5. - 8. januar var det nasjonal nyttårsleir for den lutherske kirken i Bolivia. Ungdom fra hele Bolivia møttes i tropebyen St.Cruz for å høre evangeliet, få nye venner og ha det kjekt. Dette året kom det 130 ungdommer! Siden jeg nå jobber litt i evangelisk arbeid synes jeg det var fint å få være med på dette. Men sykt barn og syk mann førte til et kort opphold for min del (1 dag). Men her er likevel noen glimt fra leiren.

En av ungdommene her i Cochabamba kom tilbake etter leiren helt oppglødet. -Det var kjekt 1. dagen i badelandet, sa han. Men det beste var å høre Renè tale om at frelsen var for alle!

Fra første kveldsmøtet som begynte kl 22:30 på kvelden. Det var mange slitne sjeler etter en lang natt på reise og en hel dag i badeland etterpå.  

Neste dag var det klart for seminar. Her er det Rosa fra Cochabamba som hadde om diakoni.

Celina fra Sucre hadde seminar om bønn.

Juan Pablo fra Cochabamba var med som leder. Veldig trivelig og dyktig mann.

Noen av lederne.

Etter leiren var det ca halvparten som dro videre til Sucre for å være der 3 uker på bibelskole. Det er en utrolig oppgang i deltagende enn det har vært på mange år. Utrolig flott! Vær med å be om at de må få et møte med Jesus! For han lever og ønsker å møte oss; hver enkelt og hver dag!

EF

Godt nyttår, alle sammen! Familien Finset og vår kjære Marianne innledet 2012 med en liten nyttårstur til Samaipata. Samaipata er en liten landsby i den tropiske delen av Bolivia som kan by på trivelige temperaturer, besynderlige bosetningsplasser, friske fossefall, hyggelige hoteller, plaprende papegøyer, tvilsomme taxiforbikjøringer og stengte spisesteder...

Vi bodde på et hotell som bar navnet El Pueblito (Den lille landsbyen), og hotellet var bygd opp som en sjarmerende, liten landsby med små og store hus omkransende en plaza. Rett og slett en fantastisk plass!

Med både basseng, lekeplass og ikke minst mange fugler og dyr (frittgående såvel som bak lås og slå) var det mye å ta seg til for en barnefamilie. Denne papegøyen var riktignok en god blanding av selskapssyk og lite gjestfri, så det var best å legge inn en buffersone til nebbet...

Lama rett utenfor hyttevinduet var stor stas.

Hvert av husene i El Pueblito var unikt, og bar selvsagt navn etter hva man kan finne i små landsbyer. Vi bodde i tavernaen på hjørnet, og hadde både en jernvarehandel og en skjønnhetssalong i samme "gate".

Tavernaen var riktig så koselig med mange delikate detaljer som hadde fortjent å bli foreviget, men du vet; barnefamilier på tur har usannsynlig mange bilder av egne barn når ferieturen er over... Men siesta i gyngestolen er kanskje ikke å forakte det heller?

El Pueblito hadde sågar et eget kapell med en liten kirkegård.

En idé til hagegjerdet som skal males til sommeren?

Vi besøkte bosetningsplassen El Fuerte en av dagene. El Fuerte har sin opprinnelse nesten 3000 år tilbake i tid, og det er lite sikker kunnskap om hvem som holdt til her og hva som ligger i de mystiske mønstrene i berget.

El Fuerte ligger idyllisk til nesten 2000 m.o.h. og var fint tilrettelagt for besøkende (uten barnevogn). Utgravingene pågår fortsatt, og det blir spennende å se hva arkeologene eventuelt finner ut. 

Det kan legges til at familien Finset ikke lot seg stoppe av megetsigende blikk og hoderystende guider, og gjorde Tour de El Fuerte med barnevogn... Denne flate og trillevennlige sletta var et kjærkomment avbrekk fra trapper og forræderiske trerøtter;) 

Samaipata var faktisk et av våre første stoppested i Bolivia for godt over 5 år siden. Mye er skjedd siden Tore sist stod i denne eksotiske telefonkiosken, de to største høydepunktene ser du på bildet!

Som nordmenn er vi særdeles bortskjemte med sceniske fossefall, men Samaipatas Las Cuevas ble likevel beæret med et besøk. Mer med tanke på to smågutters umettelig badelyst enn på fossefallets overtruffenhet...

...så da gikk det som det måtte gå med fossebildene når familiens to store midtpunkt boltrer seg i vann og leire;) Å være på tur med friske gutter(!) og alletiders reiseselskap gav mersmak, håper på flere reisemuligheter i året som ligger foran oss!

(Så hører det litt til historien at Nikolai har vært dårlig siden vi kom tilbake, får svar på prøver førstkommende mandag. Håper vår lille, tapre 1-åring kan få slippe magetrøbbel og hostenetter snart!)

God jul i stua! Vi fikk lyst til å dele noen glimt fra julaften med dere. Dagen bød på sol fra skyfri himmel, mens kvelden bød på litt vestlandsk regnvær så da var ikke julestemningen langt unna... Tore erstattet ake- eller skitur med raqueta på formiddagen, men ellers prøvde vi å holde både steffenske og finsetske juletradisjoner i hevd.

En julesokk med sukkersøte gleder er en tradisjon Elisabeth har med seg. Ingen tvil om hva yngstemann synes om julesokken iallefall;)

Storebror ser ikke misfornøyd ut han heller!

Mens Askepott fikk tre nøtter og Sonja reiste til Julestjernen i gamlelandet så prøvde vi oss med juledukkert som ny juletradisjon. Herlig dukkert! Herlige unger!

Etter juledukkerten prøvde vi oss på litt barmarksaking.

Presis klokka 17.00 var det klart for julemiddag. Elisabeth hadde tilberedt kalkun med stuffing og kremet portvinssaus. Det smakte fortreffelig! Tommel opp fra Johannes Bertin også!

Marianne, som er ettåring her i Cochabamba, feiret jul sammen med oss. En alletiders julegjest som vi er blitt veldig, veldig glad i!

Lillebror har vært mye dårlig i magen den siste tiden, så han nøyde seg med en halv brokkoli og sitteplass på gulvet. Smilet er på lur uansett!

I god finsetsk tradisjon må det litt venting til mellom middag og julegaveåpning, i år var det "Amalies jul" som fikk æren av å være pauseunderholdning mens ryddingen og oppvasken pågikk.

Så var endelig ventetiden over... Vi hadde egentlig tenkt å vente til julemørket senket seg i 19-tiden, men to propellunger (og den ene kun med en halv brokkoli innabords) gjorde at startskuddet gikk av litt tidligere. Innimellom alle julegavene oppdaget vi også flere bursdagsgaver til Johannes Bertin, så det var ingen tvil om hvem som fikk flest gaver iallefall. Takk for morovers, tante Mimmi og onkel Morten Skogmus!

Det ble en travel julaften for Johannes Bertin, som hjalp til med å åpne omtrent alle julegavene som lå under treet. Guttene våre var henrykte, og både hallingkast og piruetter skulle vært festet til film;) Kjekt var det at så og si alle julegavene var kommet fram fra Norge også! Tusen takk, alle sammen!

Trivelig julefrokost ilag 1.juledag. Med gråvær og regn utenfor var det ekstra koselig med kakao med krem, levende lys, hjemmelaget syltetøy og julebrød etter finsetsk oppskrift!



Julegudstjenesten første juledag begynte ikke før 20.30 på kvelden, så vi hadde god tid til å kose oss sammen med spill, legobygging og sammenskruing av leker. Både Nikolai og Johannes Bertin fikk så mange fine gaver. Puslespill, norske filmer, bøker og cd'er slo veldig godt an! Lillebror falt pladask for Timmybamsen fra Krutvikgjengen, mens Johannes stort sett falt pladask for alt som var innpakket i gavepapir;) Her vises trehjuls- og sparkesykkelen fra mormor og morfar fram.

Julen lurer i kulissene, og i stua vår og i kakeboksene på kjøkkenet er det da mye som minner om jul. Disse to nisseguttene har foreløpig ikke hatt noen innvendinger mot jul i kortbukse, for selv om nissen i Bolivia tar taxi og ikke har slede med reinsdyr så kommer han visstnok ned gjennom pipa her også...

Den må tidlig krøkes som supporter av håndballjentene om god nordmann skal bli;) Stor stas med direktesendt finale, selv om medaljeutdelingen måtte vike for argentinsk boksekamp...

Johannes Bertin har vært veldig flink til å hjelpe til med julebaksten. Her er det brune pinner etter oppskrift fra Anne Lise Skyttemyr som står for tur. Nam!

Tid for pynting av juletre, men når mamma vil ordne julelysene helt på egenhånd så fører det til...

...en spontan "ligg ned-aksjon" hos de andre juletrepynterne.

Men protestaksjonen var ikke mer alvorlig enn at de to andre juletrepynterne var på pletten da julestjernen og julekulene stod for tur!

Onsdag 21.desember var det misjonærmøte med julevri hjemme i stua vår. Det ble en riktig så trivelig kveld med juletregang, juleandakt, julequiz, julegrøt og juleprat! Med tente stearinlys, juletre og litt julemusikk i bakgrunnen var det ikke fritt for at noen og enhver kom i litt julestemning. Mange julegjester (og ikke minst snille julegavebringere) fra Norge også så vi ble en god gjeng.

Tid for lek (vi benytter selvfølgelig sjansen når den byr seg!). Julequiz, tegning og miming på programmet. Olav, Elisa, Randi og Hanne fikk litt av hvert å bryne seg på. 

Vinnerlaget med Runar, Aud, Elsa og Elsa. Usannsynlig god kontroll på norske julesanger var nok helt utslagsgivende;)

Sissel, Andreas og Åse. Dette laget viste seg som svært kyndige innen gresk-ortodoks julefeiring og ikke minst som fenomenale dramatikere;)

Kristian, Barbro, Marianne og Elisabeth i aksjon. Laget vant nok mange hjerter for sitt elleville engasjement og ikke minst for mimingen av "Adam og Eva"!

Kun seks av julegjestene du har sett på bildene er bosatt i Bolivia, så den norske delegasjonen er ikke så stor til vanlig. Og skal vi tro prognosene for høsten 2012 kan det bli mange ledige stoler på misjonærmøtene... Kjenner vi er spente på hva nyåret bringer oss!

God jul!

Det er elleve dager igjen til jul. Julestemningen må vi kjempe litt for denne gangen, sol, varme og bassengplasking får ta skylden for det. Heldigvis har vi fått to regndager nå, det er jo nesten som vestlandsk julevær å regne;) Men adventslysestake (med sølvlys i mangelen på lilla stearinlys), et lite juletre, fargerike julelys i vinduet, Lisa Børuds jule-cd for full musikk på lekerommet og litt julebakst gjør oss unektelig klare over at julen er rett rundt hjørnet!

Ivrige kakemennbakere. Spent på om vi får til pepperkakedeigen, ikke lett å få tak i alle ingrediensene som står i norske oppskiftsbøker. Men vi har iallefall ingen smørkrise her i landet;)

Tid for nystekte vafler og ettermiddagssol på terrassen. Ikke lett å savne stormen Berit eller vestlandsvinterværet akkurat da!

Dette gliset kommer inn under sjangeren "Hverdagsidyll"!

Lillebror er like glad i å tegne og male som storebroren. Pappaen i "malerfamilien" har kjøpt seg staffeli, men det er ikke blitt noe maleri på veggen i stua enda...

Og så en liten smakebit fra sangen vi hører igjen og igjen om dagene:

Å, jeg gleder meg veldig til jul
alle barn er så spente
jeg kan nesten ikke vente.
Når jeg ser litt på alle omkring,
da er jeg ganske sikker,
alle smiler og nikker
for snart er det jul

Og mens min mamma hun baker no'n deilige kaker
går jeg der og smaker og smiler lurt.
For der ute på trappa står min kjære pappa
med pakker som han gjemmer bak på ryggen sin.

                      Thomas Børud/Tor Magne Braaten



Trivelig førjulsbesøk og canastakveld med Ruth-Elise, Marianne, Ole Kristian (Mariannes storebror) og Kjetil. Guttene var på tidagers Boliviabesøk hos Marianne, og vi fikk gleden å få være sammen med de flere av dagene. Veldig kjekt!

Og hva vi ønsker oss til jul, sier du? At Boliviabilletten din er ferdig bestilt og at du kommer innom på vafler og en runde canasta en gang i løpet av 2012!

I dag regner det for andre dag på rad i Cochabamba. Skikkelig uvant å måtte finne fram paraply og vanntette jakker, tror regnværsdager siden vi kom midt i august kan telles på en hånd eller to... Og godt er det, for dreneringssystemet i Cochabamba er mildt sagt litt fraværende...

En timinutters regnskyll og en elv dukker opp midt i asfaltjungelen.

Og for eierne av de mange små handelsbodene (som har et formidabelt vareutvalg plassen tatt i betraktning) gjelder det å holde vannet unna.



En er en, og to er to, vi hopper i vann, vi triller i sand.
Zik zak, vi drypper på tak,tikk takk,
det regner idag.
Regn, regn, regn, regn, øsende regn, pøsende regn,
regn, regn, regn, regn,deilig og vått, deilig og rått!
En er en, og to er to, vi hopper i vann, vi triller i sand.
Zik zak,vi drypper på tak, tikk takk,
det regner idag.

                                                    Sigbjørn Obstfelder   

Her I Bolivia er sommerferien i gang for både skole- og barnehagebarn. Rise and shine, barnehagen til Johannes Bertin, hadde en veldig fin avslutningsfest der barna underholdt med sang og dans! Veldig mange hadde møtt fram for å skue sine kjære små, til og med fylkesordføreren i Cochabamba fylke var til stede!

Her er et glimt fra Pinocchio-dansen, som ble framført av avdelingen til nabojenta vår, Elisabeth. Et veldig artig innslag! Det er fem avdelinger ved barnehagen, og hver avdeling hadde minimum tre innslag. Vi ble mildt sagt imponerte over hva bolivianske barnehagetanter fikk til med over 70 unger, usikker på om vi noen gang får se et lignende show i gamlelandet...

Cueca er en av de mest populære dansene i Sør-Amerika, i Chile er den sågar nasjonaldans. Johannes Bertin har gått i avdeling med de eldste barna i barnehagen, og de hadde æren av å framføre et cuecanummer på avslutningen. Så da ble det svaiing med skjørtene, vifting med hvite lommetørkle og klapping i hendene til stor begeistring for det danseglade publikummet.

Barna var kjempeflinke, ikke minst syntes vi at cochabambinoen som skarrer på r'ene var virkelig i sitt ess;) Veldig konsentrert, men med både rytme og takt i kroppen.

Mange av innslagene var på engelsk, så stemningen var nok høyest under cuecaframføringen. Det ble tydelig satt pris på et innslag til søramerikanske rytmer! Vi har også prøvd å poste en video av framføringen på bloggen, men det gikk ikke... Vi skal gjøre et forsøk til eller to, for å se om besteforeldre, tanter og onkler blir like imponerte og stolte som Elisabeth og meg;)

Og til slutt "Rise and shine"-sangen, ser du ikke hvordan barna stråler?

En veldig flott avslutning på barnehageåret, nå blir det ikke barnehage før i 2012. I mellomtiden har vi meldt eldstemann på juleverksted ca 2 timer om dagen, så får vi se hva vi må finne på av aktiviteter resten av dagen. Kanskje et dansekurs?

Johannes Bertin fylte 4 år forrige uke, og for første gang feiret han bursdagen i fødebyen sin, Cochabamba. Bursdagsformen var så som så, med både feber og dårlig hals, så det ble igrunnen en rolig bursdagfeiring med venner fra barnehagen og kirka.

Bursdagsselskapet skulle begynne kl 15.00, men i god boliviansk ånd så kom gjestene sånn litt etterhvert... Det var ikke alle gjestene som fikk vært med på gaveåpning og leker iallefall;) Vi kopierte gaveseansen med flasketuten peker på som vi har lært av Lucas og Liva, den var ny for de fleste av gjestene våre!

Tid for skoeskerally. Det slo som vanlig godt an!

Elisabeth og Johannes Bertin i knallhard rallyduell!

Sebastian traff midt i blinken med bursdagsgaven. Tre Lynet McQueen-puslespill i en og samme eske. Vi har lagt igjen alle puslespillene i Bergen, så det var stor stas å kunne pusle litt igjen. Julegavetips kanskje?!

I tradisjon tro når familien Finset prøver å holde bursdagsselskap med boliviansk vri så hadde vi en piñata full av godteri som avslutning. I samme tradisjon så klarer ikke husets far å montere piñataen slik at kun bunnen og godsakene faller ut... Men snopet kom nå i ivrige barnehender til slutt uansett;)

Selve bursdagen kom to dager derpå. Formen til bursdagsbarnet var stigende, iallefall var litt av den alltid tilstedeværende energien tilbake! Her er det Lynet-blad fra bestemor og bestefar som inspiseres. Klærne er også nye for dagen. Teksten "Hecho en Bolivia (lagd i Bolivia)" syntes vi passet godt til cochabambinoen vår! Takk for gavene, alle sammen!



Siden bursdagsselskapet var vel unnagjort fikk 4-årsjubilanten selv bestemme meny og program for selve dagen. Valget falt på Burger King, som har ett alletiders lekerom vegg i vegg med burgeravdelingen. Elisabeth var med, til stor glede for Johannes Bertin, og de to hadde knapt tid til å spise innimellom all lekingen. Det var en meget fornøyd bursdagsgutt som gikk til sengs den kvelden, men han mente bestemt at vi måtte snakke med barnehagen i Norge på skype for å invitere de også i selskap! Han er no' herlig da, storgutten vår!

Til ære for guttene i familien besøkte vi Parque Cretácico, dinosaurparken som ligger rett utenfor Sucre. For 65 millioner år siden var nemlig Sucre et eldorado for dinosaurer; 6000 dinosaurspor fra 150 forskjellige dinosaurer kan tyde på det!

Dinosaurparken kan by på blant annet dinosaurmodeller i naturtro størrelse. God plass til guttene i familien under buken på en titanosaurus;)

To ivrige dinosaurobeservatører.

Her er den loddrette veggen med alle dinosaursporene, som ble oppdaget så sent som i 1994. Oppdagerne, sementfabrikken i Sucre, driver fortsatt arbeid midt i de historiske funnene (legge merke til dumperen nede til høyre).

Før kunne en kjøre helt inntil sporene og ta en "hi five" med et dinosaurspor om en ville, men nå må vi nøye oss med kikkert for å kunne ta sporene nærmere i øyesyn.

Dinosaurinteressen ble iallefall vekket hos eldstemann!



Familien Finset med 65 millioner års historie i bakgrunnen;)

Kjekke gutter å ha med seg på tur!

Dinosaurer som både var svære og laget lyd, dinosaurspor og dinosauregg får ha oss unnskyldt, lekeparken var det desiderte høydepunktet for guttene våre. Især var klatreveggen der du fant fotfeste i dinosaurspor populær!

"Unna vei, her kommer vi!"



En veldig kjekk formiddag. Dinosaurer var en sikker vinner på barnefronten, og med godvær attpåtil storkoste vi oss alle sammen. Anbefales!

Endelig bød anledningen seg til en tur tilbake til Sucre, der vi bodde alle tre årene sist vi var i Bolivia. Det ble mange kjære gjensyn, og det var fint å vandre gatelangs og mimre litt om good, old times;) Vi rakk ikke alt og alle som stod på lista vår, men da har vi et godt påskudd for ikke å la det bli så lenge til neste gang.

Familien Barreth var alletiders vertskap for oss de fem dagene vi var i Sucre. Vi hadde spurt Kjell Einar om han hadde et hotell å anbefale for oppholdet, men han kunne fortelle at Evo (vår kjære president) hadde stengt alle hotellene i byen så vi ble nødt til å sove hos dem. Da Nikolai fikk noen røde prikker rett før avreise tenkte vi smittealarm, og ringte og spurte om det virkelig ikke fantes et eneste hotellrom å oppdrive i Sucre. Da vi fikk en rungende latter i andre enden av røret som svar skjønte vi at vi hadde gått fem på;) Men ingen heft å være lettlurt når en får sånt et hyggelig hjem å overnatte i!

...og prikkene til Nikolai: loppestikk!

Johannes Bertin og Solveig Kamila hadde det mye kjekt sammen de dagene vi var der. Leken foregikk på en fin blanding av norsk, spansk og litt engelsk.

Et sjeldent vakkert syn: de nyankomne tvillingene i familien Barreth!

Søndag var vi i kirka vår; Solo por fe. Det var fellesgudstjeneste for alle de tre menighetene i byen, så det var full kirke og mange flere kjenninger enn vi hadde regnet med. Mye var slik vi husket det, men spesielt hyggelig var det å se Gonzalo som ny pastor. Ellers ble det mange kyss og klemmer, og mangt å prate sammen om. Fint å være tilbake!

Elizabeth og Fernando var språklærere for oss da vi kom eventyrlystne og språkløse til Sucre for fem år siden. Vi ble gode venner, og har holdt kontakten mens vi har vært hjemme i Norge. Veldig kjekt å se både de og guttene deres igjen! Nå har de startet opp med egen språkskole (anbefales for alle Sucrereisende; sjekk ut http://megustaspanish.com ) og det var kjekt å se at det så ut til å gå bra med skolesatsingen.

Ferchito og Johannes Bertin fant med en gang tilbake til tonen, og var i full lek fra vi kom inn døra. Kjekt å se!

Las tocayas (to med samme navn); Elizabeth og Elisabeth. Mye å prate om;)

Stolt gutt med nykjøpt lue på hovedplazaen i Sucre. Vi hadde husket solskinnet mer enn gråværsdagene i Sucre, så det skortet litt på varme klær i kofferten;)

Agostina som gikk i kirka vår har bygd seg hus og inviterte oss på ettermiddagsvisitt en av dagene. Veldig kjekt å få komme hjem og se hvordan hun bor. Huset var ikke helt ferdig og sparsommelig møblert, men det var stor forskjell fra de to rommene hun og familien hadde sist vi var på besøk. Høner og gjess (og selvfølgelig bikkjer) sprang mellom beina våre utenfor, og vegg i vegg var det en stall med hester. Livlig!

Gjensyn med hushjelpen vår, Delfina. Det var Todos santos-feiring (allehelgensfeiring) i Sucre de dagene vi var der, og de som hadde mistet noen det siste året mintes sine kjære. Delfina hadde mistet moren sin to måneder i forveien, og vi kom rett inn i den nærmeste familiens markering av dagen. For å si det kort ble det et meget spesielt gjensyn. 



Og til slutt et bilde til ære for Barbro, Kristine og alle andre med et forhold til huset som fungerte som Colegio Noruego i 3,5 år. Nymalt, med høyere gjerde og med en liten tienda (butikk) der vi engang hadde lesetimer ute i det fri eller luftgeværskyting i storefri. Men i stuevinduet fikk vi oss en liten overraskelse, vindusmalingen til Claudia og Barbro stod der like inntakt som for 5 år siden;) Hundene utenfor var ikke å se, men det lå to digre bikkjer på trappa til det rosa huset vårt... De var akkurat såpass store og glefsende at vi lot kameraet bli liggende i veska. Ellers var det kommet mange nye hus (av høyst varierende standard!) i området, vi knipser et bilde av det neste gang!

Takk for flotte dager i Sucre, vi kommer snart igjen!

Vi fant ut at det var nesten ett år siden sist vi la ut noen skikkelig skrytebilder (eller er det det vi gjør hele tiden kanskje?) til bestemor, så da er det kanskje på tide med et knippe godunger igjen? Over ser du glimt fra en middagshvil på sofaen som varte akkurat så lenge at pappaen rakk å knipse et bilde!

Johannes Bertin som snart er 4 år synes det er herlig å ta seg helt ut, være høyt og lavt, stå grytidlig opp, fly, løpe. bade og helst herje litt på samme tid. Han kan gjerne sitte lenge med en bok, tegnesakene, bilene eller Thomas-togene sine også, men gjerne ikke på kommando;) Han er flink til å finne på nye leker, liker å kle seg ut og han elsker å spille spill. Det taes ingen hensyn til alderen når det spilles huskespill i familien iallefall, for han har nok arvet huskespillgenene til pappa;)

Nikolai på 17 måneder er storebrors største fan, og det Johannes Bertin gjør først kan du være sikker på at lillebror forsøker i neste sekund. Slikt blir det en del herding (les: knall og fall) av kan du si! Nikolai har dessuten sterke meninger og gir seg slett ikke uten kamp, så uoverensstemmelser med storebror løses foreløpig helst med et vræl... 

Nikolai fryder seg stort når vi finner fram sko eller sandaler, for da vet han at han skal ut. Fortvilelsen er vel å merke kanskje like stor når han forstår at vi er på vei inn igjen... Men sko og storebrors støvler kan heldigvis være god underholdning innendørs også;)




Lillebror er ellers en skikkelig godgutt. Han liker å sitte i fanget og lese bok, gi gode koser, sitte med tegnesakene til storebror, bade, tusle rundt i hælene på Johannes Bertin, sjarmere, synge og danse samt mye mer... Han snakker bittelitt og kan navnet på viktige ting som mamma, vogn og is for eksempel;) Og de tre ordene kan det jo bli en trilletur med påfølgende iskrem av, så det må vel kunne sies å være viktig lærdom?

Be gjerne om trivsel og helse for guttene våre, spesielt for Johannes Bertin som gjerne har arvet litt av magen til pappaen også.

Og bare så det er sagt: hvorfor har du ikke begynt å spare til Boliviatur enda? Du er jo så hjertelig velkommen!!

"Good morning! We have five senses: LOOK! We use our eyes to see, up and down and sideways. When it is dark our pupils open. When it is bright our pupils get smaller. Thank you!"  Tre flinke små barnehagebarn som presenterer synssansen på engelsk (!) på åpen barnehagedag.

Rise and shine heter barnehagen til Johannes Bertin, og her er det mye mer skoleforberedende aktiviteter enn det han er vant med fra Norge. Her er det bokstaver, tall og sanser på både engelsk og spansk, og i det hele tatt mye stillesittende aktiviteter. De som kjenner vår eldste sønn forstår vel at Johannes dermed har formidabelt med energi tilovers når han kommer hjem fra barnehagen... Badebassenget utenfor vil med andre ord bli til stor velsignelse på ettermiddagene;)

Johannes blir flinkere og flinkere i spansk, og det tror vi får innvirkning på trivselen i barnehagen.

"Eg har en idè, pappa! Kanskje vi kan reise tilbake til barnehagen i Norge for der snakker de norsk" var nemlig det som lå eldstegutten på hjertet når vi skulle lese Kardemommeby på sengekanten her en kveld. Så det har nok ikke vært bare lett å være munnrapp bergenser på 3 år de første to månedene i barnehagen...

Stor stas for Johannes Bertin når mamma og pappa kommer på visitt! Her får pappa testet koordineringsevnen sin, mens Johannes tester pappas briller med styrke -4,0. Barnehagen er veldig dyktig til å arrangere foreldredager der barna viser hva de har lært den siste tiden. Det er også en fin anledning til å bli kjent med andre foreldre og de ansatte i barnehagen. Personalet har vi forøvrig et veldig godt inntrykk av; veldig trygge og flinke!

Tøff sjørøver på vei hjem fra Halloweenfest i barnehagen! Nos vemos (vi sees)!

Forrige uke var siste uke for tre av elevene våre. Vi tenkte derfor at vi måtte finne på noe ekstra på skolen. Det ble tre dager med "utkledning" midt i uken og en bedre middag på fredagen. Første dag var fargedagen, og elever og lærere stilte på skolen i kun en farge (iallefall så godt som det lot seg gjøre;)

Andre utkledningsdag var tvilling/trilling/firlingdag, alt ettersom hvor mange som stilte i likt antrekk.

Tredje utkledningsdag var Boliviadagen, da hadde lærerne leid inn fargerike drakter fra Potosi fylke til alle. Sjekk ut de tøffe guttene! "Hjelmen" av hardt skinn er visstnok beregnet som slagvåpen, men de fargerike fjærene gir vel ikke et veldig fryktinngydende inntrykk akkurat;)

Fine jenter i fine kjoler! Sjekk ut de flotte broderingene på kjolekantene.



Her er altså 80% (Elsa, Aud, Marianne og Tore) av lærerstaben ved Den Norske Skolen i Cochabamba (de siste 20%, Elisabeth, hadde fridag). En skikkelig trivelig gjeng! Kjekt med en litt annerledes skoleuke, selv for en liten norsk utenlandsskole som er ganske annerledes enn skolene i Norge i utgangspunktet.

Så gjenstår det å se om undervisningen framover blir like fargerik og fresh som denne kleskoden!

Sist uke var det avskjedsfest for familien Eggebø. De måtte avslutte fireårsperioden to år før tiden på grunn av sykdom, noe som vi synes er veldig trist!! Selve avskjedsfesten hadde rom for både lek og alvor, og det var igrunnen en kjekk kveld om en ser bort fra de leie omstendighetene. Høyst inspirert av mini matchen delte vi inn i tre lag og gav alle på laget en utfordring hver. På bildet over er det de mest fingernemme som er i aksjon. Mål: lengst mulig avisremse på ett minutt.

Her er det tre utvalgte med god koordinasjon (?) som skal få blyanten i flaska.

Hanne (som er god med ord) forklarer Andreas (som er flink til å følge ordre) hvordan duplofiguren skal se ut... Den ble ikke helt identisk vel å merke.

Noen som er store nok i kjeften til å klare 33 marshmallows i munnen på en gang? Her er iallefall en;)

Takk for to utrolig fine måneder i lag! Dere er alletiders! Vi kommer til å savne dere rent for mye! Lykke til i Norge!

Sist søndag var det "demokratisk" valg av høyesterettdommere i Bolivia. "Demokratisk" i den forstand at regjeringspartiet hadde utvalgt alle kandidatene... Det er også obligatorisk å stemme, ellers kan du risikere at lønnen ikke kommer inn på konto eller at du blir nektet å reise ut av landet. Effektiv måte å få opp valgdeltagelsen på kan du si! Valgdag betyr bilfrie gater og ingen møter av noe slag, så da ble det en søndagstrilletur til Parque Lincoln sammen med fru Bergane og minstejenta Elisabeth.

Parque Lincoln er en ypperlig park for lufting av både tobeinte og firbeinte. Vi fikk dessverre ikke knipset vofsen som lenge befant seg på toppen av denne sklia... Men for å si det sånn; i Bolivia må du ta høyde for å treffe på herreløse bikkjer hvor du enn måtte befinne deg!

I sklia traff vi heldigvis kun tobeinte. Unna vei, her kommer vi!

Lillebrors favoritt er dissen, just som sin storebror da han var på samme alder.



Høyt henger de, men de er ikke overmåte sure...

En kjekk formiddag i Parque Lincoln med 25 grader, sol, is, trampoline, sklier, disser og trivelig selskap, men med en og annen eierløs bikkje for mye i nærleiken. Og hvordan gikk så det "demokratiske valget"? Over 60% stemte blankt eller ureglementert...

Forrige uke tok Tore seg en dagstur til La Paz kun for å se Bolivia spille VM-kvalifiseringskamp mot Colombia. Et ublidt møte med innholdet i en salteña (en slags meget saftig miniversjon av innbakt pizza) gav en dårlig start på dagen, men den kom seg etterhvert som jeg fant Reese's-sjokolade i en butikkhylle og ikke minst fant veien til fotballstadion.

Norge har vikinghjelmer, Bolivia har gruvehjelmer. "Bo-bo-bo, li-li-li, via-via-via, Viva Bolivia" var heiaropet som gikk igjen både utenfor og innenfor stadionportene.

Jeg syntes jeg måtte ha de bolivianske fargene på kinnet. Flagget holdt stand i cirka halvannet minutt, for da fant jeg ut at solkrem faktor 15 måtte være en god ide i sol fra skyfri himmel på 3600 m.o.h...

På rad 13 ved midtsirkelen var igrunnen utsikten utmerket, så jeg fikk heller bære over med at et gigantisk Boliviaflagg kom rullende ned og sperret utsikten sånn innimellom! Flagget gav iallefall et kjærkomment avbrekk fra sola;)

Kampen var underholdende, men kanskje mest fordi det bolivianske forsvaret var i det gavmilde hjørnet. Gang på gang mistet de ballen til publikums store fortvilelse, og da Colombia tok ledelsen lærte jeg noen spanske gloser som egner seg dårlig i misjonærvokabularet... Fem minutter før slutt utlignet derimot Bolivia og et publikum i ekstase heiet laget fram for enda en scoring, men...



...tre minutter på overtid kom scoringen i motsatt ende av banen. Colombia vant 2-1, og Bolivia spilte sin 13 kamp på rad uten seier. Sånn blir det pipekonsert og taktfast roping om trenerskifte av i Sør-Amerika! 33100 tilskuere gikk skuffet hjem, mens jeg igrunnen var godt fornøyd med selve fotballopplevelsen. Seieren må gjerne komme neste gang, jeg har sett meg ut Messi & Argentina i mars 2013 allerede...

Sist søndag ble vi bedt med på "Mini match" av Isabel, en veldig trivelig dame vi har blitt kjent med siden vi kom. Mini match kan best beskrives som en aktivitetsdag for et nabolag, der barna er delt inn i fire ulike lag. Barna er videre delt inn i fire aldersgrupper som konkurrerer aldersvis mot de andre lagene. I hver øvelse konkurreres det om verdifulle poeng. Mini match arrangeres kun en gang i året, så dette er noe barna gleder seg veldig til! Her forsøker Johannes Bertin å kaste vannballonger inn i et klovnegap!

Ikke ta bilde nå, mamma, det er så flaut når jeg ikke kan alle dansetrinnene;)

Vannstafetten ble en våt opplevelse for alle bortsett fra han som var så lur å sette seg først i rekken. Vi fikk veldig mange gode ideer til aktiviteter, så se ikke bortifra at du må i ilden (evt vannet) i lignende øvelser en eller annen gang. Det hadde igrunnen vært spennende å ta med seg hele konseptet til et norsk nabolag!

Resultattavlen holdt lagene oppdaterte underveis. Lagene hadde også tre "comodins (jokere)" som de kunne spille ut før øvelsen startet og som gav dobbel poengfangst. Snedig, og noe som falt i smak hos de to voksne spillegale i familien.

Til slutt var det el equipo Amarillo (det gule laget) som stakk av med seieren, og da vanket det selvfølgelig ordentlige gullmedaljer til hele laget!

Stolt gullgutt! Medaljen var fortsatt rundt halsen da hodet kom på puten;)

Etter at barna hadde konkurrert, svømt og hoppet fra seg fikk pappa overtalt Johannes Bertin til å bli med han inn i en boble i bassenget. Pappa var vel igrunnen den eneste voksne som lurte seg med på denne aktiviteten...

Vel inne i boblen viste det seg også at pappa var litt for ivrig, mens Johannes Bertin desperat prøvde å holde seg fast i den spreke turneren... Det endte med at pappa pent måtte legge seg ned i hvilestilling og røre minst mulig på seg for at "boblelivet" skulle være levelig for eldstemann. Kanskje pappa skal få turne i boblen alene neste år?



Mens vi fikk servert tre ulike retter til middag fikk vi en tradisjonell danseoppvisning som tilbehør. Danseoppvisningen ble fulgt opp av live tangomusikk og rifa (lotteri). Et veldig kjekt og sosialt arrangement, ikke minst var vi imponerte over den gode organiseringen og den praktiske gjennomføringen.

Kjekke folk + kjekke aktiviteter = en alletiders søndag!

Ett av Cochabambas to store fotballag; Aurora, er med i Copa Sudamericana (Sør-Amerikas svar på Europa League kan en vel si...). For to uker siden satt vi ringside da seriemesterne fra Paraguay ble sendt hodestups ut av cupen med 2-5-tap, og i åttendelsfinalen ventet de brasilianske serielederne, Vasco da Gama. Vi fikk servert et heidundrende fyrverkeri før kampstart, og jammen ble ikke kampen litt av et fyrverkeri også!

En keepertabbe av de sjeldne gav 0-1 til pause, men etter pause var det de lyseblå og hvite som stod for målene. I det dommeren blåste av kampen stod det 3-1 til Aurora på resultattavlen, og det etter å ha spilt over halve 2.omgang med en mann mindre. En skikkelig skrell med andre ord, og et resultat som ble lagt merke til i hele Sør-Amerika!

Auroras norske tilhengerskare har vokst betraktelig den siste måneden. Nå håper vi Vasco da Gama er så opptatte av å vinne den brasilianske serien at Aurora greier å holde unna i bortekampen i Rio de Janeiro. Da spørs det om ikke den norske tilhengerskaren også må stille i Auroradrakt og med lyseblå bengallys i kvartfinalen.

For en fotballkveld, dette var moro! 

(Høydepunktene finner du forresten her: http://www.youtube.com/watch?v=XI96ykPTztw&feature=related )

Forrige uke var misjonærene i Peru og Bolivia samlet til høstkonferanse her i Cochabamba. Konferansen foregikk på Apote, og vi var velsignet med både gode ord, trivelige folk, delikat mat og stort sett sol & sommervær! Veldig kjekt å bli kjent med misjonærgjengen på andre siden av grensen, nå gleder vi oss til å komme på besøk til Arequipa i mars!

Glimt fra kvalitetstid rundt bordene og ved hyttehjørnet;)

I tillegg til samlinger i teltet fikk vi også tid til bowling en ettermiddag og fotballturnering en annen. Kjekke ting å få ansvar for syntes Tore, selv om fotballdømmingen fikk noe kritikk i kampens hete;)

Fredagen var det innleid en støtdemperfri buss av god gammel årgang for sightseeing i Cochabamba. Vi besøkte Jesus Maestro (en skole som misjonen har vært med å starte opp), Complejo Fabril (kirka vi går i), Colegio Noruego (Den norske skolen) og Kristusstatuen (ja, den som er litt høyere enn den i Rio;).

Et herlig trekløver. Johannes Bertin kommer til å savne dere, jenter! Lykke til i Norge!

På skolen hadde de seks elevene på småtrinnet dukketeater for oss. Kanskje ikke så vanskelig å gjette hvilket eventyr som ble satt i scene? Den mellomste bukken snakket tilogmed dansk;)

Kirkemusikantene!

Markus er en av Johannes Bertins store favoritter. Johannes har store øyne og masse å fortelle når han har vært sammen med Markus og storebroren Håvard.



Usikkert om hva som var høydepunktet; Kristusstatuen eller de to isene som gikk særdeles raskt unna...

Takk for flott uke!