Her har jeg vært hjemme fra jobb i tre dager og vært uggen, og innbilt meg at det var på vei til å gå over. Først i natt kom de der ordentlige omgangssyke-symptomene, dere vet, som vi ikke trenger å gå nærmere inn på. Og hva er det første jeg tenker? Jo, "om det først er nå jeg blir syk, da burde jeg kanskje gått på jobb i de tre dagene allikevel, da?" Jeg er sikker på at kollegene mine vil være takknemlige, for smittebærer har jeg nok vært uansett, og jeg har ikke vært bra nok til å gå på jobb, men allikevel... Den tanken om at jeg kunne gjort en bedre innsats er vanskelig å legge fra meg. Jeg må nok lære meg å leve med den.

Nå vil jeg gå og se til Ruben og den blå og blodige tåa hans; han veltet en stol på den i går.Her i huset er alt bare fryd og gammen.

1) VAD GJORDE DU FÖR TIO ÅR SEDAN? Jeg gikk andre semester på studiet Merkantil Tysk og Internasjonal Handel i Halden. Var singel men betatt av en dust som ikke var like betatt av meg (akkurat denne setningen kunne passet hvor som helst i en femårsperiode rundt den tiden). Bodde på en liten men i grunnen ganske koselig studenthybel og var i ferd med å komme meg etter smellen jeg hadde fått på nyttårsaften da noen var uforsiktige med fyrverkeri og jeg fikk en rakett i ansiktet.

2) VAD GJORDE DU FÖR ETT ÅR SEDAN? Skaffet min første tatovering, hadde tannverk og måtte trekke den siste visdomstannen min, tok opp et lån for å få fortgang i kjøretimene mine (har bare ett avdrag igjen nå!) og slet meg gjennom en aldri så liten vinterdepresjon. Men jeg var optimistisk og bygget opp forventninger foran Harens år som startet akkurat da.

3) FEM SNACKS DU GILLAR: Kake, is, sjokolade, lakris... Det meste som er søtt og usunt, i grunnen. Men det hender at jeg glimter til og stapper i meg overraskende store mengder popcorn eller potetgull også.

4) FEM SÅNGER DU KAN HELA TEXTEN TILL: Byssan lull og diverse andre nattasanger, Wrecking Ball (Emmylou Harris sin versjon), The song of wandering Aengus (med Tara sin melodi), Durch den Monsun (Tokio Hotel), Ohne Dich (Rammstein).

5) FEM SAKER DU SKULLE GÖRA OM DU BLEV MÅNGMILJONÄR: Mangemillionær? Oi... Om jeg hadde vunnet sånn tre-fire millioner vet jeg nesten i detalj hva jeg skulle gjort. Det inkluderer å betale all gjeld, gi penger til eller betale gjeld for dem jeg er glad i, pusse opp huset, la Mannen få den store garasjen han ønsker seg, sette av penger til skolegang og et snev av trygghet for barna mine. Når jeg vel hadde vennet meg til å ha penger ville jeg nok endret på ting som arbeidsmengde eller -type, og jeg ville definitivt økt reiseaktiviteten betraktelig, både med og uten familie.

6) FEM DÅLIGA VANOR: Jeg piller meg i nesen så snart jeg tror at ingen ser i min retning. Jeg spiser mengder av godis, ofte på ren automatikk uten egentlig å ha lyst på det engang. Jeg sitter oppe litt for lenge om kveldene bare på trass for å få "egentiden" min. Jeg går rundt og ergrer meg over andres feil og mangler i stedet for å si ifra. Jeg prioriterer mine egne "skal bare" foran barna iblant, særlig rundt leggetid, så de blir enda trøttere og vanskeligere å legge etterpå.

7) FEM SAKER DU GILLAR ATT GÖRA: Lese, bake, gå tur, plukke ting som kan spises, kose med barna mine.

8) FEM SAKER DU ALDRIG SKULLE KLÄ DIG I, ELLER KÖPA: Sånne tights som går til litt under kneet med blondekant nederst. Sko med kilehæl (jeg greier rett og slett ikke å synes det er fint). Lang dunkåpe i blank svart og med asymmetriske sømmer - det er billigere å bare klippe opp og tape sammen noen søppelsekker. Poncho eller kashmir-cape. Heldrakt med strikk i midjen.

9) FEM FAVORITLEKSAKER: Elvisp, komfyr, laptopen min, marmoreringsfarger (DET var lenge siden, det!)...
Jeg konstaterer at dette var det vanskeligste spørsmålet, og tar det som et klart tegn på at jeg må leke mer.

10) TIO PERSONER JAG VILL SE GÖRA DEN HÄR UTMANINGEN: Jeg synes at Gulltopp, Kia, A, Fru Lyng og Kristin  skal lage lister, og ellers er dere andre hjertelig velkommen til å gjøre det samme. Hvis dere sier ifra her i kommentarfeltet når dere har gjort det blir jeg glad, og så kommer jeg og leser hos dere.

Hele gårsdagen ble tilbragt liggende på sofaen med en veldig spennende serie, og jeg la meg klokken ni. I dag er jeg litt bedre, men det blir ikke mye aktivitet på meg allikevel. Det er meningen at jeg skal på menighetsrådsmøte i kveld, nemlig, og jeg satser på å samle krefter til å orke det.

Men ellers går det fint, altså! :)

Etter hva jeg har hørt andre si skal jeg kunne ta på base coat, to lag lakk og seche vite på toppen, og være klar for å hoppe tilbake til barna på et kvarter. Ett kvarter fra begynnelse til slutt, altså, fordi denne lakken liksom tørker lagene som er under også.
Vel, det stemmer IKKE.
Den slutter å være klissete ganske fort, det er sant. Men den er fremdeles myk, og det er lakk-lagene under også, og alt lar seg skyve bortover neglen i stygge skrukker. 

"Men hvorfor skal hun drive og skyve på neglelakken, da," tenker du kanskje nå.
Jeg gjør jo ikke det. Men det var det her med de små barna. De skal ha hjelp med buksene på do, eller de skal skiftes bleie på, eller så må en hente et eller annet til dem, gjerne fra en boks med lokk som skal tas av. Jeg har nå håpefullt testet overlakken på tre ulike fargete neglelakker, og noen er verre enn andre. Det kommer kanskje an på hvor mange lag som er under også. Ett strøk basecoat, ett strøk mørk grønn og to strøk gjennomskinnelig lys grønn med glitter i er åpenbart for mye for seche vite. Det er nå over en halv time siden jeg var "ferdig", og en del av neglene mine ser virkelig ikke bra ut. Med små barn i huset kan mye skje på en halvtime...

Iblant får de det for seg at de skal stå og rope til hverandre. Det varierer litt hva de roper, men det kan være ganske underholdende. Dagens ropesession lød som følger:

Sixten, 4 år: "Oh, no you don't!"
Ruben, 2 år: "Oh yeah!"

Sixten 4 år: "Oh, no you don't!"
Ruben 2 år: "Oh yeah!"

Og så videre, i mange minutter.
Det virker som om alle timene med ikke-dubbet barnefilm har hatt en viss effekt...

"Jeg skal gjøre en så god jobb jeg kan, og så satser jeg på at vi fortsatt er på talefot etterpå..."

På tross av de skremmende utsiktene skal jeg kose meg de neste dagene med faktisk å LESE en bok eller to. Jeg tenker jeg starter med denne her, på bussen i morgen:

Den har jeg gledet meg til!

I går var det kinesisk nyttårsfeiring, det vil si, feiringen begynte visst på søndag som var nyttårsaften og slutter ikke før den sjette februar. Men det gjør vel ikke noe? Fest i over en uke!

For omtrent ett år siden skrev jeg et innlegg om at nå begynte harens år, som er mitt eget. Jeg har hørt at i ens eget år (året en blir født, året en fyller tolv, året en fyller tjuefire, året en fyller trettiseks...) kan det skje store ting som har betydning for livet videre, både positivt og negativt. Noen velger å være ekstra forsiktige akkurat det året, og se seg godt for når de krysser veien og slikt. Selv valgte jeg å satse på positive hendelser, og på å sette i gang så mange positive prosesser jeg kunne i løpet av året.

Og det ble faktisk et begivenhetsrikt år.

Jeg tyvstartet med å skaffe meg min første tatovering en ukes tid før harens år startet. Kanskje ikke så stort for andre, men for meg var det en markering av at jeg unnet meg selv noe jeg hadde ønsket meg lenge. Jeg er veldig fornøyd!

I mars tok jeg omsider førerprøven etter mange års ergrelse over å være førerkortløs og noen ukers intens pugging og øvelseskjøring, samt en hel liten formue i utgifter til kjøreskole. Og som flere av dere sikkert har registrert: Å ha lappen er faktisk svært annerledes enn ikke å ha den.

I juni ble jeg spurt om jeg var interessert i å bytte stilling innenfor det firmaet jeg jobber i. Det er faktisk første gang jeg har fått en reell sjanse til å stige i gradene i et firma; tidligere har jeg enten ikke blitt værende lenge nok på grunn av flytting eller studier, eller jobben har vært en dead end i utgangspunktet. At det tok over et halvt år før jeg faktisk kom i gang med den nye stillingen er en historie for seg; jeg rakk det i alle fall såvidt før dragene kommer :)

I løpet av våren og sommeren satte jeg litt system i å skrive på et barnebokmanus jeg har tenkt på i årevis uten å realisere. Jeg er fremdeles ikke ferdig, men det ga i alle fall en god følelse å se at det kan bli noe av det.

Etter en hel del besøk hos fastlege og spesialist (og etter pålegg fra sjefen etter at noen sladret) ble jeg delvis sykmeldt i noen uker på høsten. Det var kanskje ikke udelt positivt; jeg var fryktelig frustrert men trengte hvilen jeg fikk.

På høsten en gang ble jeg valgt inn i menighetsrådet (forleden dag oppdaget jeg at jeg var den som fikk flest stemmer, hihi!), og senere ble jeg puttet i gudstjenesteutvalget og i Grønn Menighet-utvalget, også. Det kan bli interessant å se hva det gjør med de nærmeste fire årene mine.

En ting til som jeg unnet meg var en tur helt alene til Bok- och Biblioteksmässan i Göteborg. Tidlig opp for å kjøre mange mil, en dag fullstendig fullstappet av inntrykk (og jeg traff tre flotte bloggere og forfattere/illustratører!), og en like lang tur hjem igjen om kvelden.

I oktober gjennomgikk jeg en ganske stor operasjon der jeg fikk rettet opp i en skade jeg fikk da jeg fødte Ruben. Inngrepet gikk bra, men jeg fikk holde meg hjemme fra jobb i to og en halv måned til! Jeg velger å se det som en positiv ting, jeg hadde ventet på klarsignal til operasjonen i et år før jeg fikk den. Resultatet er/blir et litt enklere liv fremover.

Mens jeg var rekonvalesent visste jeg at sjansen var stor for at jeg kunne legge meg ned og bli feit og lat og deprimert, derfor ga jeg meg selv en oppgave i løpet av sykmeldingsperioden: Jeg deltok i NaNoWriMo! Og gjennomførte det! I løpet av tretti dager i november skriblet jeg ned et helt råmanus til det som forhåpentligvis blir debutboken min, ord for ord, ett tusen seks hundre og sekstisju ord om dagen.  Det var noe av det lureste jeg gjorde hele året, faktisk, og det har gitt meg en utrolig følelse av faktisk å klare noe. Om andre er enige i at jeg har klart noe får jeg se når jeg lar min partner in crime Selvesten lese gjennom teksten om en uke!
For ikke å miste momentum ga jeg nemlig meg selv en ny deadline og satte i gang med å redigere med det samme. På slutten av måneden skal resultatet avleveres. Jeg innbiller meg ikke at det er ferdig, jeg ser selv ting som må skrives om et par ganger til, men nå skal jeg ha feedback fra et annet menneske. Gulp.

I desember arrangerte jeg (med uvurderlig hjelp av Kusine Josefine) adventskalender på tantejul.com. Selv om programmering og spørsmål, og til dels også premier var klart på forhånd var det litt av en jobb med påminnelser via bloggen, trekninger og utsending av premiene. Men det var kjempekoselig, og jeg er superglad for responsen jeg fikk!

Året ellers var naturligvis fylt av små og store hendelser som alle andre år. Noen av de minste kan kanskje vise seg å ha mer betydning enn det jeg tillegger dem nå, det vil nok vise seg. Noen hendelser, eller tendenser, kanskje, er vanskelige å sette fingeren på fordi de har pågått gradvis eller over lenger tid, og de kan være vel så viktige for fremtiden som en del av de innlysende tingene jeg allerede har nevnt. For eksempel har jeg fått minst en ny venn i år, og ingen nye fiender. Det er en god ting.

Alt i alt får jeg bare takke og bukke for året som har vært, og spenne meg fast foran Dragens år, som visst skal være fullt av action og hell for dem som tar imot. Bli med og ta imot, dere også!

Slik ser man visst ut når man har jobbet med... Aluminium, tror jeg det var.

Ti dager igjen nå, før jeg skal levere manus til gjennomlesing og få første feedback fra et ordentlig menneske, og jeg trenger et par gode skrive- og redigeringsøkter for å få det til. Jeg ser jo at det er masse igjen som bør fikses på, men det får bli i neste runde. Eller neste etter den. Det kiler litt i magen, uansett. Bare det å la noen lese og ta del i historien jeg har levd i mer eller mindre sammenhengende siden november, det er ganske nifst...

Å, i dag har jeg hentet to pakker på posten! Hurra! Jeg satser på å fortelle dere mer om dem senere.

Denne hadde jeg faktisk ikke hørt før, og den er riktig vakker.

 1. Var är din mobiltelefon? På skrivebordet foran meg. Den er helt stille, og det passer meg bra.

2. Var är din andra hälft? På sofaen nede i stuen, sovende med en bok foran ansiktet, tror jeg.

3. Ditt hår? Fett og fælt, satt opp med en sånn plastklemme som jeg nesten alltid bruker fordi det er praktisk men ikke fordi det er fint.

4. Din mamma? Er vel hjemme hos seg selv, jeg forestiller meg at hun er ute og går tur eller sitter i stuen med ild i peisen og løser kryssord eller leser en bok.

5. Din pappa? Sikkert opptatt med et eller annet mer eller mindre vanvittig prosjekt :)

6. Det bästa du vet? Hm. Å sove? Å le sammen med noen jeg er glad i, kanskje. Og å dagdrømme. Og is.

7. Din dröm i natt? Husker ikke, det jeg husker best fra i natt er at jeg våknet mange ganger av at noen snudde på seg ved siden av meg eller at jeg fikk vondt i skulderen av å ligge rart. Vi var plutselig alle fire i samme seng og det blir litt trangt.

8. Din dröm/ditt mål? Det tør jeg nesten ikke å gå inn på. Men det hadde vært veldig fint å se noe jeg har skrevet bli utgitt. Og kjøpt og lest, ikke minst.

9. Rummet du är i? Kombinert soverom og kontor i andre etasje i huset vårt. Sengen er uoppredd og det er litt rotete her, men det er i det minste ganske rent og potteplantene er utørste.

10. Din hobby? Å lage usunne men velsmakende ting med masse sukker i. Å dyrke en liten andel av min egen mat. Og å skrive litt, sånn innimellom, når jeg greier å rive meg løs fra husarbeid og internett.

11. Din skräck? At det skal skje noe vondt med barna mine. Det er vel alle mødres skrekk, er det ikke?

12. Var vill du vara om sex år? Oi. Jeg har aldri vært god på sånne spørsmål. Fysisk vil jeg vel kanskje være på samme sted, med litt eldre barn og en litt (mye!) bedre betalt jobb. Mentalt vil jeg forhåpentligvis være et helt annet sted, der jeg er trygg på meg selv og hva jeg kan, og ikke lar meg vippe av pinnen like lett.

13. Var var du igår kväll? Hjemme med de søte barna mine.

14. Vad är du inte? Veltrent? Ond? Millionær?

15. En sak du önskar dig? Masse penger. 

16. Var växte du upp? Treungen i Vest-Telemark.

17. Det senaste du gjorde? Bestilte neglelakk på nettet.

18. Dina kläder? En uformelig men ganske behagelig grå bukse fra Helly Hansen, en utvasket lang grå singlet med en petroleumsfarget/turkis fleecegenser utenpå (Helly Hansen den også, faktisk), tykke sokker. 

19. Din tv? Har ikke tv.

20. Ditt/dina husdjur? Rolf, den deiligste og peneste grå katten som finnes!

21. Din dator? En Toshiba laptop som ble kjøpt brukt. Den har begynt å sprekke litt i plasten her og der, men den gjør nytten. Jeg liker den.

22. Ditt humör? Har skiftet fra ekstrem PMS til bare generelt ustabilt i løpet av de to siste døgnene.

23. Saknar någon? Jeg har et par venner som jeg fryktelig gjerne ville sett igjen snart...

24. Din bil? En grønn Volvo 850 med kromfargete baller. Helt sant!

25. Något du inte har på dig? Sminke.

26. Favoritaffär? Kiwi, for der kan jeg få gratis mat. Om jeg hadde hatt masse penger ville jeg nok tillatt meg å like en hel del andre butikker også, men for øyeblikket velger jeg å overse de fleste av dem.

27. Din sommar? Vi var en uke på et torp i skogen, og det er den mest ferieaktige ferien jeg har hatt på mange år. Neste sommer håper jeg på litt mere reising.

28. Älskar någon? Ja, det er vel klart!

29. Favoritfärg? Grønn!

30. När skrattade du senast? For en time eller to siden, mens jeg gjorde teite tryllekunster for barna for at de skulle slutte å slåss.

31. När grät du senast? Tror det ble litt tårer over en eller annen nyhetsartikkel i går, det blir det nesten alltid, derfor leser jeg sjelden nyheter. For min egen del er det vel noen flere dager siden.

Jeg skulle "bare" legge barna mine, jeg, og så hadde Sixten litt vanskelig for å sovne så jeg krøp ned ved siden av ham for å synge litt ekstra for ham etter at Ruben hadde sluknet.
Og vips, så er klokken over ti og jeg har mest lyst til bare å legge meg, jeg også.

Rart, det der...

Som på bildet under, for eksempel, der går det jo nesten ikke an å se hvem som er meg engang!

Oppdatering: OK, så var det ikke så vanskelig å se hvem som var meg. Dere har rett alle sammen; hvit kjole it is! Men jeg gled inn i mengden, ikke sant?
Dette var i... 2000, tror jeg, da firmaet jeg jobbet i hadde femtiårsjubileum og leide inn et eventfirma til å ta seg av festen. Først opp på scenen var en samling av fremstående representanter fra firmaet, dvs sjefene, resepsjonisten, en andelseier som kjørte motorsykkel, og "brekkedama". Fremstående ble altså ikke bare vurdert ut ifra stilling, men ut ifra hvorvidt kundene kjente igjen vedkommende. (Uffda, der gravde jeg visst en liten grav for mitt eget utsagn; jeg ble jo valgt fordi jeg ikke gled inn i mengden...)

Jeg har hatt en velfortjent (og uanmeldt) ferie fra bloggen siden nyttår; desember var en hard måned med stadig oppfølging av adventskalenderen. Men hyggelig var det, og jeg håper at alle vinnerne mine satte pris på premiene. Jeg satte i alle fall stor pris på deltagelsen, og syntes det var stas å sende avgårde karameller flere ganger i uka :-)

Nå er jeg tilbake i den harde hverdagen, det er ikke bare enkelt å komme på jobb og skulle prestere etter to og en halv måned hjemme i rekonvalesens. Dagene blir liksom så annerledes når jeg er nødt til å stå opp rundt seks, i stedet for å ligge og kose meg med barna til rundt åtte... Men så langt går det overraskende bra, og på torsdag skal jeg til kirurgen for enda en kontroll, så får vi se om han også er enig.

Nå skal jeg sitte her og glo ut i luften en liten stund, før jeg vil legge de søte barna mine. Ha en fin kveld, alle sammen!

Jeg lar Daithi hjelpe meg med å sette stemningen, som alltid er det en nytelse å høre ham. Jeg skulle uendelig gjerne vært i Oslo akkurat i kveld og hørt ham spille live, hvis du er der og mangler noe å gjøre så ta en tur på The Dubliner og hils ham fra meg!

Supert.

Det beste med 2011:

Mesteparten av 2011 har vært mitt år, altså harens år i følge det kinesiske horoskopet. Derfor har jeg sørget for å gjøre masse ting som skal ha innvirkning på fremtiden min. Men sånn umiddelbart er det skikkelig stas at jeg endelig skaffet meg førerkort!

Det verste med 2011:

Vemmelige regninger og manglende finanser, og de siste 2 1/2 månedene da jeg har vært hjemme etter en operasjon. Rekonvalesens er KJIPT, skulle vært sendt bort på sanatorium slik som i gamle dager.

Svarte 2011 til forventningene?

Stort sett ja. Jeg forventet å gjøre så mye konstruktivt og spennende som økonomien og tiden tillot, og jeg har fått skviset inn en hel del. Nå vil jeg nevne at jeg som oftest passer på ikke å ha for høye forventninger, for jeg hater å bli skuffet.

Hvor har du tilbragt mest tid?

På jobb og på kjøkkenet. Og foran pc'en, gjerne det også på jobb og på kjøkkenet.

Hva kommer du til å huske best?

Jeg tror nok at det blir den fantastiske måneden November da jeg tilbrakte det meste av tiden min med å tenke, drømme og skrive mitt aller første fullstendige bokmanus, i forbindelse med NaNoWriMo. Om jeg greier å gjøre manuset leselig for andre enn meg selv og kanskje tilogmed å få en ikke helt udelt negativ tilbakemelding fra et forlag etterhvert, ja da kommer jeg nok til å huske det enda bedre.

Skulle du gjort noe mer?

Jada, jeg skulle alltid ha gjort noe mer. Trent, for eksempel, som jeg alltid gremmes over at jeg ikke gjør. Og så ville jeg veldig gjerne ha reist litt.

Hva gjorde du på bursdagen din?

Ikke noe særlig. Men dagen før hadde jeg middagsgjester og lagde veldig god mat og koste meg storlig med familien og venner.

Hvor har du reist?

Hmpf. Skara, Telemark og Skreia er vel de mest eksotiske destinasjonene jeg har vært på i år.

Hva gleder du deg til med 2012?

Vel, det er fremdeles omtrent halvannen måned igjen av harens år, og jeg gleder meg til å fortsette trenden med å gjøre eller påbegynne store ting. Nå når sykmeldingen min er over skal jeg rett over i en ny stilling på jobben og håper å finne masse glede og utfordringer i den. Ellers gleder jeg meg til at jeg skal bli helt bra (håper virkelig at det ikke blir noe mer tull nå!) så jeg kan hoppe, løpe, løfte, huke og være hvor jeg vil uten å være nervøs for hva kroppen min kan finne på.
Men mest av alt gleder jeg meg nok til å følge med på barna mine og se at de trives og utvikler seg, og sjarmerer meg i senk hver eneste dag <3

Siden det er romjul og greier har jeg ikke vært på postkontoret ennå, men jeg håper å karre meg dit i løpet av en dag eller to :)

Etter en tid med hyppige oppdateringer på bloggen kommer jeg til å trappe ned til maks ett innlegg om dagen, tenker jeg, og det er det nok ingen av oss tom vil ta skade av. Tiden som blir frigitt skal jeg bruke til diverse prosjekter som har med helse og mentalt velbefinnende å gjøre; jeg har fremdeles litt tid igjen av Harens år for å realisere eller påbegynne så mye positivt som mulig for meg selv. Det blir spennende, og jeg gleder meg til å kunne se tilbake på året og gratulere meg selv med hvor mye jeg har oppnådd og opplevd i akkurat denne perioden :)

Nå: Legge de små overtrøtte trollene mine og etterpå smake på altervinen min mor har fått tak i.

Jeg har lest alle historiene flere ganger og jeg har sittet med et stort smil og kost meg. Tusen takk for at dere tok dere tid på selveste julaften til å dele gleden med meg!

Nå har Mannen hjulpet meg med å trekke vinneren (jeg skrev alle navnene på lapper og lot ham trekke en), og vinneren på den aller siste luken ble Kusine Josefine! Det gleder meg spesielt, for det er hun som har programmert hele kalenderen for meg, og selv om jeg bare har sendt henne spørsmålene og ikke svarene har hun avholdt seg fra å delta på en eneste luke frem til nå. Karamellene hun vant var riktig velfortjente.

Tusen takk til alle som trofast har deltatt på kalenderen min, dere har gjort julemåneden ekstra hyggelig for meg i år. Jeg satser på en ny kalender til neste år (om Kusine Josefine går med på å hjelpe meg igjen), og da er dere hjertelig velkommen tilbake. Takk for i år!