Selvfølgelig gikk trønderen i teten av 17.maitoget her i Perth. Haha, lo godt da jeg så dette bildet. Mari er en fjott. Det er lov å være blid!

17.maifeiringen på fredag var annerledes, men veldig artig. Så artig at jeg nesten ikke husker hvor artig det var.

Jeg får ikke leilighet eller internett før på onsdag, så det blir lite bloggings før den tid. Koselig at dere stikker innom, da :-) Håper dere har hatt en fantastisk feiring av Norge på fredag, og fikk brukt tid med venner og familie. 

Nå er det psykologi på menyen her. Eksamene nærmer seg, og det gjør hjemreisen og. Det blir rart å sove uten bestevennen min i samme seng, men da får jeg heller susse på mamsen min og bamsene på pikerommet igjen. Skal bli godt det og for noen uker :-)

YES YES YES!!!!!!
Jeg ble så glad og gira! Kan knapt vente. ELSKER å bli inspirert og møte likesinnede mennesker som vil opp og fram. Uken kommer til å bli fantastisk!

Jeg skal forresten levere søknad om å få studere et halvt år i Asia neste år. Så mye spennende som skjer framover at jeg nesten bobler over! Asia har så stor innflytelse over verdensøkonomien- og handelen, og hva er vel bedre enn å leve der for å få bedre innsikt i kultur og oppførsel? Krysser fingrene på at jeg får ta et utvekslingssemester der. Man må gripe alle muligheter og sjanser man har for å utvikle seg, og jeg griper dem med begge hendene. Og føttene.

Alt er mulig, det umulige tar bare litt lengre tid. Ha en flott torsdag alle sammen!

På lørdag hadde vi omelett og cider til frokost før jeg fikk en kjapp guidet tur gjennom Bunbury, som er byen Steve vokste opp i. En fantastisk sjarmerende liten by som endelig fikk meg til å glemme skole, språkbarrierer og eksamener for noen dager og det var så godt. Huset til Anne var så lunt og hjemmekoselig at jeg absolutt ikke ville dra hjem igjen. Det ville ikke Steve heller, så vi tok oss to dager ekstra fri og ble i Bunbury til tirsdags ettermiddag. Festivalen på lørdag var utrolig morsomt, noe som egentlig er uunngåelig når du setter sammen to superutadvente mennesker, x-antall drinker, fantastisk stemning og god musikk. Vi lo, danset, sang og snakket med alle og enhver. Været var fantastisk, og humøret like så. 

(Neida, mamma. Hun på scenen er ikke meg. Ta det med ro!)

Vi dro hjem ganske tidlig ifra festivalen, fordi jeg hadde hatt det så artig at jeg helt hadde glemt å spist mat iløpet av dagen og uten mat eller vann får jeg lett migrene, så da var det game over for min del. Kjæresten var likeglad, for han var ganske godt i kakket så han bestemte seg for å bli med hjem han og. Jeg hadde så ondt i hodet at jeg gikk mer eller mindre hjem med øynene lykket og en hånd over pannen mens Steve leide meg. Kanskje ikke den beste ideen, siden han så dobbelt. Så det hele endte med at han førte oss ned i en stor grøft uten å se det. Vi trillet ned til bunnen begge to, og lå blant frosker og gresshopper og lo så mye at tårene spratt. Vi ble faktisk sittende i grøften i over en halvtime, snakkende om alt og ingenting. Man vet man er i godt selskap når man kan sitte i en skitten grøft og være tværs igjennom lykkelig. Det resulterte i blærekatarr igjen, da. Søren. Jeg er sikker på at vi stoppet på en hver rasteplass fordi jeg måtte tisse på vei hjem. Flaks at Steve er tålmodig. Stort sett, ihvertfall.

Resten av langhelgen har vi bare kost oss gløgg ihjel, lagd god mat sammen og slappet av. Vi har også besøkt noen vingårder og ølbryggerier og spist, etter min mening, verdens beste tapas. Får vann i munnen bare av å tenke på det! Vi har også kosa oss på stranda, selv om det begynner å bli i det kjørligste laget her nå med bare 6*C nattes tid. Steven har surfet mens jeg har plukket skjell og kokkelurer. Det er det koseligste jeg vet! Minner meg om pappan min.

Er det rart jeg er forelska? Må klype meg i armen og knise hver gang jeg våkner opp med den mannen her.

For noen år siden ble en gutt drept av hai. Han ble bokstavelig talt spist opp. Sånne skilt vil man ikke se like før kjæresten hopper i havet.


Hest! Når vi blir stor, eller når jeg blir stor (Steve er allerede stor) skal jeg kjøpe meg hest!

Så romantisk at vi nesten kaster opp! :-)

Nerden

I dag har jeg hatt en travel dag på skolen med fire forskjellige forelesninger på en dag. Forelesningene mine er selvfølgelig på hver sin kant av campus så jeg må power walke/småløpe fra A til B hele dagen, så nå er jeg en sliten jente. Sliten, men fornøyd jente. Vi dro inn ti byen for å kjøpe noen varme klær til meg (jeg holder seriøst på å fryse ihjel her nede. INGEN fortalte meg at det kom til å bli så kaldt!), og Steven overrasket med sushi til lunsj før han tok meg med til Tiffany's. JA, som i gullsmedbutikken fra filmen "Breakfast at Tiffany's". Jeg har aldri vært i den butikken før, bare sett filmen en million ganger og drømt meg bort. Jeg måtte igjen klype meg i armen og kunne ikke slutte å glise diamantgliset mitt. DIAMANTS ARE A GIRLS BEST FRIEND, sies det. Jeg må si meg enig! ;-)

Nå skal jeg studere i et par timer før kjæresten kommer å henter meg. Jeg får ikke lov til å gå alene i mørket, skjønner du. Har prøvd å fortalt at det går helt fint, og at en kveldstur er bare godt men jeg kom ingen vei. Litt Christian Grey ute og går her. Jeg skal visst få lov til å gå fra skolen når vi får leiligheten da, som er 30 meter unna skolen. Heldige meg. Vi får ikke leiligheten før på onsdag, forresten. Som i neste onsdag. Så nå lever vi på en madrass blant pappesker, bager og maur i en gammel villa en kompis av oss leier. Kan ikke vente til å få noe eget og få kontroll på hvor tingene mine er igjen. Flytting er noe dritt. Å flytte inn derimot, det er gøy det! Elsker, elsker interiør! Har sikkert lest 1049393458 interiørmagasiner iløpet av helgen.

Tenkte å legge ut noen av favorittsangene og favorittbandene fra festivalen forresten. Jeg elsker å finne "ny" musikk og band jeg aldri har hørt på før, så håper dere liker det:

Tame Impala.
Dette bandet likte vi så godt at vi skal på en ny konsert med dem allerede nå på lørdag:

Flume
Mest kjent for sangen "Holding on", men denne er ganske så fet den og:

 Alpine
Ikke blant de største, men sangen her er ganske sweet: 

 The Amity Affliction
Deilige å se på, og deilige å høre på. Denne sangen, pluss deres cover av Lana sin "Born to die" er en helt klar favoritt: 

Gidder ikke å legge ut flere videoer, men dere bør sjekke ut The Kooks, Example, Regurgitator og Tegan&Sara.

Jo forresten, må legge ut en til. Matt & Kim:
jeg tar av meg hatten. Beste livekonserten på hele festivalen, spør du meg. Dama var helt vill, og det var topp stemning!! Sangen her har blitt starret på Spotifylisten min, og du bør gjøre det samme. Og bare vent til du ser dem live, de we WILD:

En ting til - jeg flytter til PRINSESSEVEIEN! Passende navn til ei prinsesse fra lille Melhus. Det er bare å sende meg kort, brev eller snus i posten altså. Norsk sjokolade blir jeg også glad for. Adressen er 2/20 Princess Road, 6009 Crawley, Perth. Australia.

I dag har jeg poser under øynene og "kuppelhau" som vi sier i Trøndelag, tross i at jeg ikke har rørt en dråpe alkohol. Derimot drakk jeg tre redbull og to kopper kaffe i går, noe som resulterte i null søvn. Det var så frustrerende! Dere vet hvordan det er, når man vrir seg, alt klør, håret er i veien og nesen lager rare trumpetlyder som bare gjør det enda vanskeligere å sove. Jeg lå og vred meg helt til Steve kommenterte: "Mari, du er akkurat som Sid". Og jeg bare, tusen takk. Det er så koselig å få komplementer, synes jeg. Jeg er ganske sikker på at han refererte til denne scenen fra Istid 1: 

Jeg tok hintet og spankulerte ut i stua for å jobbe med med innleveringa mi klokken to på natta. Jeg skjønner nesten ikke at det går an å bruke så lang tid på èn innlevering. Helt snålt, men jeg antar at det er språket som gjør det. Det tar så sabla lang tid å lese og forstå de forskjellige artiklene og journalene vi skal lese og refere til, i tillegg til å skrive selve oppgaven. Er snaaaart i mål nå, da. Ikke bare med innleveringene, men med semesteret generelt. Jeg fikk vite eksamensdatoene mine i går, og jeg har den siste eksamenen min den 14. juni!!!! Det vil si at jeg har elve dager fri her før jeg reiser tilbake til Norge på arbeidsfeire. HURRA! Da skal jeg susse masse på kjæreten min! Og kanskje blir det en "håppåtur" en eller annen plass om jeg finner rimlige nok billetter også. FINGERS CROSSED.

Dette skjer i livet mitt framover, forresten:

Mye som skjer framover, så det er ikke rart tiden flyver. Jeg er så glad for at jeg tok steget og flyttet hit, tross i at skolen og språket er litt vanskelig den første tiden. Om du går med samme tanker eller drømmer sier jeg bare en ting: GJØR DET! :-) Livet er for kort. 

Fikk forresten noen kjempekoselige bilder fra pappa her forleden dag. Åh, som jeg gleder meg til å dra på hytta og dra på båttur med pappan min igjen. Det er livsnyting og meditasjon, det!

Tøffeste pappaen i gata!


Skjønner godt at dere er sjalu på de gule buksene mine.


Kamskjellfiske i 2009. Enn  at det er så lenge siden!

Avslutter med en av Lana sine musikkvideoer.
Elsker, elsker, ELSKER musikkvideoene hennes. Enjoy:

Whatever floats their boat :-) Nå sitter jeg her å nipper til en kaffe mens jeg skal gjøre siste finish på innleveringa mi. Siste finish var tidenes underdrivelse, men det skal nok gå bra. Jeg har fått tre artikler som tar for seg London's løsninger på trafikkaos og rushtid, og hvordan vi eventuelt kan videreutvikle disse løsningene her i Perth. En ganske spennende og artig oppgave i grunn, selv om den er veldig tidskrevende. 

Derfor må man drikke kaffe og få koffeinsjokk. Da går jo alt så mye bedre! 

Jeg gikk videre i modellkonkurransen, forresten, så nå skal jeg på audition og intervju. Med et TV crew som filmer hele sullamitten. Var ikke helt klar over dette, men det blir jo interessant å høre min snublende engelsk på nasjonal tv etter hvert.

Har egentlig ikke tid til å blogge, men ville abre informere dere om at jeg har tremånedersjubileum med meg selv i dag. Jeg har nemlig bodd i Australia i tre måneder allerede. Tiden flyver i godt lag! Hurra for Mari og Australia!

Jeg og Steven har tidenes mest random soverom, fant jeg ut her en dag. Stjernekikkert, markedsføringsbok, mexicansk hatt, et dødt dyr på gulvet i form av et teppe (den er ikke min, for å si det sånn), fitnessball, sexy undertøy, hello kitty-sokker og alt mulig annet mellom himmel og jord. YMSE.

Nå er det tilbake til lesinga. Kos dere med yndlingsdanseren min så lenge, Ian Eastwood:

Føler dette ble et veldig interessant og informativt innlegg.
Ha en fantastisk mandag, og en god uke!

Åh - som jeg kommer til å savne denne karen når vi flytter. Fine, gode pitbullen min. Han er min kjæreste nummer 2. Og jeg som var redd for hunder før!



Bronn+Mari = <3 

Det er en stund siden sist, rett og slett fordi dagene har gått i ett. Skulle gjerne sagt at dagene er fyllt med surfing, sol og oppdaging av nye landskap her i Australia, men slik er det da altså ikke. Livet mitt består av studering. Det har det iallefall gjort de siste ukene. Jeg har hatt to eksamener, og holder på med tre store innleveringer  s o m  t a r  t i d. Forrige helg var gubbisen på surfetur, mens jeg satt igjen hjemme med Ingrid og alle bøkene mine. Selv om det føles ut som om jeg leser 24/7, så har jeg også tid til andre viktige ting slik som å gi tantebarnet mitt kurs i sikker sex over Skype. Jeg er en veldig engasjert tante:

Imens jeg hadde sikker sex-kurset mitt over Skype, fikk Ingrid besøk av kjæresten sin og en kompis. Jeg hadde knapt tid til å hilse på dem, siden jeg var så ivrig i samtalen med min niese. Jeg sprang mer eller mindre inn på kjøkkenet for å håndhilse, og sprang ut igjen. Kompisen kunne fortelle at han syntes jeg var rar.

"I've never met you before, but you are running around with a condom on a banana"

"Oh, Sorry. My name is Mari. I'm having a lecture in safe sex for my niece on Skype."

"You are the wierdest person I've ever met"

Og jeg bare: tusen takk! Det er meg som fiser slik at jeg våkner. Sa ikke det da, men jeg tenkte det.
Siden det var lørdagskveld dro Ingrid, kjæresten og kompisen ut på byen mens jeg hadde enmannsfest. Den tok helt av, og bestod av vann, vin, Sporify og mikroøkonomi. Den tok så mye av at jeg til slutt endte opp med å bruke TO penner i forskjellige farger, for å skape litt konstraster i den ellers så triste økonomiboka mi. Det var like før jeg begynte å tegne enhjørninger. 

Oi, nå ringte det akkurat i telefonen min, og jeg fikk en hyggelig beskjed om at jeg har vunnet en goodiebag fra Femme Chick, en klesbutikk i nabolaget. HURRA FOR KARMA! Jeg må bare springe å hente den.

BACK.
Åh - det er så mange koselige mennesker her i Perth! Spesielt i Nedlands, hvor jeg bor. Jeg føler nesten at jeg har fått meg en liten familie her nede. Tidligere i dag var spiste jeg lunsjj på jobben min over gaten med en koselig kollega i femtiårene. Han er som en gammel onkel; spør hvordan det går med foreldrene mine hjemme i Norge og hvordan det går på skolen. Og damen som ringte meg angående goodiebagen var Marilyn, eieren av en klesbutikk kalt Femme Chick. "Du er så vakker, Mari og du er yndlingskunden min, så jeg plukket ut deg med vilje". Jeg ble så glad at jeg ikke klarte å slutte å smile, og klemte og klemte henne. Det er godt å føle seg verdtsatt når hele familien, og alt kjent og kjært er så langt unna. På den andre siden av jordkloden, faktisk.

Jeg har fått mange flotte venner og bekjente her i Perth. Og alle er så åpne, snille og gode. Jeg tror folk rundt en blir sånn når man selv har et åpent hjerte og et åpent sinn. Til og med koselig Danielle, som er min faste vokser på rundt 60 år, er blitt en god venn (eventuelt gammel tante), som spør om hvordan det går med kjærligheten og guttene hver gang jeg møter henne. Hun lo godt da jeg fortalte at jeg har fått meg kjæreste som er herifra. "Australiere og Skandinaviere, de har alltid noe for hverandre. Det slår aldri feil" klukket hun mens hun røsket i voksstripsen som fikk meg til å hyle som en gris. De greiene der er seriøst smertefulle. 

Vi har forresten fått oss leilighet! Jeg og den mens fantastiske mannen i verden har fått oss leilighet. En leilighet som til og med er enda nærmere skolen enn der vi bor nå. Jeg kan kaste ball fra døra mi til skolen om jeg vil, så nære er det. Okey, kanskje ikke. Ikke fordi det ikke er nære nok, men fordi jeg suger til å kaste ball. Under ser dere hvor nære skolen vi skal bo. I en søt, liten leilighet som er hvitmalt med blåe vinduskarmer. Huset ser veldig gresk ut, og det er koselig. Har ikke sett det innvendig enda, da det var visning mens jeg var på skolen. Men Steve gikk god for den, så da er den god nok, for han er ganske kresen. På det meste. Bortsett fra meg, da. Her om dagen lagde jeg snørrboble med nesa mi, sånn som snørrete femåringer i barnehagen gjør vetdu. Ikke meg vilje nei, så klart. Men han liker meg tydeligvis for den jeg er. Merkelig nok. "Åh, Mari. Du gjør så mye rart. Jeg er så forelsket i deg". Sjokkerer meg like mye hver gang han sier det, og jeg elsker han for det. Virkelig.


Her skal vi bo, og til høyre i det grå området er businesskolen! Snerten skolevei.

Morsomt å tenke på hvordan alt er blitt. Jeg sa opp jobben og reiste til Australia uten å egentlig vite hva jeg gikk til annet enn studier, og nå er jeg her. Godt etablert med skole, jobb og samboer. Samboer. Verdens fineste, snilleste, artigste sådan. Dere skulle sett da vi var på kino her om dagen. Vi har aldri vært på kino sammen før, så vi tenkte vi nesten måtte gjøre det før vi fikk oss egen leilighet. Han insisterte på å se Iron Man 3, og jeg med mitt hat for scifi var klar for å ta en for laget, men heldigvis viste det seg at Iron Man ikke gikk på kino den kvelden. TAKK GUD! Så vi så en film som heter "The company you keep". Absolutt grei nok film, men bedre å leie den enn å se den på kino. Det er alltid morsommere med fart, spenning og mye lyd på kino. Haha, fart. Alltid like morsomt.

Uansett. Da vi kom inn i kinosalen sa han: "Jeg liker ikke å dele popcornet mitt med noen". Og jeg bare, greit, merkelig ting å si, men fett nok. Hans kal få ha popcornet sitt, han. Og så begynte han å spise det, vetdu. Eller, spise er vel ikke det riktige ordet. Han satt mer eller mindre med en vidåpen munn og heiv innpå. Han heiv så hard og energisk at det føk popcorn over alt. Han hadde popcorn på buksa, i håret, på skjegget og rundt stolen. Det gikk opp for meg at han virkelig liker popcorn. Og da vi kom hjem etter kinoen var ferdig sa han: "Du Mari, jeg skal bare ta en dusj, jeg. Jeg føler alltid at jeg må ta en dusj etter jeg har spist popcorn". Jeg klarte ikke å holde meg, og lo så jeg nesten tissa meg ut. No shit, Sherlock. Har aldri sett noen spist popcorn på den måten før. Han er så søt og rar.

Jeg har jo tidligere fortalt at han snakker ustoppelig om å bygge en igolo når han kommer til Norge i januar, og jeg har sagt at det skal vi absolutt få til. Jeg sa dette i den forstand at vi kan lage en snøhulelignende iglo. Med snø. Det viser seg nå at han ønsker å lage en ordentlig iglo. Av typen isblokker og flere etasjer. Han er prosjektleder for et byggefirma, så han er over gjennomsnittet opptatt av hvordan ting er bygget, artiketur og design, og kunne fortelle meg at når han kom til Norge skal han bygge en iglo med to etasjer kun bestående av is. Jeg prøvde vagt å forklare at Norge ikke består av tykk, grov is, men av snø. Og i det siste årene har det ikke vært det en gang. Det har bare vært slaps. Jeg angret med en gang jeg sa det, for uttrykket han fikk i ansiktet sitt minnet om et lite barn som nettopp har mistet heliumballongen sin. "Jamen, kan vi dra til Nordpolen da? Det er vel ikke så langt unna Norge? Det er det vel is?". Og da han kom med den kommentaren kjente jeg at jeg bare ble enda mer forelska. Fine, snille, rare kjæresten min, som seriøst ikke har peiling når det kommer til Europa og Norge. 

Han har forresten lært seg å si "æ ælske dæ" og "bollekjek" nå, så norsken går framover. Han klep i kjeken min her en dag, og spurte hva "fat cheeks" var på norsk. Takk for den, smukken.

Apropo smukk. Jeg prøvde å farge håret mitt lilla her en dag. Dusjen fikk mer farge enn meg, dessverre. Det var virkelig $10 rett i dass. Om dere lurer på hvordan jeg fikk dusjen til å se sånn ut, så er det fordi jeg liker å veive med håret, synge og danse når jeg dusjer. Eneste plassen i hele verden hvor jeg kan oppfylle popstjernedrømmen min.

Ta det med ro. Det er ingen som har daua. Er bare jeg som prøver å farge håret mitt.


 

Nå skal jeg ta bussen inn til Northbridge for å spise sushi med jentene. Det blir koselig å skravle med dem igjen. Kjæresten kommer å henter meg etterpå, for jeg får visst ikke lov til å gå alene i den bydelen på kvelden. Han passe på sjø, mamma!
Avslutter med en videosnutt som Dove har lagd som Steve viste meg her en dag. "Baby, come and watch this. This reminds me of you". Jeg er fortsatt liten og usikker til tider. Alt forandrer seg ikke over natta selv om man flytter til den andre siden av kloden. Det er vel flere som kan kjenne seg igjen i denne videoen, og kanskje kan vi lære noe av den og? Rørende er den iallefall: 

Blitt hekta på yoga forresten, og leser bloggen til Vibeke Klemetsen daglig nå. For en inspirasjon! Her har dere noen lenker og snutter dere kan kose dere meg, så kanskje blir dere bitt av bassillen dere og? Ha en fantastisk torsdag, alle sammen! Stoooor klem fra Aussieland! :-)

 http://www.kk.no/808652/laer-yoga-med-vibeke

Så blir jeg fryktelig glad!! :-D

And we're off to the races, places
Ready, set the gate is down
And now we're going in
To Las Vegas, chaos
Casino oasis
Honey it's time to spin
Boy you're so crazy baby
I love you forever, not maybe
You are my one true love

Det var faktisk veldig underholdende på fight night på lørdag. En kollega av Steve jobbet på arrangementet så vi fikk komme inn gratis, hadde fantastiske plasser helt ved ringen og fikk gratis mat og drikke. Gratis er et vakkert ord i en student sine ører. GRATIS, GRATIS, GRATIS. Studenten i meg skulle ønske alt var gratis, mens businessdama i meg mener det er sludder. "There's no such thing as a free lunch", som det så pent heter. Ressurser koster. Alltid. Og sånn er det bare. Akkurat nå bruker jeg mine ressurser på å google raw food, yoga og supermat. Jeg blir så inspirert over alle de flotte menneskene rundt meg, spesielt han derre kjæresten som står opp tidlig om mårningen for å løpe seg en tur, lager deretter smoothie før han gjør yoga. Mens jeg sitter der fortumlet i senga med håret rett til værs og så vidt klarer å holde øynene åpne. What the fuck is going on? undrer jeg mens jeg gnir meg i øynene. Ingenting, driver bare å stretcher litt! sier han mens han puster og peser i de merkligste stillinger. 

Det var ikke mulig å sove mer mens han holdt på med det han holdt på med, så jeg bestemte meg for å prøve å være med. Siden jeg har danset i så mange år tenkte jeg at det ville være piece of cake, men så feil kan man ta. Det gjorde virkelig vondt, og jeg klarte ikke å komme halveis ned i de samme stillingene som han gjorde en gang. Enda han snart fyller 30 år og har brukket så og si alle bein i kroppen. "Du er ikke så myk til å være en danser, Mari" kommenterte han mens han hadde begge føttene bak nakken og hodet mot gulvet. No shit, Sherlock, tenkte jeg, men var i for mye smerte til å kommentere det høyt.

Så nå skal jeg prøve å streche hver kveld før jeg legger meg. For selv om det gjorde vondt, så var det utrolig godt etterpå. Man kan faktisk kjenne at blodet strømmer lettere igjennom kroppen, og at spente muskler slapper mer av. "Når vi reiser til Bali så skal jeg ta deg med til en plass hvor de kun driver med yoga og medtiasjon. Slik som i den yndlingsboka di, vetdu. Hva heter den igjen?". EAT PRAY LOVE! Og så må jeg klype meg i armen igjen, for her sitter jeg på gulvet, i Australia med en superdeilig fyr som utrolig nok har blitt kjæresten min, som bruker tiden sin på surfing og yoga, elsker å lage sunn mat og vil ta meg med til Indonesia for å lære meg å meditere. Jeg trodde slike menn kun fantes på film, jeg. Jeg og du Elizabeth Gilbert. Jeg og du!

Vi driver fortsatt å leter etter leilighet, forresten. Har funnet noen små, koselige til en okey pris ganske nære universitetet. Flere av dem har også en liten hage, slik at jeg kan lage meg en liten grønnsakshage. "JAAAA, det kan vi leke at vi er hippier" sa Steve. "Men du må fortsette å barbere leggene dine for det, altså. Vi kan ikke ta den hippie-tingen for langt heller". Neida, sjef. Apropos hippier, så dro vi i går for å besøke de hjemløse hundene her i Perth. Det er en stor gruppe frivillige som har samlet alle de hjemløse hundene i hundeshelter (mangel på norske ord, igjen) hvor de får tak over hodet, mat og drikke helt til noen adopterer dem. De var så utrolig fine, og det gjorde vondt å se hvor glade de ble da vi kom og hvor triste de ble når vi dro. Når vi blir store skal vi adoptere en hund, men først må jeg gjøre ferdig universitetet. Og reise. MYE.

Steve overrasket meg også med middag på en finfin sushirestaurant i Claremont i går, og toppet det hele med å invitere meg med på et thailandsk dagspa for rygg og nakkemassasje. Det var godt for en liten skrott. Thaimassasje er tingen! De knekker og knar helt til man er helt gele i kroppen. Thaidama som masserte Steve endte til slutt opp med å spankulere og hoppe og sprette på ryggen hans. Det var et ganske artig syn, og jeg måtte konsentrere meg om å ikke le høyt. Jeg måtte også konsentrere meg om å ikke le når thaidama mi begynte å massere meg under armene. Det kilte så fryktelig! Men siden jeg er så fryktelig voksen av meg så klarte jeg å holde meg.

Gubbisen derimot, klarte ikke å holde seg i formiddag da jeg kom hjem fra biblioteket. "Hva er det du har gjort med ansiktet ditt? Se deg i speilet, baby". Jeg gjorde som han sa, og det viste seg at jeg hadde pennmerker på nesa, i panna og en stor blekkflekk på leppene. Jeg biter tydeligvis på pennen mens jeg leser, uten å tenke over det. Og denne gangen hadde jeg vært så heldig at jeg beit i feil ende av pennen og gikk rundt med blekk over alt. Også på hendene mine. Jeg så ikke dette selv, så klart. "You're such a child!" sukket han og gjorde et tappert forsøk på å gni det vekk, mens jeg viftet fornøyd med hello kitty-sokkene mine. Penn i ansiktet eller ei, jeg har ihvertfall verdens fineste, snåleste, snilleste, artigste kjærest. Så det så :-) I gårkveld da jeg frøs på tåfisene mine lurte han på om han skulle hente "prinsessesokkene" mine. Jeg har kjøpt meg nye sokker, skjønner du. De er skikkelig fine, så de går bare under navnet prinsessesokkene. Han går også rundt og roper KJØTTKAK, og jeg smelter like mye hver gang. Han er jammen flink til å snakke norsk (trøndersk).

Dere mååååå forresten besøke Silje sin blogg! Hun er så inspirerende! Vi satt å leste bloggen hennes i timesvis i går (nå har du fått deg en Australsk leser også, Silje). Besøk henne her: www.siljesreise.com . Det skulle vært flere slike i bloggNorge!

Fått meg ny topp, forresten. Den er kul. GEEK.

FARVEL.

P.S

Noen råd for luft i magen? 

P.S P.S

Googla det, og fant ut av det selv.  

P.S. P.S. P.S

Føler meg litt pedo nå, men "han derre gutten" fra sisteplass.blogg.no er ganske digg, er han ikke? Skulle vært 17 år igjen!

Nå skal jeg slutte å google, youtube og blogge. Nå skal jeg gjøre viiktige ting. Som å spille Candy Crush.
- bare tulla. Kommer meg ikke igjennom level 33, så det er ikke noe vits.

Jeg skal studere, sånn at jeg blir klok og rik når jeg blir stor. Klok og rik er bra! 

Stilig etternavn.

Så sitter man her igjen da. Satt her i går også, men da klarte jeg ikke å gjøre annet enn å se på Morten Ramm-videoer på YOUTUBE. Han eeeeer så morsom. Han er så morsom at han blir supersexy. Jeg ler meg ihjel, noe som er litt problematisk med tanke på at jeg sitter på biblioteket og de har slike skilt over alt:

QUIET!!!

Så om jeg virkelig må le høyt bruker jeg å løpe til do og skratte så tårene triller, før jeg tar på meg seriøs-ansiktet mitt og går ut for å lese igjen. Jeg rakk ikke å komme meg på do den ene gangen, og begynte å le igjennom nesa. Det var interessant å se reaksjonen på de rundt meg. 

Det er en ape i treet utenfor vinduet som sitter å stirrer på meg, forresten. Jeg lurer seriøst på hvordan den kom seg opp dit. Se hvor tynne greinene er da:

Snedig.

Jeg elsker hvor utadvente og åpne Aussiene er. Her har vi nordmenn virkelig noe å lære. Kassadama på det lokalesupermarkedet inviterte meg nettopp på middag og fest hjemme hos henne neste uke, og han bak meg i køa på bensikstasjonen lurte på hvilke planer jeg hadde for helgen. Det er koselig å slå av en prat med Gud og hvermann. Gjør man det i Norge, på bussen foreksempel, blir man bare sett rart på. Nordmenn er kjipe. Om ikke kjipe, så iallefall... jo, vi er kjipe. 

Noe som ikke er kjipt er at Steven tar meg med på boksekamp ikveld. Jeg har aldri vært på boksekamp før, jeg. Så det blir kuli. Han tar meg med på så mye rart for tia. Han skal også ta meg med TIL HAWAII I JANUAR! "Mari, vil du bli med til Hawaii? Jeg har alltid drømt om å reise dit". Så nå reiser vi til Hawaii i januar for å feire 30-årsdagen hans. Av og til må jeg klype meg i armen. Jeg er jammen en liten heldiggris. Jeg er så forelska at jeg kunne sittet i en snøskavvel og være fornøyd om bare han også var der med meg. Men neida, vi skal ikke sitte i en snøskavvel. Vi skal sitte på en strand i Honolulu og drikke fra en kokkosnøtt. Apropso kokkosnøtt, så lagde Steve en rett ifra kokeboken jeg kjøpte til ham her forleden dag. Så i går spiste vi italienske kjøttkaker med to flasker vin til. Holdt ikke med en flaske vin. Viktig å drikke to flasker, slik at man er helt sikker på at kvoten med anbefalt antioksidanter er dekket.

Nå skal jeg skyndte meg å gjøre ferdig noen oppgaver før vi drar ut å spiser og ser på kampen. Jeg vet ikke helt om jeg liker boksing, jeg. Kanskje jeg begynner å grine? Sist gang jeg så noen hadde det vondt (det var da en bitteliten husmus gikk i musefella mamma hadde satt opp på kjøkkenet) begynte jeg å hylgrine. Men så er det forskjell på menn og mus da. Jeg tror jeg har mer medfølelse for mus enn for menn. Time will show.

Tilbake til econ, Lana Del Rey og Madilyn Bailey. SNEIKS ON A PLEIN.

Jeg lever altså. Det er bare så utrolig mye å gjøre på skolen for tiden. Jeg har ikke sett vennene mine på år og dag, og jeg har knapt tid til å dusje eller gå på do. For de som lurer, så overdriver jeg aldri.

Nå sitter jeg på biblioteket igjen, som har vært mitt andre hjem for en periode nå, for å forberede meg til mikroøonomieksamen i morgen. Jeg klarte selvfølgelig å sette meg vedsiden av en ung mann som virkelig stinker svette, og det er meget forstyrrende for lesingen min. Det er greit å lukte litt altså, vi bor tross alt i Australia, men det lukter så stramt at det røsker i nesa og jeg blir svimmel. Føles ut som om jeg sniffer lim (ikke det at jeg har prøvd det altså, men kan forestille meg at det er lignende). Så nå sitter jeg å vurderer hvorvidt jeg skal flytte meg eller ikke. Det er jo ganske frekt å flytte seg, for jeg vil jo ikke at han skal skjønne at jeg føler ubehag over kroppslukten hans for da blir han kanskje lei seg. Men på en annen side så går kroppslukten hans utover økonomikarakteren min, så jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Ånei, nå løftet han opp armene også! Må puste med munnen. Må puste med munnen. Må puste med munnen. Jeg hater å puste med munnen. Føler meg som en mouth breather, og det er ikke kuli.

Jeg har hatt noen break downs den siste tiden. Grått som et vrak i frustrasjon. Det er så sabla frustrerende å føle seg dum som et brød fordi man ikke forstår språket eller uttrykkene bestandig. Spesielt om det er en innlevering, artikkel eller en prøve. Stakkars Steve, sier jeg bare. Han har vært en engel opp i eksamensperioden min, så i dag kjøpte jeg en gave til ham. En kokebok, siden han elsker å lage mat. Jeg skrev også et utrolig langt og fint kort, som var så søtt og romantisk at jeg nesten kastet opp litt i munnen min da jeg leste igjennom det etterpå. Jeg er så sykt romantisk! Han har forresten lært seg å si "kjøttkak", så norsktimene går fremover. Trenger du å vite noe mer en "snøskoffel", "kjøttkak" og "karsk" i Trøndelag egentlig? Trokke det altså. Så vi har dekket det nødvendigste. Resten får han lære seg på google translate.

Om jeg overlever siste uken av eksamenstiden så skal vi på festival sammen i Bunbery i midten av Mai! Jeg gleder meg så utrolig mye! Vi er en enorm gjeng som reiser nedover, så det blir utrolig kult. Skal også møte tigermor for første gang, så det blir eh...interessant? Å være syv år yngre og komme fra den andre siden av kloden er ikke alltid det en mor vil høre fra sønnen sin, men jeg får vel bare overbevise henne at jeg er et catch med min sjarm og intelligens. 

Festivalinspo

Det er forresten 69 dager til jeg reiser hjem til Norge!!! Jeg gleder meg så utrolig mye!!! Det blir hardt å være uten Steve i seks uker da, siden jeg har blitt tidenes Steveaholiker, men det skal gå bra. Jeg tror tiden kommer til å fly, for jeg skal jo susse på mamman og pappan min, bestevennene mine, tantebarna, søsknene mine og kollegene. Og det er ganske tidskrevende. I tillegg skal jeg jobbe i en måned, og fiske med pappa og dra på vinkurs med mamma. Og ikke minst møte fadderbarnet mitt, Marie, for første gang! Det blir uten tvil en finfin sommer :-)

Nå skal jeg fortsette å puste med munnen og dykke ned i økonomiboka mens Spice Girls spicer opp livet mitt. Det går virkelig ikke ant å hate livet sitt om man hører på "Wannabe" av Spice Girls. Tidenes gladsang. HEIA OSS SOM ER FØDT PÅ 90-TALLET!!!

Jeg har forresten fått meg et par nye sko av Steve. Han kastet de gamle fordi de hadde hull over alt. De nye gjør vondt.

Det gjorde også vondt å gjøre labrapporten til psykologien. Dere skulle sett de artiklene vi måtte lese. Det er det mest avanserte skribleriet jeg har sett i hele mitt liv, og jeg var våken et helt døgn i strekk for å gjøre det ferdig siden jeg hadde vært sengeliggende så lenge. Dagen etterpå hadde jeg poser under øynene, hodepine og begynte å grine bare en stygg sang kom på radioen.
Steve: "Mari, gråter du?"
Mari: "Nei, jeg har kuttet løk"
Steve: "Men du hulker jo?"
Mari: "DET VAR EN STOR LØK, OKEI??"
Steve: "Vil du ha sjokolade?"

I følge ham gjør sjokolade meg blid uansett, så jeg tror han har et hemmelig lager en eller annen plass for diverse krisesituasjoner. 

Nå har jeg grublet på dette lenge. Jeg tror jeg flytter meg jeg.
Ha en fantastisk torsdag, folkens! Nyt vårsola og plukk en hestehov for meg :-) 

HUSK Å STEMME PÅ MEG I CHIKO CHICKKONKURRANSEN DA, VÆR SÅ SNIIIIIIILL! :D

Stem HER.

God morgen, folkens. Eller god natt er det vel for dere. Nå sitter jeg på biblioteket for å gjøre ferdig labrapporten min som jeg må levere inn i morgen. Har aldri skrevet en labratoriumsrapport før, så det kan bli interessant. Vi hadde et kaffeeksperiment i psykologien som vi skal skrive om. Det innebærer også å lese mange artikler med mange fænsy ord. Jeg har vært sengeliggende med magesmerter og feber som har kommet og godt i en uke nå, og ble superglad da antibiotikakuren ble ferdig på fredag og jeg endelig følte meg litt bedre. Gleden skulle visst ikke vare lenge, for da jeg våknet i mårest var jeg uvel, svett og tisset, ikke bare blod, men klumper med blod denne gangen. Nå begynner jeg å bli både lei og redd. Skal til doktoren igjen i morgen klokken 11, og håper at vi endelig får vite hva dette er. Feberen og magesmertene gjør det vanskelig for meg å lese og konsentrere meg, og med to eksamener, to prøven og en innlevering den kommende uka er dette veldig dårlig timing. 

Nå har jeg vært på biblioteket en god stund, og har rigget meg til med tre liter vann på en pult femten meter unna toalettet. Det leses og skrives for fullt, og jeg håper, håper, HÅPER at jeg får til denne inneveringen, ellers så kommer jeg mest sannsynligvis til å stryke i faget. Og det hadde ikke vært særlig kult. Men over til noe som er ganske kult; jeg og Beate klarte å få ut glasskåret under foten min! HURRA!

Jeg vet ikke om det var mer komisk enn vondt, men jeg klarte ikke å slutte å le ihvertfall. Utrolig komisk å se Beate fikle med tåfisene og foten min. Spesielt siden jeg vet hun hater tær. Og da mener jeg virkelig hater, men hva gjør man vel ikke for sine beste venner? Jeg sendte det komiske bildet til Steve, noe som fikk meg til å le enda mer, for han mener at jeg har verdens feiteste tær. Han har til og med googlet "fat toes" og kunne fortelle at i USA var det normalt å operere tærne om de var sjenerende feite. Fuck off, svarte jeg da. Jeg synes tærne mine er superflotte, jeg.

Vi har forresten jubileum i dag. EN MÅNED! Offesielt ihverfall. Veldig rart. Føles ut som om vi har vært sammen i flere år, men det føles sikkert slik ut fordi vi bor sammen og har blitt kjent med hverandre i rekord fart. Det er så morsomt å skrive "fart". FIS er morsomt. Noe annet som er morsomt er at om fem dager er helvettesuka her over, og jeg kan puste lettet ut igjen før neste eksamensperiode braker løs i slutten av mai.

Om dere lurer på hvordan jeg ser ut når jeg er syk så skal dere få et fantastisk vakkert bilde her. Bleik og svett med poser under øynene. Glansbilde, med andre ord! Og med UWA-skjorta på, så klart. Det er litt komisk dette med de ulike universitetene her. Det er vel som i Norge (NHH vs. BI, foreksempel); en evig diskusjon om hvilket universitet som er best. Jeg har venner som går på andre universiteter, og får støtt og stadig høre at jeg går på "universitetet for bimboer" eller "sosseskolen" rett og slett fordi UWA er vanskeligere å komme inn på og er en del dyrere enn de andre universitetene her. Men på en annen side er det et av de aller beste universitetene i hele Australia, spesielt er businesskolen veldig anerkjent, og er også blitt kåret til et av verdens vakreste universiteter. Så da flasher jeg heller med skjorta og gliser fra øre til øre mens jeg skremmer bort folk med mitt bleke tryne og posene under øynene.

Tilbake til lesing igjen. SNEIKS ON A PLEIN.

P.S
Jeg savner Beate! 

Yndlingsvideosnutten til Steve, forresten. Han ler seg skakk hver gang: 

Nå er klokken så vidt passert sju på mårningen her, og jeg har vært våken siden klokken seks. Både gubbisen og bestevenninna sover som stein enda, mens jeg nyter frokosten i ro og mak. Døgnet har helt klart for få timer for øyeblikket, da jeg har to eksamener og en hovedinnlevering neste uke. I tillegg er Beate, bestevenninna mi, fortsatt på besøk. Hun reiser hjem til Norge igjen i morgenkveld, derfor skal vi ha en avskjedsmiddag for henne ikveld. Og for at jeg skal få tid til å delta på middagen må jeg stå opp tidlig. Deilig å sitte på kjøkkenbordet med bøker og en kopp te mens det fortsatt er relativt kjølig. Hodet fungerer så mye bedre da.

Ting er virkelig stress for tiden, og i går toppet alt seg. Det ble så mye negativt at jeg til slutt måtte le, for det ble så komisk at alt skulle komme på en gang. Heldigvis er været godt og byen vakker, og det hjelper utrolig mye på humøret. En oppgitt og frustrert status fra i går:

Jeg har forresten gått videre i en model search her i Australia. Vinnerne får sponset tur til et eksotisk sted, og får være med på en shot for å lage neste års Chiko Chick kalender. Konkurransen går igjennom tre runder: folkestemming, audition og jury. Det hadde vært så utrolig artig og gått videre, så jeg hadde blitt superduper glad om du hadde tatt deg tid til å stemme på meg! :D Spre det glade budskap til venner og familie, på blogg og på facebook! Å i det hele tatt bli plukket ut er jo gøy, men å gå videre hadde helt klart vært ENDA morsomere! Dere kan stemme HER. TUSEN TAKK!! :-)

www.chiko.com.au 

Nå skal jeg stikke hodet i bøkerne igjen. Har to prøver og en innlevering som skal gjøres til klokken fire i dag, så da er det bare å stå på. Men først skal jeg servere frokost på senga til verdens fineste som har vært så snill og god mot meg mens jeg har vært syk. Jeg har jo knapt sovet den siste uken, og det har ført til at han heller ikke har sovet særlig godt, stakkars. I tillegg til at ting har vært helt kaotisk på jobb for ham den siste tiden og bosituasjonen vår stresser ham, så han fortjener å skjemmes bort litt :-) Og ikveld er det Beate som skal skjemmes bort med middag på et av de lokale bryggeriene her. Vi tar nemlig turen til Fremantle og til Little Creatures. 

Forresten1! På grunn av bankkontoen min har jeg bestemt meg for å reise hem til Norge i sommer, og nå har jeg virkelig begynt å glede meg!! Åååååh, kan knapt vente med å se alle kjente og kjære igjen! Kolleger, venner og familie. Da skal jeg nusse og kose på ALLE sammen! Så ja, Ainisen. Jeg kommer hjem! :D NUSS <3

Psykologi og markedsføring roper! Ha en fantastisk fredag, og ei riktig god helg alle sammen!

Slik ble frokosten hans seende ut, forresten. Omelett med løk, avokado, skinke, ost, parmasan og tomat. Jeg er så romantisk at jeg nesten kaster opp!
Scorte noen poeng der ;-)

Forresten2. Enda en gang! Psykologilæreren min viste fram denne filmen uner gårsdagens lecture om genes, behaviour og environment Sorry, men av og til står det norske vokabularet mitt helt stilt. Videosnutten traff meg virkelig, og jeg håper den blir til ettertanke for dere også:

Åh. Jeg får ikke til å sove. Det er så frustrerende. Har så vondt i magen min. Vi hadde, som dere ser, en utrolig fin helg i Margs. Helt til jeg endte opp på sykehuset i Bunbury. Jeg har hatt magesmerter og smerter når jeg har vært på do i litt over en uke nå, og da jeg plutselig tisset kun blod slo kjæresten alarm og vi kjørte til sykehuset. Der gikk det ikke så fort i svingene, men etter litt over tre timer i en spinkel sykehusseng omgitt av en interessant blanding syke mennesker ble jeg skrevet ut igjen med en drøss nye tabletter og beskjed om å komme tilbake om en uke. Det gjør ikke like vondt å gå på do lengre, men tablettene gjør at jeg er kvalm og har enda mer vondt i magen. Jeg våknet faktisk av at jeg slapp en fis i sted. Det er akkurat den situasjonen du ønsker å være i, når du nettopp har fått deg ny kjæreste og ønsker å te deg fra din beste side. Fise så høyt at en sjøl våkner.

Sik, og svak og dårlig bak.

Her lå jeg og stirret rett fremfor meg i tre-fire timer. Veldig givende.

Men neida. Å te meg fra min beste side har jeg for lengst gitt opp. Det går rett og slett ikke an når man bor sammen. Ihvertfall kke for meg som har et spekter av følelser på høyde med Eifeltårnet. Er jeg sint, så er jeg sint. Er jeg blid, så danser og synger jeg. Er jeg trist, ja, så setter jeg meg ned å griner. Så han har både sett meg furte, spydd, grått, ledd, danset og sunget. Og nå, våknet av min egen fis. Fint at han vet hva han går til ihvertfall, nå som vi offisielt skal flytte sammen. Fort i svingene, det skal jeg være enig i, men han er det nærmste jeg kommer familie her. Han er familien min her, forresten. Og jeg klarer ikke å se for meg en hverdag uten.

Noe annet jeg ligger å tenker på mens jeg allikevel ikke får til å sove, er hvorvidt jeg ønsker å dra hjem i sommer eller ikke. Har aldri vært så fattig som jeg er akkurat nå før (10000,- på bankkonto, som skal vare til juli), så jeg trenger virkelig å jobbe. Jeg har jo jobb her nede også, men jeg tjener så mye bedre på jobben min hjemme. Men på en annen side inkluderer det å jobbe hjemme en grusom lang flytur. Men den grusom lange flyturen fører meg jo til mamman og pappan min og, noe som slettes ikke er en dum belønning. Jeg skulle jo egentlig til Bali og på hvaldykking i sommer (vinter fos oss), men det kommer ikke til å skje. Med mindre jeg vinner i lotto. Eventuelt om en av mine blogglesere fører over 129 313 995,-. PFT.

Jeg får vel prøve å gå å legge meg igjen. Klokken er fem på mårningen her nå, og jeg skal stå opp om to timer for å starte på psykologirapporten min. Det blir spenstig. Kjærest1 snorker så mye at jeg hører det helt fra soverommet til stua, men det har ikke så mye å si. Dere vet når man er nyforelska så blir alt så rosenrødt og flott. "Åh, han snorker. Noe så søtt! Det er som balsam for ørene!". Han får bare nyte det mens det varer. Etter honeymoonperioden er over kommer jeg sikkert til å prøve å kvele ham med en pute. (Til min mor som ikke skjønner ironi, så var dette med puta en spøk).

Q: Hva hadde dere gjort om dere var fattig, men ikke særlig gira på å sitte på fly i fire døgn?

I'm off to bed. Si god bedring, Mari!

Åh, som jeg gleder meg til å dra til Margaret River i kveld. Margaret River, eller Margs som de kaller det her nede, ligger sørvest i Vest-Australia og er kjent for sine mange vingårder og surfspots. Steve har tatt seg fri fra jobb i morgen, slik at vi får en langhelg. Men før vi kan dra dit har Steve en tolvtimers arbeidsdag og jeg må nerde. Jeg føler fortsatt ikke at jeg har stålkontroll, og det er frustrerende. Men de to norske romkameratene mine beroligger meg og sier at det er normalt å føle det sånn første semester når man er en internasjonal student. Det tar litt tid å komme i gang, og forstå hvordan alt fungerer. Så jeg får vel bare godta at ting er litt rart og uvant første semester. Føler at døgnet har for få timer, fordi det tar så lang tid å lese og forstå pensum i forhold til i Norge. Får bare gi gass og gjøre det beste utav det. Sier som gjortenåringene hjemme i norge: YOLO

Jeg lagde meg forresten et ukesbudjsett i gårkveld. Det var lurt, for da fikk jeg sett svart på hvitt hvor utrolig dårlig råd jeg egentlig har. Haha, reality check delux. Det var Steve som tok ansvaret. Jeg hadde krøpet opp i senga for å lese påskenummeret av Kamille som mamma hadde sendt meg, da han tok ifra meg magasinet og sa at jeg ikke fikk lov til å lese før jeg lagde et ukesbudsjett. Så da var det bare å høre etter. Det var virkelig det minste budsjettet jeg har sett i hele mitt liv. Det var i grunn et ganske søtt budsjett, og jeg var stolt som en hane etter å ha gjort det ferdig og viste det stolt fram til Steve. "Sånn ja. Det var bedre. Jeg lagde også sånne små budsjett da jeg var ung". Haha, alright din gammelpotet. Er noen av mine lesere millionærer så er dere velkomne til å støtte en fattig student, altså. Eventuelt om noen har tips angående stipend og legater; pass it over!

Ellers så har vi begynt å sett på nytt hus. Vi er syv stykk som bor sammen her vi bor nå, og det er litt vanskelig å finne noe som passer alle. Både jeg og Ingrid, som er de eneste studentene i huset, må ha en plass som er under $200 i uken, mens de andre har andre preferanser. Og det ene paret vi bor med vurderer å flytte for seg selv, så plutselig er alt forandret. Jeg har jo så og si flyttet inn på Steve sitt rom, mens jeg bruker mitt soverom som walk in closet og er i grunn ganske fornøyd med det. Jeg har jo aldri hatt et walk in closet før! Men som den fornuftigperen han er, så mener han det er bortkasta penger å betale $200 i uka for et soverom man bruker som et walk in closet. Så han mener det er bedre at vi deler rom og splitter leia, for da sparer jeg penger der og. Men å flytte sammen etter to måneder? Det høres hastig ut, så jeg vet ikke. Vi skal ha et husmøte på onsdag å finne ut hva alle ønsker, før vi begynner å søke etter nytt hus.

Steve: "Se her da, Mari. Jeg har kjøpt et nytt ølglass!"
Mari: "Det er en vase"
Steve: "Nei, det er et ølglass"
Mari: "Det har spisse kanter, er tungt og er dekorert med blader"
Steve: "Det ER et ølsglass. Jeg har drukket øl fra det før"
Mari: "Isåfall har du drukket øl fra en vase"
Steve: "Ølglass!"
Mari: "Vase!"
Steve: "............."

Sånn går dagene. Og når vi er lei av å diskutere hvorvidt glasset er en vase eller et ølglass, så tegner vi. Man blir aldri for gammel for brette og tegne-leken:

Veldig fin.

Nå er det tilbake til to do-lista mi. Ha en fantastisk helg, folkens! nussnuss

Vi fikk gjort masse turistting iløpet av helgen. Vi besøkte vakre strender, så på snåle steiner, utforsket grotter og snorklet. Gjengen festet veldig hardt, mens jeg la meg 20.00(!) for å lese bok den ene kvelden. Mari begynner å vokse opp! Pluss at jeg savnet han derre gubbeluren så fryktelig. Fire dager føltes fryktelig lenge ut, det var vi enig om begge to. Så det var veldig godt å komme hjem igjen, selv om turen var utrolig artig. Gubbisen hadde nemlig surfet i fem dager i strekk og kom hjem med solbleiket hår, solbrent nese og et salig glis. Ingenting i verden gjør han lykkeligere enn gode bølger og et surfebrett. Har ikke sett han suret enda, så gleder meg til helgen når vi reiser sørover på en weekend til Margaret River. Meg, Petter, Beate og Steve skal ta oss ei langhelg der. Vi har leid oss ei digg hytte og er klare for å ta vingårdene og ølbryggeriene med storm! Vi tjuvstartet faktisk med vingårdene allerede i går. Beate hadde så lyst til å klappe kengeruer når hun først var her, så snille Steve tok seg fri fra jobb for å være med oss til en villdyrpark hvor vi fikk sett mange kule dyr og klappen kengeruer. ENDELIG! 

Villdyrparken var awesome og kengeruene var både stygge, søte og myke på en gang. Eneste skumle med turen var at Steve tvang meg til å kjøre bilen. Jeg har ikke turt å kjørt bil her enda, siden de kjører på "feil" side av veien. Men siden Steve insisterer på å sette forsikringen på bilen på oss begge sånn at vi kan dele den, mente han det var på tide at jeg begynte å kjøre. Og pappa vet godt hva han gikk til, for jeg blir veldig høylytt og frustrert om jeg er redd eller ikke fåt til noe. Men det gikk overraskende bra. Muligens fordi Steve satt rett ved siden av og fortalte hvor jeg skulle kjøre. Men det er godt å ha en kjæresdt som pusher meg litt. Alle som kjenner meg vet at jeg trenger det. Han er ganske streng: "Mari, i dag må du gjøre lekser" eller :"Mari, husk å ta antibiotikatablettene. Gjør det med en gang mens jeg ser på, ellers så glemmer du det". Alright dad! Rart hvor godt kjent man blir på kort tid når man bor sammen.

Apropo å bo sammen, alle oss i huset må flytte ut innen seksti dager på grunn av oppussing. Tidenes kjipeste nyhet! Dette var jo drømme huset, fem meter unna jobb og to minutter gange ifra skolen. Så nå må vi lete etter et nytt et. Jeg krysser fingre og tær for at vi finner et lignende hus i samme suburb som vi allerede bor i, slik at ikke skole og arbeidsvei blir veldig mye lengre. Kollektivtrafikken her er langt ifra den samme som hjemme i Norge, så  t i n g  t a r  t i d  her nede. Spesielt når det kommer til buss og trafikk. 

Kjekke, snille, gode kjæresten min


Småtrøtt kengeru

Yndlingan min.

Sorte svaner

En av de mange sjarmerende vingårdene vi besøkte

Bildedryss fra påskehelgen:

 Denne låta gikk forresten på repeat hele helga: 

TAKKER FOR SEG!

Da kan man ta påskeferie med god samvittighet. SNX!

Tiden flyver her down under, og nå er påsken like rundt hjørnet. Jeg har skole i dag, også begynner påskeferien for fullt her også. Bestevenninna mi Beate har kommet hele veien fra Norge for å feire påske med meg, og det setter jeg veldig stor pris på. Hun skal være her i tre uker, og førstkommende helg skal vi være med noen kompiser til Jurien Bay som er en vakker liten by tre timer nord for Perth. En kompis av meg eier et beach house og en båt der, så da skal vi kose oss gløgg ihjel. Dessuten er det jo ganske flott for venninnen min å feire påsken på stranda med en gjeng digge surfegutter når hun først er her nede ;-)

Over helgen skal vi også ta turen til Rottnest Island som er en drømmeøy en liten fergetur utenfor Perth. Vi skal bare ta oss en dagstur hvor vi skal leie oss sykler og sykle rundt øya, snorkle, bade og kose oss. Jeg har ikke vært her enda, så det er jammen på tide!

Til neste helg skal kjæresten min ta oss med til Margaret River hvor vi skal besøke vingårder, sjokoladefabrikker og surfe. Han kommer derifra, så han har visst fikset et program for oss slik at vi får se de beste plassene på kortest mulig tid. Vi har bare helgen på oss før skolen starter igjen. Skolen har blitt mer og mer tidskrevende, og av og til er det veldig frustrerende med språkbarrierene. Jeg var så frustrert i forrgårs at jeg til slutt klappen igjen pcen og la meg på senge og strigråt. Stakkars kjæresten som, (takk Gud) er en sabla tålmodig sjel, visste ikke sine armer råd. Jeg klarte bare ikke å stoppe når jeg først begynte. Jeg gråt hele veien til flyplassen da vi skulle hente Beate også. Haha, huff, for et vrak! Men det går bedre nå. Har levert inn min første innlevering, og har en økonomitest i dag som jeg forstår mer av nå enn jeg gjorde for to dager siden. Av og til tenker jeg: "faen, at jeg ikke studerer i Norge i stedenfor. Da hadde alt vært så mye enklere!", men etter å ha tenkt tanken skyver jeg den bort med en gang. Jeg lærer så mye engelsk hver dag, og det er sunt for en trøndersk skrott å være utenfor komfortsonen sin. Without struggle there's no progress, ikke sant?

Dessuten er jeg så latterlig forelska at jeg ikke kunne tenkt meg å dra hjem igjen uansett. Jeg har faktisk ombestemt meg angående hjemmebesøk også. Planen var jo egentlig å dra hjem til Norge i sommer, men nå er flybilletten booket til slutten av november istedet. Sånn er det å være nyforelska. Jeg ser ut som et fjott av en glisfisk som går rundt med et latterlig smil om munnen 24/7. Heldigvis ser han likens ut han også, så vi ser like dumme ut begge to. Og jeg som skulle ha et mannefritt år? Haha, oh well. Når man møter verdens mest fantastiske mann så må man bare go for it! Vi skal forresten til Bali og dykke med hvaler i sommer! Og han kommer til Norge i slutten av desember! Han har aldri sett snø før, så det blir gøy. "Du Mari, jeg må få lov til å være ute å leke i snøen så lenge jeg vil, ikke sant ja?" Steven 29 år. Så vi har masse å glede oss til. Det er digg å tenke på når skolen gjør meg frustrert.

Jeg var forresten på rugbykamp med to kompiser fra Kenya her forleden dag. Det var så utrolig artig! Det var et Sør-Afrikansk lag versus et Australsk ett. Vi heiet selvfølgelig på Sør-Afrika, og de VANN! JUHUUU! Tror vi var de eneste tre som heiet på Sør-Afrika, så vi fikk noen irriterte blikk for hver gang vi reiste oss og jublet. Det er så artig å ha venner fra hele verden. Jeg har invitert vennegjengen min på grilling i ettermiddag, og det er faktisk sju forskjellige land representert. Det er artig det! Utveksle historier, matoppskrifter, skikker og kulturer. Jeg har sagt det før, men jeg sier det igjen: reising er og blir livet, folkens! Og i en verden hvor alt blir mer og mer internasjonalt er ikke dette annet enn veldig positivt. Nettverksbygging finnes hele tiden, til en hver tid, over alt. Og er det noe som er viktig for karrieren din, så er det nettverksbygging. Jeg leste i Adresseavisen noen uker før jeg reiste nedover til Australia at det kun er 3 av 10 jobber som annonseres på finn.no etc, resten av jobbene går igjennom nettverk. Så kom dere ut og vis verden hva dere er god for, folkens! :-)

Nå skal jeg dykke ned i økonomiboka igjen, før jeg har en forelesning i ledelse. Elsker ledelse! Ha en fantastisk påske. Nyt ferien, få fregner på nesa, gå på ski og drikk solo! Jeg tenker på dere :-) nussnuss.

Mamma var så utrolig snill at hun sendte med påskeegg til både meg og Steve. Han var superlykkelig over å få et norskt påskeegg, og slukte i seg alt på en gang. Han forsto ikke helt det der med at man skal kose seg med påskeegget gjennom hele påsken. Beate hadde også med påskesnus til meg, hurra!

Og ikke minst: TRAN! Endelig!



Her er et bilde fra kampen. Se den utsikten da dere.Rugby, øl, gode venner og solnedgang. Kan det bli bedre?


Mine to herlige kompiser fra Kenya. Heiagjengen!


Strandkos :)

Fineste kjæresten <3 

Nyt sangen, nyt påsken, så blogges vi snart igjen!! :)
- Hakuna matata 

Nå har det skjedd mye på kort tid. Jeg har både fått meg jobb og kjæreste, så her går det unna folkens. Kjæresten er snill, fin, flink og artig. Han er syv år eldre, lukter godt, kan absolutt ikke å danse og høres ut som en ugle når han synger. Jobben er rett over veien, bokstavligtalt seks meter unna huset vårt, og er en kjempesøt kafe som er eid av et superhyggelig ektepar. Hun er fra Polen og han er fra Egypt. Også er det lille Mari som er fra Norge. Jeg skal betjene kunder, ha ansvar for bestillinger og kassen. En veldig annerledes jobb enn det jeg hadde hjemme, men av og til kan annerledes være veldig bra. Iallefall for en periode. Og for en arbeidsvei, da dere!

Ellers så har det vært mye morro i det siste. Festing og fantastiske måltider. Kjæresten er snill og tar meg med på middag her og der. Og siden han er herifra, vet han om de aller beste plassene. I går spiste vi verdens beste fish and chips på en restaurant på City Beach. I solnedgangen. Han fikk noen plusspoeng der, for å si det sånn. Vi feiret også St Patricks day på en Irsk pub med resten av gjengen i huset. Det var så artig! Jeg drakk ikke, men hadde det allikevel storartet! Glade, grønne, syngende mennesker over alt. Til neste år skal jeg lære meg ALLE sangene utenatt. Jeg hadde selvfølgelig pyntet meg med en grønn kjole og en stor, grønn hatt for anledningen. Jeg var visst veldig søt.

Om en uke kommer bestevenninna mi på besøk, og jeg gleder meg så mye at jeg nesten eksploderer! Det skal bli så deilig å få noen kjente og kjære i hus. Da skal vi være skikkelig turister og gjøre alt det jeg ikke har rukketå gjort i Perth enda. Sightseeng, vinmaking, ølsmaking, Rottnest Island, Margret River, Kings Park og mye mer. Det blir artig! Håper mamma sender med påskeegg til meg (HINT HINT KRØLLE!).

Nå skal jeg spankulere ned til skolen igjen. Har kun en time i dag, og den er klokken fire. Resten av kvelden kommer til å bli brukt med hue i økonomiboka. Når man er en travel dame på dagtid, så må man studere på kveldstid. Så får jeg heller spare festing og turistablegøyer til Beate kommer. Håper alt står bra til hjemme! Hører rykter om at været er fantastisk, og at dere er kommet i påskestemning? Det er digg! Kos dere så lenge, så blogges vi straks igjen  :) NUSS

Etter en flott frokost inntatt i solveggen for å tine opp (det var kun 14*C i natt. UVANT!), jogget jeg meg en tur til et treningsstudio jeg har lest mye bra om. Menneskene som jobbet der var helt fantastiske og stedet var intimt og trivelig, i forhold til det overfylte studioet vi har på universitetet, men allikevel velutstyrt. Så nå har jeg tegnet meg et abbonement på treningssenteret, og er klar for å gi gass igjen! Har fått litt skjenn fra PT'en min hjemme i Trondheim om at det virker som jeg har blitt litt slapp i fisken etter jeg flyttet til Perth. Noe som forsåvidt stemmer med tanke på de første ukene som bestod av drittmat og konsumering av alkohol. Nå er det tilbake til hjemmelagde middager og deilige treningsøkter, og det er så godt! Jeg blir jo ganske bortskjemt siden han derre romkameraten er så flink og glad i å lage mat fra bunnen av. Så vi koser oss gløgg ihjel store deler av uken. 

Og dansinga dere, dansinga er fabelaktig! I dag, da jeg spankulerte hjem etter to deilige dansetimer, var jeg så lykkelig og glad at jeg nesten begynte å gråte. Det er hva dansing gjør for meg. Jeg elsker å danse så høyt at jeg nesten får lyst til å grine av glede. Det er den artigste og mest givende hobbyen jeg vet om. Og det er så godt å få være en del av et miljø og få venner med samme interesser. Åh, dansing er og blir livet! Jeg har tre danseklasser i uken og kommer like smilende ut av dansestudioet etter hver time. Jeg danser hiphop, jazz og ballett. Ballett har jeg ikke gjort på mange år, så føler meg som en 298942 år gammel nisse når vi tøyer ut. Men pyttsann, holder meg ganske godt til å være en 298942 år gammel nisse. 

Nå skal jeg krype inntil han derre romkameraten og sovne med et smil om munnen. Jeg er sliten, mett og glad. Og han er artig, fin og snill. Noen dager er bare rett og slett herlige. God natt! :-)