Du er ferdig på skolen. Dagen har vært lang, og du vil aller helst bare komme deg hjem så fort som mulig. Du trasker fornøyd ned til busstoppet, forhåpentligvis noen gram smartere enn når du gikk fra det tidligere på dagen. Det første du bemerker deg er hvor mange mennesker som står og venter på bussen. "Fyttigrisen... Blir det sitteplass i dag, tro?" Du stiller deg litt i utkanten, eller finner kanskje noen venner å prate sammen med. Det er kaldt. Den nådeløse Bodø-vinden biter deg i ansiktet og du gleder deg som en innvandrer på trygdeutbetalingen til å sette deg i den varme bussen. 

- Høres ikke det ut som en buss? Jo, der kommer den! 

Metallkassen sklir inn i busslommen. Selvfølgelig stopper den på motsatt side av der du står. De andre bussgangerne presser seg rundt døråpningen i en feit klynge, og er du så heldig å stå i midten av den får du straks flashback fra forrige metalkonsert du var på. Folk dytter og lager faen. Du blir irritert. Du kjenner et kraftig hat mot dine medpassasjerer, til tross for at du ikke kjenner de. Hvorfor? De bare irriterer deg noe så inn i helvete der de står og puffer og brauter som barbarer fra oldtidens Mongolia. Alle vil selvfølgelig ha en sitteplass - det skjønner jeg. Men hvorfor går det ikke an å oppføre seg som folk? Man kommer seg ikke fortere inn ved å dytte. Disse menneskene er tydeligvis ikke kjent med flaskehalsprinsippet. En plass sier det stopp. Folk skal sveipe busskortene sine og navigere seg igjennom midtgangen. Det er unødvendig å si at bare én person kan entre bussen av gangen. Det er ikke plass til to i bredden, med mindre de nettopp er kommet fra Etiopia eller et annet u-land.

Okay, så du har sikret deg ferdsel inn i selve bussen. Øynene dine scanner etter et ledig sete. Du blir forbanna på alle drittsekkene som bare skal noen få hundre meter bortover veien, mens du har en halvtimes busstur foran deg. Etter noen stopp blir det et ledig sete. Problemet er at folk er redde for å sette seg ved siden av fremmede. Som en veteran har du ikke dette problemet. Nei, problemet ditt ligger i situasjonen du nå befinner deg i. Det står tykt med folk i midten av pussen. Disse blokkerer din passasje til den myke, deilige tronen som nå står uokkupert. Slik går det inntil bussen sakte tømmes for folk, og du kan sette deg ned i ro og mak. Irritasjonen er der fortsatt, men du føler også en viss lettelse. Nå er du snart hjemme!

...et fordypningsemne jeg egentlig ikke har begynt å jobbe med siden mandag i forrige uka. La meg bare ha det klart; det å skulle gjøre arbeid man har hatt et helt år på seg å gjøre, i løpet av én uke, er stressende. Jeg begynner allerede å bli skremmende lei av norrøn mytologi og Odins etiske og moralske arv til dagens samfunn. Men det må gjøres. Det er ingen vei utenom. I morgen skal det inn, og jeg vil gjerne få noe som kan tilsvare en karakter på skrivedagen. Det blir ikke bedre av det faktum at vi har en norsklærer så fantastisk at jeg ikke vil skuffe henne. Jeg føler at det jeg gjør i norsken er for henne - og ikke for meg selv - fordi hun har lagt så mye arbeid i oss. Livet er hardt, dere...

Det er så mye man heller gjerne skulle gjort. Jeg kjøpte meg Left 4 Dead 2 på fredagen. Ja, ja, jeg vet! Idiotisk å kjøpe et nytt spill før helgen som skulle brukes utelukkende til fokusert arbeid med fordypningsemne... Faktum er at spillet var på salg, og jeg hadde gavekort som jeg hadde spart til akkurat dette. Såklart måtte det testes, noe som da igjen ledet til at jeg aller helst bare ville sitte inne og skyte zombier istedenfor å skrive om Odin. Spillet er forresten veldig bra. Mye bedre enn forgjengeren som blir som en betaversjon å regne.

Det blir ingen lang og filosoferende blogg i dag, men jeg kan fortelle dere at jeg har lastet ned den kritikerroste HBO-serien "Generation Kill." Jeg håper på å få sett en episode før mørket senker seg i natt, men det må en ta som det kommer.

I dag dro jeg på Fretex med Anna og Matz. Planen var egentlig å bare dra med sistnevnte, men Anna overrasket oss med sin tilstedeværelse. Koselig!

Vi fant mye gøy der, selv om jeg ikke orket å ta så mange bilder. Fikk forøvrig et fint blinkskudd av Matz.

Var der for noen dager siden sammen med mamma, og gikk til anskaffelse av nytt drikkeutstyr.

Som dere ser er det mye good shit å finne der. Kjøpte meg to t-skjorter og en jakke i dag.

"Redigering er for folk som ikke gjør alt rett med en gang." - Jonas Bjørkli

Det sies at trening gir energi. Jeg har trent temmelig hardt og fått fine resultater rent kroppslig, men har enda ikke sett snurten av denne berømte "ekstra energien." Det at trening gir energi = myte.

Det er dette dagene går ut på for tiden. Jeg står opp og er trøtt. Går på skolen og er trøtt, så litt våken. Avhengig av hvilken dag det er, trener jeg og blir trøtt. Sure, jeg er i fin form inntil jeg setter  meg på bussen. Da kommer den forbaska trøttheten snikende. Så går jeg rundt hjemme og er trøtt. Dette er uavhengig av om jeg har trent eller ikke, forresten. I det siste virker det som at jeg alltid er trøtt. All energien går til helvete på skolen og jeg føler ikke at jeg får noe ut av dagene. Spesielt ikke når vi har så mye å gjøre på skolen som nå. Derfor ender det ofte med at jeg sover og sløver bort helgene mine. Fy faen for et liv...

Når alt kommer til alt virker det som at vi mennesker hele tiden gjør de tingene vi ikke har lyst til. Det er få mennesker som har lyst til å stå opp grytidlig om morgenen for å ta bussen til skolen, slik at de kan få en utdanning. Når de har fått denne utdanningen, får de som regel en jobb som krever at du må stå opp grytidlig for å tjene penger til livets opphold. I de fleste tilfeller er pengene man tjener akkurat nok til å betale ned faste utgifter, og til å kjøpe seg en luksusgjenstand i ny og ne. Men til tross for at vi kjøper luksusgjenstander og har det gøy med de, forandrer ikke dette det faktum at vi må på jobb dagen etter, eller over helgen. 

Dette er den vanligste måten å leve livet sitt på. Noen få uker i året har man muligheten til å reise rundt i verden og se og oppleve nye ting. Man møter nye mennesker man gjerne skulle vært sammen med mye mer enn man har muligheten til. Hva om man bare driter i luksusgjenstandene og reiser verden rundt og møter nye mennesker? Nei, dette er i de fleste tilfeller ikke mulig. Man må jo ha et hjem, og et hjem koster. Særlig hvis man vil opprettholde en viss levestandard. Paradoksalt nok er en altoppslukende jobb ofte den eneste muligheten man har for å oppleve ting.

Det er så mange ting jeg vil gjøre med livet mitt... Jeg vil se verden! Jeg vil møte interessante mennesker som er på samme bølgelengde som meg. Jeg vil oppleve naturen. Jeg vil oppleve bylivet. Jeg vil oppleve forskjellige miljøer uten å tenke på konformitet. Lars Monsen sier; "Alt... Absolutt alt, er mulig." Hvordan kan man si noe sånt? Jeg kan ikke være spesialsoldat, vaktmester, bussjåfør, astronaut, reiseleder, gitarist, vokalist, komponist, dirigent, fiolinist, japansk og filmregissør i løpet av ett eneste liv! Hver gang jeg tenker på dette får jeg litt panikk. Jeg føler meg litt som Sigbjørn Obsfelder. Jeg føler meg litt som Edvard Munch. 

Den eneste trøsten man kan få når man har slike tanker, er det faktum at man i det minste vil få oppleve mye dersom man søker opplevelser. Problemet er at man kun kan oppleve det ens økonomi tillater. Det er altså alltid hindringer i veien, og det gjør meg gal! 

Men bare vent, dere! Bare vent! Hvorfor skal jeg fylle en rolle i livene deres? Hvorfor kan ikke jeg bare gjøre hva faen jeg vil når jeg vil? Hvorfor må jeg være slik dere forventer meg? Når jeg hører utsagn som "fikk DU seks på prøven?" rettet mot meg med et vantro blikk blir jeg absolutt ikke smigret. Jeg blir regelrett lei meg. Hvilket inntrykk gir jeg egentlig folk rundt meg? Går folk rundt og tror at jeg er en idiot? Jeg skal fortelle dere ÉN ting, og det er at jeg - til tross for å ikke være et supermenneske - er langt fra en idiot. Jeg er elendig i matematikk og mine praktiske kunnskaper er kanskje ikke de beste. Jeg er kanskje ikke i stand til å tenke like fort som Stephen Hawking, men jeg er et menneske med ambisjoner og følelser. Jeg har tanker og meninger. Jeg vil bli den beste personen jeg kan bli. Jeg vil utvikle meg selv fra en kullbit til en diamant slik at folk en dag kan se på meg og si; "tenk. Jeg kjenner han!" Jeg vil at folk skal forvente at jeg gjør noe bra når jeg forsøker, ikke at de skal si "det der klarer du faen ikke." Er det virkelig galt å søke anerkjennelse? Er det virkelig galt å søke oppmuntring?

Jeg har bestemt meg for å "døgne" - som fjortisene kaller det - for å snu tilbake døgnet litt. I retrospektiv var dette en dårlig idé, siden jeg bare kommer til å snu det på hodet igjen i løpet av de to neste dagene. Problemet med å sitte våken døgnet rundt, er at andre folk sover. Det syntes jeg er forbanna dårlig gjort. Hvis jeg er våken, burde faen meg resten av verden være sharp and alert. Her sitter jeg da og venter på at de encellede organismene jeg liker å kalle venner skal våkne opp slik at vi kan gjøre ting. Vegar får nok i oppgave å hindre meg fra å sovne i dag. Mulig jeg får en flathand eller to i trynet, men det gjør ikke så mye. Blir jo så rød og fin i trynet, atte!

Hva gjør man når alle andre sover? Vel, jeg pratet med en dansk amøbe med navn Esben over Skype. Den sopern hadde lovet meg å holde seg våken sammen med meg for moralsk støtte. Jeg forteller han at jeg bare MÅ høre en sang (Sabaton - Primo Victoria), og hva tror du jeg hører når den er ferdig? Den lille jævelen ligger og snorker i andre enden. Han skal være glad for at han bor i Danmark... Nå sitter jeg her og nyter Redemption - Snowfall On Judgement Day, som er en fantastisk plate. For øyeblikket har jeg den intellektuelle kapasiteten til et virvelløst dyr, men da blir verden bare hakket mer spennende. 

Ser du? Han sprekker nesten av engasjement!

Jeg trenger å bruke hodet for å unngå å sovne av. Det vil derfor bli mye meningsløs babling videre. Du leser dette på eget ansvar. Nå skal jeg skrive, punkt for punkt, det første ordet jeg kommer på, for så å reflektere rundt dette.

1# - KAOS

Hodet mitt er ett eneste kaos nå. Jeg er nok ikke lengre den lille virile geimeren jeg var for ett par år siden. Da kunne jeg sitte våken på denne måten så lenge jeg bare orket. Det er så lenge siden sist at det rett og slett er fascinerende å oppleve. Kaos er egentlig et skummelt konsept. Null kontroll. Det verste kaoset i verden er kabel/ledningskaos. Tar gjerne en sint folkemengde bevæpnet med fakler og høygafler så lenge du sparer meg for akkurat den type kaos.

1# - Arpeggio

Det var det første ordet jeg kom på, rett og slett fordi jeg hører på Redemption. Kom over et meget fint pianoparti. Morradi.

2# - Faen

Jeg innså akkurat at jeg nå har to stk punkt nummer 1. Faen stammer opprinnelig fra ordet "satan." Gjennom folketunge ble det etterhvert til faen. Det er rett og slett en forkortelse av gamle-Erik, på ett eller annet vis jeg ikke husker.

42# - "The answer to the ultimate question of life, the universe and everything!"

Du vet du er sjuk i hodet når du begynner å sitere Haikerens Guide til Galaksen helt umotivert. Bøkene er fantastiske. Filmen hadde sine øyeblikk, men bøkene er som regel best. Rait?

33# - Matz

Fy faen for en merkelig karakter. Jeg er glad i Matz, til tross for at jeg av og til får inntrykk av at denne gladheten ikke like ofte er gjensidig. Forstå det den som kan.

Forsøk på humor. Gikk ikke så forbanna bra. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor jeg fortsatt skriver. Skulle virkelig ønske at jeg likte tomatbønner, men har enda mer lyst til å like lutefisk. Usje. Jeg er jo glad i fisk. :C

Nå skal jeg finne et utested som har åpent og forsøke å bestille en løk på spansk.

Eivind og Helene har selvfølgelig submitta deres Confrontation Nocturne, og gjett hvem som stemte den opp på førsteplass med sin massive innflytelse? Undertegnede selv, såklart! Mye dritt i denne konkurransen, men om man leter litt er det relativt okay musikk gjemt bort litt her og litt der. Skulle ikke forundre meg om Eivind og gjengen i Kapillamentum går av med seieren! Jeg har stemt på de to ganger, så jeg forventer ei kald pils dersom de klarer å vinne. Trykk på linken over og stem på de!

 FUCK YEAH!

Fascinasjonen som nå skal få sin tid i rampelyset er vampyrer. Etter at min kjære Steigen-viking Mathilde fikk meg til å se True Blood har konseptet om vandrende, døde blodsugere nok en gang steget fram. Dette er ikke første gangen heller, da jeg husker min glanstid med Vampire - The Masquerade Bloodlines for ett par år siden. Jeg har stirret intenst på TVen min mens den har prosjektert den fantastiske historien om Bill Compton og Sookie Stackhouse. 

I dag så jeg den klassiske Nosferatu fra 1922, og den var - til tross for å være urgammel - temmelig interessant. Mediegnomen i meg våknet til liv under denne visningen, og jeg la merke til triksene filmskaperen hadde brukt. En av de mer markante var i en scene hvor Nosferatus "fantomer" skulle eskortere vår helt til dauingens slott. Hestene skulle liksom bevege seg uhestelig (hehe) raskt. Her så man at gresset svaiet som om det blåste full storm, når det helt klart var en nærmest vindstille julidag. Utover dette var det lite å si på filmens produksjonsverdier. Alt var gjennomført, til tross for ekstremt lange og til tider kjedelige sekvenser som rett og slett var helt peise unødvendige. Siden dette er en stumfilm, og musikken i stumfilmer fra den tiden er noe så inn i det grønnjævlige forferdelig å høre på, satte jeg på litt Symphony X i bakgrunnen. Filmen ble plutselig mye mer intens...

Ville du vært vampyr om du fikk muligheten til det? Jeg mener, umenneskelig styrke og hurtighet. Evig liv. Intelligens og visdom man kun får med seg om man lever lengre enn "dødelige." Klare minus at man ikke tåler sollys eller en stake igjennom hjertet, men sollys ser de fleste av oss sjeldent uansett, og en stake i hjertet ville felt selv en russisk boler. Jeg ville gjerne vært en vampyr i universet fremstilt i True Blood...

Ellers var det koselig å se pappa og kjærringa hans igjen. Han giftet seg med Aina for rundt  4 1/2 år siden, og hun er en veldig trivelig dame. Aina lagde pannekaker til oss i dag, og la meg bare ha en ting klart. Hun lager verdens beste pannekaker! Herrejesus, så mett jeg er. 

Laptopen min bestemte seg for å fungere som normalt igjen, av uviss grunn. Jeg formaterte den og installerte driverene på nytt før jeg dro på jobb på Nordlys i sommer, og da hadde jeg de samme problemene jeg hadde FØR jeg formaterte. Nå fungerer den plutselig! Kanskje den hadde godt av litt sjøluft?

Nå skal jeg se Scrubs og slappe av. I morgen skal jeg innom jobben til fattern en tur og kjøpe meg en ny Buff eller to.

Ellers har jeg for det meste stirret apatisk på pc-skjermen i dag. Jeg har spilt litt gitar og skrevet litt på noen låter jeg har liggende. Har øvd inn soloen i Dream Theaters "Good Night Kiss." Den er meget vakker, så det er vanskelig å spille den så bra som den burde spilles. Har forøvrig begynt å se Scrubs for tredje gang. Den serien er legendarisk. Er på sesong nr. 2 for øyeblikket. Huff, de episodene går fort unna. Jeg har lært at masse tekst og null bilder gjør bloggen kjedelig, så jeg slenger inn et bilde for godt mål.

Livet. Hva er egentlig livet? Kan man måle liv i materiell verdi, eller er det hva du bruker tiden din på som gjelder? Er det hvor mange venner du har som betyr noe, eller hvor mange du har pult som skal bestemme sosialstatusen din? Hva er det viktigste for den personen som lever? Alt for mange ganger nå har jeg hørt "du kaster bort livet ditt," etc. Men så lenge jeg har det bra og trives er det vel akkurat det samme for DEG hvordan jeg velger å disponere min egen tid? Tydeligvis er det ikke alle som mener dette. Enten du springer ned dørene til folk eller trives best hjemme under dyna har du fortsatt et liv. Jeg våger å påstå at så lenge man har det bra, så har man det som kalles et "liv." Hvis vi går ut ifra dette synspunktet vil folk som sier at du ikke har et "liv," men ikke bryr seg om hva "alle de andre tror" være verdens største dobbeltmoralister og hyklere. Hvor mange mennesker har ikke sagt disse to linjene? "Skaff deg et liv, jævla taper," eller "jeg bryr meg fint lite om hva du syntes om meg?" Jeg vil gå ut ifra at disse menneskene mener de er bedre enn andre på det sosiale planet. Det kan stemme. Men når det gjelder forvaltningen og utnyttelsen av fritid har man fint lite man skal ha sagt om andre mennesker.

Jeg har det sånn høvelig bra, jeg. Akkurat nå hører jeg på musikk, nipper til en iskald Heineken, og koser meg. For mange vil dette høres tragisk og trist ut. Hvorfor det? Jeg har det jo bra! Dette tidsfordrivet passer kanskje ikke for deg. Kanskje du er en av de som mener at man er tapere hvis man ikke konstant er omgitt av folk? Det er helt greit for min del, det. Jeg liker både å være med folk og å kose meg alene fra en tid til en annen. Det å være alene - uansett HVOR man er alene - gir en mulighet til å tenke og reflektere. Jeg er en av de som mener at det er viktig å sette av tid til seg selv. Du kan gå en tur i skogen eller på fjellet, sette deg ned foran tv-en og bare slappe av, eller rett og slett bare legge seg i senga og stirre i taket. Hver gang du gjør dette får du tid til å tenke over ting og du finner løsninger du ellers ikke hadde funnet i dagens sosiale liv. Med det sosiale liv mener jeg også sosiale medier. Når vi ikke er med vennene våre fysisk sitter vi gjerne på Facebook eller i et IM-program. Man er alltid i kontakt med mennesker. Man føler seg konstant under lupen - underbevisst. Tenk litt på det, du.

-----

I en litt lysere tone blir jeg mer og mer fascinert av menneskene jeg har rundt meg i livet mitt. Jeg legger mer og mer merke til alle småtingene som utgjør en personlighet. Et menneske jeg kanskje hadde mislikt blir med ett meget interessant så fort jeg begynner å tenke etter hva denne personen egentlig mener - hvordan han eller hun fungerer. Jeg tar gjerne meg selv i å "stirre" på andre folk noen ganger. Stirre er kanskje ikke det rette ordet å bruke. Heller observere. Jeg observerer mennesker, og føler ingen skam for dette. Jeg mener at det er alle småtingene og personens lynne som utgjør personligheten. Man skal ikke alltid gjøre seg opp en mening om folk ut ifra det de sier. Forstå det den som kan.

-----

Til tross for bloggens lengde vil jeg ikke si at jeg har sagt noe som helst som kan kalles fornuftig. Jeg har egentlig ikke lært deg noen ting, men det var heller ikke målet mitt. Jeg har kanskje fortalt litt om min verdensoppfatning og min "virkelighet," men det var egentlig ikke det jeg mente med dette innlegget. "Hva mente du da?" spør du kanskje. Det er isåfall et godt spørsmål... Et meget godt spørsmål.

Sånn kan det gå når man oppdager morsomme gitareffekter.

Jeg kjente meg temmelig gåen på fredag, så jeg droppa skulen. Heldigvis hadde vi halv dag, så gikk ikke glipp av så mye. Her er noen av helgas bragder til nå;

Jeg vil ut på fjellet! Jeg vil ut på byen! Jeg vil være sosial og treffe mennesker. Prøvekontoen jeg har på EVE Online er ikke like fristende som den var mens det ikke var helg, og Mass Effect virker plutselig ikke like morsomt lengre. Jeg er avhengig av MSN og Facebook for å holde kontakten sosialt sett. Det dumme med dette er at de fleste andre er ute og GJØR TING, mens jeg sitter her... Jeg har lastet ned alle Ringenes Herre-filmene i extended edition som jeg planleggerer å kose meg med senere i dag. Jeg har faktisk bare sett Return of the King i extended edition, så dette blir nok bra.

Ved min venstre side satt Synne. Synne er i og for seg en temmelig interessant skapning. Hun begynte å sukke lett etter rundt 10 minutter, og jeg moret meg med å høre hvordan sukkene ble lengre i løpet av debatten. Hun kjedet seg visst veldig, i likhet med mange andre.

Ved min høyre side satt Astri. Astri var meget seriøs igjennom hele "debatten", og forholdt seg rolig og komposert igjennom det hele. Fantastisk! Hun har forøvrig veldig varme lår, som gjorde at mitt høyre lår ble litt varmere enn mitt venstre, da Synne valgte å ta avstand fra det. Dette er fullt forståelig, og jeg holder ikke noe i mot henne på det punktet.

 

 De fleste politikerene så sånn circa slik ut.

Starten på skoledagen gikk med på norsk. Dette var helt ok. Så begynte vi å henge opp gråpapir på veggene og finne opp russenavn til hverandre som vi skrev på nevnte gråpapir. Dette gikk helt fint for seg intill Matz og Christian fant det vittig å skrive "Joakim" på min andel av det brune papiret. Det er egentlig litt rart at de kaller det gråpapir, siden alle og enhver kan se at det er brunt. Hva i all verden tenkte de på når de kokte opp navnet? "Ja, her skal vi lure hele forbrukernorge og kalle dette brune papiret for gråpapir. Alle kommer til å le av det!". 

Beklager digresjonen....

Uansett. Joakim er en person i førsteklassen jeg visst nok likner på. Jeg har gått med på at jeg er snarlik han, men ikke noe mer. Fy faen, tenk deg å få russenavnet Joakim... Joakim! Hva i alle dager? Det er jo ikke et russenavn engang. Det er et NAVN. Det må da være grenser på slik idioti! Joakim og jeg snakket forøvrig om våre likhetstrekk og kom frem til at vi ikke var serlig like. Jaja... Nå skal jeg stille et spørsmål INGEN kommer til å svare på, siden ytterst få mennesker svarer på spørsmål stilt i lavkvalitetsblogger som denne; hvilket russenavn mener DU jeg skal ha?