1. Stivne av (delvis overdrevet) skrekk
2. Stramme blikket, smalne øynene, gnisse tenner
3. Stirre på hundeeieren med avsky
4. Gjerne mumle (relativt høyt) noe sånt som: er du HELT idiot/gal/dust/tilbakestående e.l
5. Skyte med gevær

Hundeeiere ass. Hvor var dere da menneskeheten ble oppdratt?

Og i går - hold deg fast - da gikk jeg forbi en hund som brakk seg, på åpen gate!!
Det hørtes ut som innvollene hans egentlig tilhørte en amper okse og hadde bestemt seg for at nå ville de ut. Det ljoma i hele Parkveien. Det var den sjukeste lyden jeg har hørt etter kristus.
Jeg måtte ofre livet og gå forbi dem midt ute i en trafikkert gate - for jeg vil heller død av en bil som smadrer meg, enn av hundespy. Tusen ganger heller.

Og vet du hva hundeeieren sa da hunden sa ifra at den hadde tenkt å spyle ned eieren sin med oppkast? Hun sa: Nommen!! Lille gulle-klumpen? Har du litt vondt i magen din da du?

Hundeeiere ASS.

Ny mobil. Samme jenta.

et bygg med kontorpulter og vinduer i rare fasonger og et sted man kan ha sykler, men mest kontorer med mennesker foran pcer, men uten et eneste skilt som sier "hei her er vi og vi driver med dette"

så nå lurer vi så veldig på hva i alle dager er dette? hvem er dere? hva gjør dere? er dere et finsk flyselskap eller hur?

og mens vi observerer og funderer utbryter T:
"Nå tar han fram matpakke!!!
Da må det være noe statlig."

i all verden og jøsseball. da fant vi ut av det.

av to av de kule
jussgutter
som brukte hele pausen på å skryte
ja man får så syyykt mye bedre kondis ass
i går løp jeg motbakke
intervaller
da var jeg færdig etterpå ass
ja så syykt

tre kvarter senere var timen ferdig
de to kule
syyykt godt trene
gutta
tok heisen
fem etasjer NED

fy feite så syyykt lite vits å trene hvis du ikke en gang orker å gå i trapper 
ass 

1) Bondegutten satt nå igjen med fem. Problemet var bare at han hadde valgt en gjeng eneggede femlinger. De var KLISS LIKE! Det var store mengder blondt hår, søte smil og perleøredobber - men (visstnok) fem ulike jenter og det hadde vært "et veldig vanskelig valg" (bondegutt med ansikt i alvorlige folder). Når det stod igjen to tenkte jeg: han kommer til å velge hun med det smale ansiktet, hun ligner mest på han selv. Jeg fikk PINADØ meg rett.

2) Elise måtte pakke sakene sine og avsluttet jakten uten å få værra med til gards (veldig viktig at man sier gard med a og ikke gård med å - hvis ikke kan man sikkert kødde med bonderomantikken, ellerno).  Klemmerunden var intens og da hun kom til bondegutt sa hun tørt: "Ja, du får vel få en klem du og" - som om han var en flue på veggen, en skitten duk på bordet i et venninnekalas som man bare er nødt til å forholde seg til. Hvem var du igjen egentlig? Er du i kamerateamet?

På spørsmål fra übersøtprogramleder i regnfrakk om hvordan oppholdet hadde vært svarte Elise at det hadde vært "så utrolig koselig" og "så utrolig mange koselig mennesker". Utrolig mange? Mennesker i flertall? Og jeg som trodde man var med i Jakten for å jakte på én mann.

3) Igjen rundt bålet satt venninnene og grein. "Det var så utrolig utrolig trist at Elise måtte dra for hun var skikkelig snill og sånn, og vi hadde skikkelig dritmye felles og sånn", kunne man se lang vei at hun med det smale ansiktet tenkte gjennom tårestrømmen. Men jøsseball da kvinne: ta ræ sammen! tenkte jeg i mitt stille sinn. En konkurrent er ute av gamet! Ikke gråt - drikk Champagne! Du er et skritt nærmere livet som gardsfrue; sauekos og melkekuer og hestemøkk. Lykke <3 

Men nei - for Elise og smaleansiktsjenta var realityeventyret "Jakten på en bestevenninne som liker akkurat den samme gutten som meg", og dermed ble gårsdagens episode et trist grått kapittel i deres liv.

Men, jeg gjør da fornuftige ting også på jobb.
Tolker stavangersk fåreksempel. Det er hardt ass!
Så etterpå måtte jeg ta en facebook-pause.

Ikke si det til noen da, at det man driver med på et advokatfirma når man (enda) ikke er advokat er å ønske at man var Linni Meister. For det blir så FLÆVT. For advokatfirmaet.

PS: sjefen min er ikke en katt, men det er ordtak det der med katter og mus

Og vær så snill - ikke si uff og huff og klag på at det moderne samfunnet kutter ut mennesker med roboter, og ansikt til ansikt med maskiner. For dette er kun fint og effektivt og mandagsmorgen som den skal være. Og når jeg først kom meg på flyet (i og med at jeg gjorde dette helt selv, så holdt jeg jo på å gå på feil fly, men jeg henta meg inn siste liten) er menneskene der - med "God morgen" og frokost og kaffe og "Skulle det være litt mer kaffe kanskje?" på småsjarmerende (ikke-brautende) bergensk. 

Dessuten har SAS skjønt at Bergen - Oslo tar akkurat ett stk. Dagens Næringsliv og ett stk. Dagbladet, med tid til en liten påvvernæpp før du lander.

Fryd og gammen!

Det er høst, jeg har saueullstøfler og en lunsjdate med finejenter og en baby.

Av og til og ganske ofte er livet er en fin ting å holde på med.

Nå har det vært høst i cirka tretten dager for eksempel og jeg har allerede gått på en smell.
Blir jo bare nødt til å konkludere med at jeg har lært noe mer om forkjølelsestriggere man bør unngå, deler min kunnskap:

1. Ikke bruk det skjerfet lillesøster bruker når hun er syk
2. Ikke klin med en som er forkjøla
3. ALDRI ALDRI ALDRI gå uten skjerf
4. Ikke tenk: jeg skal bare være ute i to minutter til å fra butikken, jeg trenger ikke skjerf

Jada så neida, noe er på trappene, og jeg kapitulerer når det gjelder høstforsettene.
I stedet har jeg gått til krig mot basiluskene med solhyllbær og et pilleforbruk jeg ikke ville sagt fra om til lege.

I sommer drømte jeg:

1. at jeg drepte en terrorist 

2. at jeg fikk en frikveld fra å sitte i varetektsfengsel

3. at Norge begynte å brenne

4. at jeg snakket til en hund som om den var et menneske

nei shit - den siste var i virkeligheten
 

litt senere stoppet bussjåføren og gikk ut og tok seg en røyk. tok en runde rundt bussen, sjekket noen dekk. mens vi andre ventet. uten å klage.

det gjorde ikke noe. selvom jeg ivret etter å komme fram. det var søndag, det var sol, det var all verdens av tid og tålmodighet.

problemet er bare at det er så tøft å være sinnablogger i slike tider!

denne sommeren har jeg helt ufrivillig utviklet barntekke.
og ikke nok med det: i går lekte jeg med en hund! EN HUND! 
grøss 

nei, elleve dager til med sommer - så får høsten og kulda komme å ta oss, så jeg får gitt litt motstand

fordi man kan fortsatt:

gå barbeint
drikke kaffe
våkne litt seinere

inviterere til grillfest
spise jordbær
vanne blomster

gå med ullsokker
le
ha sommer i hjertet

Huff, jeg har hatt så mye å gjøre i dag, altså.
Det har gått i ett, lissom.
Godt det snart er helg!
Da er det relaxing og tv som gjelder!

Hm, nå er jeg snart tom for gulost. Det må jeg huske å kjøpe.
Jeg syns det er litt kaldt her.
Står ovnen på?
Er det kaldt her?
Hva syns DU?

Værsåværsåværsåsnill å kommenter hva du syns om det er kaldt her eller om det ikke er kaldt her.

Hilsen Karoline

PS: jeg har kjøpt nye bokser. på en intereriørbutikk. de er skikkelig shabby cic. driiiitfiine!!!!

ikke egentlig har jeg bursdag da - men jommen ble det sånn likevel

for i posten fikk jeg bursdagskort, litt forsinket, men helt fra utlandet.
Ikke bare utlandet, fra fødelandet!! (og det passer jo bra på en ekstrafødelsdagsdag).
og attpåtil love from sanfran
du store tid! 

også fikk jeg gaver fordi en gave ble til en byttelapp og den byttelappen ble til materielle goder akkurat i dag

I DAG

ja - så da gjør det ikke noe at det regner og tordner og er lummert
jeg feirer! 

fordi - jeg bryr meg egentlig ikke
jo, jeg bryr meg om at verden ikke skal gå under sånn i for seg
men klimagasser, Kyotogasser, Århuskonvensjoner, føre var-prinsipp...
blæh. jeg kjeder meg.
jeg er bare ikke en DU kan bidra, alle monner drar, gjør noe lite for noe stort, en dråpe i havet fører til Rom-kinda gal. 

men nå har jeg tatt meg sammen
det skjedde dagen etter balkongen og dagen før vaske komfyr
nå har jeg grønne poser og blå poser og vrengte handleposer
tre fine søppelkasser som passer inn under vasken
for ikke å snakke om så god samvittighet at jeg kan gjøre skikkelig ille ting i tiden som kommer

og det beste - det beste er at jeg vet at Bowler ville vært stolt av meg!
ah, Kykkelikokos og hvordan du gjorde min barndoms lørdager et høydepunkt av dimensjoner. for å ikke snakke om den lørdagen på Hamar da Moen og Klepsvik stilte i røde skjørt og fletter, bøyde knærne på annenhver takt i Bjelleklang, og spilte Nå tennes tusen julelys med rak rygg, men uten at to fioliner fra Norstrand klarte å overdøve førtifire blokkfløyter fra Gjøvik, i Verdens Største Kykkeli Nisseorkester

og det er jommen litt gøy med søppelsortering
ja, jeg sitter her og koser meg med søppla mi
jeg tror ikke jeg har så veldig godt av å ha sommerferie... 

O. M. Geeeeee!!!

hund i feil element
jeg døde av skrekk

Her om dagen spurte noen om hva bloggen min handlet om og noen andre svarte at den handle om hundehat og sånn. "HVA??!! Hundehat?! Hater du hunder???!!!!! Det går ikke an å hate hunder!!!" skrek hun kule. (hey! chill with the utropstegn lissom). Og siden hun var kul og sånn måtte jeg late som og begynne å ro som bare det. "Nei, altså, ikke hate, men du vet, noen hunder - ikke alle - er sånn skumle, og eh, ekle, og sånn.. ehh."

Jeg hater jo ikke hunder som i alle hunder, alltid.
Det er som å si at man aldri blir syk. Eller ikke liker kaffe.
Av og til blir man jo syk. Og plutselig drikker man kaffe likevel.

I går så jeg dessuten den epiosden av Friends hvor Phoebe redder en mann som holder på å ta selvmord fordi ingen på jobben hans aner hvem han er eller at han i det hele tatt eksisterer. Etterpå kom det en advokat bort til meg og sa: Ehh, er du ny her du kanskje, jeg vet ikke om jeg har hilst på deg?
Da sa jeg bare: Dra til Hå! Jeg har jobba her i to frickin år.

Du kan fjell. Du kan smau. Du kan skjeve hus og brostein. Du kan sol og du kan regn. Du kan blomstre, fargerikt og duftende. Du kan solnedgang. Du kan få turistene til å stå i kø. Du kan få selene dine til å showe og gutta dine til å ro.

MEN DU KAN IKKE: BUSS.
fy feite.

Aldri har jeg møtt min egen frykt, usikkerhet, avhengighet og hjelpesløshet som en så enorm og total vegg, som i møte med bergensbusser. Den totale mangel på informasjon gjør at mens jeg Skysses blir jeg fanget i et virrvarr av fryktfremkalte eksistensielle spørsmål: hvor er jeg? hvor skal jeg? hva gjør jeg? hva er menigen egentlig?? Informasjon er et ikke-ord. Stoppestedene har navn ingen vet hva er. En osloborger, og hvilken som helst annen besøkende, blir som pleietrengende demente, et moderløst lam eller en forlatt dueunge. Hjælp. Folk knivstikkes der jeg bor, heller det enn mer buss i Bergen.

LUCKY PIG så har de fått en bybane som er en snerten liten sak, riktignok i snegletempo - men likevel: informasjonen funker så det går kaldt nedover ryggen på meg og tærne krøller seg i ren begeistring. En tur med bybanen er pur lykke I FORHOLD TIL (som jo betyr sammenlignet med) redselstoget - kalt buss.

men - så er det nå en gang sånn at den søttende har jeg og Krompen en blunkedate, så nasjonaldagen - den feires i Oslo. Og i vår sværtsåveldigså avanserte hovedstad har vi info på bådebanebussOGtrikk. fy FEITE.

Man ville kanskje umiddelbart trodd at min frisør og jeg hadde svært lite til felles. Så feil kan man ta:

"Jeg fyller 24 neste uke" svarte jeg da han lurte på hvor gammel - (eller i grunn: hvor ung) jeg var. Han drar saksen faretruende nærme øret mitt, tankefull, før han lyser opp.
"Er do tir?"

Eh.. hæ??!

"Er do tir? Jeg tir. Borsdag forrige uke"

Jøsseball! Han spør meg om stjernetegnet mitt!!!
"Ja, jeg er tyr" ler jeg.  
"Ååå, tir er sjempebra. Veldig bra med tir."

Jeg kan ikke annet enn å være enig. Særdeles fornøyd er jeg med mitt stjernetegn. Aldri vurdert å bytte.

Dog - samme stjernetegn til tross, et kompromiss gir ikke alltid det beste resultatet.

"I have to apologize if I start snooring! I've been playing rugby all day!"

Slik startet canadieren fra Oslo Rugby Club flyturen i det han som sistemann slang seg ned i sete 10C og lente seg mot en blond jente på sete 10A. 

Deretter snakket han KONTINUERLIG til vi var framme på Gardermoen (ti minutter før tiden i følge kapteinen. really? føltes ikke sånn.) Jeg satt som en ufrivillig flue på sete 10D og kan godt fortelle deg livshistorien til Canada, bare at det gidder jeg virkelig ikke. Ja jeg kan forsåvidt fortelle livshistorien til blond jente 92 også hvis jeg vil, for den klarte canada å hale ut av henne. Og forsåvidt også alle kommentarene til Svært Solbrent og Svært Glad i Øl-kompisen til rugby canada, som slo seg ned allerede før vi var kommet til Voss. Og som du skjønner - for å å fortelle to livshistorier inkludert solbrente kommentarer på en femti minutters flytur minus ti minutter, må man snakke veldig veldig mye, veldig veldig fort.

Jada så neida så.
Slapp å høre på snorking hele flyturen.
(jip-pi).