.

Those days are over

Mon, 30 Aug 2010 23:10:20 GMT

Tusen takk til alle som har fulgt med, og som kanskje stikker innom en gang i lysåret. Jeg har ikke blogget siden april 2010, og har fortsatt 300 sidevisninger i måneden. Det er imponerende! Jeg er ikke videre stolt av alt jeg har skrevet her, men jeg er veldig glad i at jeg gjorde det. Jeg tror ikke jeg kommer til å slette bloggen med det første, og om fremtidige arbeidsgivere googler meg og finner ut av at jeg går med forskjellige sokker og ikke kan lage mat, så får det bare være.

Jeg er fortsatt tilgjengelig dersom dere har spørsmål om USA, Roma eller menssyklusen deres - jeg har ukentlig kontakt med flere som av en eller annen grunn tror og mener jeg har svar på det meste. Dèt liker jeg. Jeg prøver å redusere antall Facebookvenner i min "private fase" i livet, men innboksen min er alltid åpen, det samme med anevilnes@hotmail.com. Følg med på utvekslingsstudent.com der jeg kanskje dukker opp med et klokt ord om en stund.

Takk og farvel!

Los Angeles, juni 2010.

Livet i Roma.

Wed, 14 Apr 2010 23:03:18 GMT

18.jan.2010

Mon, 18 Jan 2010 14:02:36 GMT

Ettersom Ane og Ida ikke har muligheten til å blogge fra Roma enda, har jeg, Big A, fått æren av hjelpe dem med å poste denne videoen. Ane har gitt meg et par hint over facebook-chat om at de egentlig har det helt jævlig......ettersom de savner meg. MEN, jeg skulle allikevel hilse og si at de har det helt fantastisk!

Arrividetjsi,
Big A.

Vi lever!

Thu, 14 Jan 2010 22:48:56 GMT

Vi har ikke mulighet til å blogge fra Roma enda på grunn av feil på blogg.no sin server, men her er en liten smakebit!

Takk til Tania for hjelp.

camper på campo

Sat, 09 Jan 2010 01:29:02 GMT

Om under et døgn er vi på vei! Koffertene er pakket, får ikke inn en eneste sokk til, og overvekten er en selvfølge. Hele dagen min har gått med på sirkelargumentasjon med meg selv; "denne kjolen passer jo perfekt om jeg skal...", "dette blir jo bra til...", "denne får jeg bruk for når...", "jeg kan jo ikke ta med dette uten å ta med disse!". Så første utgiftspost blir allerede i innsjekkingen, dessverre. Vi har nemlig sett med våre egne øyne at vi fra nå av har to stooooore klesskap hver, og det kommer godt med etter at jeg måtte henge opp kjoler i trappen på vårt gamle rom. All respekt for Valentina-leiligheten, forøvrig. Men skal bli godt å ha hushjelp hver mandag, fungerende vaskemaskin, null edderkopper og parkett istedetfor sort stengulv. Søndag morgen klokken 10.45 lander vi i Roma, og siden bærer det i taxi rett hjem til vår fantastiske leilighet som ligger her:

Bilder: google.com

Campo de Fiori, direkte oversatt "blomstenes plass"/"blomsterfeltet/markedet" -- tror jeg -- er en av Romas mest kjente, innholdsrike og travle plasser! Her er det marked på dagen hvor det kryr av jallaboder, men også ferske grønnsaker, parmesan, frukter, urter, kjøtt, fisk, planter og selvfølgelig masssse blomster! På morgenen/formiddagen kan du sitte på en av restaurantene og drikke en cappuccino mens du spiser frokost eller lunch, og senere på dagen ryddes bodene vekk og bakken spyles, kostes og børstes etter noter. På kvelden kryr det av mennesker på de kjente barene, deriblant Saby's (med en svensk bartender som ryktes å være verdensmester i flaskesjonglering), Gigante (høye barstoler og barske ansatte), Drunken Ship (amerikanernes yndlingssted med eget 'beer pong table' og The Voice-musikk), samt vår favoritt: Sloppy Sam's! Der satt vel Ida og jeg dag inn og dag ut i tre måneder, og det litt ruskete, amerikanske utseendet og varierte klientellet er en del av sjarmen. På bakrommet står den blå gitaren min og venter på meg!

Midt på Campo de Fiori står en statue av "Bruno", som var vårt faste møtested. "Bruno om fem!", "de er på Bruno", "henger på Bruno" var helt normalt. Bruno var nemlig en filosof som ble brent på nettopp denne plassen i 1600, mest sannsynlig for å ha for revolusjonerende og "truende" meninger og oppfatninger. De hang en pose med krutt rundt halsen hans for at han skulle dø momentant, da, så veldig slemt var det jo ikke......

Augustpose foran Bruno i 40 varmegrader! Pepe og Buschacchi kommer til å savne Fabio.

5 days left!

Mon, 04 Jan 2010 23:57:28 GMT

Her er kjøkkenet vårt i Roooooomaaaaaaa. Gjett om det blir kokkelering av ypperste slag på nettopp denne kjøkkenbenken, dere! Haha, jeg husker en gang Ida skulle overraske meg med middag for noen måneder siden. Hun stod på Supermercado borte i gaten og så på et kjøttstykke som så riktig mørt og fint ut, og bestemte seg for å lage en deilig filét til musen sin, med kokt brokkoli og fullkornsris til. MMMM! Jeg satt meg forventningsfullt ned ved spisebordet etter at hun hadde worked a little magic borte ved grytene, og magen vromlet etter mat..... som smakte heelt forjævelig. Risen var overkokt og så salt at jeg nesten fikk tårer i øynene, kjøttet smakte gummigelé og brokkolien satt seg fast i tennene mine imens jeg presset fram "åå, kjempedeiliig". Tjue sekunder senere lå maten i søpla og jeg mener å huske vi stekte en pizza margerita, for tredje dagen på rad. Selvom jeg har gått på husmorskole hos mormor siden jeg kunne gå, inneholder mine kokkekunster nudler, taco og kyllingsalat. Man kommer langt med dét.

Husk kokeboken, muselort!

Året i bilder

Mon, 04 Jan 2010 00:58:10 GMT

The OC og lekser.

Ski og fjell.

Russerevy.

Russ.

USA.

Roskilde. (bildet er fra 2008; men you get the picture).

Santorini.

Slottsfjellsfestivalen.

Lekekamerater.

Vatikanmuseet, Roma.

Spansketrappen, Roma.

Firenze.

France.

Nordpolen.

Nyttårs.

2010 blir året jeg flyter til Roma med min partner in crime, Ærbødigste Kausland, og skal bo i vår egne, lille håndplukkede leilighet midt i byen. Etter fem måneders jobb i utelivsbransjen, og forhåpentligvis mye fritid, er det ikke lenge før jeg setter meg på flyet til USA. Seattle, Portland, Los Angeles, San Francisco, Miami og New York i 28 dager! Herregud! Jeg har enda ikke fordøyd det, men flytbillettene og hotell er i boks for Macintosh og meg. Straka vägen fra USA til Roskilde Festival, og så første taxi til innspilling for "Luksusfellen". Neida -- just joking, det skjer etter sydenferien med jentene og Slottsfjellsfestivalen. Med mindre mamma klarer å overbevise meg om å begynne i Oslo, noen hun _ikke_ klarer, flytter jeg opp til Bergen i høst for å hoppe inn i en form for selvtorturering som jevnlig praktiseres i nedbørsbyen - jusstudiet. Såååå møter jeg en deilig mann som jeg kan feire julen i Thailand med :-) Same procedure as every year, James.

Je t'aime!

Tue, 22 Dec 2009 00:46:22 GMT

Hey, nå overnatter jeg i et kloster. På veggen min står det følgende:

Det betyr noe... veldig smart. Slik pynter de forresten til jul i Aix-en-Provence:

Det er rett og slett en av verdens vakreste byer. Også har de Abercrombie & Fitch der, jeg er imponert! I tillegg er alle kelnerne vakre. Nå har vi derimot kjørt via Nice (tidenes omtur....) og opp til en liten fjellandsby i Provence, og Le Monastére de Ségriés; klosteret til et vennepar av gamlefar. Det er helt ENORMT, jeg gikk meg vill på vei til doen. På vei fram hadde bakken fryst til is, og vi så seriøst FEMTEN bilvrak på veien. Denne heldiggrisen hadde krasjet i midtrabatten og sklidd nedover hundre meter sidelengs langs A8:

Fhislife.com? Ja, Golfen MIN har forresten kommet seg til Frankrike. Vi fant ut underveis at det går an å bytte vindusvisklere, så nå kan man faktisk se noe når man kjører også!

Halve grunnen til at vi er her er for å signere en kontrakt på at dette er vår nye, franske inngangsdør:

Vakker by, eller hva? Her skal jeg tilbringe noen vakre somre framover, for nå på vinteren er det ikke noe særlig. Vil liksom ikke havne i midtrabatten heller. Pappa er så lykkelig at han spiller piano med sine nye extensions:

...og med sin nye ullgenser som jeg nærmest måtte TVINGE han til å kjøpe siden kofferten hans ble lost in translation og han har krav på erstatning fra reiseforsikringen. Min far er tilhenger av "the simple life", mener han selv, og for han å kjøpe "fritidsklær" mer enn to ganger i året er unødvendig.

Nå GLEDER jeg meg til morgendagen - det går ikke an å sjekke inn til flyet mitt online, noe som betyr at det mest sannsynlig er enormt forsinket (om det går i det hele tatt...). Jeg skal reise alene som vanlig, og er såååå lei av å vente på flyplasser. Jeg kan Schiphol i blinde nå, og fant til min enorme skuffelse ut av at det er kun når jeg skal til USA at jeg har adgang til Lounge 2, der de tilbyr Xpres Spa. Jeg hører til og med rykter om at 700 mennesker måtte overnatte på FELTMADRASSER der natt til i går, og jeg må si jeg gleeeeeder meg til å gjøre det samme dersom flykaoset ikke er over enda. God jævla jul, liksom. De har i det minste Starbucks der, da.

I did what I had to do and saw it through without exemption

Sun, 22 Nov 2009 23:37:28 GMT

Norge:

Roma:

Norge er et sånt fantastisk land med fantastiske verdier. Vi har velferdsstat, en enorm statsminister (ikke i størrelsen altså), vakre og opplyste mennesker (stort sett), lover, regler, system og orden. ÅÅ hvilken struktur! Her får du bot om du kjører for fort, stygge blikk om du roper for høyt, ikke en dråpe alkohol om du er under atten og samtalene går i takt og rytme. Vi har rekkehus, nye støvsugere, parkett, rene husdyr og fartsdumpler.

Italia er bare så.... jævelig ustrukturert. Her bor det millioner av mennesker, og det virker som om alle befinner seg akkurat der hvor du er. En kjapp tur rundt det gamle nabolaget mitt kan by på klirr fra glass og bestikk, bikkjer som bjeffer og italienske husmødre som banker tepper og kjefter på barna sine i takt, rop fra unggutter med skitne føtter som spiller fotball på kirkeplassen, ulingen fra ambulanser som aldri kommer seg forbi tretten feilparkerte Smart-biler, toner fra gatemusikanter - som oftest melodien "My Way" av Frank Sinatra som spilles playback på en liten cdspiller, plystringen fra italienske ungdommer med kvisete panner når det går en blond jente forbi, femten gamle gubber som diskuterer en fotballkamp på sin stamcafé, kinesiske turister med hvite tørkler og sliten turguide, amerikanske ektefeller med paraply og dorull i veska "oh my GOD, Frank, we need a picture of this", forelskede par i Villa Borghese som ikke kan se noe annet enn hverandre, pizzabakere som springer så dobbelthakene klasker mot den hvite frakken når de skal kjøpe mer melk på det lokale supermarkedet, gateselgerne som spurter med brillestativene sine så fort de skimter en carabinieri/polizia, forretningsmenn med dress og slips plassert på en liten Vespa som skrangler dem fram til jobb..... Dette er landet med den idiotiske statsministeren som opphever lover om at det er forbudt å drikke på gata, landet med ikke-eksisterende trafikklover og "redd-dæ-sjæl" mentalitet, og landet der man må forholde seg til korrupsjon og mafiavirksomhet i samme grad som vi forholder oss til skattesystemet. And Ane l o v e s it.

Alle disse bildene har jeg stjålet fra Weheartit, men jeg kan love jeg har følt, opplevd eller sett alt dette omtrent hver bidige dag de siste månedene. Og jeg skal se det og føle det og smake på det igjen og igjen og igjen og igjen. Roma is my way, og det skal det være så lenge jeg orker.

R O M A

Thu, 19 Nov 2009 01:58:02 GMT

Herregud, her har jeg ikke vært på lenge!

Men, nuvel. Her ligger så jeg. Location: Norge. 3 grader og pissregn. Svineinfluensa. God stemning. Velkommen hjem, jadda. Egentlig blogger jeg bare fordi jeg er syk og jævelig ensom. Det virker som om alle mine VENNER tror svineinfluensa smitter gjennom telefonrøret, og jeg har ikke sett noen andre enn de som tilhører bostanden på h u n d r e å r. Neida, nå skal jeg ikke være bitter bare fordi de pent har avslått sykebesøk selvom jeg har prøvd med alle mulige løgner og bestikkelser (jeg er ikke smittbar! jeg har munnbind! du kan få sjokolade!). Men jeg kommer sterkere tilbake. Både opp av senga og rett tilbake til verdens vakreste by!

Tre måneders oppsummering:

Jeg flytter tilbake 7. januar, sammen med min nye livspartner Ida. Husleien er svindyr og de har ikke saus eller nudler på butter'n. Drinkene er nesten like dyre som i Norge, og jeg kan ikke gå på et utested uten å regne med at noen stikker de skitne fingrene sine under kjolen min. Men vi bor på Romas mest kjente piazza, capresen er utsøkt, menneskene er (altfor) vennlige og en ny, spennende jobb venter på oss. Håpet er hvertfall med! Kanskje dere også.

www.wheninrome.blogg.no

Fri, 04 Sep 2009 16:07:11 GMT

ikke glem å følge med på den nye reisebloggen!

and i'm free, free fallin.

Tue, 30 Jun 2009 08:51:58 GMT

Shes a good girl, loves her mama
Loves jesus and america too

Its a long day living in reseda
Theres a freeway runnin through the yard

Gonna free fall out into nothin
Gonna leave this world for a while.

Portland - Detroit - Amsterdam - Sandefjord - Roskilde - Tønsberg - Roma - jorden rundt - Bergen - jorden rundt igjen - giftemegfåtrebarnoglevelykkelig........
anevilnes.com takker for seg.

(www.wheninrome.blogg.no. Vi sees der om et par måneder)!

just say yes!

Thu, 25 Jun 2009 06:15:15 GMT

Jeg har vært innom Starbucks 7 ganger på 3 dager.
Jeg har spist kinamat til lunch, og oreo's & milk til kveldsmat.
Jeg har vært innom Mr. Miller og hilst; kom hjem med en bærepose moreller.
Jeg har vært på løpetur med Johanna. Vi løp kilometeren ned til Mr. Miller sitt hus, for å si det sånn.
Jeg har spilt beer pong og dominerte kraftig!
Jeg har møtt mange venner og andre dyr.
Jeg har fem body lotions og seks lipglosser fra Victoria's Secret i kofferten, fordi jeg ikke klarer å motstå "ta (x) betal for (x)"-tilbud.
Jeg har kjøpt seks nye klesplagg for 350 kroner.
Jeg har en følelse av at dette er slutten på utvekslingsåret mitt, og at jeg snart skal si "hade a" til alle igjen.
Jeg har faktisk lesere nå som jeg er i USA igjen.
Jeg har kjøpt Sims 3 for 250 kroner, og har fra nå av ikke noe liv. Derav dette smålige forsøket på oppdatering. Hade a!

tilbake

Tue, 23 Jun 2009 18:20:29 GMT

Ahh, jeg er tilbake i behagelige omgivelser. Det er veldig rart, men alt er som før. Starbucks er på samme plass, menyen på favorittrestauranten er forholdsvis den samme, menneskene ser like ut og vertsfamilien min har fortsatt femten ulike sorter potetgull på hyllen over kjøleskapet, og har samme radiokanal surrende døgnet rundt. Hunden Bode kjente meg igjen, men snuste nok litt lenge. Det å komme tilbake er litt type.... akkurat som det var å gå inn i dusjen på badet i 382 Snowden Road. Jeg kjenner igjen alle såpeproduktene og sjampoene, men jeg har derimot glemt hvordan jeg skrur på vannet. Förstås? Folk har ikke forandret seg, men det er likevel vanskelig å hoppe tilbake på det sporet man en gang var på.

De to dagene jeg har vært her har gått til å dra ut på frokost og lunch med favorittjentene (Claire og Johanna), blitt oppdatert på livet til storesøstrene mine, solt meg i 28 grader, klatret ned i en kilometerlang isgrotte midt på natta (...) med en haug mennesker, spilt "aldri aldri" (Never have I ever...) hos Kaci med Mountain Dew (verdens beste brus), da jeg bestemte meg for å være kveldens DD (designated driver). Vi har hatt familiemiddager, og jeg har støtt på ulike mennesker i tide og utide. That's about it!

Videre har fortsatt noen ikke kommet hjem fra ferie og skole, og jeg gleder meg til å bo noen døgn hos Courtney m/familie. Mine yndlingsmennesker i hele verden! De som ikke husker hvem det er; the Whidden family bare tok meg med til Bahamas, de. Jeg har også store ambisjoner om at fotballaget skal samles, og at det skal være flere turer til Portland etc etc. Jeg vil møte Katie, som har bodd på jenteinternat i Utah det siste halve året. Det er så mange flere mennesker jeg vil se og tusenvis av steder jeg vil besøke, men foreløpig har jeg det som plommen i egget akkurat nå - da jeg ligger i den grønne sofaen og spiser cocoa puffs. Enkle gleder!

Johanna, Claire og Ane

en solskinnsdag

Sat, 20 Jun 2009 23:27:26 GMT

Godtfolk! Da sitter jeg trygt plassert i den grønne sofaen i 382 Snowden Road, White Salmon, 98672 WA, blablabla. Starbucksen er plantet i den ene hånden, og en tallerken med enchiladas ligger i fanget. Vertsfamilien har fått hver sin sjokoladeplate, og de danser fornøyd rundt og tygger på Strandaskinke og røkelaks. Solen steker og det har vært en sabla bra dag.

Kødda.

Jeg sitter på rommet mitt i Rambergveien, 3110 Tønsberg. Utenfor er det overskyet og natt. Bassen fra utestedene på andre siden av vannet dundrer i skrivebordet. ANE VILNES, personen som er bokstavelig talt født fem minutter før tiden, som får spasmer av å være for sent ute og som aldri har fått en anmerkning for forsentkomming gjennom hele sitt liv.. Ja, denne Ane Vilnes presterte å FORSOVE seg og miste flyet natt til torsdag. Hurray! Heldigvis gråt jeg meg til en ombooking til i dag, og har kommet unna med bare sånn cirka førtifem hånlige og mobbende flir om dagen. Om fem timer sitter jeg forhåpentligvis på flyet til Amsterdam, og så mitt kjære USA.

Tuddelu!

Min bestekompis Adda har heldigvis lært meg å se på livet med et smil.
Nei, det er IKKE meg på profilbildet hans (ehe...).

mmmbop

Wed, 17 Jun 2009 23:03:15 GMT

Jøje meg. Om fem timer sitter jeg på flyet til USA. Dette blir veldig skummelt! Jeg vet ting ikke er som de var, og jeg må prøve å ikke bygge forventningene slik at jeg blir skuffet. Jeg satser derimot på at istedetfor å prøve å gjenoppleve og innhente det gamle, kan jeg prøve å bygge videre på det nye. Eller noe? Nå må jeg sove.

Hostparents på besøk juli 2008.

2006 - 2009

Thu, 11 Jun 2009 12:37:11 GMT

Jeg er så lykkelig! Tre (to) år på videregående er ferdig. Det tar nok litt tid før jeg klarer å bli nostalgisk og trist og skulle ønske at ingenting noensinne skulle forandre seg. Men kommer nok til å skje det også, bare vent.

Forandret much?

On a day like today...

Sun, 07 Jun 2009 16:57:34 GMT

Er det deilig å våkne klokken 15.00 og spise brødskive med jordbær på. Det er deilig å tenke på hvor jævelig mange bra mennesker det finnes her i verden. Det er deilig å ha Spotify så man kan høre på Damien Rices 56 sanger. Det er deilig å ha en avtale som ikke inkluderer noe annet enn prat om uvesentlige og ikke fullt så uvesentlige ting.

For dere som lurer på hva jeg skal fremover (fant noen kommentarer litt tilbake), så er det første på agendaen å studere exphil, exfac, idéhistorie og italiensk i Roma. Reiser sammen med to veldig gode venner, og vi skal SELVFØLGELIG blogge fra oppholdet ;) Etter tre måneder med gelatto, cappucino, rosévin på sidecaféer, kjekke italienere, spennende utflukter og morsomme studier kommer jeg tilbake til Tønsberg. Planen er å jobbe intenst (som støttekontakt samt med litt sekretær og eiendomsprosjekter), og samle opp penger som jeg skal bruke på reiser til Sør-Amerika, Asia, Australia etc. La Dolce Vita, med andre ord.

Dersom eksamen går som den skal, har jeg en relativt ålreit sjanse for å komme inn på det eneste studiet jeg skal søke på - Juss ved Universitetet i Bergen. Kommer jeg ikke inn..... ehh, la oss ikke tenke på det. Om det går slik jeg vil, er jeg uansett sannsynligvis blakk som en kjerkerotte, så det blir å leve på knekkebrød og ost imens jeg tar meg en deltidsjobb for å skrape sammen til husleie. Er jeg rar hvis jeg sier at jeg gleder meg som en liten unge til å stå på mine egne ben og at ingen andre enn meg selv kan gjøre livet mitt bedre eller verre økonomisk og sosialt sett? Forhåpentligvis får jeg meg vel en venn eller to, passende karakterer og nye erfaringer fra byen som har mer regn enn sol iløpet av året. Da skal jeg gjøre som min bror, og henge opp Vålerenga-flagget eller gå på byen i den vakre, blå drakta. Jeg skal derimot IKKE synge "hater, hater, hater Bergen by" (sorry, klanen), for det tror jeg IKKE jeg kommer til å gjøre.

Foreløpig skal jeg leve slik jeg gjør nå - på randen av konkurs imens jeg samler sammen enkroninger i håp om å få råd til ulike sommerdrømmer (a.k.a Roskilde, Slottsfjellet, Ibiza, roadtrips ++), med surr og tull med gode venner, og ved å drømme meg bort i fremtiden. Det blir ikke så verst!

Min vakre mor med russelua mi.. ("Der Führer").

Slitenruss og gla'mor. Ser forøvrig ut som en sopp med det båndet!

17. mai klokken 07:00. Russetiden beskrevet med ett bilde!
Den rosa busa jeg ligger oppå er forresten hun jeg drar til Roma med.

Juniprat

Wed, 03 Jun 2009 12:49:17 GMT

Nå som det er en uke siden forrige kommentar, en måneds tid siden jeg har logget inn på blogg.no, 37 daglig besøkende, 15 dager til jeg drar tilbake til USA og tre dager siden jeg har skiftet truse (HEHE) - tenkte jeg at NÅ.... er det på tide.

Jeg sitter på jobb, da. Så vet du det.

I kjølvannet av en strabasiøs russetid sitter jeg igjen med hukommelsestap og noen ekstra kebabkilo. Don't worry, jeg har bare fått astmamedisin for den liknende kolshosten; så jeg er nok tilbake på treningsfronten snarere enn snarest. Jeg er midt i eksamen, 2 down, 2 to go, men hodet mitt er innstilt på sommerferie. Resultatet av dette er at jeg er våken hele natten og sover halve dagen. Når jeg ikke sover, jobber jeg, eller er på store oppdrag i pappas seilbåt, som han forøvrig nekter å kalle "Ane". (Mamma gjør det med sin, så why not? tenkte jeg).

Jeg skal (som dere ALLE vet) flytte til Bergen. Først skal jeg til Roma, men det er liksom ikke så spennende (...). Høsten 2010 står jeg, etter planen, på trappa til det juridiske fakultet på UiB med skinnransel, termos og matpakke. For å forberede meg var jeg i helgen hos min storebror, som har etablert seg med kjæreste, hus og bil. Aller kulest var pyntegjenstandene:

Nå har jeg ikke så mye mer å fortelle dere, egentlig. Leser noen av dere USA-mennesker bloggen min fortsatt? Hvordan er isåfall nervene før hjemreise? Svarer ingen kan jeg jo fortelle om min egen. Den har jo hvertfall ingen hørt om, nå som det står som "bragd" i russeavisen.

sommer kommer, sommer kommer

Thu, 16 Apr 2009 16:40:45 GMT

Sooool (og regn) og latter og lalalala. So-hol o-hå regn o-hå latter HA HA HA, latter so-hol oh saang.

Har dere det like bra som meg?