Here I am, flesh and bones.

jeg forsvinner ikke

Mon, 12 Apr 2010 20:26:41 GMT

jeg tror det blir en liten stund til jeg blogger her igjen. altså, jeg er jo ingen blogger.. men, jeg kommer tilbake. jeg syns blogging er litt fint, i grunn. men inntil da håper jeg dere vil følge med på siljevagnild.blogspot.com, der er det faktisk bilder.

ha en fin vår!

jeg er glad igjen

Tue, 16 Feb 2010 17:15:01 GMT

det er ikke lenge siden denne bloggen var full av triste innlegg, kjærlighetssorg og en litt ødelagt silje. og det er ikke lenge siden jeg var ganske overbevist at jeg kom til å måtte leve med kjærlighetssorg fram til jeg fylte 25. hadde jeg bare klart å tro på de som fortalte meg at alt ville bli bra, hadde jeg sluppet å gråte, jeg hadde sluppet å være redd og jeg hadde sluppet å gjøre om bloggen til en emo-blogg.
men, den tiden er forbi!
jeg kan selvfølgelig ikke love at jeg aldri skal klage, sutre eller utlevere meg selv igjen, og jeg kommer helt sikkert til å få kjærlighetssorg nok ganger til at alle tårene jeg gråter kan fylle et svømmebasseng. men nå, nå har jeg det bra. sakte men sikkert har jeg smilt og ledd mer, og tenkt mindre og mindre på det mennesket som var skyld i alt. jeg er helt overrasket over hvor fort ting har gått og jeg er så glad så glad for at jeg er en mer riktig versjon av meg selv igjen. jeg har blitt veldig flink til å gjøre ting som gjør meg glad og det har jeg ikke tenkt til å slutte med. men jeg er ganske sikker på at hovedårsaken til at jeg har det så bra nå, er at jeg tilfeldigvis har verdens beste venner.

nå skal jeg trene og produsere enda litt fler gla'-hormoner : )

marinertand.blogg.no

Sat, 06 Feb 2010 13:53:12 GMT

denne bloggen er ikke død. den er bare i koma. og det på grunn av en annen blogg;

www.marinertand.blogg.no

min kjære karoline og jeg har bestemt oss for å revolusjonere blogg-norge.
jeg vil anbefale dere å lese den, den er faktisk litt morsom. (sier en av de som skriver den...)

sommer NÅ

Tue, 02 Feb 2010 22:47:40 GMT

det er litt skummelt med denne bloggingen. da jeg kom på skolen i dag (etter å ha dratt på legevakta for oppfølgingstime, som ikke var før i morgen..) satt en fin liten gjeng fra klassen og leste bloggen min. da plutselig forstod jeg hva jeg egentlig driver med. ikke at bloggingen i seg selv er så farlig, men det at jeg skriver så forbanna personlig! så, enten må jeg slutte å bruke bloggen som en dagbok eller skaffe meg en anonym profil som alle sex-bloggerne.

som alle andre som ikke er eskimoer eller bare veldig dumme og glade i vinteren, er jeg dritt lei snø, kulde og is. så lei at jeg vurderer å bo i dusjen eller bruke hundrevis av kroner på å varme meg i solariumet dagen lang. jeg syns snøen og kulda er koselig sånn rundt 23.-25. desember, og det er det. jeg blir deppa av mørket og jeg kommer garantert til å få frostskader innen februar er omme. og nei, det er ikke bare å kle på seg mer klær. jeg får ikke på meg noe mer! jeg må snart investere i termodress og en bærbar varmeovn.

(se, mye bedre. ikke noe personlig, bare litt god gammeldags klaging på været)

nå skal jeg legge meg og håpe at noen sender meg en invitasjon til syden-tur. eventuelt tilbyr seg å bli med meg på brun og blid i morgen, så jeg kan late som om jeg har blitt med for å holde personen med selskap...

(hadde jeg bestemt, noe jeg strengt talt burde gjort, skulle det vært sommer og festival hele året)

en annerledes forelskelse

Mon, 01 Feb 2010 21:16:41 GMT

Visst finns det dagar som jag kan vara snäll och låtsas som förut
Och visst finns det dagar som det kan göra ont att se dig ramla häromkring

Det fanns en kärlek men den har brunnit ut
Du fick för stor del av mitt liv, jag kunde inte andas tillslut

Du säger att du minns och att det känns som igår
Men det var för länge sen för att ens komma ihåg

Och jag som trodde jag var kvar, jag har börjat på nytt
Det vet jag när jag ser dig, vart har du tagit vägen

Jag gav upp för länge sen
Jag gav upp för länge sen

Du är kvar med samma folk, kvar med samma man
Lever kvar i samma damm, och du går i samma kläder
Blir glad av samma rus, som en lögn i vackert väder i ett övergivet hus

Det är att leka med eld när du drar upp det här igen 
För du ser i mina ögon att jag försvann för länge sen

Det finns ingen att behaga, inget att förklara
Inget att försvara, jag gav upp för länge sen

Jag gav upp för länge sen


(Melissa Horn - Hanna)

er det rart at konserten med Melissa Horn på parkteatret er utsolgt? 

nei. 

(heldigvis for oss alle kommer hun tilbake til oslo 1. mai)

så lite

Mon, 01 Feb 2010 18:50:39 GMT

for en berg-og dalbane. alt skifter så fort og jeg rekker ikke holde følge med meg selv. i det ene øyeblikket kan alt være fryd og gammen, men så skal det ikke mer enn én liten setning, et bilde, et minne eller et gatehjørne til for å dra meg tilbake igjen. (when I thought I was out, they pull me back in. dedikert til marthe)

men, det går i det minste opp noen ganger. det hadde vært verre om det bare gikk ned.
og generelt så går det faktisk ganske, ...tør jeg si bra? jeg finner glede i mye. spesielt i tåpelige og enkle ting.
men det skal så lite til før alt virker mørkt, magen vrenger seg og jeg har mest lyst til å flytte langt vekk og bare bli der til alt er bra igjen. (det skal sies at det er faktisk noe jeg har vurdert..)

selv om jeg fortsatt sliter med å finne positive ting ved at det ble som det ble, så har jeg iallefall en ting. på grunn av alt som har skjedd og det faktum at jeg utleverer både meg selv og det såpass på denne bloggen, har jeg fått en ny venn. eller iallefall starten på en venn og starten på noe jeg tror vil bli et svært vellykket og godt vennskap.
så bør jeg egentlig "klage" og legge ut om hvor vondt jeg har det? nei. men jeg gjør det selvfølgelig uansett.
og jeg gjør det kun for at dere: 1) skal syns synd på meg, 2) får bedre selvfølelse av at noen har det vondt og failer totalt når det kommer til kjærlighet, eller 3) lærer av meg og mine feil og forstår at dere aldri må finne på å forelske dere.
så, det er kun for deres eget beste jeg gjør dette!

men det skal sies, hadde jeg kommet over denne bloggen (og ikke skrevet den selv), hadde jeg blitt ganske overrasket over hvor mye eieren faktisk turte å skrive. dette er jo noe alle kan se. både de jeg vil skal lese det, og den/de det virkelig ikke er ment for.

(forbanna internett, null privatliv...)

jeg avslutter med et bilde som takket være facebook allerede er lagret for alltid, og som garantert vil være det første som dukker opp i avisene hvis jeg prøver meg som politiker.
det ble tatt på hovefestivalen i 2008, da tania, kristina, kaja og jeg fikk diverse nordlandske banneord malt på kroppen, vi delte ut gratis kyss til alt og alle (..) og jeg våknet en natt av at soveposen min var helt våt. jeg trodde med en gang jeg var en 18-år gammel sengevæter, men så var det heldigvis bare øl.

krykke-silje

Sun, 31 Jan 2010 14:43:46 GMT

nå som jeg går på krykker opplever jeg jo ting jeg ellers ikke ville opplevd. og jeg har gjort meg noen erfaringer de siste dagene. krykke-erfaringer. jeg har både opplevd hvor lite lett det er å ta trikken i rushtida med krykker, hvor vanskelig det er å stå på en stappfull thåström-konsert med fulle folk som dytter (jeg tok selvfølgelig igjen med å kjøre krykkene hardt i ryggen på opptil flere) og det verste av alt: det å handle med krykker. det er veldig vanskelig å hompe rundt på krykker samtidig som man dytter en handlevogn eller bærer en handlekurv. og det å bære posen hjem? don't get me started. (og nei, det er ikke bare å henge posen på krykka!)

men, jeg har jo også opplevd en del morsomt i løpet av de få dagene jeg har gått på krykker. blant annet virker det som om diverse tvilsomme menn ser på krykkene som en perfekt anledning til å ta kontakt med meg (morsomt og morsomt, samtlige har vært gamle og mindre attraktive), jeg har blitt spurt om jeg trenger å bli bært mange ganger (fortsatt bare av tvilsomme og ekle menn), folk reiser seg for meg på trikken og dessuten opplever jeg stadig vekk å bli forbipassert av gamle damer med rullatorene sine.

men, jeg regner med å kunne kaste krykkene rimelig snart og det er jeg veldig glad for.
da jeg var liten ønsket jeg at jeg skulle skade beinet mitt så jeg kunne bruke krykker. å, for et dumt barn jeg var.. ALDRI ønsk dere noe sånt. krykker er kult de første, eh, null sekundene.

framover skjer det veldig mye fint, og jeg har så mye å se fram til. blant annet skal jeg se melissa horn om litt over en uke, the baseballs kommer til norge i april, raga rockers skal spille konserter både her og der og selvfølgelig, jeg får se zeromancer igjen. er ikke dette gode grunner til å smile så vet ikke jeg.

som jag hade dig förut

Sat, 30 Jan 2010 15:37:44 GMT

dette er min nydelige venninne christine. som forøvrig er på tur med en annen veldig god venninne (synne)
jeg syns dere skal ta dere bryet med å sjekke ut bloggen deres, og be sammen med meg om at de ikke blir kidnappet av lumske menn på turen. http://www.verdens.blogg.no/.

(foten min er forresten mye bedre og jeg regner med å kunne kaste krykkene om få dager! så nå skal jeg ~~kanskj~~e vurdere å slutte med all klagingen her.)

faen

Thu, 28 Jan 2010 22:22:54 GMT

gjett hvem som har tråkket over og forstuet foten? gjett hvem som har tilbrakt hele ettermiddagen/kvelden på legevakta? gjett hvem som har en høyrefot på størrelse med et lite fylke? gjett hvem som går på krykker? og gjett hvem som nå legger seg ned for å dø?

- ja, hun begynner på s og slutter på ilje.

hvis jeg var deg

Wed, 27 Jan 2010 22:02:58 GMT

ja, jeg startet likesågodt med det obligatoriske blogg-bildet jeg. det var omtrent sånn jeg følte meg i hele går. bildet ble tatt rett etter jeg vurderte å kvele meg med en kamerakabel og rett før jeg begynte å slå hodet i bordet.
vi var i tv-kjelleren på skolen 12 timer i strekk og ingenting ville fungere når vi skulle levere reportasjen vår.
når jeg omsider kom meg vekk derfra dro jeg rett til min(e) kjære kusine(r) for å kose meg og se på håndballkamp og grey's. (det skulle bli en sånn fast tirsdagsgreie, før vi fant ut at det var sesongavslutning denne uka...)
vel, det hjalp jo veldig med håndballkamp og grey's... norge tapte, alt gikk til helvete på grey's og jeg begynte faktisk å hylgrine fordi jeg ble så redd.
joda, en vellykket tirsdag det.
eller, det var jo noen koselig ting som skjedde og. jeg ble faktisk innkalt til to jobbintervjuer, det var et par turister på trikken som vinket til meg da jeg gikk av (jeg tror egentlig de lo litt), jeg fikk se ida og ikke minst, jeg ble hverken voldtatt eller ranet på veien hjem! score.

men, over til det jeg egentlig skulle skrive om. i dag har jeg faktisk vært en ordentlig blogger.
ikke fordi jeg har blogget noe særlig, men fordi jeg har minglet med bloggere og vært på mitt første blogg-event!
(og ja, det var super-kleint.)
som en del andre med blogger på blogg.no fikk jeg billett til en prøveforestilling av spring awakening som har premiere på oslo nye førstkommende fredag. forestillingen var fryktelig bra, og jeg har egentlig mest lyst til å bo på oslo nye framover. fin musikk, fine skuespiller og en fin fortelling. alt var veldig fint! (og dette skriver jeg ikke fordi blogg-mannen ba oss om å blogge om forestillingen..)

så hvis jeg var deg så ville jeg dratt og sett den forestillingen! og selvfølgelig spandert en øl på meg.

men, det morsomste var jo alt rundt. det var bloggere overalt og hver gang et kamera dukket opp og en blitz lyste opp rommet kastet jeg meg mer eller mindre ned på gulvet i håp om å ikke havne på en eller annen random blogg. heldigvis var marthe og elida med, så vi kunne stå og se dumme ut sammen. og da jeg stod i dokø var jeg overbevist om at folk satt inne på doene med laptopene sine og videoblogget.

men hallo, vi fikk jo en gratis forestilling (som jeg ellers måtte betalt masse penger for å se. - noe jeg også ville gjort), samt gratis mat og drikke, så jeg klager absolutt ikke. jeg forstår nå at bloggingen lønner seg. (se, det skulle ikke mer enn en forestilling og et pizzastykke til for å kjøpe meg.)

hur ska det gå?

Sun, 24 Jan 2010 23:51:18 GMT

jeg er tilbake i oslo. jeg er tilbake på bislett og tilbake til virkeligheten.
jeg tror egentlig jeg liker oslo veldig godt. vi har bare fått en litt dårlig start. og det er fortsatt ganske overveldende. det er fortsatt litt vanskelig å være liten og alene i en stor by.
derfor dro jeg hjem til hof denne helgen også. akkurat nå trenger jeg rolige helger hjemme hos mamma og pappa. jeg trenger å ha det travelt når jeg er her i oslo, men i hof trenger det ikke å skje noe som helst.
det har vært en fin helg. jeg har vært med mamma, pappa og synne, sett på filmer, tatt bilder, vært i byen, besøkt fine fettere og fått nok kjærlighet og omsorg til å klare meg til neste helg.
(i byen kjøpte jeg forresten en fin klokke. en klokke som nå viser meg at jeg veldig snart bør sove hvis jeg skal være noenlunde levende i morgen.)
selv om jeg er fryktelig rastløs av meg, er det så utrolig deilig å bare være hjemme og ikke nødvendigvis gjøre noe som helst. når jeg kommer til hof er det som å komme til et helt annet land. hvor jeg får alt på avstand og problemene i oslo virker helt fjerne. selvfølgelig er de ikke det, men det er veldig befriende å komme til hof.

forrige søndag var det veldig tungt å komme tilbake til oslo etter en helg i hof. det var trist å gå av bussen, sette meg alene på trikken og komme meg hjem til kjelleren min. det var det i dag og, men det var lettere. det er ikke like ensomt i dag. jeg er like alene i dag som for en uke siden, men jeg føler meg ikke fullt så alene. i dag har jeg yann tiersen og jeg har fine ting å se fram til i uka som kommer. dessuten fikk jeg en lang og fin melding på facebook her om dagen som gjorde veldig mye med meg.

jeg har ikke bare fått kjærlighet og omsorg, jeg har også blitt feita opp.

jeg har gått tur med simba og oskar. eller, de har gått tur med meg.

på veien til "byen" kjørte vi forbi veien som leder til verdens fineste besteforeldre. og der sto visst bilen til verdens fineste besteforeldre i grøfta. farmor sa hun kjedet seg litt og ville finne på noe sprell. (neida, det var glatt. men det gikk helt fint med både bil og farmor)

verdens fineste farmor ser forresten sånn ut.

hof by night. eventuelt ettermiddag.

etter timesvis med bestikkelser klarte jeg omsider å få lurt med meg synne ut for å ta bilder.
hun er ganske så nydelig. nydeligste faktisk.

jeg er cirka like trøtt og sliten nå som jeg var da dette bildet ble tatt, så nå skal jeg sove.

pirate smile

Sun, 24 Jan 2010 00:22:03 GMT

jag har försökt att tänka bort dig på alla sätt. det är dags att lägga på, men att stanna känns så rätt.

hvordan melissa horn og lars winnerbäck klarer å sette ord på alt jeg føler i hver eneste sang, er helt ubegripelig. de klarer tilogmed å få kjærlighetssorg til å virke vakkert. men ikke la dere lure, det er ikke det.
men. men. men, det går bedre. og jeg tror at så lenge jeg slipper å se eller prate om/med det mennesket som er skyld i alt dette, så vil det bare gå bedre og bedre etterhvert.

en av dagens gleder:

dagens glede er ikke meg selv, men hårbåndet jeg har på. jeg har leita etter det i ukesvis, og nå, endelig fant jeg det. det lå selvfølgelig i kommoden til min kleptomane lillesøster.
jeg har blitt inspirert av min gode venninne elida, og jeg føler meg litt fin. selv om synne (den kleptomane lillesøsteren) sa jeg lignet på en vaskedame..

ellers, dagen har vært fin. jeg har vært på tur med mamma, pappa og synne til buskerud storsenter. der kjøpte jeg meg klokke, så en som lignet på pushwagner og geipet til unger på burger king. på burger king prøvde jeg forøvrig å stjele en av de bursdagskronene som barna kan ta. men i følge mamma stirret alle stygt på meg, så hun sa jeg måtte legge den tilbake. det var dagens nedtur. neste gang skal jeg ta en uansett.

jag önskar att jag var en sån som inte tänker alls

Fri, 22 Jan 2010 23:39:37 GMT

for hvert sekund, hvert minutt, kanskje tilogmed hver time jeg ikke tenker på det, er jeg et lite skritt nærmere. et lite skritt nærmere et friskt og helt hjerte. et lite skritt nærmere noe fint. eller, i det minste noe som ikke gjør vondt.
for jeg trenger ikke nødvendigvis lykke, likegyldighet holder i massevis.

jeg forstår ikke. hvordan kan det gjøre så vondt? altså, fysisk vondt. hvordan kan kjærlighetssorg gi meg mer vondt i magen enn noe annet noensinne har gitt meg? hvordan kan det ha seg at matlysten er borte? og når mistet jeg kontrollen over tårekanalene?

jeg har forstått at jeg trenger tid for meg selv. jeg trenger tid til å være silje. bare silje. ikke silje + 1. jeg har vært silje + 1 så lenge jeg kan huske. jeg trenger å venne meg til å sove alene om nettene, jeg må lære meg å trives bedre i mitt eget selskapet og jeg må venne meg til å være fornøyd med det.
jeg prøver. jeg prøver hardt. men både kroppen min og sjela mi jobber mot meg. jeg drømmer om dette hver natt. hver natt. og det skremmer livet av meg. drømmene har alltid vært mitt fristed. å sovne om kvelden har vært den fineste delen av dagen, for der kan ingen ta meg. det er min verden og ingenting skal kunne skade meg der.
feil. helt feil. de siste gangene jeg har våknet, har jeg ikke klart å skille mellom drøm og virkelighet, og jeg har vært overbevist om at alt er bra igjen. jeg har fått meg selv til å tro at jeg kan få det tilbake. det som har vært en tapt sak lenge.
det er skummelt. det er som om drømmene mine jobber mot meg. de små skrittene jeg tar hver dag, de går jeg tilbake i søvne.

og jeg ønsker virkelig, virkelig at jeg var en sånn som ikke tenkte i det hele tatt.

the baseballs

Fri, 22 Jan 2010 20:46:34 GMT

dette er noe av det som får meg til å smile om dagen:

tirsdag

Wed, 20 Jan 2010 00:12:30 GMT

på skolen i dag trodde jeg at jeg var på gruppe med andreas. men det viste seg at jeg egentlig var på gruppe med anreas. hvem nå enn det er.

da jeg kom hjem fra skolen ventet dette kortet på meg i postkassa. verdens fineste ina hadde sendt meg postkort fra göteborg. jeg ble så glad at jeg hengte det opp ved senga med en gang. (jeg ligger faktisk og ser på det nå, og jeg føler meg veldig heldig som har en ina)

jeg dro til de fine kusinene mine på grünerløkka. mens ida lagde vafler tok jeg bilder av meg selv i veggen/glasset. (....)

så spiste vi vafler, så på grey's og koste oss.

opp og ned

Mon, 18 Jan 2010 23:18:19 GMT

til å begynne med var det en fin dag i dag. tankene var steder de ikke burde være innimellom, men generelt sett var det fint. jeg lo av teite tv-reportasjer i timen og jeg lo så jeg nesten grein av morsomme ting med karoline og andreas.
men så helt plutselig ble dagen litt vanskeligere. og da jeg kom hjem var jeg trist og hadde mest lyst til å legge meg under dyna og bli der. for alltid. jeg hørte på "som jag hade dig förut" og "om du lämnade mig nu". sanger jeg er virkelig glad i, men som jeg har lovt meg selv å ikke lytte på før jeg takler tekstene igjen.

men, så dro jeg på trening med helena. og det er kanskje det lureste jeg har gjort på lenge. for det første trente jeg med verdens herligste jente (som jeg er fryktelig glad for at har kommet inn i livet mitt), og dessuten føltes det veldig godt å trene. trening skaper jo positive hormoner, (endorfiner ellernoe slikt) og er det noe jeg ønsker hjertlig velkommen, så er det alt positivt. spesielt nå. jeg følte meg flink og det var deilig å være sliten, så vi meldte oss like godt inn med en gang vi. så fra nå av regner jeg med å være fast inventar på friskis&svettis. jeg trenger det. kroppen min trenger det og hodet mitt trenger det.

en annen ting som har gjort dagen fin, er at helena og andreas skal være med på melissa horn-konserten! nå kan ikke 11. februar komme fort nok.

søndag

Sun, 17 Jan 2010 21:37:44 GMT

lørdag

Sat, 16 Jan 2010 23:30:12 GMT

i dag var simba trøtt da han stod opp.

oskar satt på sitt morsomme vis på stolen og prøvde å stirre mamma i senk.

vi kjørte hjem fra tønsberg etter å ha vasket ut av leiligheten. jeg måtte selvfølgelig bli med på bildet.

vi dro til tante&onkel, som har verdens fineste lysekrone.

pusen lå nysgjerrig og observerte på dørmatta.

og til slutt, kjørte vi hjem.

nå sitter mamma og jeg foran tv'en, og skal se en skummel film.

det tog slut för längesen, men du är överallt

Sat, 16 Jan 2010 18:31:49 GMT

11. februar.
11. februar skal jeg lytte til nydelig musikk. jeg skal synge med på hver eneste sang, og jeg skal stå på første rad og beundre dette vakre mennesket. jeg er helt fortapt i musikken hennes, og jeg gråt (nesten) av glede da jeg fikk vite at det var 18 år (og ikke 20) på konserten.

hva skulle jeg gjort uten deg?

Fri, 15 Jan 2010 22:44:44 GMT