Barnslig, naivt og lite konstruktivt

Egentlig burde man overse en kronikk som den skrevet av Eivind Trædal i Dagbladet 28. november, men siden den mot alle odds kom på trykk må fenomenet den representerer kommenteres. I det hele tatt å ta utgangspunkt i en «bølle»-oppførsel på gata i Oslo, for deretter å trekke inn seriøse samfunnsdebattanter og drepe dem med ord, er en underlig og lite gjennomtenkt debattmetode.

Det undrer meg til stadighet at hverken Marie Simonsen, Marte Michelet, og mange med dem, inklusiv Eivind Trædal, ennå ikke har forstått forskjellen på rasisme og kulturkritikk. En rasist tåler ikke en annen hudfarge. Han tror på den hvite rases overlegenhet. Eller hvis rasisten er kineser tror han på den asiatiske rasens overlegenhet. En kulturkritiker er kritisk til elementer i andre kulturer. Det er stor forskjell. Rasisme, der man deler mennesker inn i hudfarge, er ikke akseptabelt. Kulturkritikk er nødvendig. Hvis vi ikke tillater kulturkritikk, uansett om man er enig eller uenig, står vi bom stille.

De fleste er enige i at å angripe unge jenter med hijab er en usivilisert handling. Like usivilisert som vi synes tvangsekteskap og omskjæring er. Eller like usivilisert som gjengkriminalitet og ran på åpen gate. Like usivilisert som overfallsvoldtekter. Like usivilisert som fordømmelsen av homofili. Like usivilisert som dødstruslene Adil får fra konservative muslimer fordi han spiller i Taxi. Like usivilisert som voldstruslene mot Amal Aden da hun kritiserte det manndsdominerte somaliske miljøet i Norge, og fortalte at hun er lesbisk.

Det er nemlig slik at skal man harselere med andre samfunnsdebattanter, må man være noe mer  nyansert enn Trædal. Det er trist at unge jenter med hijab ikke kan gå i fred på gaten i Norge, men det er også forståelig at mange nordmenn og moderate muslimer ser på den «kluten» som et både religiøst, politisk og også undertrykkende symbol. Eller at mange reagerer når IslamNet krever at menn og kvinner står i forskjellige køer, at jentene må være tildekket og sitte adskilt fra menn. De fleste som reagerer mot dette er ikke rasister, men kulturkritikere. Og de fleste roper ikke etter jenter med hijab på gaten.

Hege Storhaug blir hundset og mobbet av både norsk presse og såkalt intellektuelle på venstresiden. På venstresiden er det blitt en regel at all kulturkritikk mot elementer i muslimske miljøer er islamofobi. Mange mennesker med muslimsk bakgrunn, som enten tar avstand fra religion eller som er «moderate» synes at venstresiden er håpløs i sin definisjon av både rasisme og islamofobi. Flere moderate muslimer har ytret at venstresiden har sviktet ofrene for patriarkalske og undertrykkende gruppepress fordi de definerer «undertrykkingen» som kultur. Da er det nemlig greit.

Det er en lite konstruktiv linje, der kulturkritikk plasseres i islamofobboksen. Kulturkritikerne defineres som «ikke-intellektuell», politisk ukorrekte og ikke-inkluderende. Når det gjelder for eksempel Hege Storhaug er det nå blitt slik at hverken de fleste journalister eller resten av venstresiden i det offentlige landskapet leser det hun skriver. Hun er forhåndsdømt.

MEN det Hege Storhaug alltid gjør, med klar tale, er å forsvare likestilling, jenters rettigheter og ytringsfrihet. Hun kjemper en daglig kamp mot omskjæring av jenter, mot tvangsekteskap, mot undertrykking. Og så blir hun feiltolket. Hvordan det til stadighet skjer er det kun ett svar på. Hverken pressen eller den intellektuelle venstresiden vil høre. De har bestemt seg. Derfor blir modige kulturkritikere som Hege Storhaug et mobbeoffer i det offentlige rom. Er det greit?

AP og AUF har fått 12 000 flere medlemmer etter Utøya-tragedien. I tillegg til millioner i innsamlede midler. Nå kan AUF vise hva de vil. Være inkluderende og interessert i konstruktiv dialog med all engasjert ungdom,også de som mener noe annet enn dem selv, eller forbli en broilerfabrikk for AP og LO-systemet.

India

Brasil

Sao Paolo

Paris

Toronto

London

Kunst fra mange land.

Brezhnev - Honecker kiss

Sakharov

Kjøttforbruk er miljøbelastende. Produksjonen av ett kg storfekjøtt gir samme mengden CO2 som en personbil som kjører tvers over Sjælland, Danmarks største øy.

Insekter inneholder like mye proteiner som kjøtt, men forårsaker 100 ganger mindre CO2 utslipp. En gresshoppe er klar som middagsmat i løpet av ti uker. Biolog og direktør for Naturhistorisk Museum i Århus, Frank Jensen, sier gresshopper smaker deilig. Det minner om kyllingkjøtt, krydret med friske hasselnøtter. Han anbefaler at man kaster gresshoppene i pannen og rister dem med salt og smør. De kan også serveres som chips. Kjøp noen hos dyrehandleren. Eller dra til det afrikanske strøket i Brussel. Der selger de både sprøstekte insekter og ormer.

Bon appetit!

Kilde: Forskning.no

De nye helsekostrådene fra norske myndigheter tar litle hensyn til risikoen ved transfett, eller "delvis herdet fett". OIKOS forteller om amerikanske dagligvarekjeder som kutter ut alle produkter med transfett. Transfett er et resultat av at flytende oljer går gjennom en delvis herding der oljen utsettes for høy temperatur og trykk, hydrogengass og en metallkatalysator. Det brukes i matindustrien for å lage margarin med fast konsistens. Herdingen gjør at fettsyrene forandrer struktur og derfor oppfører de seg anderledes i kroppen. (Kilde: Fedon)

Resultat: Fedme, forstyrret balanse mellom god (HDL) og dårlig (LDL) kolesterol, økning av blodfettstoffer (triglyserider), mer betennelsesfremmende faktorer i kroppen som kan føre til hjerte- og karsykdommer. Det kan også virke inn på astma, allergi, gikt mm på sikt.

Hva inneholder transfett:

* Frityrfett som benyttes i gatekjøkken og fastfood-bransjen
* Frityrlaget som omgir frossenvarer som fiskepanetter, snitzler og lignende
* Bakefett i kjeks, kaker og annet bakverk (særlig produkter med lang holdbarhetsdato)
* Suppeposer og sauseposer
* Potetchips og tilsvarende

Her kan du lese hvor sunt det er med smør: http://www.matoghelse.no/helse/2008/09/15/sunt-med-smoer.aspx

Og her kan du lese mer om transfett:  http://www.fedon.no

I følge samfunnsmedisiner Eiliv Lund gjelder følgende råd for å unngå livsstilsykdommer (fra forskning.no):

• Kutt røyken - eller aldri start med slikt.

• Måtehold. På Platon og Aristoteles-gresk "sofrosyne". Spis med måte. Den berømte gylne middelvei. Gjør som de kultiverte franskmennene; spis deilig mat i små porsjoner. Som kokken Keith Floyd så riktig sa;

"Cooking is an art. But so is eating"

• Ett glass vin om dagen - for kvinner - et par glass for gutta. Det er nok.
  
  
• Hold deg i bevegelse. Du behøver ikke løpe maraton. Men gå masse! Bøy og tøy i hverdagen. Gå til og fra jobb. Ta trappen.

• For kvinner: Få mange barn. 3-4 unger er bra. Start tidlig og spre det utover. Da minimerer vi risikoen for kreft i bryster, livmor, eggstokker.

• Ha minst mulig antall sexpartnere for å redusere risikoen for livmorhalskreft pga virus.

• Unngå overvekt. For mye fett gir hormonelle svingninger, diabetes, øker risiko for kreft.

Altså: VIS MÅTEHOLD OG FØLG DEN GYLNE MIDDELVEI. Da blir du minst 90!

Men ikke lev så lenge at du blir en plage for dine barn!

"Vi gjør alt for at kuene skal trives, sier TINE i sin reklamefilm. Ku og kalv går sammen i idylliske omgivelser og forteller om hvor godt de har det.

Fakta er at melkekyr er ute åtte uker med beite. Ikke mye å skryte av. De trilbringer rundt 90 % av tiden på bås. Der får heller aldri kalvene leve sammen med sin mor slik TINE fremstiller det i reklamefilmen. Kalvene tas fra moren kort tid etter fødselen. Melken skal nemlig brukes i gode oster, så kalvene får morsmelkerstatning.

"Å lenke mor fast til bås og ta fra henne ungen er fjernt fra å gjøre "alt" for at kuene skal trives, sier Odd Harald Eidsmo i Dyrebeskyttelsen Norge.

(Dyrebeskyttelsen - bli medlem!!!)

Dr. Gerard Roeringer. Argentinsk maur.

Dr. Igor Siwanowicz - Max Planck Institute for Neurobiology, Munchen. Øynene til Phalangium Opilio (en slags flue)

Dr. Michael Shribak, Marine Biology Lab i Massachusetts. Diatom Arachnoidiscus.

Ms Yanping Wang, Beijing planetarium. Frø fra ville blomster.

Vitra Haus - arkitekter Herzog og de Meuron

Hentet fra the Cool Hunter

nelson garrido house - sånn hytte skal jeg bygge på vestlandet

eller som dette i Portugal

luxus i Abu Dhabi

Den kinesiske kunstneren Liu Bolin har en egen evne til å forsvinne i bybildet. Født i 1973 i Shandong og uteksaminert fra Shandong kunsthøyskole og Beijing?s Central Academy of Fine Arts, er nå blitt verdenskjent for sin kunstneriske kamuflasje. Han bruker opp til 10 timer per foto, der han selv er lerret. Med en assistents hjelp maler han kroppen og forsvinner inn i bakgrunnen. Han sier selv at hans kunst er en stille protest mot kinesiske myndigheters behandling av kunstnere. Det er vanskelig å drive med kunst i Kina, i hvert fall hvis det er et snev av kritikk mot myndighetene.

Se Liu Bolins kunst her: http://www.artnet.com/artist/425227158/liu-bolin.html