Så har det altså skjedd. Selv om jeg regnet meg ferdig som SU'er, har jeg i kveld blitt valgt til Leder av mitt lokale SU-lag!
Jaja, jeg holder jo aldersgrensa i fem år til, så hvorfor ikke?

Dette begynte egentlig for en drøy måned siden, da en gjeng ungdommer i Namsos, i ett halv-desperat forsøk på å prøve å hjelpe Kåre Aalberg til ordfører-stolen, dannet Namsos SU en uke før valget. Etter at det verste ståket la seg etter valget, og oppdraget om å gjøre Kåre Aalberg misslyktes fikk gjengen bak - som intill da hadde handlet mer eller mindre på autopilot - plutselig tid til å tenke.

De kom frem til at de strengt tatt burde ha samme politiske nedslagsfelt som det samkommunale samarbeidet Namsos er en del av. Ergo mått Overhalla, Fosnes og Namdalseid innlemmes i laget under navnet Midtre Namdal SU. Og egentlig var det først her jeg virkelig kom inn i bildet, som Overhallas eneste registerte SU-medlem. Jeg hadde stilt opp på samtlige Valgtorg i Namdalen, og således gjort meg kjent med gjengen i Namsos SU til en slik grad at jeg var "adoptert" av dem og dermed på sett og vis regnet som en del av Namsos SU.

Nå, derimot, skulle altså Overhalla innlemmes i det "nye" lokallaget, og det var en selvfølge at jeg skulle være med. Lederen av Namsos SU hadde av utenforståedne omstendighet sagt nei til å ha noen som helst verv i det nye styret, og foreslo meg som hans "etterfølger." Siden jeg jo helt siden Utøya hadde jobbet for å få opp aktivitetsnivået i hele fylket, og SU-hjertet i meg på sett og vis dermed hadde begynt å slå igjen, kunne jeg jo egentlig ikke si annet enn "ja."
Og slik ble det!

Så får vi se da, om jeg er flinkere til å skjøte dette ledervervet, enn jeg er med mitt andre politiske lederverv...
Det vil helst gå godt, var det ikke det Kongen sa til Max Manus i sin tid?

Så samles vi på Valen
Seieren vet vi at vi får
Og Internasjonalen skal få sin folkevår!

Oppdatering 03.10.11: Det ble ett kort eventyr - 1. Novmeber var det nemlig slutt for Midtre Namdal SU. I hvert fall i sin opprinnelige form. Men, jeg jobber med å få det opp å gå igjen, i en litt annen form.

Tidligere SV-leder og nåværende statsråd Erik Solheim har uttalt at han mener SV bør satse mer på miljøet. Gjerne for meg, og i så fall er Sørensen absolutt ett navn som bør bli vurdert. Heidi er Nord-Trønder (uten at det er tillagt betydning fra min side i det hele tatt - æresord), tidligere leder av Natur og Ungdom og Naturvernforbundet (Posisjoner som de seneste årene for øvrig har vært nærmest monopolisert av folk med SV-tilknytning), er i politisk sammenheng fortsatt ung, omgjengelig, godt likt både innad og utad av partiet og har godt mediatekke.Heidi er også kvinne, noe jeg faktisk syns bør være i ett poeng siden kandidaten-poolen så langt er meget maskulin. En oppsummering av hennes øvrige verv og komite-medlemskap kan leses her.

Men jeg gir meg ikke der. Jeg er som kjent Likestillingspolitisk leder i Nord-Trøndelag SV, og er således forståelig nok opptatt av mangfold, likeverd og respekt for alle mennesker uavhengig av hvilke forutsetninger hver enkelt måtte ha. Dermed er det to navn til jeg ønsker å trekke frem spesielt blant alle de gode folkene som utgjør partiet SV.

Karin Andersen

For de av dere som har lest bloggen min en stund (helt siden den ble en mer politisk rett blogg), er det ingen hemmlighet at jeg og Fru Andersen har mange av de samme hjertesakene, og at jeg dermed har stor sans for Stortingsrepresentanten fra Hedmark. Karin har et genuint engasjemnet for de "Svake" gruppene i samfunnet, og skal SUs (Og Audun Lysbakkens) drøm om ett sosialistisk folkeparti der alle skal med (Hører dere, AP?), ser jeg få kandidater bedre egnet til å lede ett slikt prosjekt enn nettopp Karin Andersen (Neida, jeg har ikke glmet at Lysbakken for tiden er Barne- , Likestillings- og Inkluderingsminister). Hun har også en god og solid yrkeserfaring utenfor politikkens verden, og er i likhet med Sørensen godt likt både i og utenfor partiet, er omgjengelig og har godt mediatekke. Kristin Halvorsen sa riktignok at hun gikk av for å overalte roret til yngre krefter, og Karin er åtte eldre enn Kristin. Men jeg syns ikke det skal være ett problem hvis vi bestemmer oss for å legge oss på en passende politisk profil. Som med Sørensen kan man lese en oppsummering av Andersens offentlige verv og komite-medlemskap her

Jeg nevnte at jeg har en kandidat til jeg vil trekke frem, men før jeg gjør det vil jeg bare få understreke at dette blir gjort først og fremst av begrensningshensyn. Det finnes nemlig (Minst) ett par navn til jeg gjerne kunne tenkt meg å foreslå, men da ville blogginnlegget fort blitt langt og i tillegg vil det gjøre det mer komplisert for dere lesere å klare å orientere dere om hva jeg mener (Det hører med til historien at disse kandidaten også blir holdt tilbake rett og selett fordi jeg tror de vil være så kontroversielle at jeg ikke helt tør å lansere dem, men det trenger dere ikke å legge vekt på.) Derfor blir da sistemann (og ja, denne gangen er det faktisk en mann) jeg trekker frem

Akhtar Chaudry

Pakistanske Chaudry, som flyttet til Norge i 1982, er allerede historisk i norsk politikk som det første medlem av Stortingets Presidentskap med minioritetsbakgrunn. Akhtar blir selvsagt ofte brukt som talsperson nettopp i minoritetssaker, men er tross alt utdannet jurist og medlem av Stortingets Justiskomite. Han er regnet som en av landets 10 mest innflytelsesrike fremmedkulturelle og har naturlignok en høy stjerne ikke bare i den pakistanske miljøet i Norge, men i hele innvandrermiljøet - nettopp dette kan vise seg å være ett viktig trumfkort i Lederdebatten, da det garantert vil gi SV (enda) større oppsluttning blandt landets 600.000 innbyggere med fremmedkulturell bakgrunn. I tillegg er Akhtar, i likhet med Heidi og Karin, en omgjengelig og godt likt person både innad og utad, og den av de tre som kanskje har aller, aller best mediatekke. Han er riktignok ikke mer enn ett år yngre enn Kristin, men igjen bør alder være uvesentlig - det viktigste er at SV bør være partiet som får landets første partileder med minoritetsbakgrunn, og at Akhtar oppfyller alle krav til rollen. I likhet med Karin har han også en lang, god og solid yrkesbakrunn utenfor politikken. Chaudrys verv og offentlige komitemedlemskap kan du lese en oppsumering av her.

Så, det var mine tanker om - og fremste kandidater til - ledervalget i SV. Jeg håper at de av dere som har tatt dere tid til å lese dem har reflektert over det jeg har skrevet, og at de av dere som har stemmerett i valget (les: Medlemskap i SV) har tenkt godt over om dere er fornøyd med de kandidatene og forslag til valgprosess som foreligger, eller om dere kanskje ønsker dere litt mer mangfold - på alle måter.
(Alle bilder er lånt fra Stortingets hjemmesider)

Fortell denne gjengen hva som er
viktig for deg i din kommune.


PS! Du er fortsatt mer enn velkommen til å legge inn en kommentar i innlegget under her, tross alt er det på den måten jeg best kan fortelle deg hvorfor SV er et godt alternativ 12. September.

Det ovenforståedne er hentet fra essayet Kulturmøte og kulturkonfliktar, skrevet i 2009. Dette essayet brukes i dag av det norske skoleverket som eksempel på en absolutt toppbesvarelse i norskfaget. Essayet ble forfattet av Tore Eikeland.

I dag, en uke etter at han og nesten 80 andre (mer eller mindre) unge mennesker ble røvet fra oss så alt for tidlig på en ufattelig brutal og meningsløs måte av en iskald og hensynsløs feiging (hvis navn ikke fortjener å bli verken nvent eller husket), ser vi hvor skremmende aktuell og treffsikker teksten hans var!

Det er derfor det er så godt å høre Statsminister Jens Stoltenberg gjentatte ganger si at skal møte angrepet med mer demokrati og åpenhet. Og det er godt å registerer at det norske folk ser ut til å tatt ordene til følge - og er mer inkluderende, imøtekommende, solidariske og medmennesklige enn kanskje noen gang tidligere. For, som Stine Renate Håheims siterte sin gode venn:

Hvis én mann kan skape så mye hat, kan man bare forestille seg hvor mye kjærlighet vi kan skape sammen!

Hat avler kun nytt hat, og vold avler vold. Derfor er det viktig at nasjonen nå fortsetter å bevare det samholdet vi har vist den siste uken, og at vi gjør alt vi kan for at Norge virkelig skal vise som ett land som ikke lar seg kue. Vi gjorde ikke det i 1940, og vi gjør det heller ikke nå. Rød Ungdoms leder Iver Aastebøl sa det på følgedne måte:

"Hatet skal møtes med sterkere samhold. Volden skal møtes med mer frihet. Ofrene for tragedien skal hedres gjennom et samfunn så langt unna det gjerningsmannen ønsket seg som overhode mulig. Fortiden kan vi dessverre ikke skrive på nytt. Men fremtiden tilhører oss."

Stort bedre kan det vel egentlig ikke sies. Jeg har i hvert fall ikke tenkt å prøve. Jeg vil bare tilføye følgende sitat, som jeg også benyttet ifm. drapet på Osama Bin Laden i mai;

"I mourn the loss of thousands of precious lives, but I will not rejoice in the death of one, not even an enemy. Returning hate multiplies hate, adding deeper darkness to a night already devoid of stars. Darkness cannot drive out darkness: only light can do that. Hate cannot drive out hate: only love can do that." Martin Luther King Jr.

Dessuten: "Når vårt hat er altfor sterkt, setter det oss lavere enn den vi hater." de La Rochefoucauld

Norge er fortsatt et trygt og godt land å bo i tross alt, og verken frykten eller hatet skal få lov til å vinne denne kampen!

«Det kan være på sin plass å spørre seg hvor mye av den korte tiden en har på jorden en vil bruke på å frykte det fremmede og rase over medmennesker. Og hvor mye vil en bruke på å gjøre livet lysere for andre og bidra til at alle får det bra. La oss leve for hverandre!» Tore Eikeland (18.05.1990 - 22.07.2011)

For våre døde kamerater, ikke et minutts stillhet, men et helt liv i kamp! Ta Utøya tilbake!
(ett bidrag til gjenoppbyggingen av Utøya kan gis til Utøyas Venner på kontonr. 9001.08.84941. Ett hvert bidrag er  kjærkomment, og vil bli satt stor pris på)
22.07.11 - Dere vil aldri bli glemt!

No-one but you (Only the good die young)
Queen

A hand above the water
An angel reaching for the sky
Is it raining in heaven -
Do you want us to cry?

And everywhere the broken-hearted
On every lonely avenue
No-one could reach them
No-one but you

One by one
Only the Good die young
They're only flying too close to the sun
And life goes on -
Without you...

Another Tricky Situation
I get to drownin' in the Blues
And I find myself thinkin'
Well - what would you do?

Yes! - it was such an operation
Forever paying every due
Hell, you made a sensation
You found a way through

One by one
Only the Good die young
They're only flyin' too close to the sun
We'll remember -
Forever...

And now the party must be over
I guess we'll never understand
The sense of your leaving
Was in the way it was planned...

So we grace another table
And raise our glasses one more time
There's a face at the window
And i aint never, never saying goodbye...

One by one
Only the Good die young
They're only flyin' too close to the sun
Cryin' for nothing
Cryin' for no-one
No-one but you

Hvil i fred! Dere vil aldri bli glemt!

Er det mulig? Ikke nok med at mange fortsatt mener at Stella Mwangi ikke fikk finale fordi hun er svart, men nå bygger de til og med oppunder argumnetasjonen med å påstå at Øst-Europa ikke liker fargede, og at Stella dermed ikke kunne gå videre fra den semifianlen med flest Øst-Europeiske land i. Altså er de dobbeltrasister, og klarer det kunstykket å hetse både fargede OG Øst-eruopeere. På en gang!

Jeg slutter aldri å la meg bli forundret over hva mine landsmenn faktisk kan få seg til å gjøre - dette er egentlig en slik oppvisning i utøvelse av rasime at det bare er å ta av seg hatten, legge seg ned og bøye i støvet over prestasjonen! Men, det nekter jeg å gjøre, for noe slikt hører ikke hjemme noe sted.

Det blir jo ekstra spesielt at denne doble rasismen dukker opp akkurat i år, da selv Russland - det største og klart mektigste landet i Øst - stiller med en farget utøver! Er det ett år folk burde skjønt at rasismeargumnet faller på stengrunn så er dte jo nettopp i år. Men neida! I tillegg har visst folk helt glemt at Dave Benton, med karibisk opphav,hudfarge og utseende for øvrig, vant hele greia for Estland - et østeuropeisk land - i 2001! Det er vel kanskje det beste eksempelet på at ett slikt rasimseargumnet ikke holder vann! Likevel trekkes altså rasismekortet opp til stadighet!
Men jeg er jaggu ikke sikker jeg, på hvem som er de største rasistene - øst-europeerne eller oss nordmenn...

Neida, det er ikke flust med fargede innbyggere i de gamle Øst-blokklandene, men det skyldes vel hovedsaklig at det har vært langt mer vanlig med utvandring fra disse landene enn innvandring til! Pluss på det faktum at disse landene jo var ganske så hermetisk lukkede under Sovjet-tiden, så får man enda en - naturlig - forklaringen på det lave antallet fargedne i øst kontra i vest. Så vær så snill - tenk litt over det neste gang du føler for å bruke rasismekortet!

Personlig tror jeg det var en kombinasjon av en litt svak fremføring, litt for tidlig startnummer og den klassiske "favoritt-fella" som felte Stella i kveld (du veit, den gamle "alle andre stemmer jo garantert på henne, så da trenger jo ikke vi å stemme på henne"-greia!) Det positive er at det kanskje- men bare kanskje, er jeg redd - bidrar til å få tørket det sellvgode gliset av trynet til Per Sundnes, og at det nok vil gjøre underverker for NRK's, og dermed også "den vanlige mannen i gata"s økonomi (stikkord: lisensen.)

Når det gjelder Stella Mwangi, er hun en så god artist at hun garantert kommer sterkere tilbake på en annen arena på ett senere tidspunkt! For husk: Haba Haba Hujaza Kibaba (Små seiere fører til store)!

På gjensyn, Stella!

• Ikke har dette noen reell betydning for verden, annet enn en ren symbolsk betydning for amerikanernes sårede følesler.
• Ikke vil det forandre terrorsitusjonen i verden , i "beste fall" bare forskyve den litt frem i tid.
• Ikke vil det sette Al-Qaida særlig tilbake, da bin Laden neppe har vært operativ leder for organisasjonen de siste ti årene uansett. Det samme gjelder selvsagt også for terror-nettverket Taliban, som allerede har lovet hevn.
• Ikke vil det gjøre den afghanske lokalbefolkningen mer vennelig innstilit til USA og deres allierte, slik at situajsonen i landet vil bedre seg og muliggjøre uttrekning.
• Ikke vil det rettferdiggjøre det faktum at 100.000-vis av soldater har måtte bøte med livet i jakten på bin Laden, spesielt ikke siden det nå viste seg at de har jaktet på han i feil land.
• Og sist men ikke minst: Det vil så definitivt ikke blidgjøre andre islamistiske organisasjoner, som f.eks Hamas.

USA har rett og slett i dag ikke oppnådd noe annet ved å drepe bin Laden enn å kaste besin på bålet hos gamle, sovedne uvenner, og på den måten gravd seg selv - og følgelig også resten av den vestlige verden - enda lenger ned i møkka!
"Drep en fiende, skaff deg to nye i prossesen!"

Nei, det hadde nok vært mer nyttig å tatt bin Laden i live. De opplysningene og svarene han kunne gitt i fangenskap hadde nok kunne gjort mye mer for verdensfreden og krigen mot "terror" enn hans Martyr-død vil gjøre!

....Åjo, det glemte det. Det kan faktisk ha en viss reell effekt: Det kan ha skaffet Obama et forsprang i neste års valgkamp Republikanerne skal slite med å ta igjen. Om det er en positivt eller negativ effekt får være opp til hver enkelt...

Ikveld, for kun kort tid siden, vedtok Det Kongelige Norske Storting å innføre det mye omtalte Datalagringsdirektivet (fra nå av DLD), populært omtalt som "1984-direktivet" etter George Orwells bok av samme navn. Voteringen endte med 89-80 i favør innføring, hvilket innebærer at Erna Solberg tillot fem av sine undersåtter å stemme imot innføringen - nok til å markere at det var uenighet innad i partiet, men samtidig langt fra nok til å faktisk hindre innføringen.

4. april 2011 vil for alltid stå som en mørk, mørk dag i Norgeshistorien, for det ble den dagen da AP og Høyre bestemte seg for å snu opp ned på norske rettsprinsipper. Fra 1. Januar 2012 er hver og en av oss - du, jeg, han, hun, alle sammen -  å betrakte som kriminelle, og dessuten skyldige intill det motsatte er bevist. Og jaggu har de ikke flyttet bevisbyrden over fra oss til Myndighetene også, når de først var i gang. Og selv om det heter at data kun kan hentes ut etter tillatelse, kan f.eks. POT spasere rett inn i databasen å hente ut alle den informasjonen de ønsker seg når som helst - uten å behøve å spørre om lov først!

Fra nå av kan myndigheten holde oversikten over hvor du er, og hva du gjør til enhver tid. 24 timer i døgnet. Men, som  FrP-politiker Tord Lien påpekte på Twitter like etter innføringen, finnes det utrolig nok en positiv ting med nettopp det:

Minner om at det er en fordel med DLD  - hvis man våkner opp i fylla i feil bydel kan man ringe Knut Storberget å spørre hvor man er

Aldri så galt at det ikke er godt for noe, altså. Jeg vil bare, for min egen del, tilføye at jeg syns man kan ringe Erna Solberg i stedet - bare sånn for å takke henne og minne henne på hvilket fint direktiv det er hun har fått innført til landet. Det samme direktivet man for øvrig har utsatt å innføre i Sverige, og som man i både Tyskland og Romania har satt til side etter at domstolene i landene har funnet DLD borgerrettmotstridig.

EUs egen datatilsynsutvalg har til og med kommet frem til at DLD i sin nåværende form er så dårlig utformet og fungerer så dårlig at det  må trekkes tilbake og/eller endres kraftig.

Sett i lys av dette er det kanskje ikke så rart at Jens og Erna fikk det bråttravelt med å få direktivet - i sin nåværedne form - innført her til lands, før de virkelige kritiske og negative rapportene fra EUs medlemsnavn virkelig slår inn over oss.

Da kan de sitte der, da, og fryde seg over at Orwells dystre fremtidsspådom ble virkeligjort, og det i ett land som liker å hevde at dets innbyggere har mest frihet i hele verden! Tillat meg å omskrive legendariske Børge Lillelien en smule for anledningen.

George Orwell, can you hear me: Your book "1984" took one hell of a beating! Your book "1984" tok one hell of a beating!

For husk det, hver gang du fra nå av gjør noe du helst kanskje ikke burde ha gjort - sender en mail du kanskje helst ikke hurde sendt, besøker en nettside du kanskje helst ikke skulle ha besøkt eller befinner deg et sted du kanskje helst ikke skulle vært:

"Storebror" ser deg - alltid!
(og det er de som bestemmer hva du ikke burde ha gjort)

Jeg sier det igjen -. "Det er en mørk og stormfull aften..." og slenger meg for øvrig på partivenninne Elin Espmark Wibes oppfordring til på Twitter (spesielt det som står i parantes);

Smil og vink til Erna Solberg og Jens Stoltenberg, dei ser deg! (Du kan eventuelt kutte ut smilet, og rekke finger i staden for)

Det er tross alt disses skyld at vi nå alle snart vil delta i en gigantisk variant av "Big Brother" - med en vesentlig forskjell; Vi slipper ikke ut av bunkeren etter 100 dager - vi er deltagere helt frem til vår død!

"Jeg er ikke rasist, men poenget er at Norge ikke er ett land i Afrika", leste jeg på det som kanskje er landets bruneste debattforum - Dagbladet.nos kommentarfelt (for øvrig et debattforum som ikke bør taes veldig seriøst, men dog.) Joda, vedkommedne har jo ett poeng, for Norge er jo ikke ett afrikansk land. Men hva så? Betyr det at vi ikke skal kunne slippe til representanter som ikke er blonde, ikledd bunad og gnikkedne på en hardingfele? Ikke ett vondt ord om Helene Bøksle - talentfull kvinne, bevares - men er det virkelig hennes bidrag som skal være det eneste "godkjente" representative? Afrikanere utgjør etterhvert en betydelig andel av Norges befolkning, og det er på høy tid at vi begynner å annerkjenne også deres kultur som en del av det norske fellesskapet. Å nei, det holder ikke å ha deltatt på ett av de utallige afrikanske trommekursene som oversvømmer hovedstaden og andre større byer i sommerhalvåret.

La oss nå gå igjennom de, i alle fall delvis, gyldige argumentene som blir brukt mot Stella Mwangi og "Haba Haba" , argument for argument.

1. Teksten er dårlig og infantil!

Ærlig talt, de som bruker dette argumentet kan umulig ha satt seg ned å faktisk lytte til teksten! Dette er nemlig en av de dypeste og beste tekstene jeg kan huske å ha hørt i ESC-sammenheng på årevis. Innholdsmessig er denne teksten helt på høyde med f.eks. nasjonalskatten "Itjnå som kjæm tå sæ sjøl" eller "Que sera sera", for den del. Teksten handler nemlig om at man er sin egen lykkes smed her i livet, og at man kan få til hva man måtte ønske, hvis man bare tar tiden til hjelp. Refrenget, "Haba Haba Hujaza Kibaba", betyr noe i nærheten av "Små seiere fører til store seiere."  Altså i samme gate som det kjent norske ordtaket "Mange bekker små gjør en stor å." De av dere som mener Blacksheeps tekst har mer dybde, kan kanskje tenke dere om en gang til.
Men, jeg kan likevel forstå litt av kritikk all den tid refrenget bestå av en linje som gjentas i det uendelige (spesielt siden refrenget synges så mange ganger i låta), og begge versene starter med samme linje.

2. Hun synger for dårlig til å delta i en musikkonkuranse

Først: Nå er det mange år siden ESC var en sang/musikkonkuranse. Desverre. Men når det er sagt; Joda, hun var nok den klart dårligste vokalisten av samtlige i finaleheatet, men hun prøvde i det minste. I tillegg tilhører jo sangen en sjanger hvor man ikke trenger å være verdens beste sanger for å kunne synge sangene. At de nok med fordel kunne lagt de laveste tonene i sangen litt lysere, slik at også de hadde kommet innenfor Stellas toneleie og på den måten plukket vekk småsureheten fra sangen er riktignok ett godt poeng. Men, hun kommer garantert ikke til å være den som synger surest verken under semifinalen eller finalen i ESC - det tør jeg faktisk garantere (med mindre også tyskere kjører Autotune-overkill slik russerne gjorde)!

3. De gangene Norge har hatt suksess i ESC har det vært med "norsk" musikk!

Jasså, gitt? Når da? Så vidt jeg veit har vi, i hvert fall i moderne ESC-tidsregning (dvs, etter at de innførte dagens system med semifinaler, sceneshow og hele den pakka), prøvd oss med ett "urnorskt" bidrag en gang. I 2006 sendte vi Christine Gulbrandsen til Athen med sangen "Alvedansen", en så gjennomført norsk låt som det omtrent er mulig å lage. Og her var virkelig alt på plass - en vakker, blond sangerinne, ren, hvite kjoler, fiolinister på scenen og en melodi tuftet på norsk folkemusikk. "Alvedansen" endte på 14. plass med 36 poeng i den internasjonale finalen i 2006.

Norge har som kjent tre seiere i ESC; 1985, 1995 og 2009. La oss nå se hvor norske disse bidragene er.

1985: Bobbysocks - "La det Swinge"

Sangen er en liten "Waterloo"-kloning, faktisk i så stor grad at den, da det for noen år siden ble foretatt en vitenskaplig undersøkelse over hvilke ingredienser en låt måtte ha for å kunne vinne ESC hvor "Waterloo" ble brukt som mal og regnet som "den perfekte ESC-låt", ble satt opp på 2. plass på lista - altså kun slått av malen.
ABBA lagde jo låter som strengt tatt, hvis vi plukker låtene fra hverandre, bare var godt kamuflerte svensktopp-låter, med rytmegang lånt fra dansebandene. Legg så til det faktum at Elisabeth Andreasson (som hun het da) er halvt svensk, så er det plutsleig ikke så mye "norskt" igjen med låta.

1995: Secret Garden - "Nocturne"

Rolf Løvland skriver seg inn i ESCs "Hall of Fame" som en av få personer med to låtskriver-seiere i historien da hans eget band, Secret Garden, går til topps og bryter Irlands seiersrekke i 1995. Dette gjør han med ett bidrag med fransk tittel bygd på keltisk (altså irsk) folkemusikk fremført av han selv, en irsk fiolinist, en svensk nøkkelharpist og en innleid norsk vokalist. Så veldig "norsk" er ikke denne låta heller, spesielt ikke med tanke på at den var en av fem irsk-inspirerte vinnerbidrag på rad (Irland vant i 92, 93, 94 og 96)

2009: Alexander Rybak - "Fairytale"

Nå begynner det å ligne på noe, er det nok noen som tenker. Her var det jo både fele, leikarring og en form for bunad med i bildet, og til alt overmål ligner jaggu artisten på en Ivo Cprino-dukke også! Joda, det stemmer alt dette, men låta var jo uansett ikke så norsk at det gjorde noe: Alexander Rybak, født i Minsk i det daværedne Sovjet, fremførte sin egenkomponerte låt, en melodi med solid fundament i - nei, ikke i norsk folkemusikk, men derimot i eldgammel østeuropeisk sigøyner-musikk. Hvilket jo slett ikke er så rart, hans kulturelle opphav tatt i betraktning.

Så som dere ser: Hver gang Norge har oppnådd suksess i ESC, har det vært solid utenlandsk inspirasjon og/eller bidrag med i bildet.

4. Norge må representeres av en nordmann

Hva var det vi nettopp gikk igjennom? Vi kan godt slenge på islandske Eirikur Haukssons medvirkning i Just 4 Fun, som deltok for Norge i 1991, også, bare sånn for å syneliggjøre det enda bedre.

Og dessuten: Hva er det som gjør at Stella ikke kan defineres som norsk? Sist jeg sjekket har hun norsk statborgerskap, snakker norsk flytende, og har bodd i landet siden hun var fire, altså i 20 år. Det er nøyaktig samme kvalifikasjonsgrunnlag som for Alexander Rybak, og det er en vedtatt sannhet at han er fra Nesodden.

Hvis Alexander Rybak er fra Nesodden, så er jaggu Stella Mwangi fra Eidsvoll, også! Og er Stella Mwangi fra Kenya, ja, så er Alexander Rybak fra Hviterussland. Det er ikke noe enten/eller her, bare både/og!

5. Avstemmning var fikset, det var forhåndsbestemt at Stella skulle vinne!

Ærlig talt! Hvordan skulle i så fall det ha gått til? Jeg kan være med på at media kanskje overeksponerte henne ift. de andre deltagerne, men det bygger nok først og fremst på Stellas herlige personlighet, og ikke på det faktum at hun allerede var forhåndsbestemt vinner. Eller at hun er svart afrikaner, for den del.

6. Den beste låta vant ikke!

Musikksmak er subjektivt, og personlig mener jeg heller ikke at det var årets beste bidrag som vant (det kom ikke en gang til finalen). Men, jeg mener helt ærlig at av de bidragene som kom til finalen, var det, rent ESC-taktisk sett, det klart beste bidraget som vant. Dette er klubb-musikk, som nok vil slå ann både nedover i Sør-Europa og i Øst. Og det er etter hvert blitt så mange afrikanere i europeiske land at vi ikke skal undervurdere effekten av å la de få stemme på "sin egen" musikk. Hvis Europa i Mai i tillegg fortsatt er litt i post-VMrus, og "Haba Haba" kan surfe på restene av "Waka Waka"-bølgen, tror jeg faktisk det er store sjanser for at ESC igjen arrangeres i Norge i 2012.

Men, som sagt, smak er subjektivt, og det er selvsagt lov til å mene at låta er dritt. Jeg vil bare ha meg frabedt at en slik mening bygger på rasistisk grunnlag!

Hurra for Stella Mwangi, dette er en stor seier for det flerkulturelle, likestilte Norge! Lykke til i Düsseldorf, "Haba Haba"-dansen kan bli den "Glow"!

Det har seg nemlig slik at Nord-Trøndelag SV i helga hadde sitt årvisse Fylkesårsmøte, hvor vi blandt annet foretar valg av Fylkesstyret og div. politiske utvalg.

Ved dette møtet i fjor ble jeg valgt inn som medlem i Internasjonalt Utvalg, ett verv som skulle vise seg å bli et usedvanlig behaglig verv å inneha, siden aktivtietsnivået i utvalget viste seg å bli lik null. Jeg hadde heller ikke hørt noe fra  Forberedene Valgkomite i forkant av møtet, og regnet derfor med at jeg ikke var satt opp til å skulle fortsette i dette utvalget ett år til.

Det skulle vise seg at jeg hadde helt rett. Og da kunne det se ut som jeg det kommende året skulle bli uten verv på fylkesplan. Slik skulle det imidlertid ikke gå.

Det viste seg nemlig at Komiteen for organisasjonssaker under vedtakssekvensene lørdag formiddag hadde lagt frem forslag, på oppfordring fra nettopp forberedende valgkomite, om at hvis ett utvalg, ved tidspunktet for valgvedtak, ikke var forhåndsoppfylt med tre medlemmer, skulle man løse dette ved og rett og slett unnlate å opprettholde det aktuelle utvalget for kommedne periode (Poltiske Utvalg i fylkeslaget sette sammen, og velges, for ett år av gangen). På forhånd var det klare signaler om at hvis dette ble vedtatt, ville det rammet Likestillingsutvalget, fordi Forberedende Valgkomite ikke hadde klart å fylle opp dette utvalget i sitt forslag.

Fordi jeg mente at et fylkeslag i SV ikke kan tillate seg å ikke ha et Likestillingsutvalg (som jo er en av hjørnesteinene i SVs politiske plattform), stemte jeg dermed imot forslaget om å "drepe" utvalg på denne måten, selv om det skulel vise seg å bare bli for ett år. Forslaget ble vedtatt mot en stemme.

Dermed var premissene lagt: Med mindre noen meldte seg frivillig til å ta på seg ledervervet i Likestillingsutvalget før valget skulle foretas, ville utvalget "dø."

Jeg gjorde dermed det jeg måtte gjøre; Tegnet meg på talelisten, gikk opp på talerstolen og tok på meg ledervervet, i ett forsøk på å på den måten redde utvalget. Forslaget ble akseptert og enstemmig vedtatt, og dermed sitter jeg nå har som Likestillingspolitisk leder i Nord-Trøndelag SV!

Først nå har det gått opp for meg at det er mye mitt ansvar og fakitsk gjøre utvalget aktivt og synlig i den nord-trønderske politiske faunaen, og at jeg, til tross for at jeg jo har en form for lederutdanning, ikke har peiling på hvordan man leder ett politisk utvalg!

Jaja, det går seg nok til på ett vis. Noe annet vil rett og slett ta seg dårlig ut nå, siden det jo er min fortjeneste at utvalget i det hele tatt eksisterer! Men, jeg ser positivt på det; jeg liker jo å utfordre meg selv, og å lære nye ting. Og nå får jeg defintivt gjort begge deler!
Dessuten, skulle dette bli en suksess kan det jo hende bloggen virkelig våkner til liv igjen også! Aldri så galt at det ikke er godt for noe, tross alt!

2011 blir definitivt ett spennede år!

Bare så vi får det helt klart med en gang: Du er en glimrende skiløper, sannsynligvis den mest talentfulle sådan verden noensinne har sett. Det veit du, det veit jeg, det veit de aller, alle fleste. Men det er ingen unnskyldning for oppføre seg som en liten drittunge!

At du velger å gå igjennom hele rekka med journalister som uansett bare ville spurt deg de samme idiot-spørsmålene han har fått, og svart på, 1000 ganger før er helt greit. For det er selvsagt lov å bli skuffet hvis et løp ikke endte slik du hadde tenkt deg, Det skulle da bare mangle. Og hadde det vært bare det som hadde vært «problemet», så hadde alt vært greit. Det kunne jeg glatt sett mellom fingrene på. Det er bare det at det er så mye mer som er mye vanskeligere å akseptere.

Hva faen skjedde med "Sportsånd" da, Petter? Du gidder ikke å gå å prestere og faller 6 plasser ned på resultatlista i løpet av 300 meter når det ble klart at medaljene røyk, og har samtidig denne "D e så lett"/"Kor va dæm hæn?"/"Barneskirenn!"-oppførselen når du vinner, men nekter å være skyldig selv, bare litte grann, når det ikke går bra - det er det problemet. Det er godt mulig at skiene dine ikke var helt optimale, selv om jeg syns det er rart at de kan variere såpass mye at jentene er fornøyde med skiene hvert eneste løp mens du stort sett har vært missfornøyd. Det er jo de samme smørerne som prepper skia deres også. At det er så stor forskjell på "Dagsformen" til smøreren finner jeg vanskelig å tro. Men her har du faktisk bedre peiling enn meg, så jeg skal la tvilen komme deg til gode, Petter. Men å så tvil om Hellner knakk staven din med vilje eller ikke, samt utføre tidenes mest sarkastiske intervju for å få frem hvor missfornøyd du faktisk var med skiene, det teller negativt på helhetsinntrykket.

Det er summen av hele pakken som rett og slett blir helt feil. Thor Hushovd er, eller var, også mye på samme måten, men for han hjalp det visst å bli far. Da skjønte han hele greia med "forbilde", "profesjonell" og hele den pakka. Det er der du fortsatt har mye å lære, og det er det jeg - og flere med meg - ikke klarer å svelge unna med.

Og beklager så mye, Petter, men det holder ikke å vinne et gull, og så tro at alt er greit. At alt er glemt og/eller tilgitt. Vi visste jo du kunne gå på ski, og at du har en spurt ingen kan henge med på. Det er jo ikke noe nytt. Det veit vi du er god på. Men, for å nå helt opp dit hvor Dæhlie og Bjørgen og Bjørndalen holder til, for å få den samme statusen som nasjonal idrettshelt som dem, må du også vise at du er god på andre ting, også. Det er greit å være cockey når du vinner, men da må du samtidig være ydmyk når du taper. Og det skader ikke og alltid gi sitt beste selv om det ikke ble medaljeplass heller.

La meg gi deg noen eksempler, så du har noen du kan bruke som forbilder hvis du vil:

Kristin Størmer Steira: Det er nesten umulig å ikke like Kristin. Dette fordi Kristin er en kjempejente som i tillegg til å være en fantastisk god skiløper stort sett alltid smiler og er glad, samtidig som hun er selve definisjonen på ydmykhet. På dobbeltjakten ble hun, etter Photo Finish, til slutt nr. 4. Igjen. For 4. gang på 5 OL-starter. En kort periode stod hun oppført som nr. 3, men det visste seg å skyldes at personen som styret grafikken på tavla på stadion hadde vært litt for rask på avtrekker'n. Ble Kristin lei seg? Ja, selvsagt ble hun det, og TV-kameraene fanget henne opp i målområdet der hun gråt sine tapre, og helt velfortjente, tårer. Men hva sa Kristin til NRK etter løpet? Skyldte hun på dårlige ski? Forbannet hun tavleansvarlig med den raske finger'n? Nei, hun bare sa som sant var, at til tross for sin beste spurt noensinne, var hun rett og slett fortsatt ikke god nok for et palløp, og at selv om det som skjedde med tavlen selvsagt ikke skal skje, så hadde hun forståelse for at det likevel kan skje når det står på som verst. Etterhvert kom det frem informasjon om at Justyna Kowalczyk, den polske bronsevinneren, hadde skøytet før det var tillatt, og det dermed burde være gode muligheter for at, om Norge la inn protest, hun ville bli disket og Kristin ville fått den medlajen jeg er sikker på at både du og resten av det idrettsinterreserte Norge hadde unnet henne. Men hva gjør Kristin? Jo, hun ber Åge Skinstad droppe protesten, fordi hun føler det blir helt feil ovenfor Kowalczyk, som jo tross alt ikke vant noe særlig på to-tre skøytetak før skibytte.

Ole Einar Bjørndalen: Kongen av skiskyting, mannen som tok fire gull i ett og samme OL, går fellestart. Han har en usedvanlig dårlig dag på standplass og skyter flere bom enn han sannsynligvis noen gang har gjort i konkurranse tidligere. Det blir syv bom til slutt, og før siste runde går han ut som nr. 30 av 30! Slår han seg til ro med det og rusler mot mål i søndagstempo, slik du gjorde på dobbeltjakten din, Petter? Nei, ikke Ole Einar. Ole Einar gir alt han har i sporet, tar igjen tre løpere og går over målstreken som 27. Det er en enormt skuffende plassering til han å være, men han gjør i hvert fall sitt beste for at det ikke skulle bli enda verre.

Ola Vigen Hattestad: Regjerende sprint- og lagsprint-verdensmester føler seg ikke helt bra. Det er visst noe med halsen. Han føler at Øystein «Pølsa» Pettersen, som er frisk, sikkert vil gjøre en bedre innsats som din lagkamerat på grunn av dette, og trekker seg dermed fra lagsprinten. Han ofrer seg for lagets beste!

Dette, Petter, er tre prakteksempler på god sportsånd, profesjonalitet og på å alltid gjøre sitt beste. Dette er slik oppførsel som skaper gode forbilder for de som skal komme etter oss. For det er faktisk greit å være bevist hva slags signaler vi sender ut til de som skal overta når vi alle engang gir oss med det vi driver med.

Er det virkelig sånn du ønsker at fremtidens langrennsstjerne skal oppføre seg, Petter?
Er det sånn du ønsker at landets fremste idrettprofiler skal representere landet vårt?
Er det et slikt inntrykk av hvordan nordmenn er du ønsker å gi Verden?
Er det sånn du ønsker at lillebror Thomas, som sitter foran TV'n og følger alt du gjør under OL, også skal føle at det er greit å oppføre seg?

Javel, så fikk du med det (minst) et gull fra OL likevel, takket være din patenterte spurt! Men holder det? Nei, ikke slik jeg ser det. Slik jeg ser det har du fortsatt en del å lære. Spesielt i et OL er det enda mer uakseptabelt, siden det bryter med nesten samtlige punkter i den olympiske ed, selve grunnlaget for hele arrangementet.

"- På vegne av alle deltakere lover jeg at vi vil delta i disse olympiske lekene med respekt og lydighet for lekenes regler, forpliktet til en idrett uten doping og dopingmidler, i god sportsånd, til ære for sporten og til heder for våre lag."

Respekt og lydighet for reglene? Joda, du kan vel få for den.
Doping? Selvsagt, ingen nordmenn stryker på den, så den kan vi egentlig se bort fra.
I god sportsånd? Ikke i nærheten engang.
Til ære for sporten? Nei, ikke det heller gitt. Ikke slik du oppfører deg nå.
Til heder for våre lag? Kødder du - du slutter jo å gå hvis du veit du ikke kan bli bedre enn nr. 4, det er jaggu ikke mye til heder for landet sitt.

Så sorry, Petter, men inntil du klarer å fremstå som noe annet enn, på godt trøndersk, en «sutterpung», så kan du vinne alle de gullene du bare vil, uten at jeg vil juble, gratulerer, hedre, hylle eller respektere prestasjonen din. For det syns jeg ikke du fortjener. Og jeg veit det er flere som er enig med meg. Faktisk er jeg slett ikke sikker på om Mosvik syns det er så stas at deres største sønn oppfører seg på den måten du gjør nå, Petter!

Tenk over det! Vær så snill! Vi vil jo så gjerne gi deg den hyllesten og respekten du fortjener, alle sammen!

MVH
Hans Olav Bakken

PS! Alle likesinnede kan søke etter «Vi som fortsatt ikke har tilgitt Petter Northug» på facebook, slik at det blir lettere for alle parter å holde oversikt!

Innlegg på trykk i NA (og Adressa?) 22.09.09

Det har i dagene etter valget vært sterkt fokus på dagens valgordningen, og at det er et demokratisk problem at arealfaktoren, sperregrensen og styringstillegget, spesielt i år, fikk så avgjørende betydning for valget som det fikk. Jeg mener derimot at det finnes en enda større trussel mot det norske demokratiet.

For å si det enkelt: Norsk medias dekning av politikk generelt og valgkampen spesielt er/var alt for populistisk med for stort fokus på blokker og person, og for lite fokus på partiene og sakene. Dermed endte vi også opp med den laveste valgdeltagelsen på lang, lang tid, og sentrums midlertidige død. Forhåpentligvis har media lært av sine feilgrep.

Da mine politiske sympatier ligger hos et rød-grønt parti er jeg selvsagt fornøyd med den rød-grønne seieren, men jeg la likevel merke til det jeg vil kalle illevarslende signaler blant resultatene:

1) De tre partiene med statsministerkandidater var de eneste partiene med fremgang. Alle andre gikk tilbake, med unntak av SP, som maktet kunststykket å holde seg stabile.

2) Venstre har nå satt ny norsk innmeldingsrekord av angrende Venstre-sympatisører som stemte AP i frykt for at FrP skulle komme til makta.

Punkt 1 er et problem all den tid det jo egentlig ikke er statsministeren folket skal velge, men derimot tverrsnittet av befolkningen som skal representere oss i kraft av sine embeter som stortingsrepresentanter.

Punkt 2 er et problem all den tid det faktum at Venstre-velgerne sviktet partiet sitt på denne måten, nok ikke i liten grad skyldes medias dekning av valgkampen, og dermed kan vi trygt slå fast at media på den måten til en viss grad manipulerte valget, og dermed også valgresultatet. Det er en farlig tendens!

Får denne utvikling lov til å holde frem, kan vi virkelig begynne å snakke om et demokratisk problem, større enn både sperregrense, arealfaktor og alle andre valglov-bestemmelser.

Rødgrønn (AP, SV, SP, NKP og Rødt samt halve MDG og halve KP)
1324756 stemmer

Sentrum (Venstre, KrF, Kristent Samlingsparti, Pensjonistpartiet, Sentrumsalliansen, Abortmotstanderne og halve MDG)
274741,5 stemmer

Borgelig ( FrP, Høyre, NKA, Tverrpolitisk, Ett Skriftspråk, Sammfunnspartiet, Vigrid, NorgesPatriotene, Samtidspartiet, DLF, Demokratene og halve KP)
1080912 stemmer

Fasit Borgelig:
1.218.283 stemmer

Fasit Rød-grønn:
1.462.127 stemmer

Siden jeg til nå er den eneste som har kommet fram til et rød-grønnt flertall, kan jeg selvsagt anklages for å ha manipulert resultatet slik at det skulle ende opp med det resulatet jeg partipolitisk ønsket meg. Vel, har jeg gjort det så må det i så fall være det at jeg delte Kystpartiets stemmer i to som gjør det. Aarebrot sier nemlig at han ville plassert hele Kystpartiet på borgelig side. Siden Aarberot uten tvil har mer erfaring enn meg i dette gamet, skal jeg la han få rett i det. Det betyr at jeg må trekke fra  4643,5 stemmer fra de rød-grønne og i stedet plassere de hos de borgelige.

Det vil gi dette resultatet:

Rød-grønt uten KP:
1.457.483,5 stemmer

Borgelig med hele KP:
1.222.926,5 stemmer