Håndarbeidslysten har ikke akkurat vært på topp i det siste, våren og forsommeren har vært ganske tung i grunnen. Men innimellom har det vært deilig å sette seg ned med strikkepinner og garn. Jeg har i hvert fall klart å produsere en liten guttevest i str. 2 år. Oppskriften er fra Dale, hefte nr. 237, og vesten er til tvillingbroren til mottakeren av kjolen i forrige innlegg.



Tvillingene fikk en lillebror for en stund siden, og til ham har jeg strikket et tepper i Freestyle fra Dale. Denne oppskriften er også fra Dale, hefte 201. Synes mønsteret var tøft, og teppet ble ganske guttete selv om det ikke er en tradisjonell gutte-babyfarge. Men morsomt å strikke det mønsteret var det absolutt ikke, det var strevsomt å strikke så mange masker sammen hele tiden.







Det ser ut til at mine bønner blir hørt, det ligner da usedvanlig på vår, for ikke  si sommer ute. Selv om jeg i grunnen er et vintermenneske, er det godt med litt sol og varme nå. De siste par månedene har vært mye mer travle enn jeg setter pris på. Jeg har tatt på meg et verv (ja da, frivillig, har bare meg selv å skylde på) som har tatt mye mer tid enn jeg var forespeilet, mannen i huset har vært mye på reise, og jeg har hatt konstant dårlig samvittighet overfor mine foreldre siden min far har vært syk de siste 4-5 årene, og man aldri synes man får hjulpet til nok. Og så, tirsdag for snart 2 uker siden, døde han plutselig... :( Det kommer jo ikke som noe kjempesjokk etter så mye sykdom, men var litt overraskende likevel siden han var i forholdsvis god form helgen før. Så en vinter som har føltes tung, fikk ingen god avslutning akkurat. Og strikkingen har blitt deretter i vinter, dvs. minimal.

Men livets sirkel er jo som den er (jada, vi har nettopp sett Løvenes Konge), og det er jo gledelig at det spirer og gror i generasjonene etter oss også. Min "fille-nevø" skal straks bli pappa igjen, og da ble det et Hansemanns Hentesett. Jeg valgte å ha knapper hele veien ned på jakken, ellers er den etter oppskriften, og med original-garnet.



La også ved et par Madam Møllers-sokker, nusseligere enn de små sokkene får det ikke blitt.



Jeg har også tenkt å strikke til snart-storesøster og snart-storebror. Kjole til snart-storesøster er ferdig, siden hun er 15 måneder, strikket jeg i str. 2 år. Valget falt på nydelige Sweetheart/kjærlighet på pinne av Tora Frøseth, og jeg strikket den i Dale Babyull.






Snart-storebror, som naturlig nok er like gammel som tvillingsøsteren, skal få en vest i str. 2 år, men den er jeg enda ikke kommet til oppunder ermehullet på. Bare å strikke på her....

Og krøllete kanter ja, æsj... Jeg har strikket poncho til frøkna en stund, utrolig kjedelig når omgangene blir et par mil lange. Litt i villrede om hva jeg skulle gjøre for å slutte av, men tenkte at ca. 10 omganger riller måtte gjøre susen. NOT det også, kantene krøller seg. Argh. Men jeg skal prøve med vask og damping (eller pressing i verste fall) før jeg evt. rekker opp. Jeg har strikket i Palett fra Sandnes, brukte en oppskrft jeg fant i i et Alt om håndarbeide en gang som utgangspunkt.

Mere krøllete kanter... Lagde meg et par sorte pulsvanter etter eget hode, og fant oppskrift på en kant over 10 omganger på Ravelry. Den krøller seg den også, men det er ikke så æsj da, ble egentlig helt greit. Strikket i Karisma fra Drops.

Men jeg har da greid å lage noe sånn nogenlunde vellykket. Brukte rester av Månetoppen-genseren og strikket tovavotter til meg selv.  Jeg har ikke så store hender, så jeg brukte oppskriften på rødnissevotter str. 10-14 år og lå på litt lengde. Jeg har strikket hullrad til snorer, men lurer på om jeg bare skal droppe hele snora, vottene satt godt på.

Og til slutt en skilue til meg selv. Jeg har ikke greid å finne en skilue med skikkelig oppbrett så man får den ordentlig ned over øra, så da kan man like godt strikke selv da vel. Jeg har strikket et par Jaques Cousteau-luer før og liker mønsteret, så da ble det en til meg selv, samme garn som pulsvantene.

Men nå skal jeg kose meg litt babystrikk mens jeg titter på tv. Seiersseremoni med Aksel Lund Svindal just nu, finnes det noe herligere enn store gutter som (nesten) gråter?

Det gikk med drøye 600 gram Vamsegarn, eksklusive det røde. Har igjen nesten ett nøste av hver av de 4 fargene, så det blir vel et vottepar eller to etter hvert. Men nå har jeg akutt behov for å kose meg med pinne 3 1/2-strikk noen dager.....

Små bein vokser fort, så det er bare å produsere sokker med jevne mellomrom. Ca. str. 34-35, de er strikket i Sisu. Restene ble et enkelt pannebånd til mor.

Månetoppen-ting har vært en slager i vinter, "alle" har nok fått med seg julekalenderen på NRK. Frøkna hadde både votter og lang og kort lue fra før, men vottene var blitt for små. En kombinasjon av at de har tovet i bruk og at hun har vokst antagelig. Så da var det bare å lage nye da. Strikket i Vamsegarn, jeg strikket den største størrelsen, 10-14 år.

Frisøren min venter småfolk omtrent nå, og fikk med seg en liten gave ut i permisjon. Oppskriftene er Madam Møllers sokker og "djevellua" (jentevarianten uten spiss foran) fra Nøstebarn. Jeg har strikket det i Dale Babyull, OG -yey! - jeg har endelig fått til krepsemasker, så jeg kantet med det.

Sokker må man ha selv innimellom også, jeg har strikket meg disse i Opal Cotton. Det blir deilige sokker! Oppskriften er Olympian Socks (ravelry-link).

Frøkna har også ytret ønske om en mamelukk. Siden ull-longser som kjent er barne-tortur, vil hun heller bruke en sånn når temperaturen tilsier at knær og legger kan være litt bare. Jeg tok en Sisu-oppskrift på lang bukse, la på litt siden største størrelse var 6 år, og avsluttet like overfor knærne. Dt gikk med ca. 70 gram Silkeull fra Nøstebarn. Aldeles nydelig, jeg har eksepsjonelt nok IKKE fått noen klager på kløing!

Heklejakka jeg slåss med å få ferdig, kom i mål til slutt. Frøkna er veldig fornøyd, til tross for at det er litt rosa i det (rosa er jo skikkelig baaarnslig, ikke sant)? Heklet i Mandarin Petit, oppskriften finnes i Sandnes hefte 1004

Til slutt 2 par flaggvotter, oppskrift fra Rauma. Jeg strikket et par i str. dame og ett i herre, og lover meg selv at det blir en stund til neste gang jeg strikker mønster på strømpepinner, det var bare sånn passe gøy. De er strikket i 3-trådsgarn fra Rauma, og har fått seg et nytt hjem hos slektninger "over there".