte så fryktelig på do at han hadde kneppet opp den øverste knappen i buksa til og med. Og dette måtte jo selvfølgelig jeg informere intervjudama om når hun spurte om hvorfor Anders ikke hadde på seg belte. Anders ble så glad for at jeg informerte intervjudama om dette at han sparket meg på leggen og kalte meg idiot. Med kjærlighet. På ungdomsskolen kalte han meg tjukka, og nå er jeg blitt oppgradert til idiot. Jeg er storfornøyd! For når Anders sier sånt så sier han egentlig: LOVE YOU. Dette nekter han selvfølgelig for, men jeg tolker det ihvertfall dit hen. Så da jeg ble oppgradert til idiot ble jeg så glad at jeg begynte å nynne på "Hotel room Service" av Flo Rida. Og da sa han at om jeg ikke sluttet å synge så skulle han hoppe av bussen og GÅ opp Løvsethbakken.Og Løvsethbakken er lang, dere. Så jeg holdt kjeft og la fornøyd hode mitt på skuldra hans for å ta en liten power nap. Akkurat dette motivet var så koselig at jeg måtte ta bilde, men Anders ville ikke bli tatt bilde av, så da får dere et bilde av Dalai Lama i stede:

VOPS! Feil Lama! To sekunder...

SÅNN!

Jeg var ikke klar over at Dalai Lama var så fantastiskawesome som han er før i gårkveld, da jeg gjorde historieprosjektet mitt i siste liten. Det er mye skoleprosjekt for tiden, skjønner du. Jeg kjenner jeg får svetteringer under armene bare av tanken, men tilbake til Dalai! Han er skitkul! Virkelig. At mannen hadde fantastiske verdier og meninger var jeg klar over, men ikke at han var så moderne, nytenkende, omgjengelig og tøff. Jeg er en Dalai Lama-fan. Skal melde meg inn i klubben hans og bestille Lama t-skjorte ASAP! Når jeg blir stor skal jeg bli en buddhistmunk.

Aaaah, sole skinner og jeg har ledd mye på bussturen på vei hjem. Nå skal jeg lage meg kakao før jeg synker ned i godstolen. Sov så lite i natt, skjønner dere. HA EN FIN GOD DAG! 

Siden dere ikke fikk et bilde av Anders, så skal dere få et ifra 9. klassen. Da vi var på klassetur til Østersund og kjørte gocart. Nei, jeg er ikke tilbakestående. Jeg har bare sola i øynene. Hettegenser langt oppå magen derimot, det var ganske tilbakestående.

SNX!

{Dette er et filmklipp fra mitt virkelige liv. Bare for å vise hvorfor jeg er blitt så rar som jeg er blitt. Dette er nemlig en helt vanlig kveld på hytta til familien Glum. Pappa sitter og synger. For seg selv. I en Det Norske Ukeblad-sangbok.

Og mamma planker på kjøkkenbordet. Say no more.

}

Herregud, herregud, herregud, herregud!!!!!! JEG FIKK TILBUD OM JOBBEN!!!!!!!! Jeg klarer ikke å slutte å glise fra øre til øre! Jeg er så evig takknemlig, og jeg føler meg så blessed som får denne muligheten. Det er en kjempemulighet, og jeg tror nesten ikke at det har gått opp for meg enda. Jeg skal bli uteselger for en av Norges (og nordens!) største hotellkjeder! I en alder av 20 (!) år!!!! Er det mulig? Ååå - som jeg gleder meg til å komme i gang. Og det beste av alt er at jeg får begynne 1. august, slik at jeg får gjort ferdig skoleåret mitt. Og det er jo tisselurt, for da har jeg studiekompetanse, slik at jeg evt. kan ta deltidstudier i tillegg etter hvert. Jeg skal begynne å jobbe for mannen som har vært mitt store idol karrieremessig helt siden jeg hadde foredrag om ham i 10. klasse! Enn det? Jeg er virkelig et levende bevis på at man kan komme seg opp og fram om man er målrettet, dedikert og ambisiøs. Vil du, så kan du!

En fascinerende mann, og en fascinerende jordbærhistorie.



 Nå skal jeg kose meg med Krøllegunn som er hjem på perm igjen. Ha en flott kveld, alle sammen! Og du? Ha trua på deg selv og de drømmene du har. Det er absolutt verdt det :-)

Jeg tenkte å fortelle litt om min egen erfaring angående restylane i leppene, da det er en god del som har spurt. Jeg har prøvd det tre ganger nå, og er virkelig fornøyd med resultatet. Har du ikke tenkt og prøve det, eller blir du provosert av slikt så trenger du ikke å lese mer. Men for dere som har tenkt å prøve eller bare er generelt interessert, så er det bare å lese videre. Det er alltid kjekt å høre erfaringer fra andre, før man bestemmer seg og begir seg ut på slikt.

Det er vel nesten to år siden jeg bestemte meg for å prøve det. Jeg googlet litt rundt etter behandlere i Trondheim, og fant til slutt ut at jeg skulle prøve Ellipse Klinikken, siden de var billigst. Jeg bestilte en konsultasjonstime, men endte opp med å ikke gjøre noe som helst. Damen som skulle gjøre det på meg hadde selv mindre pene lepper med klumper, og dette skremte livskiten utav meg. Ikke særlig innbydende å få gjort et slikt inngrep av noen som selv har klumpete og skjeve lepper, så jeg satte prosjektet på vent. Helt til jeg kom over en blogg som skrøt Elin på Klinikk Stokkan opp i skyene. Hun har rykte på seg for å være den flinkeste i Midt Norge. Ja, i hele Norge, faktisk. Jeg bestemte meg for å bestille en time til henne i mai i fjor, og det angrer jeg ikke et sekund på. Hun er den flinkeste. Hun er perfeksjonist, noe som synes på resultatetn, og hun lar deg ikke gå ut av stolen før hun selv er fornøyd.

Først og fremst er det kjekt å vite at restylane er et syntetisk fremstilt hyaluronsyre-preparat, helt identisk med det vår egen kropp lager. Og at resultatet ikke varer evig. Resultatet varer fra 6-12 måneder, og man må gjenta behandlingen for å bevare ønsket effekt. Selve inngrepet et fort gjort. Elin setter en bedøvelse i leppene, for deretter å sette i restylane. Dette gjør egentlig ikke særlig vondt. Man kjenner kun det lille stikket av bedøvelsessprøyta, og den er piece of cake. Og dette er sant, for jeg har sprøyteskrekk og setter meg ned å griner en skvett hver gang jeg må ta en sprøyte i armen. Det som derimot kan være litt ubehagelig er det første døgnet etter du har satt i restylane, for leppene dine hovner som oftes opp. Og dette gjør at det presser noe voldsomt i leppene, og man ser ut som en dust. Jeg husker jeg spurte Elin om hvordan jeg kom til å se ut det første døgnet og hun svarte, ærlig som hun er: "For å si det sånn Mari, du kjæm te å hat mæ ikveld. Og kanskje i mårra". Og det er dette jeg liker med Elin, ikke bare er hun dyktig, men hun er ærlig også. Da jeg stilte dette spørsmålet hos Ellipse Klinikken sa de at jeg kunne ut å spise samme kveld. Så ja... Man kommer langt med å være ærlig, selv om det er litt brutalt å høre at men kommer til å se ut som en kyssefisk på anabole det første døgnet. Men hevelsen går ned etter ett par dager, og man kan fint gå ut blandt folk dagen etterpå.

Klar ferdig GÅ!!


Det er alltid tid for spøk og skravling hos Elin


Bedøvelsen settes.


Så kommer sprøyta med restylane, som hun stikker jevnt over leppene.


Hun setter både oppi og nedi, men siden overleppa er større enn underleppa, setter hun mest i overleppa.


Så klemmer hun for å forme leppene, og TADAAAAAA, man er ferdig! :-)

Elin på Klinikk Stokkan er fantastisk og jeg anbefaler henne på det sterkeste. Og er du i tvil så er det ikke værre enn å ta en konsultasjonstime, slå av en prat og fortelle hvilket resultat du ønsker å oppnå. Elin er opptatt av at resultatet skal se naturlig ut, og at leppene blir symetriske. Så du kommer ikke ut med et per nye lepper, bare en forbedring av dine egne. Så hos henne på Klinikk Stokkan er du absolutt i trygge hender! Du kan lese bloggen til Elin HER. Hjemmesiden til Klinikk Stokkan kan du besøke HER.

Her er den fantastiske dama. Like dyktig som hun er pen. Og ikke bare er hun flink til å stikke; hun har også utdanning innen hudpleie og gir gjerne råd videre. Selv hjalp hun meg i sommer da jeg gikk rundt som et pizzatryne. Huden min kom i puberteten 7 år for sent, liksom. Hallo, Kvise-Mari! Men Elin visste råd, og VIPS, så ble huden mye bedre :-) Husker ikke hva den hudpleieserien hun ga meg het, men skal poste det med en gang jeg får vite det.

Jeg har ikke tatt noe spesielt før og etter bilde, men det synes veldig godt på smilet mitt. Synes jeg selv, ihvertfall. For før forsvant overleppa når jeg smilte, og det gjør den ikke lengre. Som sagt, har ingen før og etter bilder - men har to bilder hvor jeg gliser, og der kan dere se en forskjell:

FØR:

ETTER:

Uten sminke og herlig!

Om man zoomer inn så ser man at det er blitt en ganske stor forskjell, og jeg er SKITFORNØYD, som vi sier på trøndersk!

RESTYLANE.BLOGG.NO

KLINIKKSTOKKAN.NO

Jaja. Jeg har forresten skrevet meg ei liste over drømmer og mål for 2012. Nyttårsforsetter har en negativ tone, derfor liker jeg å kalle det nyttårsønsker i stedet. Og ingen handler om slanking eller snusing, selv om jeg har sluttet med sist nevnte. Flink liten jente. Her har dere ihvertfall nyttårsønskene mine:

Svømme med delfiner
Bli bedre til å holde kontakt med venner som bor langt unna
Bruke mindre tid på facebook
Stå opp med en gang vekkerklokka ringer
Reise til minst to nye land
Lære å spille gitar
Besøke mimmi minst en gang i uken
Lære å meditere
Bli bedre til å stå på slalåm
Få et snitt på 5,6 fra videregående
Bli bestevenn med meg selv
Tattovere ryggen
Lære å fotografere med Nikonkameraet mitt
Gå opp til toppen av Prekestolen
Roadtrip til Trollstigen og Vestlandet
Paraglyde
Besøke Torkel i Åre
Dra på ei hytte på fjellet uten vann og strøm ei hel helg
Dra på rafting
Sykle til Valsøya
Lage et smykke og sende i posten til Barb
Skriv et brev til Katya
Dra på Oktoberfestival i Tyskland
Sov under åpen himmel
Dra til Tusenfryd
Spise hasjbrownies i Amsterdam
Designe et par sko
Sy en egen kjole
Lære en kampsport

Viktig å skrive utvikling to ganger. Veldig opptatt av utvikling for tiden.

Har du hoppet i strikk? Kunne du tenkt deg å prøve?

ELSKER å være nummer en når det kommer til salg.

Jeg har vært på et godt gammeldags karsklag med guttekompisene mine som jeg har vokst opp med. Artig der og da, men godt at dettte bare skjer en gang i året. Jeg spydde som en gris i seks timer dagen derpå.

Jeg har susset litt på Leo, ene tantebarnet mitt.

Også har jeg heiet på Morten, det andre tantebarnet mitt, som hadde en stor rolle i skoleforestillingen Troika. Stolt tante!

Jeg har kjøpt sjokkiskalender til min søte pappa, som mobber meg så fryktelig for at jeg til stadighet roper "SERIØØØST?". Derav dette ordet på kalenderen.

Jeg har hatt norsktentamen og det var flaks at jeg hadde med strikking i veska mi (Hei, jeg heter Mari og er 89 år), for det tok bare fem timer å slå på vraket. Tidenes tregeste skolepc ever. Men jeg kom langt på strikkinga mi da. snart er puta ferdig!

Det har vært sabla travel på jobb i det siste, og de gangene det ikke har vært travelt har løsningen vært enkel; Vi taper fast hverandre til stolpene inne i butikken. Jeg blir aldri tapet fast, fordi jeg løper som en vind.

Da jeg vasket til jul gjorde jeg denne oppdagelsen bak en skuffe på kjøkkenet: Jeg fant en hårete og bløt agurk som også var 89 år. Den luktet skikkelig ekkelt, så jeg måtte ha klesklype over nesa, munnbind og svømmebriller for å tørre og ta den ut.

Jeg har muligens vist dere disse før, men fyfaen, så sexy sko! Elsker dem! Ikke bare er de sko, men de kan brukes som våpen også.

Vi har hatt gavekalender i klassen i desember. Her er det denne søte jenta som får åpne. Jeg fikk to poser med cheesedoodles i min pakke. De forsvant fort. Ingen ville snakke med meg resten av denne dagen fordi jeg luktet rart.

Hva gjør man om timene på skolen går litt tregt? Jo, man tegner!!

Selv om vi er voksenopplæring, så må vi allikevel adaptere tekster til tegninger. Og dette er flaks for meg, siden jeg er så fantastisk god til å tegne. Spesielt likkister og triste hester.

Gjett hva av det på tavla som jeg har tegna! P.S det er ikke den stygge smileyen.

Jeg har fått overraskelser på jobben. En flott mann kom innom med julestjerne, sushi og bamsesaft. Hurra for overraskelser! :-) Spesielt når de inneholder sushi. Eller ringer i hvitt gull. Eller roser.

Vi har også hatt et blodtypeforsøk på skolen, og jeg fikk ta blodprøve på Gulser'n! Hvem andre hadde turt å blitt stukket av en selger, liksom? Meg jeg ble storfornøyd. Nesten så jeg vurderte å bytte yrke, slik at jeg kunne stukket hele tiden.

Jula innebærer trivsel med venner og familie. Denne kvelden gjorde jeg et tappert forsøk på å slå vennene mine i kortskalle, men det gikk ikke som planlagt. Ikke rart når de bare finner dumme plasser og personer til meg. Hrmpf...

Kortskalle og trivsel!

Jeg var på fest to ganger i jula, og da fikk jeg testet nykjolen min som er så fiiiiin! Tommelen opp for et nytt år og nye muligheter!

På jobb har jeg hatt lunsjdate med mini-Holan, som her gjør et tappert forsøk på å slå meg i Wordfeud!

Jeg har vært til verdens flinkeste Elin og fått litt futt i leppene igjen. Kommer til å skrive om dette siden, da det er mange som har spurt om pris, hvordan det er, hvor jeg tar det osv. Pappa hater at jeg gjør dette i ny og ned, og slengte en utgave av dagens vg på frokostbordet i går, hvor det sto et stykke om kosmetiske behandlinger. Disse fedrene., disse fedrene.

Også har jeg fått enda en overraskelse! Tre vakre, røde roser sendt på døren med et veldig fint kort. Jeg er heldig som har så gode og snille venner. Loveu!

Mamma er av dan game lypen. Du veit, hvor mannfolk skal gjøre mannearbeid og kvinnfolk skal gjøre damearbeid. Så når lyspære går blir hun helt ute av seg og begynner og rope etter pappa, som akkurat her var på salgsreise. Hun så for seg et liv i stummende mørket, men hva har man vel handydøtre til? Fikser og trikser. Jeg trenger absolutt ikke en mann. Ihvertfall ikke til å skifte ei lyspære for meg. Girlpower jenter, girlpower.

Har fått noen av karakterene fra første termin, og det gikk veldig bra! Nerd.no.

Jeg har vært på besøk til en kompis som har en dau katt på gulvet. Dette ble jo veeeeldig artig iløpet av kvelden.

Ikke alle som får skreddersydd hoodies av H&M med initialene sine sydd på. Mari Løvseth!

Jeg hadde ikke tatt bryet med å pynte meg på nyttårsaften. Jeg feiret den med mamman og pappan min, og det var veldig rolig og godt. Etter alt som har skjedd de siste månedene var det godt å være samlet og vite at alt gikk bra. Etter forholdene, ihvertfall.

Mamman min er også i bedre form, og jeg har vært på shopping for henne og handlet masse, masse klær. Så nå er hun en ny og sexy utgave av seg selv. Se så vakker hun er! Got to love Krøllegunn!

Got to love, papsen min også! Han er så søt.

Juleavslutning med klassen med kurvfest og allsang. Så koselig at det gjør vondt!

Mitt bidrag var å skrive et dikt. Det handlet om at lærerne våre var supre, og om gul snø.

Det er to fristelser jeg strever med her i livet: Å ikke slikke på lyktestolper når det er kaldt ute, og å ikke putte kjeften foran støvsugeren. Sukk, hardt liv...

Julaften ble feiret på SPA-hotell i Sverige, og det var veldig avslappende...

... Point made.

Har stått modell for Lille My. Det er alltid like morsomt, selv om hun tvang meg til og hoppe opp og ned og svinge med hode. Det hadde jeg ikke kondis til, så 3t here I come! Dere kan få se flere bilder fra shooten siden.

Krøllegunn er et lite knøtt. Spesielt når jeg har tretten cm med hæler.

Du grønne, glitrende treeeee!

2012!!!!! Hurra for nytt år og nye muligheter!

Så der. Nå må dere vel bli fornøyde? SMASK-

Yndlingsteksten min :)

Åh, jeg får fryyyysninger!!!!

Ellers så har jeg nok å gjøre for tiden. Pappa er av den oppfatning om han slenger ifra seg skitne boksere på gulvet så forsvinner de av seg selv etter noen dager. Vel, slik er det desverre ikke, det er bare at han er så vant til at mamma plukker de opp og vasker de for ham. Så nå går dagene mine ut på å vaske boksere og være husmor i tillegg til skole og jobb. Jeg er glad for at jeg har pappa'n min da, og det er godt å være to stykk etter mamma ble dårlig. Dessuten er han så morsom og rar, så han får meg alltid til å le. Han reiser jo som reisende selger, vet dere (han er jo min store helt karrieremessig. Det er han og Petter Stordalen), og når han er borte så er en av mine oppgaver å mate fiskene i det enorme akvariumet. Her om dagen så jeg en død fisk, og informerte pappa om dette og da fikk jeg til svar: "Ånei! Har ene fisken min daua? Kan du sende meg en mms slik at jeg ser hvem det er? :( ". Haha, som om han ser forskjell på dem. Han er så søt at jeg tror jeg smelter av og til! Og her om dagen kom han springende ned til stua mi for å informere om at han hadde funnet en ny snegle i akvariet sitt. En snegle med snurrespiralhus. Han har jo et barns entusiasme, vet dere, så jeg må jo laaate som om jeg er interessert slik at han ikke blir skuffa. Så derfor droppet jeg motvillig Grey's for å studere det nye funnet til pappa. Men jeg skal ikke mobbe han for mye, for jeg er akkurat likens selv. En gang i forrige sommer, da jeg skulle gå meg en tur for å besøke Jonas (noe som egentlig tar ti minutter), fikk jeg ei melding ca tre kvarter etter jeg hadde begynt å gå om hvor i huleste det ble av meg. Nei, da hadde jeg nemlig funnet så mange regnsnegler i skråninga ved veien som jeg måtte forske og pilke litt på. Hei, jeg heter Mari og er snart 21 år. Apropos barnslige ideer, er jeg den eneste over 20 år som fortsatt får en liten trang til å stikke tunga mi bort i lyktestolper når det er frost ute bare for å sjekke om den kommer til å sitte fast?

Jeg gikk forresten videre i Kari Traa-reklamen! Det var veldig gøy og veldig ut av det blå, så nå rocker jeg og de andre jentene som ble med på filmen rundt i Kari Traa ullundertøy både på hjemmesiden hennes, på facebooksiden og på nett generelt. Og som takk for at vi deltok fikk vi oss et sett med ullundertøy hver, noe som passet utmerket. Siden jeg kun har en stilongs som jeg fikk av pappa for fire år siden, som er beregnet for mannfolk, så det har sånn hull/lomme der det egentlig skulle vært snurrelurr. Men siden det ikke er noe snurrelutt der, så blir stilongsen så sirævva og ekkel å hå på seg. Men nå dere, nå skal jeg spankulere rundt i min nye, fænsye stilongs fra Kari Traa og laaate som om jeg kan å gå på ski. Jeg kan kanskje ikke å gå på ski, men jeg er en jævel på akebrett. Fikk senest lurt med meg Beate og Christina ute i forrigårs for å teste terrenget, og det gikk så det susa! 

Jeg gikk også videre i utvelgelsen til Clarion Trondheim. FANTASTISK!!!!! Etter en halvsvett auditionrunde fikk vi som gikk videre delta på en workshop hvor vi var fra kl seks til halv ti, og jobbet med ulike oppgaver. Både individuelt og i grupper. Og det var så morsomt at dere aner ikke. Jeg var faktisk klar i bollekinnene mine etter den kvelden der, fordi jeg gliste og lo så mye. Mens vi utførte de forskjellige oppgavene spankulerte jurien rundt for å se hvordan vi jobbet. Jobbet vi godt i team? Tok vi ledelsen? Var vi ydmyke? Lot vi andre komme til roret? Var vi løsningsorienterte og kreative? Hvordan var humøret under oppgavene? Noen av oppgavene gikk også ut på salg, og da gruppa valgte meg til å prøve å selge inn ideen vår til jurien var jeg virkelig on fire, og det gikk virkelig bra. Det var så godt å føle at denne kvelden gikk bra, siden jeg følte det gikk så fryktelig RUMPE på den forrige auditionen til Clarion. Og den positive energien og vinner attituden til hele gjengen, inkuldert de som var på workshop, jurien og konferansieren kan ikke beskrives med ord. Det var hetl villt, og virkelig midt i blinken for meg! Så da halvparten av oss gikk videre til neste fase var vi alle så glade at vi hoppet opp og ned, hylte av glede og klemte alle vi så. Om jeg ikke går videre etter dybeintervjuet så har jeg uansett fått en erfaring og et minne jeg kommer til å ta med meg for resten av livet. De som har vært skeptiske til Clarion sin måte og ansette folk på kan ta seg en bolle. 

Fra den ene siden hvor jeg fikk hilst på min store helt, Petter Stordalen, og møtte igjen nydelige Mona Grudt, har jeg også vært på den helt andre siden av skalaen. For ett par uker siden ble jeg lagt inn på psykiarisk avdeling, rett og slett fordi jeg har vært så utslitt etter alt som har skjedd at jeg har hatt problem med å både spise og sove. Og gjengen som jobber med meg var redd for min egen helse. For meg er dette litt ekkelt å innrømme, for jeg er så opptatt av å klare meg selv og være sterk. Så tårene trillet da psykologen min mente at dette var for mitt eget beste, og jeg vet at når han sier det så mener han det. Så jeg gikk med på det, og var der i fire dager. Kun for å få til å spise, sove og ha noen å snakke med. Og vet dere hva? Det var ubeskrivelig godt. De to samtalene for dag og søvnen trengte jeg virkelig, og jeg tror dette har bidratt til at jeg har det slik som jeg har det nå. For jeg har det veldig mye bedre enn jeg har hatt det bare for noen uker siden. Og den kontrasten fra å møte noen av Norges mest kjente og mest suksessrike mennesker til å møte de som kanskje ikke blir sett på som like suksessrike, fikk meg til å føle meg veldig priviligert. For de jeg møtte som har vært inne og ute av psykiatrisk avdeling i flere år, er også vinnere og fightere, fordi de holder ut. Jeg har møtt så mange forskjellige mennesker og opplevd så mye iløpet av 2011, både på godt og vondt, at jeg føler at jeg har erfaring til en person på 93 1/2 år. Og jeg føler meg så heldig som har møtt alle disse menneskene, alt fra Afrika, til kjendiser, til mennesker som sliter med å komme seg opp om mårningen. Og jeg tror at når jeg får til å sove bedre og ting har roet seg i hodet mitt og i omgivelsene, så kan jeg bruke alt dette til noe positivt. Og til så lenge skal jeg ta en dag av gangen, prøve å ta vare på meg selv og de fantastiske menneskene jeg har rundt meg. For jeg er heldig som har de vennene jeg har. Kniska, Gunhild, Marie, Beate, Christina, Aina, Steinar, Malin, Lotte og Marianne. Dere er gull verdt.

Jeg har også arrangert juleverksted med verdens beste klasse og vært på julebord med vennegjengen min ifra Valsøyfjorden. Man veit man har vært på julebord når man har mistet skoene sine, er hes i stemmen og det ligger en tamburin (!) i veska. Det er godt det bare er julebord en gang i året, for å si det sånn! Nå skal førjulen tilbringes med og selge som f på min fantastiske jobb på Expert og sammen med familie og venner. Skole skal jeg konsentrere meg om til neste semester, for etter mamma ble dårlig så henger jeg etter og det er så frustrerende siden jeg er kjempenerd og kun blir fornøyd med femmere og seksere. Men til neste år, når mamma er mer stabil, skal jeg ikke ha en dag fravær! Det er nyttårsforsettet mitt for 2012 :o)

Her er et bilde av min smågale far og hans enorme akvarium. Og selvfølgelig et MFK-flagg.


Julevasken er ikke bare-bare, spesielt når vi har alt for mange sko og alt for få hyller. Da er det flaks at jeg er en reser på flatpakker fra Ikea, og satt opp en ny skohylle helt alene!

Juleverksted med de fine jentene i klassen. 

<
Jeg ryddet og pyntet til advent til mamma kom hjem på perm

Og etter å ha vært sååå flink så må man selvfølgelig belønne seg selv med nytt undertøy og to par nye sko. ELSKER sko.

Slik så jeg ut da jeg gikk videre etter workshop hos Clarion Trondheim. Nei, jeg er ikke funksjonshemmet. Bare veldig, veldig glad ;)

Innpakking av julegaver har det også vært i det siste. Godt å ikke gjøre alt i siste liten.


Kjolen er på og jeg er klar for julebord!

... Med mine nye forget your boyfriend-pumps!


SODD må man ha på julebord!

Sånn! Dette ble jo en kjempeoppdatering :-) Takk for at dere leser bloggen min, og tusen takk for alle de fine kommentarene. Ha en fantastisk dag!

Herlige dere! Jeg stikker bare innom for å si at jeg har det bra, og at ting går ufattelig mye bedre med mamma. Jeg skal straks fyke til hytta med familien, så jeg rekker ikke å skrive så mye akkurat nå. Men jeg kommer til å gjøre en oppdatering på søndag. Så koselig at dere sender meldinger og kommentarer, og selv om jeg ikke blogger fast så er det over 100 unike lesere hver dag. Tusen takk for det, altså :-)

Så da får dere ha en god helg så lenge, så snakkes vi på søndag! SMASK!