Det har seg nemlig slik at insekter også trenger et sted å hvile seg etter en hard dags jobb med å spise hverandre og befrukte plantene våre slik at vi får fine blomster og gode grønnsaker. Detfor er det lurt å sørge for at koselige små krypinn (bokstavelig talt) er tilgjengelige for dem. Jeg har sett mange ulike versjoner av insektshoteller på nettet, noen finere enn andre og ganske mange finere enn mitt. Men det gjør ikke noe! Hos meg finnes pinnerom med ulik størrelse på mellomrommene og ulik diameter på hule stilker, der er rom med bark og små trekubber, suiter med vissent løv og småkvister, og på toppen av det hele (eh, ja, jeg er ganske bokstavelig av meg i dag) er det en takterrasse der det blir blomster om en måned eller to. Jeg skal flytte hele hotellet til et rolig hjørne i hagen så insektene kan få fred og ro.

Nå lurer jeg på en ting: Kan dere være snille og hjelpe meg med navn på hotellet? "Hotell" kjennes litt stusslig, på en måte... Forslag mottas med takk!

Jo, en lager pølser av dem!

De lå faktisk stille i flere minutter etter at jeg hadde pakket dem inn i dynene på denne måten.

Ikke at jeg kunne bruke de minuttene fritt, selvfølgelig, jeg måtte pent agere fotograf.

Det har jeg i grunnen ingenting imot, for jeg synes at pølseguttene mine er det vakreste i hele verden...

Ja. Det synes jeg.

Ingen videre kommentarer, fordi jeg er litt for lat og fordi jeg har andre ting å ta meg til. Som å dulle med barna mine og slikt.

På lørdag fikk jeg den følelsen da jeg var innom to ulike kiwibutikker og kunne ta med meg fire pakker kjøtt og omtrent fire hundre kroner i kontanter (på den ene avdelingen fant jeg cider, og de har ikke lov til å gi bort alkohol. Da blir det penger i stedet). Og i dag gjentok jeg suksessen! Riktignok ingen kontanter i dag, men etter å ha levert barna i barnehagen gikk jeg på butikken og fant dette:

SJU KILO kjøtt, faktisk. Fire flintsteker, seks pakker nakkefilet, seks pakker grillspyd og en pakke grillribbe. Sånn omtrent. Jeg så meg faktisk nødt til å kjøpe en pakke potetsalat til å spise ved siden av noe av det. Takk Gud og Kiwi og skjebnen og alt mulig. Jeg ble kjempeglad!

En ting jeg er ekstra glad for er at det ikke er alt kjøttet som er ferdig krydret, for du å du så lei en kan bli av grillkrydder på en sesong! Smaker som er vanskelige å variere/kombinere/kamuflere kan lett bli for mye av det gode. Jeg taler av erfaring - en gang i Oslo hadde alle kiwiavdelingene samme dato på grillpølser av kylling og kalkun, og siden jeg da var enda mye blakkere enn nå spiste jeg omtrent ikke annet i flere uker. Grøss. Det er over ti år siden, men jeg sliter fremdeles med akkurat den smaken... Men jeg overlevde i Oslo på under seks tusen i måneden, og det hadde holdt hardt uten Kiwis datogaranti. Så jeg klager ikke.

Og nå blir det grillfester i hagen hos meg de neste ukene, hurra!

Han og makkeren hans kjører speedway med sidevogn (Mannen er "burkslave", altså han som sitter/står i sidevognen og legger seg over med hodet mot grusen som motvekt i svingene), og i år skal de omsider komme seg til Teterow og delta på det berømte løpet der. Så vidt jeg har forstått er det ikke en slik liten bane som i filmen de skal kjøre på, men en diger gressbane med både hopp og høyresvinger - noe som kan bli en utfordring fordi sidevognsekvipasjer er bygget for venstresvinger slik en har på rundbane. Jeg håper at de får det gøy! Og at de ikke skader seg, naturligvis. Da de kjørte i Danmark i påsken i fjor kom de seg til andre svingen og så husker de ikke mer... Sprukket hjelm, nakkestøtte og hjernerystelse på føreren, og en blå hevelse på størrelse med en ganske stor pupp på korsryggen til Mannen ble resultatet. Så joda, jeg vil gjerne at det går bedre i år.

I mellomtiden skal jeg sitte her hjemme og se på Eurovision på egen hånd.

Kanskje jeg kan modifisere den litt.

"May the 4th be with you - always"?

Eller så får jeg holde meg til min gamle velkjente (som særlig brukes ved måltider):

USE THE FORK, LUKE!

Jepp. Og god morgen til dere også.

Hør denne fine sangen av og med eminente Daithi Rua!

Daithi er på vei mot Norge og Oslo i dette øyeblikk, og skal ha konsert på Herr Nilsen på mandag. Etter det spiller han på The Dubliner Folk Pub flere kvelder til etter syttende mai. Dette har han gjort hvert år en god stund nå, og det er mange (inkludert meg selv) som veldig gjerne vil ta turen dit. Jeg får se om jeg kanskje får det til i år...

De siste ukene har det vært folk ute i gaten der jeg bor og skiftet ut de gamle stolpene til el-ledningene. De holdt på lenge og var veldig grundige. Siden jeg liker sånne gamle trestolper og siden kantene rundt grønnsakshagen vår er til stadig irritasjon for Mannen ba jeg om å få et par stykker av dem de skulle kassere, og det gikk de med på uten videre. Naturligvis dro jeg til Stockholm før de avsluttet arbeidet og jeg fryktet at stolpene var tapt for alltid da jeg kom hjem og så enkle stolper langs veien, der det noen dager siden hadde vært to og to. Men sannelig hadde de husket på meg allikevel, for i oppkjørselen lå to fine gamle trestolper og ventet spent på meg. Hurra!

Nå er det ikke så lett å bedømme hvor langt noe er når det står og peker rett opp i lufta, så jeg innså raskt at jeg egentlig hadde trengt tre stolper og ikke bare to, men det er en annen sak. Nå var utfordringen å få disse to flyttet fra oppkjørselen tvers gjennom hagen, mellom stubber og trær, rundt hushjørnet, opp en liten bakke og på plass ved kjøkkenhagen. Sånne stolper er innmari tunge! Mannen har vondt i foten, kjellertrollet var ikke hjemme, den ene naboen er for gammel til å hjelpe, den andre naboen liker jeg ikke, den tredje naboen kjenner jeg ikke, kollegaen min var bortreist og venninnen min avgårde med familien. Jeg måtte altså greie det selv. Eller vente, men det var ikke aktuelt.

Så hvordan flytter en liten og svak kvinne en sju meter lang og hundreogmange kilo tung stolpe?

Jo, slik:

Jeg fikk Ruben til å ta noen bilder:

Det var mange mange flere; flest av mosen i plenen, og et ikke unnselig antall mindre flatterende bilder av rompa mi.

Altså: Jeg løftet opp den ene enden av stolpen, fikk et barn til å trille røret innunder (så jeg ikke skulle ødelegge ryggen på å prøve å gjøre det med foten), rullet hele greia bortover til den hadde kommet så langt over at enden gravde seg ned i plenen eller hele stolpen trillet av. Endre retning på stolpen gikk veldig greit når røret var nær midten, da hadde jeg nesten ingen vekt å håndtere.

På ett tidspunkt måtte jeg be barna om å flytte seg, for korteste veien til bortre enden av kjøkkenhagen gikk under hengekøya. Men det gikk fint. Nå ligger begge stolpene pent langs langsidene av kjøkkenhagen, i sine nygravde senger, og forhåpentligvis kommer de til å ligge der i mange år før de går i oppløsning.

Jeg oppdaget at de hyggelige el-mennene hadde gjort en annen hyggelig ting for meg også, i tillegg til å huske på meg mens jeg var bortreist. Når de setter opp stolper er det vanlig å merke stolpene med årstall (jeg tok vare på en diger, rusten spiker med merket "H 54" på fra den ene. De har altså stått i 59 år). Dette gjør de naturligvis på de nye stolpene. Men på en av mine hadde de satt årets merke, og nå kan alle se når kjøkkenhagen min fikk nye kanter :)

Nå er jeg sliten men ganske blid, og skal i alle fall ikke klage på at jeg har vært uvirksom i dag. Og i morgen kommer nok stølheten (særlig i underarmene) til å minne meg om hvor flink jeg har vært, også.

Så, hva synes du? Er du enig i at jeg er litt tøff nå?

Nå er klokka kvart over ett på en fridag, og jeg har:

- Spist frokost med barna (etter å ha kledd på dem)
- Tømt, vasket og skiftet sand i kattedoen (og satt på "taket", vi får se om de tør bruke den med tak nå)
- Skiftet potte på to orkideer
- Plukket kongler i hagen (det har vært blåsevær)
- Fulgt etter et korps med barna
- Funnet frem og hengt opp hengekøyen, og dyttet på barna som lå i den og lekte ertebelg
- Vasket og hengt ut to klesvasker (det er rart hvordan klesvask alltid sniker seg inn som et punkt på slike lister)
- Vannet planter
- Spist lunsj med barna
- Båret ut søppel
- Tenkt en hel masse på hva som kan gjøres i huset og hagen uten at det koster for mye penger
- Vasket grønn tusj av Rubens ansikt og hender
- Lest et kapittel i Sixtens seksårsbok sammen med barna

Det gleder meg å se at mye av det jeg har gjort har vært med eller for barna. Det er slikt en god mor skal gjøre, ikke sant?
Nå skal jeg tusle ned og se om jeg kan ta meg sammen til å gjøre noe "ordentlig".

Nå skal jeg legge meg, og akter å kjøre så lite som overhodet mulig de neste dagene. Så det så.

Hun tok oss med på kafé også, barna fikk pannekaker og jeg fikk et grillet smørbrød. Det er så lenge siden jeg spiste mat på kafé; Sarpsborg er ikke akkurat verdens navle når det gjelder kafékultur.

Det var så mye sol at Ruben måtte låne mine solbriller, for hans egne hadde blitt liggende i bilen.

Mine fjollete barn på uteserveringen...

Mye av dagen tilbrakte vi på en herlig lekeplass, med både dyr og mengder av klatrestativer og greier. Da vi skulle kjøre tilbake til svigerinnen min der vi bor mens vi er her var barna stuptrøtte og sovnet etter et par hundre meter. Det gjorde ingenting, for jeg er virkelig ikke vant til firefelts motorvei i rushtiden. Men det gikk veldig bra, og jeg gjør det gjerne igjen. Jeg håper på flere sjanser til å møte Suziluz i årene som kommer. Selv om hun synes jeg er en amasone :)

Foreløpig har vi vært på en annen kant av byen og hilst på en bloggvenninne, som praktisk nok har en enorm lekeplass og en barnebondegård i nærheten av der hun bor. Det var stas! Det var masse tøffe leker der, blant annet denne sykkelkarusellen som vi naturligvis måtte prøve:

I dag skal vi ta lokaltog inn til sentrum og vandre rundt litegrann, jeg håper barna kommer til å synes det er ok. Å vandre gatelangs i nye byer er nemlig noe av det beste jeg vet, men det fungerer som regel best når jeg gjør det alene (OK, Stockholm er ikke helt nytt for meg, men kjent er jeg ikke her). Kanskje vi finner en hyggelig barnevennlig kafe, og kanskje et fint museum eller noe. Det kan nok bli bra.

Her er forresten bilde av stedet der vi stoppet og spiste is:

Motell og restaurant, med selskaplokaler i kjelleren. Øde og litt desperat var inntrykket jeg fikk, men det kan jo komme av været og årstiden. Kanskje det er et yrende liv her om sommeren.

Nå får jeg rive Sixten løs fra DS'en og Ruben fra hva det nå er han bråker med, og så drar vi. Ha en fin dag!

Og ikke minst er Kate Winslet fin! Jeg unngikk henne i lang tid etter Titanic (både henne og Leonardo), men jeg måtte til slutt innse at de er virkelig dyktige begge to. Og Kate... Vel, hun er omtrent verdens vakreste også.

Det var årevis siden jeg hørte den sist, og jeg hadde glemt hvordan videoen var. Hihi, hun gale med glitterdrakten er morsom.

I går da jeg gravde meg ned til bunnen i hvitvask-kurven i kjelleren fant jeg denne lappen:

"Din gubbe avgudar ditt arbete å barna kommer inte fatta förrän dom flyttat"

Jeg er blitt advart om at det finnes flere slike lapper rundt omkring i huset, og at de andre er enda mere cheesy enn denne.

Nå: Frokost med de søte små. Ha en fin lørdag!

Jeg sitter og hører igjennom bidragene til årets Eurovision Song Contest, og har foreløpig ikke funnet en favoritt. Faktisk har jeg knapt funnet noen sanger jeg vil vedkjenne meg å like engang.
Dette kan delvis forklares ved at jeg ikke er helt i ESC-modus ennå, for når jeg er det kan det meste gå an.

Men i dag hørte jeg denne for første gang (trykk på play nå og fortsett å lese):

Først tenkte jeg bare "Hæ?" Hva er dette for noe? Mannen anstrenger seg skikkelig for å synge med denne dype stemmen, det er ikke særlig pent, dansen passer ikke til musikken, og jeg vurderte å skippe til neste bidrag. Og så BÆM! SURPRISE! synger han resten av sangen i falsett! Jeg har ikke ledd så godt på flere dager, i en blanding av fryd og vantro...

Jepp, her er en sang som virkelig kvalifiserer til utsagnet: "Den der var... Spesiell."

Og jeg håper ikke du ble fornærmet over at jeg instruerte deg i hvordan innlegget mitt skulle leses.