Dagene går rett og slett ikke fort nok. Jeg har en intens trang til å reise hjem, og starte juleferien min. Jeg vil hjem til mamma og pappa, broren min og ikke minst alle vennene mine. Og Pus Olaf! Jeg føler alle andre starter juleferien sin nå, ettersom de er ferdige med eksamner og annen skit. Mens jeg er stuck her på dette bittelille stedet helt frem til søndag. Jeg har faktisk nesten vurdert å ta beina fatt og starte hjemreisa. (Vel, kanskje ikke helt.)

Heldigvis finnes det flotte mennesker her også, som holder alt gående. Jeg har en superskjønn roomie som også har hjemlengsel, og vi prøver å motivere hverandre og skape positive tanker. Det hjelper litt. Ellers har jeg også ei søt ei som bor i underetasjen som får oss til å le og få tida til å gå. Jeg har vært heldige med vennene mine her på skolen.

Det er på ingen måte meningen å klage, for jeg har det i grunn helt fint. Jeg sover om nettene, spiser til måltidene, kommer meg opp om morgenen og klarer (i alle fall til en viss grad) å holde meg våken i timene. Jeg fryser ikke, det er ikke kaldt, været er strålende om så litt mørkt. Alt er fint. Men det er ikke hjemme. Jeg skjønner ikke helt min egen akutte trang til å reise hjem, men den er der. Det er tid for juleferie, nå!

Heldigvis er det bare 4 dager igjen til jeg reiser.
Jeg regner med å komme tilbake hit med en ny optimisme og engasjement.
Jeg trenger bare en time-out.

Heldigvis har jeg satt opp et program for å holde meg selv opptatt.
I dag er det Iron Man 2 som står på planen, til tross for at frøken roomie mener vi skal trene.
(Det går grensa! Ingen motivasjon? Ingen trening.)

I morgen er det Alene Hjemme.

Fredag er det pakking.

Lørdag er det juleavslutning.

Søndag reiser jeg hjem.
Og ankommer den kjære, gamle hjembyen rundt 2.
Jeg kan nesten ikke vente!

Det er tolv dager til jeg reiser hjem, og noen ganger føles faktisk tolv dager ut som en evighet! Jeg savner hjemme, og vennene mine, pusekatten min og foreldrene mine. Jeg savner luksusen av å vite at det alltid er mat i kjøleskapet, og at jeg kan forsyne meg når jeg vil. Jeg savner å ha en dusj med trykk, så jeg slipper å stå i ti minutter å krangle med shampoen for å få den ut av håret. Jeg savner å kunne ligge henslengt i sofaen og lese en god bok uten å måtte forholde meg til mange andre mennesker som sitter og kanskje ønsker å høre på musikk eller se film. Jeg savner rett og slett å ha det litt sånn jeg hadde det før.

Dette høres kanskje sytete ut, og det er ikke meningen. Folkehøgskole er topp, og folka her er flotte mennesker med mange ulike kvaliteter som jeg liker å være med og rundt. Poenget mitt er rett og slett bare det noen ganger trenger man en time-out, og litt tid for seg selv. Når man har en roomie og bor på internat med ni andre er det ikke dette noen enkel sak. Etter å ha bodd nesten et helt år for meg selv i Oslo, merker jeg at det å plutselig skulle bo på i et slikt kollektiv er litt av en utfordring. Kanskje er jeg ingen kollektiv person. Men er det helt urasjonelt å forvente at alle skal rydde etter seg og delta på vaskinga? Er det sært å forvente at ting som ligger i mine hyller i kjøleskapet og kjøkkenskapet er mitt, og ikke til felles nytelse? Ikke vet jeg, jeg vet bare at jeg sårt, sårt, sårt trenger min lille time-out. Jeg kan nesten ikke vente til jeg kommer meg hjem til jul, og skal nyte det til det ytterste!
Nittende desember - kom til meg nå!

Jeg savner dere der hjemme.
(Også dere som ikke er der hjemme, men som kommer hjem til jul!)

Men, jeg tok visst feil. Den siste halvannen timen har gått med til å søke opp ulike studier på de ulike universitetene her i landet. Jeg aner jo ikke hverken hva jeg vil, eller hvor jeg vil. Jeg har likevel gjort meg opp noen tanker. Jeg vil enten til Bergen, Tromsø eller Oslo. Og jeg vil studere enten sosialantropologi, kommunikasjon og kultur, sosiologi eller kommunikasjon og samfunnsplanlegging. Eller juss. Men hvordan i all verden velger man? Jeg føler meg litt fortapt.

Jeg beundrer alle som har hele fremtida si klar. De som vet hva de vil, og hvordan de kan få det til. Jeg føler at jeg bare sitter igjen som et eneste stort spørsmålstegn. Hva vil jeg?

Jeg aner ikke, men ender vel forhåpentligvis opp med noe jeg kan trives med. Folkehøgskole er fint slik. Man slipper liksom å forholde seg til pensum, språk, eksamner, innleveringer og annet fjas og mas. Alt foregår i et behagelig tempo, og med overlevbare krav. Det skal bli spennende å se hvilken overgang jeg velger.

Wish me luck?

MEN!

Om noen søte sjeler der ute i verden tilfeldigvis fremdeles fatter interesse av dette håpløset prosjektet av en blogg, så kan jeg meddele at jeg i år går på Folkehøgskole i Bergen. Det er i grunn ganske kos, om så jævlig kaldt. Jeg var greit bekymra når jeg skulle flytte hit, ettersom jeg på ingen måte overhodet har noe til overs for nedbør. Da spesielt i form av regn. Jeg gikk derfor til storinnkjøp av regnjakke og flotte, nye gummistøvler. Men, det viser seg jo at ryktene om alt regnet i Bergen bare er tull og fanteri, og vi har nesten ikke hatt nedbør i det hele tatt. I tillegg er det jo faktisk godt og varmt her i forhold til andre byer, som f.eks. Oslo og Trondheim.

Vi kan jo begynne med starten. I slutten av august dro jeg og mine supersnille foreldre med bil oppover i landet. Vi tuffa av gårde og kjørte feil sånn hundreogørten forskjellige steder, og presterte med dette å bruke over 9 timer opp til Bergen. Etter å endelig har klart å finne frem til det gudsforlatte hotellet ute ved Flesland (som er flyplassen i Bergen, for de som ikke visste det) dro vi tilbake inn til Sentrum for å gå til anskaffelse av litt middagsmat og en god kopp kaffi. Dagen etter besøkte vi et par av de såkalte "severdighetene" i byen, som Fløybanen og Torgallmenningen. Så måtte vi tuffe videre, og kjørte enda litt mer feil, før vi etter mye om og menn endelig fant frem til dette bittelille stedet utenfor Bergen der skolen ligger. Jeg kjente panikken øke, og innså fort at dette ikke var noe for meg. Jeg hadde mest lyst til å bare løpe tilbake til bilen, grave med ned under puta mi som jeg hadde med meg i baksetet og forsvinne lydløst. Heldigvis for meg hadde mine foreldre et godt grep om meg, og fikk meg til å gå inn og introdusere meg og spørre om hvor jeg skulle bo. Og takka nå faen for det.

Så nå har jeg offisielt gått her i ... 3 og en halv måned. Og jeg liker'e. Folkehøgskole er absolutt noe helt annet og det finnes mye positivt i et år på fhs. Det er sosialt og mange nye og spennende mennesker.

Ellers har jeg jo også vært ufattelig heldig og fått verdens søteste rombuddie. Riktignok er hun en juleekstremist og begynte å synge julesanger i midten av oktober, men ellers ei blid og kjempehyggelig tutte. Vi kom godt overens fra dag én, og har fått det kjempekoselig på det lille rommet vårt. Veggene er fulle av brev, bilder og annet fjas vi har fått i posten og ikke minst hver vår sjokoladekalender. Jeg liker'e!

Jeg har jo naturligvis en del bilder, men jeg bare gidder ikke å legge de ut. Sorry! Om jeg får konkrete ønsker om det derimot, så skal jeg se hva jeg får til.

Nå skal jeg spise meg mett på pepperkaker og lese videre i boka jeg låner av frøken rombuddie. Skjulte Talenter av Carole Matthews. Kjempesøt, og veldig lettlest bok. Akkurat slik jeg liker'e i julestresset.

Takk for nu.
Hej, ja, hejjjj.

Sweet Disposition. Tidas favoritt. The Temper Trap.
You like?

Er på jobb. Og er trøtt.
Men jeg er på bokelskere.no og har spotify.
Set the Fire to the Third Bar - Snow Patrol.

Jeg leser American Gods. Jeg liker'e.

Det tørre:
50 g sammalt hvete grovmalt
50 g sammalt hvete finmalt
100 g siktet rugmel
200 g siktet hvetemel
2 ts bakepulver
1/2 ts salt
1 ts paprikapulver
1 ts oregano

Har du ikke alle meltypene er det ikke så nøye, bare bruk ca samme mengde av det du har.

Det våte:
3 egg
1 1/2 dl olivenolje eller annen matolje
1 1/2 dl lettmelk

200 g cheddarost
Spekeskinke (kan sløyfes)

Sett ovnen på 200 grader. Bland det tørre i en bolle og det våte i en annen. Skjær mesteparten av cheddarosten i terninger, men spar litt som du river. Bland alt sammen forsiktig. Ha deigen i muffinsformer (12 store) og strø revet cheddar oppå. Stek i 15 minutter. Ha gjerne litt spekeskinke i som pålegg etter at muffinsen er kald. Pynt med frisk oregano og server med blåbærsaft!