Denne unnskyldningen kan dessverre ikke brukes etter en slik tur til Sauvatn.

Flott utgangspunkt. De to største ble kokt til middag. Resten ble røkt.

Filetering krever en del konsentrasjon.

Delikate røyefileter! Saltet og krydret.

Aburøyken i aksjon. Denne fylles med et tynt lag spon. Dette ligger og ulmer og lager mye røyk.

Et delikat resultat! Nydelig pålegg resten av påska! :)

Som nevnt i forrige innlegg var den første delen av påska preget av ekstremt flott vær (se bilder) i tillegg til perfekt skiføre (skare med 5-10 cm løssnø).

Sauvatn har i mine øyne slitt med brukket rygg noen år. De siste fangstrapportene jeg har hørt fra vannet har vært preget av små, magre og udelikate røyer (grå/sort). Mine forventninger var dermed ikke stor. Jeg har tidligere investert i masse flott utstyr til isfiske, feks isborren Rantanen 3D 115mm. Som er en tredelt fjellbor som er utmerket å pakke NED i sekken. I tillegg noen fancy røyeblinker. Når farsan i tillegg hadde vært så elskverdig og kjøpt en pakke med røde fjærmygglarver på dyrebutikken i Bodø, kom håpet sakte men sikkert tilbake.

Solvågtind. Kan man få det flottere?

Nok en gang, like sikkert som etter regnet kommer sol, så er det farsan som er fiskens første var og fiskens første far, etter uttrykket. Jeg som bøttet nedpå med fjærmygg, fancy røyeblink, kjente selvfølgelig ingenting. Her burde Rema kjent sin besøkelsestid: "Det enkle er ofte det beste". Iført en helt ordinær kobberskje tok farsan både èn, to, tre og fire før jeg kjente noe som helst. Selv om jeg fisket bare ti meter unna.

Et relativt vanlig syn på Sauvatn..

Begynner å bli utålmodig!

Jeg bytta hull og jaggu fikk ikke jeg fangst! Det er en hærlig følelse. Pga det lette utstyret man bruker under isfisking føles selv 5 hg røye stor ut. Etter noen minutter med tamt fiske, røsket det skikkelig til i pappas stikke. Han var opptatt med å koke vatn, som var lite kokevillig, eller dvs brenneren var lite arbeidsvillig. Røya var nesten på land, men som mange ganger før glapp den i hullet. Dæven søkke for ei røye det var, halvmeteren minst, mellom øynene. Ikke lenge etter røska det skikkelig til i mi stikke, men det var bare et napp og den var borte. Nok en gang må vi belage oss på litt venting. Der JAGGU nappet det skikkelig til i mi stikke igjen. Røya på hele 50g gikk rett i hundkjæften. I mens fikk farsan et bredt glis. NÅ var det alvor! Når mannen går fra å slenge opp sena , til å sveive inn fisk, da skjønner man at man må ta på seg alvorsmaska! Dagens flotteste fisk, røye på 47 cm (1,1 kg normal kondisjon) kom opp av hølet!

Passe fornøyd isfisker, med ny isfiskerekord! Ble målt til 47 cm, og med en k-faktor =1, gir det vekt på 1,1 kg

Fangsten denne dagen ble veldig bra. Fem flotte røyer pluss ei som knapt kan kalles hundemat. Dette skulle senere havne på varmrøyken, og vil komme tilbake til det etterhvert!

Ingenting å si på fangsten.

Det er ikke bare røyra som trives godt ved Sauvatn. I denne kanusen har det gått mange fjellryper, og litt lengre bort var det et kull som lettet når Inka skulle smyge seg innpå

I tillegg ble det også observert et svart dyr som pilet opp i dalsiden nedenfor Solvågtind. Jerv?

De første dagene var føret perfekt! Steinhard skare med 10 cm løssnø på toppen. Man kunne lett bevege seg rundt i terrenget, på myrer og flate partier kunne man skøyte og i oppoverbakkene kunne man gå på føttene uten å gå igjennom.

Disse dagene med perfekt føre brukte jeg til å bli vant med skiene. Jeg gikk opp på de nærmeste liene ved hytta for å trene teknikk og det å venne seg på mer stivt utstyr enn hva man bruker med fjellski. Etterhvert som teknikken kom på plass tøyde jeg grensene. Dessverre ble det bare tid til å stå på ski fredag, lørdag og mandag, mens føret var som best. Turer ned fra henholdsvis "Moen", "Flågdalen" og "Storgranfeltet" var alt jeg rakk, før det skulle komme tyngre føre.

Natt til onsdag og  torsdag lavet det ned med snø. Dette resulterte i at føret ble atskillig tyngre. Fremdeles var det mulig å gå på ski over flater og myrer, men det ble veldig mye tyngre å ta seg oppover i terrenget.

Føret ble etterhvert preget av veldig løs snø.

Utsikt fra Øver-Flågan utover Evenesdalen. Her var det relativt bratte heng, hvor det var fantastisk å kjøre i 40 cm pudder.

Trasèen gjennom småskogen mellom Øver- og Ner-Flågan. Dårlige kontraster i bildet gjør at løypa vises dårlig.

Påskeaften gikk jeg opp i snaufjellet, men etter et par kilometer i dette føret ble det ikke helt til topps denne påska. Neste påske stiller jeg med feller!

Alene på tur mot toppen. Jeg gikk opp på "Hompen", men så ikke det store utbyttet i å fortsette ytterligere oppover.

Mange flotte kilometer med utforkjøringer fra Hompen. Men med 40 cm djupsnø ble ikke fartfølelsen direkte stor.

På tur ned. Satertind bader i det flotte påskeværet. Kanskje det èn gang blir den som bestiges med telemarkski? :)

Jeg dro utover mot Holandsvika, til en plass som ut fra satelittfoto kunne se svært spennende ut. Det er to skjær som ligger ca 50 meter fra land, med noen flotte strømminger rundt disse skjærene. Når jeg kom frem var været kurrant, noen solgløtt nå og da og lite vind. De første kastene gikk smertefritt, og den nybunede Rosa CDC-reka gikk fantastisk i vannet. Merkelig hvor flotte superlativer man finner, etter mange måneders fisketørke.

Etter en halvtimes fiske skyet det til, snøbygene kom tett og etterhvert begynte vinden å ta skikkelig tak. Jeg fisket i en liten halvtime til, før jeg dro nærmere Mosjøen, til strendene nedenfor Søfting. Det tok ikke mange kastene før at mitt friske pågangsmot denne vårdagen fort ble ødelagt. Etter en halvtime på denne plassen og, dro jeg hjem å så at Liverpool knuste Stoke 2-1 i FA-cupkvartinale. Ikke like bra som fjorårets sjøørretdebut, som resulterte i èn sjøørret utenfor Son (innlegg i arkiv - mars 2011).

Fin plass, som helt sikkert kan huse mange sjøørret utover våren

Godt å ta fram utstyret i det minste. Det var omtrent alt jeg rakk før været slo om til skikkelig ruskevær.

Lite kjent som jeg er ble turen peila ut fra det høyeste punktet jeg kunne komme med bil. Vi kjørte innover mot slalombakken, før jeg tok av mot Reinfjellet/Langvatnet. Denne veien fulgte vi helt til jeg parkerte når vi på det høyeste punktet, og gikk rett østover til en dal som heter Fjelldalen. Vi gikk opp på motsatt side av dalen, i foten av Reinfjellet, rett nedenfor "ølløvtua" for de som er kjent i området.

Det var et flott turvær, men enkelte snøbyger var det mellom solgløttene. I tillegg var det 1 varmegrad, så været var upåklagelig. Vi lagde oss ei sittegrop og lagde oss god gammeldags bålkaffe, samt grillet pølser. Mye som minnet om en påsketur.

Selve skikjøringa var noe uvant, og føret var kanskje ikke det letteste nybegynnerføret, men teknikken man har opparbeidet seg etter mange år med fjellskikjøring kom til god nytte.

Koselig fjelltur :)

Utsikt sørover

Utsikt vestover. Jeg kom ned skaret helt høyre i bildet.

Det har vært en "dauperiode" etter jul, med lite utefarting.

Hadde vinterferie fra 24 feb - 2 mars. Prøvde meg på vinterjakt etter rype de dagene som var igjen av jakta, men håpløse vindforhold og nedbørsmengder gjorde jakta lite trivelig. Fikk likevel ei rype rett utenfor hyttetrappa. Resten av ferien gikk stort sett med på å hugge ved, samt noen kortere skiturer sammen med familien.

18 og 19 februar var jeg og på jakt. Den 18 var jeg sammen med onkel Ronald, Erling og Stein Terje. Denne dagen skulle også blåse bort. Dagen etter søndag 19 var det litt bedre forhold og jeg kom meg opp i fjellet, fikk skutt ei rype før jeg måtte returnere før vinden tok for kraftige tak.

Ellers har det vært en del aktivitet knyttet til lærerjobben. Blant annet et par turer på isfiske, hvor elevene har fått både 3 kgs laks, 5 kgs torsk og sei. Masse fin fisk, alt tatt under agnfiske. Dessverre ingen som ville ta min balansepilk under aktivt fiske.

Elever med laks tatt under isfiske.

Vi har også gjennomført gaupetaksering, men her ble min oppgave å sørge for logistikken. Ellers har man drevet aktivt med fellefangst, hvor det resulterte i ei røyskatt, men dessverre ingen mår, som var hele målsettingen med denne felleaktiviteten. Vi brukte 3 x Conibearfeller i 160mm dimensjon, bygd inn i kasser og plassert 1,5 meter på trestammene, samt ei Haugenfelle av eldre dato.

Røyskatt i mårfella. Foto: Camilla Reinfjell

Jeg vil også meddele at jeg nå har fått mine telemarkski, fremover vil nok bloggen preges av dette "storinnkjøpet".
Utstyr: K2 Sidestash med Targa G3 XMountain bindinger + Crispi XP telemarksko.

Denne helga skal jeg opp på Korgfjellet å teste disse i pudderet som forhåpentligvis kommer.

Nå er det ikke lenge igjen. Dagene har blitt mørke og kulda har satt inn, nå sier markedskreftene til kundeflokken sin: løp og kjøp ribbe og smør, for det er ikke nok til alle. Dermed er det ikke kaldt lengre! Det går varmgang mellom pipende bankterminaler og skrikende småbarnsforeldre.  Ja det er ikke barna som skriker i førjulsperioden. De stråler som noen sol, mens mor og far stresser inn og ut butikker. De roper og hoier; hvor er Ole, hvor er Jens, hvor er toalettet jeg må slå lens? For det er nemlig dette advent handler aller helst om. Julehandel; Bankkort som lukter svidd, sinte middelaldrende damer som klager over køene, menn som bryter vikeplikten for å nå først frem til den beste parkeringsplassen, tyve meter nærmere inngangspartiet, enn den nest fremste plassen. Det er ufattelig hvor mye tid man kan spare på å bruke 10 min på å finne den beste parkeringsplassen.

For en hærlig tid. Vi tenner lys og vi koser oss med pepperkake og gløgg. Ute skinner fullmånen mens polarstjernen lyser opp himmelen. Inne er det derimot andre stjerner som skinner. Julestjerner og adventsstjerner. Dette er jo også noe som skal kjøpes til jul. Julestjerner i røde, hvite, lilla og blå varianter. Disse skal jo helst ikke fryse, så folk løper, frem og tilbake, mellom blomsterutsalg og bil. Helsa blir satt på en skikkelig prøve, 4x4 intervaller blir barnemat i forhold til julestjerneintervaller. Man skal også gjennom en hinderløype mellom biler, folk og coca-cola trailere på tur til den gråe bilen du så vidt kan skimte i enden av parkeringsplassen. Alt for julestjernene!

Det fine med julehandelen er at når julaften setter inn er den endelig over. Da kommer romjulshandelen og avlaster. Da skal alle ut å bytte varene man fikk i julegaver. I dagens samfunn holder det ikke mål å få en lilla genser, dersom det sto rosa på ønskelista. Tredje juledag står Lotte (14) klar hos Cubus, for å få den rosa genseren hun har ønsket seg i mange mange mange mange dager, ikke måneder. Et par måneder tidligere var det den lilla som gjaldt hos lille Lotte. Når varene er byttet skal det hentes ut julekort og julegaver som man ikke rakk å hente i den stressende julehandelen, i god tro om at det blir mindre stressende tredje, fjerde, femte og sjette juledag. Akk, naivt!

Nyttårsaften skulle man tro at man er ferdig med denne handlinga. Vi er tross alt ferdig med både den stressende julehandelen og den avslappende romjulshandelen, akk, naivt. Nå er det virkelig at hardkjøret starter: januarsalg. Folk går bananas. Varene vi ikke fikk til jul selges på hele 10 % salg! Løp og kjøp sier butikkene! De opplyser ikke om at disse 10 % utgjør ofte bare den prisjusteringa som butikkene utfører før jul for å selge varene til litt høyere pris. I den stressende julehandelen sjekker ikke mormor med de åtte ungene prisforskjellen på barbermaskin på Elkjøp kontra komplett.no på nett, eller prisutviklinga fra august og frem til desember. Hun blir rundlurt, mens de andre oppegående handler i januar.. Godtroende som vi er.

God jul, førjulshandel, romjulshandel og januarsalg!

Noen nysgerrige sjeler der ute har etterspurt bilder fra leiligheta. Kanskje litt tidlig å legge disse ut nå, siden ikke alt er kommet på plass. Blant annet ser stua veldig tom ut, som du snart skal få se ut av bildet.

Gang. Det er ikke delt opp i ytter- og innergang, her er bildet tatt fra inngangsdøra. Døra på venstre side går inn til det største soverommet på bildet nedenfor. Den første døra på høyre side er inn til det andre soverommet, som nå blir brukt som oppbevaringsrom for ting som enda ikke har fått skapplass. Neste dør på høyre side er bad. 

Soverom. Dette er det største av de to soverommene. Helt ok størrelse. Mot hjørnet til venstre er det to store garderobeskap. Foreløpig mangler seng, men vil bli kjøpt på første lønning. 

Gjestesoverommet. Foreløpig brukt som oppbevaringsplass, frem til at man får flere skap og kommoder i leiligheta. Etterhvert skal jeg finne en kontorpult slik at dette rommet kan brukes til hobbyrom, type fluebinding. 

Et helt greit bad. Ikke spesielt stort, men akkurat nok til at man får plass til en vaskemaskin. 

Innerst i gangen er det laget til en fiks løsning med kontorpult og hyller. Dør inn til høyre er til boden. 

Veldig kjekk bod. Her kan man lett systematisere turutstyr i hyllene, samtidig som man får hengt opp ting under hyllene på knagger. Greit å få samlet alt turutstyr på samme plass. 

Den møblerte delen av stua. En flott stuekrok, med en stor fin sofa, TV-bord, og til og med maleri! Håper også at TV'en er på plass når man har fått første lønning!

Så den kjipe delen av stua, motsatt hjørne av stuekroken. Her er det mulighet for forbedring. Ei bokhylle er fasiten på denne delen av stua. Hunden har det også råflott, som får bruke matbollene til vann og matskål, som et resultat av at hennes skåler ble glemt i Bodø! 

Så til slutt kjøkkenet. Et lite greit kjøkken med plass til to stoler og et bord. Nyoppusset på veggene og kjøkkenplatene bak komfyren. Glassene dukket opp i ei eske, og må vaskes før de settes inn i skapene. Dette har jeg da hele søndagen på. Kan ikke gjøre alt på èn dag heller! hehe..

Det var en liten omvisning i Casa del Inge. Forhåpentligvis  vil nok ikke dette bli fasiten på hvordan det vil se ut om en måned eller to. Det er store forbederingspotensialer hva gjelder innredning. TV og seng er nok de to tingene som kommer først inn døra, og etterhvert må man nok åpne øynene for flere møbler. Blant annet kommode til det største soverommet, kontorpult til det minste, og en reol/bokhylle til stua. Eventuelt bare kjøpe DVD hylle, for å frigjøre plass i den lille bokhylla som allerede er på plass. 

Oppvarming før jaktstart, og trening med Inka. Vi var oppe i hele 9 fuglesituasjoner på de tre timene vi gikk i fjellet. Hunden fungerte bra og jeg var fornøyd med årets rypebestand! Lovet god forran påfølgende helg! 

Lørdag  10. septermber:

Forventningene var som vanlig enorme forran første dag av rypejakta. Vekkerklokka var stilt til halv seks, i det håp om at man skulle være først ute på fjellet. Halv seks spratt jeg ut av senga, så ut vinduet, hvitt! Ser ikke engang til bålplassen utenfor hytta, under 20 meter sikt. Jeg gnei meg i øyene, og lurte på om det var en vond drøm eller om det faktisk var realitet. Dessverre var det høsttåka som lå tett i hele dalen. Jeg satt på ny vekking til klokka 7,  i håp om at det hadde lettet til da. Like tett tåke lå utenfor hytta.. Jeg slo av vekkerklokka å la meg til å sove, fryktelig skuffet.. Etter et par timer banker hyttenabo Kjell Morten Karlsen på døra. Tåka lå fremdeles like tett og jeg var ikke akkurat positiv, men tenkte det var dumt å ligge inne. 

Vi gikk opp Flågan og ikke lenge etter Flågan hørte jeg skudd i tåkehavet. Kjell Morten fikk sin første rype. Jeg tenkte det kanskje ikke ble så ille likevel, men det ble det. Det var den eneste rypa vi såg den dagen. Når vi kom i fjell og Kjell Morten sto 30 meter unna en annen jeger, fant vi ut at det vi dreiv med var galskap. Dagen ble avsluttet med den ene rypa.

Søndag 11. september

Dagen startet som lørdagen, men man kunne se lysglimt fra sola gjennom tåkehavet. Jeg levde i håpet om at det skulle lette utover formiddagen. Klokka 11 var det såpass tynt tåkedekke at jeg tok på meg jaktklærne og kom meg til fjells.

Atskillig lettere på søndag ja. Man kunne faktisk se helt over myra. Og ikke etter mange timene var det strålende jaktvær med blå himmel og sol over hele fjøla.

Ikke bare var dagen mer lovende med tanke på været, men vi begynte å se fugl veldig tidlig i skogterrenget, og jeg hadde ikke gått mer enn en time før den første rypa lå i sekken. Derfra og til jeg var ferdig tok det ikke mer enn en time. De fire rypene jeg hadde på kvoten gikk radig unna, og klokka 13 måtte jeg begynne å gå hjem, etter en meget vellykket jaktdag.

Flott jaktdag! 

Helga endte med fire ryper, egentlig veldig fornøyd med tanke på hvor dårlig lørdagen var. Hadde jeg ikke brydd meg om Statskog sine kvoter på vårt privatland, så kunne jeg nok skutt det dobbelte. 

Fornøyd hund og fornøyd eier, fire mindre fornøyde ryper.

Lørdag 17. september

Denne helga skulle Aleksander Johansen være med på jakt. Jeg hadde skrytt opp forholdene på forhånd, da det var veldig mye fugl i marka helga før. Det skulle begynne trått, vi gikk og vi gikk, der jeg hadde skutt fire ryper og støkket flere kull sist helg, var det nå ikke ei eneste rype. Likevel hørte vi jegere over oss i terrenget fyrte av et skudd etter et annet, og det hørtes til tider ut som Bonanza på fjelltoppene. I dette terrenget lå det snø, og det var nok fjellrypa de gikk etter, tenkte vi.. Når vi kom langt øst i dalen, fikk vi øye på to jegere som gikk ned av fjellet. Da tok vi til mot å gå oppover mot høyden, opp til snøen for å jakte fjellrype vi og. Det tok ikke lang tid før vi støtte på de første rypene når kom opp i høyden. Likevel var det noe som ikke stemte, det var ikke fjellryper, det var liryper som lå på 1000 meters høyde i snøen. Disse rypene var umulig å få på skuddhold, de fleste lettet på over 50 meter, men det var en annen slenger som likevel trykket noe bedre. Det ble ei rype på meg denne dagen, og veldig mange bomskudd. Aleksander fikk dessverre ikke noen, men han kom seg også til en del sjanser. Fugl var det ihvertfall nok av.

Søndag 18. september

Siden rypene oppførte seg merkelig på vår side av dalen, bestemte vi oss å gå på sørsiden bak Satertindrasta. Jeg gikk nede ved skogen i Bjørnlia sammen med Inka, mens Aleksander valgte et høyere platå. Han skulle få slite med samme skjebne som dagen før, at rypene var umulig å komme seg inn på. Jeg som gikk i skogen fikk nesten motsatt porblem, rypene trykket så godt i tjærrene at hverken jeg eller Inka greide å trykke dem opp. Et annet problem var at det var vanskelig å se hvor Inka sto i disse tjærrene. Det endte flere ganger med at jeg støkket fugl som Inka hadde stand på. Det ble likevel ikke helt resultatløs jakt, til tross for høy vegetasjon og vanskelige skyteforhold, endte det med to ryper på meg. Aleksander fikk ingen gode skuddsjanser i tjærrene, men også denne dagen hadde vi kontakt med en del rype. Jeg hadde jo lovet at vi skulle se litt fugl denne helga, og det løftet holdt jeg. Bare synd det ikke ble noen ryper på han. Jeg var sånn tålelig fornøyd med mine tre fugl på hele helga, men med tanke på antall skudd, så burde det nok vært det dobbelte i sekken med hjem til Bodø!

Aleksander og Inka ved elva i Rykkjedalen

 
Flott dag i Rykkjedalen!

Feirer nytt oppsett med mitt beste sommerbilde! Vært sløv med kameraet i sommer, skal skjerpe meg utover høsten! 

Over helga venter årets første jaktinnlegg! FØLG MED! :D
 

I år skulle jeg prøve en annen vei opp, samt komme meg helt opp til topps. Som sagt har jeg bare gått opp fra vest tidligere, men denne gangen skulle jeg gå inn fra sørøst, fra Salbergvatnet. Denne turen var egentlig ikke en del av planen for denne sommeren, men det ble slik likevel, takket være elendig fiske i nevnte vatn. Da jeg allerede var inne ved vatnet virket ikke distansen opp til toppen avskrekkende. Jeg sparte altså 6 km gange fra bilveien og inn til Salberget. 

 Selvlaget GIS-kart, med nedtegnet rute. Kryssene markerer punkter hvor bildene nedenfor er tatt.  

 Det første partiet på turen er for å komme seg opp på platået mellom "Rævvatoppan". Dette er et ganske snilt parti med rolig stigning og tørt og fint terreng, ca 1 km.

Første høyde før det flater innover mellom Rævvatoppan. Jeg hadde leirplass nede  ved den nederste kulpen i elva.  

Etter man kommer inn dette flate partiet begynner man på nye stigninger. Nå er det fort litt tyngre, da det blir brattere samt snøskavler man må passere. Deretter flater det ut, før man faktisk får et parti med nedoverbakker. Nå står man egentlig rett nedfor tinda, men det er ikke så lett at man kan gå rett opp, på grunn av skumle hengeskavler, ca 3 km. 

Her  ser man over mot "Rævvatoppen". Jeg kom over høyden helt til høyre i bildet. Det vises ikke så godt på dette bildet, men det er veldig bratt det partiet mellom toppen og den høyden. 

Slik ser det da ut oppover. Vil ikke anbefale noen å gå i slikt terreng!!!! 

Jeg holder samme høyden under toppen, til jeg kommer over en liten bakkekam (ca 1 km). På motsatt side av denne ser det ut som at sola har fått gjort sitt, denne våren, slik at terrenget fort blir tørrere og snøfritt. Her er det ca 400 meter igjen til toppen, og det er veldig hyggelig terreng. Selvfølgelig litt tungt å vandre i, siden det er preget av mye stor blokkstein hvor man må passe på hvert eneste steg, men det er ingen faremomenter herfra og opp til toppen!

 Jeg og Inka på toppen! 

Utsikt fra toppen, mot nordvest. Man ser såvidt i takene på Sandbakken rett over bakkekammen, og så ser vi husene nede i Evenesdal rett over snyskavlen. Midt i bildet ser man Myrland, før Fuglvatn og deretter Røkland. Oppe til venstre har man Børvasstindene, og oppe til høyre ser man Landegode. I mellom disse fjellplatåene kunne man også se blått hav, samt toppen av Straumøya (bildet ble litt stort i forhold til designet på siden, men følte det måtte til for å få frem detaljer). Fremfør Børvasstindene kan man se Gjømmervatn. 

Andre veien var ikke utsikten like bra, på grunn av lavt skydekke. Mot nord kunne man likevel skimte Blåmannsisen og Nord-Saulo i Sulitjelmafjellene. Og mot øst kunne man se Bjørntoppen (ihvertfall foten av den). Mens man mot sør ikke ser så veldig mye fordi både Båtfjellet og Solvågtind hindrer mye av utsikten. Man ser jo fjellene i Beiarn, men dette blir mer vestover igjen.

 
Blåmannsisen

 
Nord-Saulo i horisonten.

En 360° film ble spilt inn med mobilen (svært dårlig kvalitet), denne kan sees på min Facebookside! 

Nok en flott tur til Satertind, og det er veldig deilig å ha vært på det høyeste punktet! Har du vært på Satertind? Legg gjerne igjen en kommentar som forteller om turen! :)

Lurer på om dere ikke skjønner hvor innmari lei folk er av dette kameratskapet til RBK? Det hjelper ikke særlig når styret består av gutter som har hjertet i begge klubbene.. Tror det kommer til å bli en sterk publikumssvikt på Aspmyra om det viser seg at Glimt fortsetter å "gi" bort sine beste spillere til trønderne.

Les kommentarer rundt om i forskjellige medier angående denne avtalen. Alle sier dem er lei disse handlene mellom RBK og Glimt, hvorfor vedvarer dem? Når vi solgte Trond Olsen og ødela hans karriere så var det for å berge oss ut fra en økonomisk sump, som daværdene ledelse fikk oss i. Salget av Per Verner kan forklares med at han har spilt mange gode sesonger i Glimt og fortjente å gå videre, spesielt til klubben i hans hjerte, og dette synes jeg var helt greit. Likevel kan jeg ikke tenke meg at Berntsen har RBK som favorittklubb? Denne gangen finnes det ingen "gode" grunner til at vi MÅ selge til RBK, annet enn at vårt styre er innfiltrert, samtidig som evigunge Hoftun sitter på RBK kontoret og sender kosemailer til Ørjan på kveldstid. 

Det er på tide at FK BODØ/GLIMT viser BALLER og AMBISJONER nok til å nekte RBK disse overgangene, om så at det må gjøres endringer øverst i styret. Å selge talenter etter et halvt år i flomlyset på Aspmyra vil vise seg å være idioti for langsiktig satsning. Hva tror dere Robertsen gjør når hans kontrakt går ut om 1,5 år, når han ser hvor lett både Stefan Johansen, Anders Konradsen og Daniel Berntsen kom seg bort? Han skriver selvfølgelig ikke ny kontrakt, og det samme scenarioet kan skje med Viljar, og dem som evt måtte komme etter der.. Bodø/Glimt gjør det samme som Newcastle, forteller spillerne ved handling at dem ikke har riktige ambisjoner. Bodø/Glimt kommer aldri til å bli et stabilt Tippeligalag om vi selger de desidert beste spillerne hver sesong. Da kommer vi alltid til å ligge å vake mellom Tippeliga og Adecco.. Et resultat av dette ser vi allerede idag, når det er 1500 på kampene på Aspmyra. Telleapparatet sier kanskje noe annet på grunn av sesongkortene, men at det er så få som kommer på kampene bør være en varsellampe i seg selv. Da hjelper det ikke at man jubler i avisene over god økonomi, for den vil ikke vedvare. Hvor er inntektene? Skal hele klubben driftes bare på spillersalg i årene framover? Publikum svikter dere, men dere skjønner ikke hvorfor. Slutt å selg profilene til ROSENBORG!! Ikke hør på Ørjan Berg!  

Elva er veldig stri, og kulpene ER typiske markhøler, men det er et par unntak. Det er ei nydelig tørrfluestrekke ved Storhågen, og det kan også fiskes med tørrflue både ved Østerstranda og ved Elvbakken ved mor og far. Dette er de fineste strekkene, i tillegg kan det fiskes med tørt i kulpen over fossen hundre meter lengre ned. 

Det løsnet skikkelig for fluefiske i år. Fra før har jeg fem ørreter tatt på tørrflue på samvittigheten. I år har jeg nok over 50, har jeg orsket å holde tellinga. Men så er størrelsen deretter igjen. Største var på 4 hg. Stort sett alle fikk jeg på myggimitasjoner, men også en gul døgnflue (sulphurea) ble tatt av den glupske fisken. Min konklusjon er at det nå er for mye fisk i elva, og at fiskene dermed får økt apetitt for ting som måtte bevege seg i overflata!

Denne tassen målte 380 g på vekta.. Ikke akkurat noe man normalt sett skriver hjem om, men ut fra forholdene så synes jeg dette er å regnes som en flott fisk.. Hehe 

Jeg har lenge siklet etter å fiske ørret i Rosna-systemet, men på grunn av avstanden fra hytta i Evenesdalen har jeg aldri funnet dette attraktivt nok med tanke på de ressursene som krevs for å komme seg dit. Denne sommeren gikk jeg til innkjøp av ny ryggsekk (Norrøna Recon Pack) og nytt liggeunderlag (ExPed Downmat 7dlx) og dette måtte jo såklart testes i felt. I tillegg til å fiske i Rosna har også fiske i Bjøllåvatn vært et ønske, og målet i sommer var egentlig å dra opp på Saltfjellet. Dette ble ikke noe av fordi jeg ble konfrontert med Gullbryllup til mine kjære besteforeldre og da ble tidsrammen redusert fra 10 dager til 5 dager. Derfor ble det Rosna denne gangen.

4. juli: Jeg begynte å gå i fra Storengan innerst i Evenesdalen på kvelden. Målet var å gå til et punkt i Storengdalen hvor turistlinen fra BOT går i retning Skaiti, Sulis og Evenesdalen. Dette er snaue 7 km, og en relativ enkel dagsmarsj. 

 

Første høyde etter vi har passert skoggrensen innerst i Storengdalen.

Etter å ha fått leiren på plass og rigget alt fiskeutstyret var det klart for fiske i det som ser ut som en strålende tørrfluestrekning. Synet bedrar, når man kommer nærmere vannet er det ikke antydning til vak og det viser seg at det er maks 20-30 cm dypt. Jeg gikk litt oppover langs bredden uten å se noen vak. Det endte med at jeg sto ved leirplassen og fisket med VÅTFLUER i mangel av vak. Første slag i trynet på denne turen!

Første leirplass med elva i bakgrunnen.

5. juli var det duket for tur til Satertind. I utgangspunktet skulle jeg bruke denne dagen til å fiske i samme område, men på grunn av et fryktelig dårlig fiske kvelden før, ble det heller en topptur til Saltdals fjerde høyeste fjell på 1623 meter. Det blir et eget blogginnlegg om denne turen! Likevel kommer første bildebevis på forespørsel fra tante Laila:

På toppen av Satertind.. Flott utsikt (kommer senere, følg med!)

6. juli gikk marsjen fra Storengdalen over Storengskaret og til Rosna. Dagen ble brukt til en rein transportetappe, men med naturopplevelser som rypekyllinger, fjelljo som plager Inka, og masse mygg var med på å prege tankene mine denne dagen. 

Rypemor og rypefar på en avledningsmanøver. Kyllingene ble således aldri funnet.

Utsikt over Balvatn, Nord-Saulo og Balleken. Det er vakkert i Suitljelmafjellene!

Leirplassen ved Rosna-elva. 

7. juli: Fiskedagen. Denne dagen var satt av til fisking i og rundt Rosna. Dagen begynte veldig bra med døgnflue av typen "Stor Myrdøgnflue" (Leptophlebia Marginata) ble observert på teltduken i det vi gikk ut av teltet. Vi startet med å gå opp til innsjøen Rosna, men som jeg fryktet, denne er alt for stor til at fluefiske er hensiktsmessig. Dette førte til at vi gikk ned i elva igjen for å fiske på vak. Tidlig på dagen var det dårlig med vakeaktivitet, men utover dagen tok det seg opp, også med et par større fjellørreter. Kastingen var selvfølgelig rusten etter et år siden sist jeg presenterte ei flue med et snev av følelse. Det skulle bli min bane denne dagen, jeg ødela et par gode situasjoner, men fikk også noen fisk. Dette var IKKE fisk som det legges ut bilder av, for å si det på den måten. Alt i alt måtte jeg innse at det ikke ble den fiskesuksessen som jeg hadde håpet på. Antakeligvis kunne man med fordel fisket noe senere, da jeg antar at dette kunne ført i større vakaktivitet. Dessuten er det vågalt å dra til et ukjent fjellvann med kun fluestang, med fjellstang så kunne nok en pen ørret vært sikret med en liten spinner evt ståsnøre over natta.

Rosna va større og mindre "kastevennlig" enn hva jeg forventet

Stor myrdøgnflue (Leptophlebia marginata) 

8. juli. Det var på tide å gå hjem for å feire gullbryllup den kommende helgen. Jeg hadde estimert nedmarsjen til omtrent 20 km. Terrenget fra Rosna og et stykke nedover Knallerdalen var veldig flott. Det var frodig natur og det var masse dyreliv, blant annet rype, snømus, kongeørn og hønsehauk. Progresjon i gåinga var super, og når jeg hadde 6 km igjen tok jeg en pust i bakken for å ringe eventuelle sjåfører for å bli hentet i Botn.. Da hadde jeg brukt 7 timer på de første 16 km, jeg regnet med å bruke omtrent 3 timer på den siste biten. Dette var langt fra tilfellet. Det siste stykket ned til Ingeborgvatn og Botnvatn var et mareritt. Det var mye brattere enn hva kartene gav uttrykk for og det var bratte skrenter ned mot Ingeborgvatn slik at man nærmest måtte klatre seg fram gjennom bregner og kratt. Brukte sannelig 4 timer på de siste 6 km, og turen var på hele 22 km. En ting er å gå slakt nedover hele veien, men en annen ting er å gå slakt nedover i 16 km, for så å gå rett ned de siste 6 km. Det var direkte TUNGT!

Første delen av nedmarsjen var en stigning til man kom inn i Knallerdalen. 

Her er det øverste punktet i Knallerdalen før det begynte å gå nedover. 

Når man kom inn til Øvre Knallerdalsvatn valgte jeg å skrå ut av Knallerdalen og over Middagsfjellet slik at jeg kom ned ved Ingeborgvatn. Her var det såpass bratt at kamera forble i sekken under nedmarsjen. 


 








 

Et mål jeg har satt meg for denne fiskesesongen er å få sjøørret til å ta på tørrflue i sjøen. Dette skal i utgangspunktet være greit overkommelig mål, men likevel noe jeg aldri har prøvd tidligere. For å greie dette er det flere fremgangsmåter, men jeg prøver meg frem ut fra en generell fluetype kalt "Gurgler". Poenget med denne flua er at den skal stripes i overflaten slik at den plasker som en skadet fisk. Rent bindemessig er det strengt talt kun fantasien som setter begrensningene. Jeg vil nå presentere hvordan jeg har valgt å binde en "Gurgler" som jeg tror sjøørreten kan være hissig på. Er det noen med mer erfaring, som har bedre oppskrifter/teknikker KOMMENTER! Dette er nytt for meg!

1. Bind inn bindetråden midt på flua, og jobb deg bakover til rett over krokspissen. Bind inn en hale. Her har jeg valgt oransje bucktail, samt oransje krystal flash.

 



2. Deretter fest inn tinsel, her i form av "Mirage opal tinsel", i tillegg lag en dubbingløkke med oransje dubbing. Surr  bindetråden frem, deretter binder du frem dubbingløkka. Til slutt legger du på tinselet i jevne omganger (jada ser at den første turningen i bildet er unøyaktig). Fest med bindetråden.

3. Nå kommer det som er nytt for meg: foam. Klipp først ut en passende strimmel med foam, lag en liten trekant framme i spissen som du bruker for å binde strimmelen fast i flua. Ta noen "turninger" med bindetråden og avslutt med halvstikk. Klipp av bindetråden, og bind den inn bak på foamstrimlen. Samme fremgangsmåte her som forran på flua, noen turninger med bindetråden, før man avslutter med et par halvstikk. 

4. Brett frem foamstrimlen, og fest inn bindetråden på nytt. Ta et par turninger med bindetråden for å feste foamen. I tillegg har jeg valgt å binde inn en klump fremfor foamen, slik at den vipper litt oppover over krokøyet. Til slutt avslutter jeg med halvstikk.

Dette er som sagt bare starten på et lite "fiskeprosjekt". Regner med det blir litt prøving og feiling. I morgen tar jeg med med #5 stanga (med mindre det blir for mye vind), for å komme til neste hakk: Praktisk fiske. 

Som nevnt tidligere er dette bare en av de mulighetene som ligger for å få sjøørret på tørt. Blant andre muligheter kan man fiske med "streaking caddis" en stor vårflueimitasjon, og "poppere" som er et velkjent fenomen både blant sjøørretfiskere og laksefiskere. Likevel er det kanskje "Mudler minnow" som er mest anerkjent som sjøørretflue. Uansett starter jeg med "Gurgler", da dette virker som en spennende metode for å fange sjøørret på tørt! Følg med videre!!!
 





 

Det ser kanskje ikke så ille ut, men det var værre enn det ser ut som!

Jeg og Kjetil måtte fort innse at slaget var tapt. Vi la i land på en liten odde og håpte på at vinden skulle avta. Likevel fantes det noen få håp. Kjetil kjente en med navn Andrè som angivelig skulle være ute å dorge etter sjøørreten i samme området. Andrè som var ute med en annen kompis kom bort til oss for å se hvordan ståan var, og konkluderte med at dem kunne kjøre oss frem til møtestedet hvor Tone ventet. Vi lastet båten deres full, og festet kanoen til barbord side. 

Det skulle bli en strabasiøs overfart!

Når alt var festet og vi endelig hadde funnet roen i båten skulle det ikke ta lang tid før vi fikk et møte med sjøørreten i området. Andrè som hadde ute en wobler bak båten fikk fast fisk i det vi skulle passere noen skjær. 

Flott sjøørret tatt på en ørretliknende wobler under doring.

Etter noen minutter med banning og draing i startsnora til båten, fikk vi etterhvert denne i gang såpass at vi kom frem til der hvor vi hadde avtalt å møte Tone. Det vi ikke visste var at hele familien Sadem hadde tatt sin sedvanlige "Kristihimmelutfart" til samme sted. Her ble vi møtt med stor ståhei, kyllingvinger, kaffe og all god mat en kunne tenke seg etter en hektisk time på sjøen. 

Vinden begynte å løye og vi kunne ta til mot å begynne å fiske. Tone begynte med dupp og agnsild, og det tok ikke lang tid før duppen ble dratt ned under vannflata, men dessverre ingen fast fisk. Likevel var det Tone som først skulle dra opp fisk, men horngjell var ikke akkurat arten vi var ute etter. Jeg hadde en del napp på flua, men ingen fast fisk jeg heller. Derimot skulle Kjeti få fisk nummer to, også en horngjell! Vi begynte å bli noe skeptiske, men så fikk Kjetil ferten av følgefisk, en flott sjøørret i 1,5 kg størrelse sa han.. Jeg tenkte at nå skulle jeg sette på den egenkomponerte flua for akkurat det litt småsære fiske på denne plassen. En helt oransje jiggy, med mye kortere krok og med mye lettere dressert kropp.. KILLER! Det tok ikke lang tid før jeg hadde fast fisk. Sjøørreten tok helt inne ved land, og det var en flott rugg! Den kjempet hardt, men kanskje litt skuffende lite med tanke på størrelsen. Jeg legger skylda over på det varme vannet. Likevel var det kanskje greit der og da at den ikke var noen stor fighter, for det skulle vise seg å være en vanskelig plass å håve inn fisken. Det var såpeglatte svaberg og Kjetil som sto med håven skulle på død og liv prøve de nye vadeskoene UTEN studs (stålpigger under skoene red.anm.). Etterhvert fikk vi da fisken på land, og fikk veid den til 1,6 kg. NY PERS! 

Et flott eksemplar av en sjøørret. 1,6 kg tatt på oransje jiggy!

Utover kvelden avtok fisketrykket, og vi lagde oss et nydelig måltid av den ene krabaten. Det ble ikke noe mer fisk denne dagen. Ikke var vi i kontakt med flere heller.

Halve turopplevelsen.God mat og god drikke. Og ikke minst nydelig vær

Neste dag (fredag) skulle vi ta kanoen fatt og prøve oss på noen steder lengre vest. Vi gikk i land på ei lita øy, hvor det ved første øyekast virket veldig stille og fredelig. Men øye kan bedra, vi overså et stk sinna måsepar, som hadde unger ute på øya. Disse var ikke helt medgjørelig de første minuttene, men etterhvert som di ikke anså oss som noen trussel for ungene ble de mer vennlige. Og når Tone da donerte bort nok en horngjell, ble de faktisk på grensen til vennlige. Det skulle også bli den ene fangsten på denne øya, èn horngjell. Selv om både jeg og Kjetil hadde etter to flotte følgefisk, så var det ikke råd for å få dem på flua. 

Da tok oss lengre sør, over sundet, hvor Kjetil hadde fått en del fisk i påska, til landemerket "Klumpen" som jeg likte å kalle det. Plassen så tilsynelatende bra ut, men jeg tror at de grunne områdene rundt øya muligens var for varme, og at ørreten antakeligvis sto for langt ut/dypere. Her var ingen i kontakt med fisk. Jeg sovna ute på svaberget i en pause jeg hadde mellom kastene. Etterhvert kom også bergingsmann fra dagen før Andrè ut til denne øya. Uten at vi fisket noe særlig mer så dro vi tilbake til leiren, og tok oss et bedre måltid av pølse, lompe og potetsalat.

Den fantastiske leirplassen! Den eneste plassen på øya hvor det finnes grønt gress, er som skapt for å slå leir.

Resten av kvelden skulle gå litt på tålmodigheten løs. Det ble lite fisking, og merket at motivasjon ikke var helt på topp. Det gjaldt for hele gjengen, for det ble lite fisking utover kvelden. 

Begge kveldene var noen fantastisk flotte sommerkvelder. Været var absolutt ingenting å si på

Siste dagen ble det ikke noe fisking i hele tatt. Vi hadde merket fra begge dagene at vindstyrken økte utover dagen. Derfor pakket vi sammen tidlig og kom oss til land, slik at vi rakk Portugal - Norge hjemme i stua. Alt i alt en flott tur, til tross for noe labert fiske. Likevel kan man ikke klage (til tross for ekstrem solbrenthet!!) når man har hadd tre dager med over 20 grader i skyggen, knallfin sol og passende sval vind, og man kommer hjem å leser at folkene nordpå har hatt sludd og snø! HAHAHA!!








 

Da det er en god stund siden sist gang vi var ute etter sjøørreten, dro vi til den kjente sjøørretplassen Laksa. En plass som ofte leverer fisk, men som dessverre lider av alt for stort fisketrykk. Det flotte med sjøørretfisket i mai er at størsteparten av de som fisker rundt påsketider (mars - april) har endret beite til østmarka og ørretfiske. Jeg og Rune fikk Laksa for oss selv, og at det var fisk der var det ingen tvil over. Det tok ikke mange kastene før Rune skulle bevise dette. Fem kast og hans første sjøørret for sesongen var på land! Grattis! Sort Wolly Bugger - leverer ALLTID!

Rune med årets første sjøørret, ingen stor krabat men likevel pur fiskeglede!

Jeg for min del fisket meg utover en grunn strand. Flere ganger var ørreten oppe og vaket, og enkelte vak var noen skikkelig kubber av ørreter. Likevel, mange vak, men ingen fast fisk. Et par lugg etter flua, men ingen som satt skikkelig med unntak av en liten torsk. Etter et fluebytte på land, skulle jeg rolig vade meg ut til den plassen hvor jeg hadde godt kastehold til vakene, men på en eller annen måte mistet jeg helt balansen (til dere som forguder filtsåler - NEI det var ikke fotfestet men rett og slett overkroppen som ikke fulgte etter føtterne), og havnet med hele kroppen under vann. Takk og pris var det ikke dypere enn en halvmeter dypt, slik at når vaderne var fylt med vann så satt jeg regelrett på bunden.. Årets første bad var et faktum! INGEN BILDER medfølger!  

 

Masteroppgaven ble levert 16. mai, den omhandlet laksungers bruk av elv og innsjø, og hvilke konsekvenser bruken av innsjø har for vassdragets smoltproduksjon sammenliknet med andre nordlige vassdrag.  Studiet tok for seg Roksdalsvassdraget på Andøya i Nordland. 

Jeg vil personlig takke mamma, pappa og Tone for all hjelp jeg fikk med hundepass, og forflytting fra A til B  i sommer! I tillegg vil jeg takke medstudent Kjetil Sandem for bidrag under feltarbeid. Humøret var upåklagelig selv på det n'te boniteringsfeltet. En stor takk rettes også til Reidar Borgstrøm som har bistått eksepsjonelt etter at vi kom i gang med skriveprosessen. Morten Halvorsen og Øyvind Kanstad Hanssen  må takkes for god veiledning i felt!

Jeg må også få takke medskribent  Bjarte Benberg for å ha holdt ut med meg utover våren. Selv etter tung tid på hjemmebane har han vært meget strukturert og konsentrert! Takk for samarbeidet Bjarte! 

Det var flere personer som kunne takkes her, men resten er såklart nevnt i forordet til oppgava! 

Vårt husvære under feltarbeidet - Hennystua på Ånes

Ånesvatn og Andsfjorden, i mellom der renner Åelva. Foto av Bjarte Benberg

Og så andre enden av Ånesvatn mot Bødalsvatn.. Utenfor bildet til høyre ligger Grunnvatn. Foto av Bjarte Benberg

Myrområdet rundt Grunnvatn 

Det er ikke akkurat snakk om store elver i vassdraget. Her står jeg og Kjetil i Åelva og diskuterer bunnsubstrat. Foto av Bjarte Benberg




 

Lørdag våknet jeg opp med tømmermenn og lite tydet på at jeg  skulle komme meg ut til sjøen tidlig denne dagen. Først måtte jeg svippe en gjeng fra NF-laget til Østmarka, da det var manko på biler til deres tur, og jeg egentlig skulle være med, følte jeg at det var min plikt å sørge for at de som ble uten bil kom seg til Bysetermåsan. Deretter gikk turen sørover. Til Østfolds fjorder og til sjøørretmekka. Dagen var perfekt, 15 grader, sol og vindstille! Kunne det bli bedre tenkte jeg; ja det kunne det! Sjøørreten hoppet og spratt rundt i den lille fjordtarmen jeg fisket ved. Det MÅTTE være ei hake! Dem var absolutt IKKE interessert i noe av det jeg kunne tilby fra flueskrinet! Jeg kastet på vak, men ingenting skjedde.. Byttet flue omtrent en gang i minuttet, for så å kaste på nytt vak, og når jeg da kom på rundgangen i flueskrinet  sjekket jeg klokka. Da hadde jeg 1,5 time fra å stå med vann til knes en halvtime hjemmenfra, til jeg skulle være bankett ferdig ikledd dress! INGEN fisk, selv på en så utsøkt flott dag!

Perfekte forhold for sjøørretfiske! 

Kjetil og Tone stakk ut på samme plass etter at jeg kom hjem. De hadde heller ikke fått noen fisk, Cortsen og Bay hadde fått opptil flere fra ei brygge i området. Denne var desverre ikke disponibel hele dagen, siden det var folk på den respektive hytta. VI bestemte oss  for å prøve Ally-kanoen neste dag, for å komme oss ut i skjærgården, og på den måten få fisket omtrent i samme området som man ville gjort fra de bryggene.

Viktig å rekruttere kvinnene! Tone er som alltid fornøyd, til tross for dårlig fangst.
 

Søndagen startet PERFEKT. Femte kastet, smæck, sjøørret på 8 hg i hoven, tatt på oransje CDC-reke. Broren til årets første! Bare minutter etterpå roper Kjetil at han hadde på fisk, årets minste konkluderte han kjapt. Nå hadde vi trua! To fisk og vi hadde ikke fisket effektivt i 10 minutt engang.. Så ble det stille, FRYKTELIG stille.. Kjetil og Tone dro hjem, mens jeg skulle bli plukket opp av Knut.. Litt før det begynte å mørkne begynte det; torsk! Det var torsk overalt, uansett hvilken himmelretning vi kastet ut av skjæret fikk vi torsk. Til sammen var vi nok nesten oppe i 20 stykker på svært kort tidsperiode. Dette var håpløst! Men så, mellom all torsken, dukket det opp en liten tass av en sjøørret, som neppe veide mer enn 300 gram, og beit på en sort wolly bugger. To fisk på ei så flott helg? For et år siden hadde jeg vært kjempefornøyd! I år, spesielt nå, føler jeg meg litt skuffet ! Begynner man å bli fin på det??

Nok en 8 hg fisk. Denne ble med hjem og skal ovnsbakes ved en passende anledning! Slå den "Salma-laks" som skal vær så forbanna fersk! ;)

Oransje CDC-reke! En flott flue, som begynner å få en del sjøørret på samvittigheten!