asfaltkunst

Lokalpolitikk versus rikspolitikk samt en smule vurderinger rundt samferdsel og tog.

Wed, 15 Sep 2010 09:10:54 GMT

Det snakkes i det vide og det brede, i perdioder selvsagt, om styrking av samferdselsnettet i Norge. Veier og tog sammenlignes med stater vi aller helst ikke vil sammenligne oss med. Noen partier så som fremskrittspartiet står opp og krever større satsning på veier og veiutbyggning slik at man kan bruke bil. Og det er vel kanskje en viss sannhet at veinettet i Norge ikke er bra nok. På den annen side er vel kanskje også norge et land som i mye større grad enn andre land har en distriktspolitikk som verdsetter distriktsutbyggning på en slik måte at en ukjent fjord (ukjent for Oslo folk) blir godtgjort i større grad, sett iforhold til befolkningsantallet, enn en utbuggning i sentrale Østlandsstrøk. Denne tydelige skjevheten i bevilnginger kan jeg forstå kan være urettferdig for de mange som bor i Østlandsområdet. På den annens side, og her kommer argumenter fra distriktspolitikere, at Norge har behov for distriktene, for å ha folk boende utenfor det sentrale Østland. Kanskje er det derfor NRK idealiserer distriktslivet ved å vise de mest ekstreme bosteder i programserien ?Der ingen skulle tru att nokon kunne bu?? NRK er og har vært en av de beste redskapene for understreking av distriktspolitikken i dette landet, en distriktspolitikk som jeg vil si har vært mye mer rettferdig enn at en stortingspolitiker har klart å bli valgt inn på stortinget nettopp fordi han eller hun klarer å skrape nok penger sammen til at ny bro eller tunnell skal bygges i et øysamfunn på vestlandet. Jeg vet jeg setter ting på spissen, men ting som er satt på spissen er jo alltid mer interesant å lese?..

Hva så med distriktspolitikk og jernbane, ja dette er et merkelig kapittel. Jernbanen har jeg hørt har en skinnegang og et materiell som i stor grad henger igjen fra mellomkrigstiden og etterkrigstiden. Måten skinnetraseer og stasjoner er bygget er i stor grad preget av den tid hvor togene hadde en lavere fart og en del ruter ble kalt for melkerampe ruter. Jeg husker selv at jeg tok toget fra Onsøy stasjon i min barndom (70 ?tallet) (Onsøy stasjon er for lengst nedlagt) inn til Oslo, en tor som tok godt over 2 timer med mange topp underveis. Kan hende ville noe slikt ikke fungert i dag, men magefølelsen sier meg at kanskje var det likevel bedre tider.

Nå snakkes om lyntog, selv politikerne fabler om store togtraseer gjennom den norske naturen. De eneste som kanskje er imot er fremskrittspartiet, de bruker argumenter som bygger på økonomiske analyser hvor selve utbyggnigskostnadene vil forringe den økonomiske gevinsten. Jeg har ingen innsikt av å si om fremskrittspartiet har rett i sine analyser og selv er jeg ingen tilhenger av deres politikk men selve lyntogdebatten vil jeg si har sporet av lenge før den begynte. Det å bygge ut lyntog i Norge mens man egentlig ikke tar opp debatten om hva det eksisterende jernbanenettet skal få for skjebne etter en slik utbygging er meg en gåte. Men lyntog er jo en god valgkampsak, i hvert fall enda. Jeg innrømmer det. Jeg er også egentlig for tog som fremkomstmiddel. Men kan ikke skjønne hvordan det kan være så dyrt å kjøre tog fremfor å kjøre fly, det er for meg et stort mysterium. Hvorfor kan ikke togene bli like billige og gjerne gjøres mer attraktive? En form for attraksjon er for meg å rendyrke toget som reisemiddel, per i dag er toget som befordringsmiddel mer og mer lik en buss eller fly i innredningen, men prisen er ikke sånn. Buss og fly kan i større grad klare å komme frem tidligere enn tog. Det er også et mysterium. Når jeg skal reise til Oslo tar jeg nå nesten utelukkende buss, det er billigere og lettere å komme til enn å måtte resie inn til Fredrikstad som er nærmeste by for så å betale en billett som er dobbel så dyr (nesten) og reise inn til Oslo slik. Men tog er og blir mer behagelig. Med buss kjøres det på den nylig åpnede nye E6 gjennom Østfold, det er en god vei. Og antakelig hadde den bare blitt til igjennom iherdig innsats av fylkespolitikere og næringsliv samt av hensyn som går på samfunnsøkonomi, plutselig var det samfunnsøkonomisk å bygge ut E6. Når jeg ser på viltgjerdene langsmed E6 tenker jeg på gjerdene langs med jernbanen i samme fylke, nedgrodde og usynlige mange steder. Ikke rart mange klager over å bo nær jernbanen, sånnsett er det farlig. Ja det er mye etterslep i jernbanesektoren, kanskje for mye? Men vedlkehold er ikke poster i budsjettene som smiler, det er mer prestisjefyllt å bygge nytt. Tenk hvis den franske presidenten Mitterand hadde valgt å bare pusse opp den eksisterende Triumfbuen fremfor å bygge hele den nye bydelen hvor det er kommet en ny triumfbue i glass og stål, det hadde ikke vært like staslig!

Hva så med Østfold, jernbane og samferdsel?

Jeg ser for meg at politikerne velger seg ut et lyntog alternativ som er en billig løsing. De kommer til å bruke mye av det eksisterende nettet men for å skape noe blest så må reisetiden ned, da må også strekningen kortes. I denne debatten ligger det innebakt at de velger å legge en ny stasjon på Rolvsøy/ Greåker som erstatning for de nåværende stasjonene i Sarpsborg og Fredrikstad. Men så, er spørsmålet, hva skjer så? Man diskuterer fortsatt om man må lage en skyttelbuss ordning ut til denne stasjonen i ?ingenmannsland?, en skyttelbusslinje som er presis og behagelig. En bybusslinje slik vi kjenner den i dag står og stamper i kø og er trang. Jeg tror neppe at et slikt alternativ vil trekke flere til å bruke toget. Altså vil den sammfunnsøkonomiske gevinsten forsvinne, folk bruker ikke lyntog, fremskrittspartiet fikk rett i sine prognoser. Denne muligheten håper jeg politikerne har tenkt på, men lyntog har kanskje blitt et for stort ?mantra?. Noe jeg frykter sterkt.

Utifra mine forutsetninger ser jeg at tog det har en konkuransefordel med flyet hvis det er lett tilgjenglig. Flyet, som vi vet flyr fra flyplass til flyplass, og flyplassene ligger utenfor byene. Man er avhengig av skyttelordninger til og fra, enten iform av buss, tog eller drosje. Flyplassene har også store areal med parkeringsmuligheter. En togstasjon, og dette sier jeg ikke med utgangspunkt i nostalgi, men av logisk tenkning. Toget er noe mennesker tenker som ?nært?, man kan faktisk gå til toget, til nød sykkle til det, eller ta en rask kjøretur. Toget forbinder jeg med nesten litt luksus samtidig som det skal være behagelig, flyet derimot har kanskje noe av luksus men er blitt mer og mer en ?pølsebod med vinger? (tenk billig rutene til Ryanair). Berlin har nettopp valgt å bygge en ny sentraljernbane stasjon midt i sentrum som skal knytte sammen de eksisterende jernbanelinjer i storbyen, der har de valgt en hypermoderne løsning i flere plan. De har turt å satse på jernbanen. Hva så med Norge? Her må nok en del gjøres før vi skal bygge hypermoderne stasjoner, men likevel er det kanskje den veien vi må gå paralellt med å tenke lyntog. Stasjonen er også viktig, det kan kanskje ikke bare være en busstopp slik det tydeligvis ønskes fra jernbaneverket.

Jeg har selvføgelig mine tanker om en jernbane i Østfold, jeg tror ikke at det særlig lurt å legge stasjoner og traseer utenfor byene, byene må med hvis den sammfunnsøkonomiske gevinsten skal rettferdiggjøre bygging i så stor skala. Jeg mener at reisetiden må ned men da må kanskje traseevalget ikke knyttes til dagens trasee, som allerede går igjennom tettbygde strøk. I tettbygde strøk vil en utbygging ta tid med reguleringsplaner og annet som følger med. Det er kanskje mer hensiktmessig å følge E6 fra Moss, da vil man komme innom Rygge flyplass, fortsette helt til Sarpsborg før den går i retning av Fredrikstad enten på øst eller vest siden av Glomma. Deretter kan traseen gå rett over Øra og Torsnes for å nå Halden i mer eller mindre rett linje før den igjen går i rett linje inn i Sverige. På en slik måte kan togtrafikken få kortere reisetid, bykjernene vil fortsatt ha et togtilbud og Østfold knyttes nærmere kontinentet.

Er dette en visjon, ja i de grader og helt ugjennomførbar. Hvorfor? Det er selvfølgelig for dyrt, og det som er for dyrt i utgangspunktet vil ikke gå igjennom. Men man kan da drømme. Jeg forviller meg ikke i drømmer og ser at politkk er et kompromiss mellom realpolitikk altså pragmatisme og visjon. Partiprogram er visjon, dagliglivet er kompromiss. Men kanskje kan noe mer langsiktighet gjøre de valgene som gjøres litt mer varige og gode for våre barn og deres barn? Jeg trives i Østfold, men Østfold er på mange måter like langt unna som en vestlandsfjord, kanskje det hadde vært bedre å bo på Vestlandet med monstermaster som nærmeste nabo. ;-)

Fiskerens sko...

Tue, 09 Mar 2010 19:49:19 GMT

Idag hadde jeg gjensyn med en film jeg så for mange år siden. Filmatiseringen av Morris Wests novelle «Fiskerens sko» (the shoe of the fisherman). Novellen er fra 1963 og filmen, en Hollywood produksjon, fra 1968.
Filmen skildrer en russisk biskop, Kiril Lakota, som blir løslatt etter år i fangensap i Sibir. Han kommer til Roma, blir utnevnt til kardinal. Blir valgt til Pave og vi følger ham frem til hans innsettelses sermoni.
Så langt kan dette se ut som en heller kjedelig historie, dog kanskje ikke for personer som er glad i sermonier, kirkelig indre liv og en ganske god skildring av et konklave.
Men filmen, som er godt laget og med gode skuespillere, klarer å videreføre Morris Wests intensjon og stemning. Både boken og filmen mener jeg har mye av det som man ofte snakker om i en etterkonsiliær tid, at konsilet har åpnet for en sval vind inn i kirken. En kirke som for mange kanskje fremstod i etterkrigstiden som stiv, ikke «up to date» og streng.
Boken og filmen, viser en pave med et hjerte, nær folk; kanskje den nylig avdøde Johannes XXIII var et forbilde for forfatteren?
Mye av det som vi vil kalle sosial rettferdighet og fordeling av verdens goder kommer frem i filmen. Og slutten er nettopp er en god avrunding av et slikt viktig og godt tema. Men den som vil se hva som skjer til slutt bør heller se filmen. Den kan ihvertfall være en tankevekker, og for de som kanskje ikke har så stor interesse av kirkelig liv, den katolske kirke generellt, kan likevel se den som en liten forklaring på hva kanskje den katolske kirke er, få innsikt i dens liv og historie. Filmen gir et godt bilde av Roma som kulisse rundt en to tusen års historie med sentrum Peters grav. Det er god skuespiller kunst, med Antony Quinn i hovedrollen.
Jeg så filmen på youtube, ingen god kvalitet der, men likevel morsomt at den ligger ute. Jeg legger ved her linken til den første delen.

The Shoes of the Fisherman part 1 of 17 http://www.youtube.com/watch?v=ZTbHxhhYioc&NR=1

Legger også ved en link til wikipedia om filmen: http://en.wikipedia.org/wiki/The_Shoes_of_the_Fisherman

Anbefalt om Thomas Aquinas på youtube

Tue, 26 Jan 2010 20:38:40 GMT

Den 28 januar minnes man spesiellt en stor middelalder tenker, Thomas Aquinas i den anledning ville jeg gjerne få anbefale noen foredrag og samtaler om hans tenkning som man kan finne på fildelingsnettstedet youtube. Disse filmklippene kan være interesante både for Thomas intereserte generellt men også for de som intereserer seg for idehistorie. Her gis det innsiktfulle bidrag omkring en viktig tenkers filsofi og teologi.

Derfor kan jeg anbefale:

"Introduction to Thomas Aquinas" Ralph McInerny som foreleser om Thomas Aquinas, http://www.youtube.com/watch?v=5Y1NAW3pYkw

"Medieval Philosophy" En flott introduksjon til middelalderens filosofi, en samtale med Anthony Kenny i 5 seksjoner:

1. http://www.youtube.com/watch?v=RfS1VFdZk7o&feature=related

2. http://www.youtube.com/watch?v=k4hPfbKOjPg&feature=related

3. http://www.youtube.com/watch?v=KViNNlE-hfo&feature=related

4. http://www.youtube.com/watch?v=7aE0A5kOFp8&feature=related

5. http://www.youtube.com/watch?v=PzIseFX7Szo&feature=related

"Philosophy for Theologians" ved Benedict Ashley, O.P, http://www.youtube.com/watch?v=rQWkCGPKM-s&feature=related

Langt om lenge og lengre til

Tue, 26 Jan 2010 19:40:55 GMT

Det er lenge siden jeg har skrevet noe på bloggen min, kanskje det hovedsakelig har skyldtes mangel av tid og noe av innhold som er verdt å dele med andre. Grunnen til jeg derfor skriver er mest nå for å vise at bloggen ikke er helt død, men har en levende person bakenfor.
Det har rukket å bli et nytt år siden sist gang jeg skrev. Det var en periode i høst jeg hadde god tid til å tenke over begivenheter som kunne være verdt noen ord på nettet, siden den gang har vi feiret jul og nytt år og gjennomlevd en streng kuldeperiode. Nå nærmer vi oss med stormskritt februar måned og det virker som det nye året har satt seg, det er ikke så vanskelig lenger å skrive 2010, snøen har blitt en del av tilværelsen og livet. Det å kle seg godt har blitt en rutine. Likevel har ikke dette hindret meg i å lengte etter sommeren, noe som jeg ikke kan huske jeg har ønsket tidligere. Vinteren må derfor være hardere enn ellers.
Men det er mange gleder også i kulden, det å kunne glede seg over å kunne gå på ski, ake med barna og måtte bruke noe lengre tid til alle ting da det faktisk tar lengre tid å gå i snø enn uten. Når man lever et liv uten bil merker man at alt må planlegges ekstra mye iforhold til innkjøp og utfarter, og derfor enda litt mer tid bruker man om vinteren. Tiden er som kjent et ømt tema, en faktor som kan være årsak til stress. Derfor kan det jo være godt å bli påminnet, med vinterens hjelp, at alt har sin tid, at kanskje bør man ikke stresse. Det kan jo være en av flere positive lærdommer vinteren kan gi. Ellers så er det jo bare å nyte denne vinteren, glede seg over at det er vakkert og stille og at barna koser seg når de er ute.

Et lite hjertsukk omkring forskning

Wed, 23 Sep 2009 08:05:12 GMT

Når det er snakk om forskning i media eller i politikeres munn tenker jeg som er innenfor akadmeia at dette er snakk om forskning på alle nivåer. Men, det viser seg gang på gang at forståelsen av og om forskning ofte er konsentrert rundt forskning som er relatert til naturvitenskaper. Dette kan man se i et varslet arrangement på Litteraturhuset idag onsdag 23 september kl 14.00, her står det i invitasjonen:
"Norges Forskningsråd inviterer til refleksjon og meningsutveksling på Litteraturhuset i Oslo den 23. september klokken 14.00-16.00 under årets Forskningsdager. Bli med når vi forteller historier om grunnforskning og annen forskning som har lykkes, om de lange sporene fra forskning til nytt produkt, ny behandling og ny kunnskap, og ta del i diskusjonen om hvordan samfunnet skal styrke norsk forskning, slik at den virkelig blir en gullkantet investering for fremtiden."
Forskningen fremstilles som produktorientert, men da lurer jeg på hva man tenker om forknsing innenfor humaniora og samfunnsfag? Det kan synes som denne form for forskning er mindre relevant og kanskje ikke forståes som produktorientert. Og det kan jo være riktig, humaniorafagene er mindre produktrelatert, de kan ikke måles på samme måte som realfagene. Men er de mindre viktige? Det er det store spørsmålet som jeg lurer på. Og hvor er humanistenes stemmer? de er nok der men tydeligvis kommer de ikke så godt frem. Kanskje er dette en av grunnene til at vi har fått dannelsesutvalget, for å understreke dannelsesens viktighet i den menneskelige utvikling. Men har ikke de humanistiske fag en relevans for samfunnet?
Kanskje ordlegger jeg meg litt uvørent og klønete, men det provoserer å se at forskning og interesse omkring forskning tydeligvis er ment som fokus på forskning innenfor fag som gir økonomisk avkastning. Er vi kun ute etter "gullkantete invisiteringer for fremtiden?"

Kommentar på en kommentar omkring temaet religion og kultur

Wed, 16 Sep 2009 12:13:47 GMT

I dagens Aftenposten (16.09.2009) får vi lese en kommentar under tittelen "Munker var ikke kristne" av Sara Azmeh Rasmussen. Det første jeg vil si er at overskriften er misvisende iforhold til det jeg oppfatter som innholdet og tema for artikkelen. Artikkelforfatteren setter egentlig fingeren på et tema som er viktig nemlig forholdet mellom religion og kultur. Hovedgrunn for artikkelen er uttalelsene fra noen religiøse ledere innen islam som sier at påbud og forbud er kulturelle tradisjoner som ikke har noe med religionen å gjøre. Dette mener artikkelforfatteren er problematisk. På hvilken måte og ifølge hvilke kriterier kan man skille mellom religionen på den ene siden og kulturen på den andre siden.
Selve uenighetens innhold knytter seg til det patriarkalske preg mange store religioner har og hvordn dette, ifølge Rasmussen, har preget religionen. Ifølge Rasmussen er selve tolkningsmodellen heller ikke uproblematisk, siden dette frigjør religionen og de religiøse lederne fra muligheten fra ansvaret det "de treonde" måtte ha, her forstått som et kulturellt uttrykk.
Rasmussen bringer frem et viktig diskusjonstema, som forøvrig er mye diskutert, men kanskje heller ikke gjennomdiskutert. Særlig kan man sette fingeren på forhold religion og kultur, og hvordan religionen kanskje forandres av den omliggende kultur igjennom begrepet og sfæren kallt "tradisjon". Et spennende forskningsfelt som er særlig studert iforhold til kristendommens møte med andre kulturer, på misjonsmarken. Men kanskje noe mindre diskutert iforhold til kristendommen som former av vestlig kultur, eller motsatt, kanskje det særlig i motsatt retning kan være interesant å se på dette forholdet. Men det er også et vanskelig felt, sett iforhold til f.eks. en religiøs tradisjons oppblomstring innenfor en kultur, hva er religionens kjerne og hva er den kulturen den ble født i? Så Rasmussen setter fingeren på et viktig punkt, et delikat punkt, men viktig. Delikat fordi en religion alltid bærer i seg et aspekt av sannhet, eller påstått sannhet om gudommelig inspirasjon. Samtidig er religionen og trosretningen knyttet til en tradisjon, er så tradisjonen ett uttrykk for den rene religion, for religionens møte med kulturen, eller ...?
Men likevel er Rasmussens kommentar noe rotete. Som nevnt er overskriften misvisende iforhold til hva jeg tolker er hovedhensikten med artikkelen. Overskriften referer seg til et avsnitt som jeg tror skal illustrere et misforhold mellom religion og kultur. Om hvordan klostervesenet har påvirket kristendommen og vestlig kultur, og det er egentlig ikke noe galt i en slik påstand, det stemmer jo. Men når Rasmussen sier at klostervesenet ikke har bibelsk grunnlag og derfor bare er et påfunn for å underkue lekfolket og pålegge en autoritativ teologi, er vel dette en litt sterk påstand som Rasmussen i dette tilfellet i det minste burde ha begrunnet og gjerne oppgitt kilder. At klostervesenet som sådan ikke har bibelsk begrunnelse er vel i og for seg ingen bombe, men et uttrykk for en form for kultur, det kan jo kanskje være riktig.
Så kan man jo innenfor diskusjonen omkring forholdet religion og kultur eller teologi og kultur undersøke om klostervesenets utvikling har endret religionen på en positi eller negativ måte. Men se det blir for langt å gå innpå her, i denne omgang.
Som avslutning av min kommentar av Rasmussen kommentar vil jeg si at temaet som hun tar opp er veldig aktuellt og spennende og er verdt å gå nærmere inn på, ikke bare verdt å inn på men også nødvendig. Både innefor Islam og innenfor kristendommen. Det som er synd med hennes artikkel er en del flåsete utsagn som setter selve temaet i skyggen og kanskje gjør at teamet som fortjener en diskusjon kanskje nå heller blir en diskusjon rundt mer underordnede tema som klostervesen, bibeltrohet og hva som er kristent.

Flere studenter?

Fri, 11 Sep 2009 07:17:52 GMT

Dagens Aftenposten (11.9.2009) bringr en interesant artikkel om mangel på studieplasser ved høgskoler og universiteter nå og spesiellt i årene som kommer. Dette skyldes hevder artikkelen at barna av den såkalte "fødselsboomen" vi hadde for ca 18 år siden nå begynner å bli gamle nok til å begynne å studere.
Problemet ligger i at universiteter og høyskoler ikke har noen konkrete planer for hvordan alle de nye potensielle studenter kan få plass, siden høgskoler og universiteter per idag tilbyr studieplass i henhold til dagens situasjon. Det settes spørsmålstegn til om denne manglende mulighet til å tilby studieplasser til alle kan skape et nytt klasseskille siden dette vil resultere i segregering mellom høyere utdannede i Norge og de som ikke har høyere utdannelse. Det kommer også frem at de fleste ser på løsningen av dette problemet kun som et økonomisk problem, og dermed blir hele problemet kun et politisk problem.
Jeg blir stående å spørre meg etter å ha lest følgende artikkel følgende:
Er dette kun et økonomisk og politisk problem, er ikke det å fraskrive seg ansvaret på akademisk hold, og dette sier jeg ikke for å frata politkken sitt ansvar. Her kan det også virke som noen har sovet i timen. På meg virker det som grunnskolen, som er obligatorisk for alle, påtvinger en handlingsplan iforhold til nok skoler og lærerkrefter, det samme har vi sett iforhold til de siste årenes barnehageutbygging.
Nå er det jo presist slik at høyere utdanning ikke er obligatorisk, derfor er man kanskje ikke pålagt å tenke langsiktig? På den annen side kan man jo spørre seg, iforhold til bekymringene som fremgår i artikkelen, om det er et mål i seg selv at flest mulig skal penses igjennom høyere utdanning. Det kan virke som argumentet om klasseskille er mer slående i denne sammenhengen enn det om det er samfunnsnyttig eller akademisk nyttig at så mange tar høyere utdanning. Det er klart at skolen trenger flere godt kvalifiserte lærere, spesiellt siden man går mot en større utskifting av lærerstanden om noen år. Norge trenger også forskning på høyt nivå. Men likevel, er det et mål i seg selv at flest mulig skal ta høyere utdanning?
Det samme argumentet angående klasseskille mener jeg stod sterkt når man fikk gjennomført reformen om allmen rett til videregående opplæring. Her ser vi noen av problemene med en slik reform, som i seg selv er god, mindre motiverte elever på videregående, og et stort frafall fra denne formen for opplæring, kanskje spesiellt innenfor yrkesfag. Hva kan dette si oss om argumentene om at det skal være nok studieplasser på høyere utdanning? Jeg tenker meg at det er for lettvint å se på dette som et økonomisk problem eller et sosialt problem.
Det virker på meg som høyere utdanning har blitt et mantra, mens det tydelig kommer frem i ulike undersøkelser at nettverk og erfaring spiller faktisk større og større rolle i ansettelser. Det kan også virke som man ser mellom fingrende med at kanskje en del er fornøyd med å heller utdanne seg i praktiske yrker fremfor å tilegne seg teoretisk kunnskap. Det burde heller åpnes opp for å kunne tilby yrkesutdannede etterutdanning og mulighet til høyere utdanning på sikt, for de som er interesert i det.
Den nevnte artikkel i Aftenposten danner derfor grunnlag, tenker jeg, for å sette spørsmålstegn ved tenkning rundt høyere utdanning, samfunnsnyttighet og nytte for akademia.
Hvsi dette ikke gjøres tenker jeg at artikkelen kun er et blaff og tydeligvis kun et innspill i valget, noe jeg mistenkte når jeg så overskriften.

I skyggen av Frans av Assisi

Wed, 09 Sep 2009 07:36:11 GMT

Frans av Assisi har blitt en universal skikkelse som symboliserer fred, evangelisk etterfølgelse og i noen kretser selve symbolet på kristen økologisk sinnelag. Derimot har hans læresvenner blitt satt litt i skyggen i forhold til denne store ordensgrunnleggeren. I dette tilfellet tenker jeg på den hellige Bonaventura som var den 7 odengeenral etter Frans. Han er ikke meget kjent i Norge, men er på verdensbasis en av de som har formet teologisk den arv som kommer fra Frans.
Etter at Frans var død var det ulike retninger innenfor fransiskanerbevegelsen som hadde ulike oppfatninger om hva Frans stod for. Disse ulikhetene truet selve eksistensen for den fransiskanske bevegelse. Det var på dette tidspunkt Bonaventura ble valgt til ordensgeneral og valgt å gå i en retning, fastspikre hva Frans arv var for noe ( i praksis valgte han en tolkning) med kirkens velsingelse og har også gitt ettertiden et autoritativt bilde av hvem Frans er og var. Ved å skrive den offisielle biografien om Frans har kirkens offisielle syn på Frans og Frans rolle i kirken blitt fastspikret.
Igjennom biografien skrevet om Frans "Legenda major" (Den store legenden) fremstilles Frans som en mystikker og en som har blitt kristuslik på en måte det kanskje ikke finne maken til. Denne etterfølgelse ble beseglet ved Frans mottagelse av de såkalte stigmata (sårmerker) på fjellet La Verna henimot slutten av Hans liv.
Bonaventura skriver et teologisk verk som heter "Itinerarium mentis ad Deum" (Sjelens vendring henimot Gud) som er en teologisk og filosofisk meditasjon omkring Frans opphold på fjellet La Verna og hans stigmatisering. Her forbinder Bonaventura denne tilbaketrukkethet på fellet både med en vandring fra de sanselige ting opp igjennom de intelektuelle ting henimot det som er oversanselig og setter dette i en viss grad i forbindelse med fortellingen om Jakobs drøm i det gamle testamentet. Her drømmer Jakob om en stige som strekker seg helt opp til Himmelen og hvor det stiger engler oppover og nedover.
På samme måte er Frans liv for Bonaventura en form for stige og eksempel for oss mennesker i det å bruke de evner nedlagt i sjelen ognaturen for å bruke de skapte som springbrett for å forstå Gud.
På denne måten settes Frans liv og eksempel inn i en skolastisk tankegang. Bonaventura bruker kategorier som er typisk skolastiske og i en viss grad også Aristoteliske for å beskrive hva den sanselige virkelighet er, den intelelektuelle virkelighet og den overintelektuelle virkelighet. Det er ganske komplisert lesning, men også fasinerende, fordi han klarer på forene intelektuellt språk med en virkelighet som for ham er høyst reel, den åndelige virkelighet.
Bonaventuras biografi om Frans er oversatt i norsk språkdrakt det samme er sjelens vei til Gud, begge kan lånes på bibliotek. Men ellers er nok det store forfatterskapet til Bonaventura ukjent for oss i Norge. Men det er kanskje viktig å sette Bonaventura mer på dagsorden ikke bare for å forstå Frans og kirkens syn på Frans, men også for å forstå hele den arven som kommer etter Frans i fransiskansimen helt frem til idag. En for form teologisk system som skiller seg fra en annen sterk retning i kirken, nemlig Thomismen, etter Thomas Aquinas, som er den dominikanske skolen.

Nedenfor følger noen linker til bøker og kilder omkring Bonaventura:

Biografi om Bonaventura på www.katolsk.no

Bonaventura (2005) Den store legenden i Rasmussen Tarald (red.) Frans av Assisi, De norske bokklubbene, Oslo: 77-262

Bonaventura (2005) Sjelens vei til Gud i Hansen, Jan-Erik Ebbestad (2005) Vestens mystikk / utvalg og innledende essay av Jan-Erik Ebbestad Hansen ; oversatt av Sverre Bagge ... [et al.], De norske bokklubbene, Oslo: 49-113

Noen paradokser iforhold til enkelte grupperingers forhold til makt, valg og andre ting

Wed, 02 Sep 2009 10:03:35 GMT

I tider hvor det tilsynelatende er engasjement omkring visse valg man må ta uti semptember måned kommer det meg i mente at en del av det som enkelte gruperinger sier er fulle av paradoks. Dette er selvfølgelig kanskje lett å motbevise siden jeg kun tar tak i tabloid varianten og ikke de versjoner som florerer i trykte utgaver av mer reflektert art. Når jeg derfor tar tak i visse paradokser så er dette daglige refleksjoner som jeg har når jeg triller min datter til barnehage, dette er en lengre tur, til fots, og med to busser. Dette gir rom for megen refleksjon rundt verden, samfunn og livets små og store rariteter.
En av de paradokser jeg ville ta litt tak var ønsket fra mange idag om utbygging av veier, siden veiene tydeligvis er i dårlig forfatning og mange av oss har stor lyst til å kjøre egen bil. Veiene er derfor et yndet tema for enkelte grupper i vårt samfunn, spesiellt i disse tider da vi skal måtte ta et seriøst valg omkring vår fremtid. Veiene mener mange burde prioriteres, slik at de av oss med bil (hva med de av oss uten bil?) kan kjøre endra sikrere, bedre og fortere. Derfor burde veiene bygges ut rundt byene og mellom byene og det bør gjøres på en annen måte idag. Idag bygges de ut som lappetepper, mener noen, og det kan de jo kanskje ha rett i. Derfor, mener noen, at man burde iverksette nasjonale prioriteringer slik at veiene kunne bygges ut på en slik måte at hele strekninger ble bygget på en gang og raskt, gjerne som gode og solide motorveier. Men som kanskje noen vet, så betyr det å bygge ut alt på en gang, raskt og med nasjonale grep, et inngrep i mye av det som kalles lokal råderett og privat eiendomsrett. Og det er nettopp her paradokset ligger (et av mange), hvis man skal kunne bygge ut veier (som sikkert bør gjøres på en annen måte enn per idag) så må man gripe inn ovenifra på en ganske fordmynderisk hånd. Men de samme som er ihuga glade i veier er også veldig glade i lokal råderett og privat eiendomsrett, hvordan skal dette forenes på en god måte, spør jeg meg selv mens jeg vandrer glad og inntetanende på vei til barnehagen. Men noe sier meg langt inne at dette er et paradoks.
Et annet paradoks vil jeg si er noen menneskers glede over å fremheve markedsøkonomien som et ideal, men hvis dette skal innføres kreves det jo faktisk at f.eks tollsatser må vekk, subsidiering av bønder må vekk og sikkert en del andre ting må vekk. Og kanskje er dette riktig, jeg i min uvitende vandring henimot barnehagen har jo ikke satt meg inn alle konekvenser av slike ønsker og gleder hos disse som er så glade i markedøkonomi, eller hva det nå kalles. Men det som får meg til å tro at det finnes noen paradokser også her ligger i det at uten toll og subsidier vil kanskje norsk jordbruk forsvinne, eller norske produkter forsvinne og lignende ting, kanskje ikke det er så fælt, hva vet jeg i min ignoranse. Men paradokset ligger vel i det at de samme som elsker å se henimot markedsøkonomi med våte øyne også er livredde for å miste en norsk identitet, en norsk kultur og hva andre ting som måtte være særnorsk. Men er ikke noe av det som vi kaller norsk veldig knyttet til jordbruk, ihvertfall ifølge noen. Det norske er nok ikke bare jordbruk, og bønder, kultur er så mye mer enn det. Men her ville jeg bare trekke frem noe paradokser i en hverdag full av valgretorikk og tabloide utsagn.
Da er jeg glad jeg skal følge min datter i barnehagen og at det er to uker til valget.

Veldig mange katolske "konvertitt" blogger

Tue, 25 Aug 2009 16:59:50 GMT

Jeg benyttet en periode sv gårdsdagen med å "surfe" på internett for å bli litt kjent med katolske blogger. Siden jeg er er med på utviklingen av et nettsted (www.katstud.org) er det interesant å se litt på mangfoldet av nettsteder. Det første som slo meg var hvor mange ulike stder det var som publiserte refleksjon av et eller annet kaliber rundt katolsk tro og praksis. Av egen utvitenhet var jeg egentlig mest kjent med bloggene til p Arnfinn Haram og pastor Oddvar Moi og hadde ikke stor kjennskap til andre lignende kanaler.

Men her tok jeg så feil, det finnes et mangfold av blogger, noen som tar utgangspunkt i en vei henimot den katolske kirke, noen som er mer liturgisk orientert og andre igjen som er apologtisk orientert eller har et ønske om å opplyse om den katolske tro og kirke.

Det som lievel jeg fikk et inntrykk av var at det nesten er utelukkende personer som har konvertert til den katolske eller som er på vei inn den som skriver blogg. Og jeg synes jo det er flott at det er mer åpenhet omkring trosspørsmål og ønske å dele dette med andre. Men jeg lurer litt, hvorfor er det så få "innfødte" katolikker som skriver blogg (noen unntak er det jo) men blandt flertallet er de jo ikke. Tankevekkende er det.

Her kommer en liten liste over noen av de bloggene jeg fant i min usystematiske surfing:

Arnfinn Haram - weblog

Oddvar Moi

Banker på Pavens port

Livet er for kort til ikke å leves.

Fri, 27 Mar 2009 09:52:55 GMT

Men hva er livet? I kristen og katolsk tankegang er det å leve knyttet til å håpe og å la sitt liv bli fylt av kjærlighet fra Gud og la det strømme videre til andre. Jeg har latt meg fasinere av begrepet 'de andre' i det siste. Et begrep som er særlig aktualisert med paroler om 'kamp mot radikal islam'. Her er det muslimene som er de andre. Men for ikke så lenge siden var 'de andre' en annen gruppe, da var overskriftene preget av 'ja til kjønns nøytrale ekteskap' eller nei til det samme. Gruppen 'de andre' blir både de homofile og de 'såkalte mørkemenn' som er mot. Som kristne og katolikker blir vi lett plassert i den siste gruppen, ja vi plasserer oss gjerne i den. Men, er det positivt å tillegge noen betegnelsen 'de andre', om de er muslimer, homofile eller mørkemenn? Men det er fryktelig lett å gjøre det, siden 'de andre' er ikke som meg. Her er det lett å høre ekko etter en viss historie om en fariseer og en fattig kone. Kjærlighet er et stikkord for hva som er kristendommens kjerne. Er jeg god til kjærlighet? Nei, kan ikke si det! Men jeg prøver, litt i hvert fall. Og de andre da? De blir kanskje litt mindre farlige i lys av kjærligheten. Kanskje kan ?de andre? bli ?min neste??

(teksten er også publisert på katolsk studentlags nettsider under usignert, se link)

Ytringsfrihet versus respekt?

Wed, 18 Feb 2009 09:36:30 GMT

(følgende tekst har jeg skrevet i forbindelse med regjeringens forslag til ny lov som skulle forby støting av religiøse følelser, mange fler enn meg ble engasjert i denne debatten, og følgende tekst skrev jeg som ett innlegg til studentavisen Universitas se tekst her, den er også publisert på katolsk studentlags nettside, tekst).

Respekt og toleranse er idealer som settes høyt i dagens norske samfunn. Noe som ble satt i fokus i den nylig avsluttede «blasfemiparagrafdebatten». Toleranse er faktisk noe av det vi som nordmenn vil trekke frem som typisk norsk. Det hadde vært flott om det hadde vært så vel. I praksis blir vi lett fornærmet hvis noen begrunnet eller ubegrunnet kritiserer norske verdier. I Dagbladet den 31. januar skriver John Olav Egeland en leder med tittelen «Det urene idealet» hvor han kritiserer regjeringens forslag til lov for å kunne straffe de som måtte krenke religioner. Han argumenterer med at ytringsfriheten er en verdi som man ikke kan skalte og valte med etter eget forgodtbefinnende. Som kristne ville en slik ny lov synes som en kjærkommen håndsrekning i et sekulært samfunn. Men det er et spørsmål som melder seg: Er ytringsfriheten en frihet som kristne eller troende må beskyttes mot for å kunne forbli kristne eller troende? Er en såret religiøs følelse så fryktelig at vi må beskyttes mot den?

Dette er viktige spørsmål som det er viktig å ha reflektert over. RLE-faget i grunnskolen oppfordrer til respekt og toleranse samtidig som man lærer å ha en kritisk holdning. Studier på universitet og høgskole gir innsikt og kunnskap men ikke minst evnen til kritisk sans og å kunne veie argumenter og å argumentere.

En begrensning av ytringsfriheten er å sette grenser ved det ubehagelige, det vi ikke liker, sier Egeland. Er det ikke da et nederlag å skulle få en slik ny lov? Det betyr egentlig at man ikke tror mennesker er i stand til å bruke argumenter til forsvar mot kritikk. Hvis kritikken er innholdsløs vil den falle ved gode motargumenter, hvis den er rettmessig må man være oppegående nok til å ta den til seg. Et slikt lovforslag er etter vårt skjønn basert på et negativt og pessimistisk menneskesyn. Derfor er det godt at ikke loven ikke gikk igjennom i respekten og toleransens navn, for menneskets skyld.

Februar 2009

Thu, 05 Feb 2009 11:49:03 GMT

Etter lengre fravær fra denne bloggen har jeg bestemt meg for å ta opp tråden der jeg slapp, og det er forsåvidt lenge siden. Det site jeg la ut var en videosnutt fra Bologna som viser kapellet hvor den hellige Dominikus, dominikanerordenens grunnlegger ligger begravet.
Men nå er det februar 2009, det er lenge siden jeg var i Italia, og det går et visst savn etter landet i sør over disse vinter månedene.
Siden sist har jeg gjennomført ett år med pedagogiske studier ved Universitetet i Oslo, dvs. PPU utdannelse og kan vel glimre med å være lektor, ikke dårlig egentlig.
Nå er jeg iferd med å ta studier i historie, det blir med dette semesteret.
Men for å dele litt med evt lesere et vakkert syn som egentlig ikke lar seg fange av en kameralinse tenkte jeg å legge ut et bilde fra forrige uke som viste et solrikt Oslo landsskap. Vakkert ikke sant!

St Dominikus kapell i Bologna

Fri, 28 Mar 2008 11:29:50 GMT

Ifjor var jeg på studiereise til Bologna (se tidligere innlegg på bloggen) her tok jeg en liten film av kapellet hvor St Dominikus er begravet, dette kan sees på filmen over.

Forholdet mellom Guds skaperkraft og menneskets kreativitet

Fri, 12 Oct 2007 14:01:43 GMT

Våren 2007 leverte jeg masteroppgaven med tema

"Forholdet mellom Guds skaperkraft og menneskets kreativitet undersøkt i Thomas Aquinas tekst Summa contra Gentiles".
Teksten i sin helhet ligger nå ute på Universitetets digitale utgivelser under følgende link: http://wo.uio.no/as/WebObjects/theses.woa/wa/these?WORKID=58791

Under følger et kort resumè over hva jeg har tatt for meg i denne oppgaven:

Sammendrag

Problemstillingen
I denne oppgaven vil jeg ved hjelp av lesning av Thomas Aquinas tekst Summa Contra Gentiles undersøke forholdet mellom Guds skaperkraft og menneskets kreativitet. Jeg vil se om menneskets handlinger speiler noe av sitt opphav; Gud, som skaper.

Thomas Aquinas
Thomas Aquinas levde fra 1224-1274 i middelalderens og skolastikkens Europa. Oppvokst i Italia og trådte inn i dominikanerordenen, han underviste og skrev filosofiske og teologiske verk i Paris, Roma og Napoli. Har hatt stor innflytelse på tenkning og teologi i sin ettertid. Adopterte Aristoteles begrepsverden men tilpasset den til en kristen virkelighetsoppfattning og formulerte en klar tanke om årsak og virkning, analogi og væren, spesielt tanken om eksistens som akt.

Vinkling og fremgangsmåte
Oppgavebesvarelsen består av innledning, drøftingsdel med begrepsanalyse, spesifikasjonsdel, en forholdsdel og en konklusjon.
Innledningen fremlegger problemstilling, metode og Thomas Aquinas settes inn i et begrepshistorisk perspektiv i forhold til Aristoteles, her understrekes Thomas Aquinas originalitet i forhold til tanken om eksistens som akt.
I oppgavens begrepsdel legger jeg vekt på å forklare og redegjøre for typiske begrep hos Thomas Aquinas, forholdet mellom årsak og virkning, essens, eksistens og væren, og det å skape.
Begrepsapparat og Thomas? forhold til Aristoteles vil ligge til grunn når jeg videre går inn på å se på forskjellene, og det spesifikke, mellom Guddommelig skapelse (skapelse i absolutt forstand) og menneskelig produksjon/skapelse (skapelse i kun billedlig forstand da Thomas Aquinas mener at å skape er kun forbeholdt Gud). Her vil det understrekes at forskjellene for skapelse og produksjon ligger i å være forskjellige med grunnlag i natur.
Begrepsanalysen og forskjellene leder så over på forholdet mellom den guddommelige skapelse og den menneskelige produksjon. Her vil det fremgå hvordan den menneskelige natur og handling står i forhold til den guddommelige natur og handling, menneskenaturen bærer preg av dette.

Konklusjon
I konklusjonen velger jeg å trekke tråder for å se det som fremstår som viktig for forholdet mellom Guds skaperkraft og menneskets kreativitet. Dette mener jeg er begrepene natur, handling, produkt og kunst. Natur som det konstituerende for at et menneske er et menneske, med sitt opphav i Guds skapende handling. Handlingen som avhengig av den natur den utgår fra, mennesket har menneskelige handlinger. Handlingen er også utført med et mål for øye, for å virkeliggjøre sin egen natur. Mennesket produserer ting, produkter av den menneskelige handlingen, produkter som inngår enten i sfæren for virkeliggjøring eller det som er vakkert og uegennyttig. Kunst inngår i sfæren for det skjønne og uegennyttige, sier Thomas, dette kan sees som et bilde på Guds skapende handling i større grad enn andre produserte ting som kun er for naturens virkeliggjøring.

Fra utstillingen i galleriet i Schweigaardsgate 88, 23 mai

Wed, 23 May 2007 15:49:51 GMT

Fra utstillingen i galleriet i Schweigaardsgate 88, 23 mai

Fra utstillingen i galleriet i Schweigaardsgate 88

Sun, 20 May 2007 08:53:20 GMT

Fra utstillingen i galleriet i Schweigaardsgate 88

Sun, 20 May 2007 08:49:32 GMT

Fra utstillingen i galleriet i Schweigaardsgate 88

UTSTILLING i galleriet i SCHWEIGAARDSGATE 88

Mon, 14 May 2007 14:23:31 GMT

i perioden 18 til 28 mai har Helene Sofie Maatje og Nicholas Christiansen utstilling i galleriet i Schweigaardsgate 88, åpning fredag 18 mai kl. 17.30

Åpningstider; lørdag og søndag 11-15, mandag til fredag 14.30 - 18.30

Alle velkommen!!!

Oslo Open 2007

Thu, 03 May 2007 08:29:48 GMT

Jeg deltar i år i Oslo Open med et foto på utstillingsplassen på Tulinløkka fra 3 - 13 mai 2007.

Nedenfor kan man se det foto jeg deltar med.

Les mer på Oslo Opens hjemmeside, grunntanken er:
"Grunntanken ved Oslo Open er å åpne byens atelier for publikum og det
kunstfaglige miljøet og slik gi en direkte tilgang til hele bredden i
Oslos kunstliv"