Etter å ha tilbrakt noen dager i Tikal, Guatemala City og ved Lago Atitlán, dro vi på søndagen til Antigua, en by på UNESCOs verdensarv liste, og stedet man ikke kan gå glipp av i Guatemala.  I tillegg var det påskemorgen denne dagen, og Antigua er et sted folk valfarter til i påsken. Derfor dro vi fra Guatemala City kl 6, og var på plass allerede kl 7. Foreløpig ganske folketomt, men det skulle komme til å forandre seg. 

Det typiske motivet i Antigua, byporten og vulkanen i bakgrunnen. I forgrunnen: meg og Alex :)

En veldig typisk påsketradisjon i Guatemala, som vi så alle stedene vi var innom, er å dekorere gatene med såkalte "tepper" - "alfombras". Folk bruker timesvis på å dekorere sin designerte del, og hele gata fra katedralen og rundt om i byen får sitt fantastiske design av farger, blomster, planter, frukter og hva som tenkes kan. Og hva skjer så med teppene? De gåes i stykker! Etter at mesterverket er ferdig begynner prosesjonene, som går fra nettopp katedralen, og på sin oppsatte rute rundt i byen.

Unna vei, her kommer Jesus!

En vanvittig bonus med dagen i Antigua var at jeg fikk møte min bestevenninne fra da jeg var 11 år, Melissa, igjen! Det er 6 år siden sist, og vi fikk bare vært sammen i noen timer, men hadde det utrolig artig. Håper det ikke blir like lenge til neste gang :)

To vakre kvinner i Antigua. 

Vel, konklusjon: Guatemala er et fantastisk land, hvor jeg gjerne kunne tilbrakt mer tid! 

Og særlig når man har en så fantastisk guide som Alex (intern fram til april)! En stor takk til han og til Karen som tok så godt vare på oss, og gav oss en VIP opplevelse av Guate!



Mayaruinene og pyramidene i Tikal. Det er her verden skal ta slutt 21 desember 2012.Vi rakk heldigvis å komme oss dit først.

Hvorfor ta flere turer når man kan få med seg alt på ett lass? Her har norske flyttebyrå noe å lære av Guatemala. Legg merke til mannen som tar seg en siesta.

Lago Atitlan

Maximón - en helgen innenfor/på siden av den katolske kirke i Guatemala. I løpet av året bor han hjemme hos en familie, og folk kommer for å hilse på og ofre til han. I påsken får han status som Judas, og henges opp i nærheten av katedralen. Til enhver tid har han menn som passer på ham. Evt. tar seg en siesta. 

Det manglet ikke på farger og på vakre ting å ta med seg hjem. Den lille gutten kunne jeg få til 1 dollar.

Umulig å få med alt i ett blogginnlegg, så følg med, fortsettelsen kommer snart :)



For tiden går dagene med til masteroppgaveskriving på biblioteket, noe jeg har utsatt i lengste laget, og som jeg føler konsekvensene av nå. Men det er bare å gi jernet, så kan jeg reise hjem i juni med god samvittighet, og forhåpentligvis i påvente av min nyervervede juristtittel.

Jeg, María Jesús, og Fernanda reiste med buss over grensa torsdag morgen, til et sted som heter Bocas del Toro. Fredag kom Julie, Chiara x 2 og Arturo etter. Det er mange små øyer som utgjør et lite ferieparadis. Vi bodde på hovedøya, men måtte ta båttaxi over til andre øyer for å komme oss på stranda.

Været i Karibien er litt ustabilt, og det fikk vi merke. Lørdagen regnet det mye, og vi holdt oss en god stund i vannet, da det var varmere enn å være på land. Litt av en opplevelse å bade i så hardt regn at du nesten ikke klarer å se sidemannen ;) Til tross for litt dårlig vær, fikk vi også litt sol på kroppen, og hadde en deilig, avslappende og artig tur.

Har prøvd å laste opp flere bilder, men internetten er litt lite samarbeidsvillig, så de får heller komme senere.

Carla og meg, for anledningen nokså matchende antrukket

Som nevnt, domstolen arrangerte en fest for at alle kunne bli kjent med hverandre, og for at de nye internsene kunne bli presentert for dommerne. En god pause fra jobbinga og en sjanse til å møte formelle mennesker i en uformell setting ;)

En herlig gjeng interns

Fredag tok det slutt, dommerne reiste hjem til sine respektive land, og vi kunne senke skuldrene. Lørdag tiiidlig gikk turen til Tamarindo og Conchal, to nydelige strender nord i Costa Rica, med max avslapping og soling, endelig, hele 3 uker siden sist! Jeg sovna i ett sett på stranda, og resultatet kan nå ses på en solbrent kropp.

Jorge fra Uruguay, María Jesús fra Chile, Olger "the big boss" fra Costa Rica, Ellen fra Norge, Arturo fra Mexico og Luz Angela fra Colombia.

Noen av jentene under en offentlig høring

Ettersom dommerne, parter, vitner og pressen er til stede disse ukene, er kleskoden desto mer stiv. På mandag troppet vi opp kl 8, og jeg hadde i utgangspunktet ikke så veldig mye å gjøre. Men det skulle fort forandre seg! Av de 7 dommerne fra forskjellige medlemsland - er det ei som ikke snakker spansk. Hun er nemlig fra Jamaica. Så når min sak skulle opp, og dommerne valgte å gjøre en haug med forandringer i det prosjektet som var foreslått, så måtte jo de samme forandringene gjøres i den engelske versjonen, som hun forholdt seg til. Hele uka har det kommer nye forandringer. På mandag var en forholdsvis lang arbeidsdag - 08 - 00:30. TIrsdag fikk jeg gå hjem allerede kl 21! Men onsdag.. da gikk jeg ikke hjem. Det vil si, før kl 05 neste morgen, og jeg måtte fortsette å jobbe hjemmefra til kl 08. Etter 24-timers arbeidsdag var jeg nokså ferdig. Synd interns ikke blir betalt overtid!

Meg og Luz Angela på kontoret 00:43

As an intern I have gotten to know A LOT of people from A LOT of different countries. It´s nice to know that where ever I go now, I will have someone to visit (and of course I am expecting a lot of people to come visit me as well). The sad part about getting to know new people, is saying goodbye. And unfortunately, people come and go here at the Court. The past week we had to say goodbye to two great guys from the Dominican Republic: Freddy and José.

This is me and my favorite dominicanos ;)

Freddy and the girls at his goodbye-party at the Court. Tigre!

There is one (but only one) good thing about saying goodbye...

José´s biggest wish was to go skating for his farewell-party. We did, and José impressed big-time with his moves on the dance floor ;) Ok, so maybe that´s an overstatement, seeing as he barely moved away from the wall, but we had a lot of fun!

iii We´ll miss you !!!

Vi reiste til Manuel Antonio, en strand/nasjonalpark 3 1/2 time unna San José.

Marisol, en intern som ikke var med oss på tur, hadde bursdag på søndag, og det måtte vi selvfølgelig gjøre noe ut av. Koselig, eller hva?

Oppdateringene kommer ikke så ofte, men alt er godt på den rike kyst!

I helgene gjelder det nemlig å nyte mest mulig alt det Costa Rica har å by på. Selve San José, hovedstaden hvor jeg bor og jobber, er i seg selv lite sjarmerende, men reiser vi bare litt bort er det mye fantastisk å se. I helga var det nok en gang på sin plass med en strandtur, denne gangen til Montezuma, som ligger nord i landet, på Stillehavskysten. For å komme dit måtte vi først ta buss noen timer, deretter ferje, og deretter buss igjen. Men på ferja solte vi oss og dansa reggaeton i baren, så tiden gikk fort ;)

Vel fremme Montezuma gikk vi tur til en foss - på skiltet står det at man må være forsiktig for mange personer har dødd der. Skiltet er oversatt til engelsk, bortsett fra akkurat den biten det...

Her har vi helgas Benettongjeng: Gaby fra Mexico, Julie fra USA/Guatemala, Luz Angela fra Colombia, José fra den Dominikanske Republikk, Anna fra Italia, Ellen fra Norge, og forann Federico fra Argentina, María Jesús fra Chile (som er redd etter å ha lest skiltet), Chiara fra Italia og Carla fra Peru.

Syns dette utdraget fra Lonely Planet beskriver godt situasjonen her i San José. Og for de som måtte lure (og evt. måtte ønske å sende meg noe - sjokolade tas imot med takk) så er adressen min:

Ellen Isaksen (pasante)

Corte Interamericana de Derechos Humanos

Del Spoon de los Yoses 100 metros al Sur, casa esquinera.

Los Yoses, San Pedro de Montes de Oca

San José, Costa Rica, Centroamérica

I helga var vi igjen på stranda, denne gangen i Puerto Viejo på den Karibiske kyst. Vi leide sykler og syklet fra strand til strand. Et helt fantastisk sted som jeg gjerne tar turen tilbake til!

Vel tilbake på kontoret måtte jeg avlegge en taushetsed, men det betyr ikke at jeg ikke kan fortelle om hvordan det er på kontoret. I femte etasje er det en haug med cubículos, dvs skillevegger mellom de ulike internsene. Rundt oss er det ulike kontorer, hvor advokatene holder til, og på kontoret ved med sitter Jorge, som er "min" advokat og nærmeste overordnede. Det er alltid mye liv her oppe, så til de grader at Jorge i blant lukker døra. Jeg deler kontor/avlukke med Luz Angela fra Colombia, men får stadig besøk av folk som er rundt og henger. Her er Freddy fra den Dominikanske Republikk på besøk. Da han hørte at jeg hadde blogg lurte han på hva som skulle til for å komme på bloggen. Det er jo ikke så mye, så nå får han ønsket sitt oppfylt :)

På lørdag reiste en gjeng av oss til Palmares, der det holdes en årlig festival med blant annet gratiskonserter. Vi fikk med oss reggaetongruppa Calle 13 på 3 meters avstand, ganske nice :)

En sliten gjeng etter konserten ;p

Vi reiste som sagt en hel gjeng, og det var såpass imponerende at vi klarte å komme oss i avisa. Så etter å bare ha vært her i en uke, er jeg allerede blitt kjendis. Ikke verst, selv til å være meg! Her er linken for de som ønsker å ta en titt:

http://www.nacion.com/2011-01-16/Entretenimiento/PaginaGrafica/Entretenimiento2652808.aspx

Bilde nr 6 er oss!!

Jeg møtte skjelvende opp kl 09.30, men var heldigvis ikke alene. Vi var 7 interns som startet i går, og vi er alle plassert i forskjellige juridiske team, med en senior og minst en junior advokat. Vet foreløpig ikke veldig mye av hva jeg skal gjøre, men har fått i oppgave å lese meg opp på en sak som mitt team jobber med for øyeblikket, og som skal opp til dom i rettens neste sesjon.

De nye internsene, på dommerenes plasser: Maria Jesus fra Chile (som er på mitt team), Tania fra Colombia, Anne fra Frankrike, meg, Eduardo fra Chile, Alex fra Guatemala, og Josefina fra Argentina.

Kommer tilbake med mer så snart jeg får internett hjemme!

Ellers har juleferien vært fylt med familie, mat, venner, koselig førjulsjentekveld hos Lillian, ekstremkulde og hyttetur. I nyttårshelga var jeg + en gjeng invitert på hyttetur på Tingvoll (utenfor Molde) på hytta til Odd Magnus. I tillegg til en haug med hyggelige folk, var dette vindunderet med, ms. Sofie:

Men en hel måned skal da ikke gå så fort! Nervøsiteten har steget i takt med at dagene på kalenderen har minket: i morgen er dagen for avreise! Leilighet er i boks, Zaida (som jeg ble kjent med i Madrid) henter meg på flyplassen, mail med jobbkleskoden er mottatt og nøye utstudert. Jeg har gjort mye forskjellig, og vært mye ute og reist, men denne gangen er det annerledes. Jeg drar helt alene, og skal jobbe i det juridiske teamet i den Interamerikanske menneskerettighetsdomstolen!! Prøver å roe nervene ved å tenke at jeg faktisk skal jobbe med noe utrolig viktig og spennende: menneskerettighetsbeskyttelse!

Ting jeg kommer til å savne:

- Mari og alle de internasjonale vennene mine her.

- Miércoles de Tapas, og tapaskulturen generelt. Deilig mat og drikke for 2,50 er ikke like lett tilgjengelig i Norge.

- Den vanvittig høye kvaliteten på professorer vi har hatt, og all kunnskapen som er samlet i ett klasserom.

- Butikkene og utelivet i Spania.

- Spansk!

- Daglige kyss

Ting jeg ikke kommer til å savne:

- Dårlig administrasjon og lærere som kommer opp mot 40 minutter for sent til oppsatt undervisning.

- Min nabo på studentboligen som snorker gjennom veggen.

- Mangel på respekt for avtaler og andres tid.

- Ustabil internett.

- Daglige kyss.

Ting jeg gleder meg til å komme hjem til:

- Disse tre herlige, deilige gutta, og mamma og pappa :)

- En haug med gode venner.

- Lille søte Sofie-babyen.

- Besøk av Kathy og Odd Magnus.

- Et kjøkken det faktisk går ann å lage mat på.

- Peis.

- JUL!!!

Men først så kommer denne jenta på besøk, og vi skal ha en knallhelg i Madrid sammen :)

Her er min colombianske venn Edgars første møte med snøen. Ikke store mengder men..

Hit skal jeg i januar:

¡¡Que viva Norzuela!!