Sort blazer fra Mango, topp fra HM og leppesift fra et av de mange hyggelige parfymeriene i Arroyo'n i Benalmadena.

Vigdis og Lene har invitert sykepleierstudinene hjem til segi kveld og jeg gleder meg stort. Håper dere har en strålende kveld :-)

Naboen vår Espen, ikke Jørgen som laget skolebrød,  stod plutselig på døra i sted med denne:

Ah, er det rart vi koser oss på Torødtoppen... Glis!

- Å reise på impulstur til Stokke med Vigdis.

- Å unne seg en linse fra baker'n.

- Å kjenne soltrålene i ansiktet gjennom persiennen på biblioteket.

- Å lage liste over fine valpenavn.

- Å gjøre seg ferdig med prosjektplan, slik at gruppa får en mini-vinterferie.

- Å svømme førti minutter, etterfulgt av obligatorisk tur i boblebad + tyrkisk dampbad.

- Å drikke sjokoladekaffe i sofaen med en malende pelsskatt på fanget.

- Å kikke på bilder fra Spania og starte nedtellingen til sommerens ferietur.

- Å se film i kjærestens armkrok, nettopp fordi det er tirsdag og en kan sove litt lenger i ferien.

Dere må se det siste tilskuddet til kunstavdelingen på Torødtoppen. Kunst av ypperste klasse, produsert av ingen ringere enn søteste Linn. I tillegg til å tegne som en gud, tryller ho frem de fineste hårfrisyrene som jeg stadig er litt småsjalu på.  Christian, han snille som tok meg med på den første av to Åge-konserter i høst, er den heldige karen som har kapret hennes venstre ringfinger.

Er det lov å slenge med originalbildet for å illustrere hvor talentfull Linn er?

Ellers går dagene i det samme vante, med unntak av at Steinis nå har vinterferie, noe som betyr at jeg kan skrive dag-for-dag-liste over gjøremålene i heimen. Rein lykke, skal jeg si dere. I dag slapp han billig unna, bare et par maskinvask med tøy, men i morra tenkte jeg tøye strikken lengst mulig og sette vindusvask på agendaen. Han er jo verdens skjønneste som ekstatisk forteller om hvor mange varmegrader det meldes om og at vi bør ta med oss engangsgrill i skogen for pølsekos. Lite vet han om plussgrader i februar = arbeidsøkt med Jif og pusseskinn. Hihi.

... Og nå kom naboen med nybakte skolebrød :-) jeg er heldig!

(...)

MEN, når VG en sen onsdagskveld melder om at min gode mann Jönsson snuser på Ivers, DA skal jeg love deg det blir liv i leieren. "JAAAAAAAA, Steffen til Rosenborg, Steffen til Rosenborg, Steffen til Rosenborg, HURRA!" Også kan du se for deg meg sprettende i senga, syngende i takt til hoppinga.

 

Kjære du der som trekker i trådene, la min ønskedrøm gå i oppfyllelse, da blir jeg så glad, så glad.

Med det ønsker jeg dere en deilig fredag. Her er det siste innspurt på en innleveringsoppgave i helsefremmende arbeid, før Anniken kommer på helgebesøk i anledning bursdagsfest for Steinis og meg.

Mamma benenvner seg selv som isbader, da ho har som mål å sprelle med tærna i havet hver måned året gjennom.

Tror kanskje ho angrer seg litt, for ho var snar til å ta mitt ord for god fisk da jeg hevdet det var iskaldt. Pappa så nok frem til å fryde seg over å se konemor hutrende i sjøen, ettersom han sitter langt ut i nordsjøen og fryser selv. Dessverre har jeg ingen badenymfebilder å vise til, og det var temmelig kaldt altså.

Apropos kaldt, spanjolene kler seg som om det skulle vært mange minus og postkode 3150 Nordpolen. Vi snakker UGG's, dynejakker med pels, langbukser, skjerf og høye støvletter. Tenk å bo i et land der tjue varme på dagtid er som vinter å regne.

Det er jammen ikke rart at en høster halvdømmende blikk når en danser seg nedover handlegata i olashorts, t-skjorte, solbriller og sandaler på føttene. Dansingen kommer av ekstremt muntre toner på ørene i form av Ola Nordmann, Gummi bears, Lazy Harry's og Suave. Nå tør jeg påstå at både mor, far og kjæreste puster lettet ut over å se at det ikke b-a-r-e går i Trønderrock.

Ny favorittskjorte <3

Håper dere har det fint der hjemme i kulda. Høhø, hvem er det jeg prøver å lure... Ankom fedrelandet på søndag og er like frossen som dere, men koser meg veldig med å titte på bildene fra nok en fantastisk ferie hos mamma og pappa <3

Deretter trer man gjerne på seg joggeskoa og det splitter nye treningstøyet, i sort og rosa, som selvsagt matcher fottøyet. Bakkene ved leiligheten er bratte som fjell, og selv i rolig gange er pulsen min nesten like høy som under intervalltrening hjemme på mølla.

Nå er pensumboka og koseboka pakket i strandbag'n, for mamsen har tatt seg halve dagen fri fra den norske skolen. Vi tenker leie solsenger i Torremolinos, og gjett hva, like i nærheten finnes der flere butikker hvor alt koster to euro og det bugner av søte smykker og pynt. Wii!

Ønsker dere alle en fin dag :-)

Den best tenkelige måten å feire en milepæl på studiet, er å sette seg på flyet til sydeligere strøk. Særlig med en god bok, splitter ny sjokolade og luksuslakris.

Mamma overrasket med uglemuffins, noe som smakte himmelsk etter gåturen langs med havet. Pappa har lastet ned uglefilm for anledningen, men før vi slenger beina på bordet, tenkte vi teste Wii dance revolution. Det er deilig å være norsk i Spania :-)

Det har vært enormt lærerikt og himla gøy, samtidig som det har vært slitsomt og krevende. Å møte kreftsyke pasienter og pårørende har vært tøft, rørende og veldig fint. Å gå hjem fra jobb med en god følelse i magen, en følelse av å ha utgjort en forskjell, er helt magisk. Samtaler med pasienter, hvor vi holder hverandre i hendene, med tårer i øynene begge to. Skrønerhistorier, latterkuler, vonde beskjeder og dårlige prognoser. Det er kort vei mellom himmel og helvete. Men sånn er livet, på godt og vondt.

Jeg har hatt et prakteksemplar av en veileder, som oser av empati og dyktighet. Drømmen er, en vakker dag å bli like flink som henne, og planen videre er å lese mye, øve på prosedyrer, og aldri miste nysgjerrigheten til å lære mer og viljen til å utvikles ytterligere som sykepleier.

Wikipedia sier: Kjærleik er ei menneskelig kjensle, vanligvis retta mot eit anna menneske. Kjærleik er å vere glad i nokon. Mange vil seie at kjærleik er irrasjonell av natur, og difor vanskeleg å definere.

Jeg for min del synes det er lett å definere: Kjærleik = deg og meg

Vi tenker forstørre et av bildene som er tatt med speilrefleksen, men klarer ikke helt å bestemme oss. Etter dagens knipsing sitter vi med enda flere alternativer, men vi kommer nok i mål til slutt. Hvorvidt det skal være sepia eller naturlige farger er heller uvisst det óg. Kjæresten har ikke flest innvendinger når det kommer til pynting og interiør, men når det gjelder veggpynt på stueveggen, har han ytret sin mening. Alt med vann er bra, sier han. Ergo gikk gåturen ned til sjøen ved solnedgang, timet og tilrettelagt.

Vad tycks?

Omsider er mine bønner hørt, både de til produsenten og de til kjæresten som var innom butikken etter skolen.

Hverdagsmagi!

Nå henger den bak soveromsdøra og har blitt en av favorittgjenstandene i heimen. Tenke seg det, et møbel til tjue kr som min bedre halvdel mente kunne vært snekra sammen av en sjuendeklassing.

Smykkestativet med de skjønne fuglene fikk jeg til bursdagen min, fra Steinis.

Den litt mindre hylla har enda ikke funnet sin rettmessige plass, men vi skal ta det opp i familierådet til helga. Veldig kjekt, for ettersom Skippy er min katt får jeg automatisk han sin stemme. Høhø.

84 av mine yndlingslåter samlet i én og samme bok, krydret med intervju med sjefen sjøl, herlige bilder og et knippe brev og hilsener fra fans, som elsker han minst like høyt som meg. Tenk at jeg elsker en annen mann, i tillegg til kjæresten min. Stein Are var i ferd med å finne frem spaden og grave seg seks fot under jorda, da jeg satt på vors med et titall nærmest ukjente mennesker, og sa at jeg elsker Åge Aleksandersen. Nuvel, dere er vel ikke direkte overrasket.

Siden fredag kveld har jeg vært som tapt for denne verden. Jeg føler ikke lenger sultbehov, er ikke trett, glemmer nærmest at jeg deler hus med mann og katt. Jeg eier ikke tidsperspektiv og befinner meg i en boble bestående av keyboardet og musikkboka.

Kun Skippy har avbrutt meg ved én enkelt anledning, men han hadde vett nok til forsvinne like fort som han kom. Sorry, mamma er litt opptatt akkurat nå.

Vet dere hva det beste er? Om få, små dager dukker det opp nok ei bok med enda flere godbiter. Det kan ikke stort bedre bli.

Ønsker dere en fin lørdag :)

Et av årets mange høydepunkt for min del var Stavernfestivalen. I år lokket de med stjerner som Roxette, Henning Kvitnes, Jahn Teigen, Kurt Nilsen og Oslo Ess. Åge glimret dessverre med sitt fravær denne gang, men jeg var allikevel solgt.

Slottsfjellfestivalen ble boikottet, da de etter vår mening stilte med det hittil dårligste programmet. I stedet ble vi med svigers på roadtrip til Trondheim, med nattstopp i Gudbrandsdalen og en svipptur innom Prøysens barndomshjem.

Hovedformålet med turen var å se Rosenborg trene på lørdagen, for deretter å hive oss i bilen søndag morgen og få med oss kampen mot Stabæk på Telenor Arena. Jeg ble nok en gang stemplet som vill og gal fra venner og pasienter.

Vi var på mang en båttur, gåtur, bytur, utallige grillinger, i tillegg til noen vakter på sykehjemmet mellom slagene.

August

Sommeren inntok Nøtterøy til stor glede for alle og enhver. Sara feiret bursdagen sin med gode venner, vi leste bøker på Torødstranden, var rene badeløvene på Sandøya og nøt hver bidige solstråle før ferien var ved veis ende. I Oslo ble det bydd inn til fest, og vi storkoste oss som turister i egen hovedstad og tok det som en storbyferie på hotell. Anniken var på flere helgebesøk, noe som satt prikken over sommerferien.

August fikk den best tenkelige avslutningen ved at min gode venn Christian inviterte meg med på konsert i Sandefjord. Med Åge og Sambandet!

September

Hihi, september fikk den best tenkelige starten da Åge og Sambandet tok publikum med storm på Rockefeller 2.september. Stein Are har for lengst sagt seg forsynt på fire pills og en pizza, men heldigvis har jeg gode venner som lett lar seg overtale til å levva livet på konsert med meg.

Tor Evenes, tidligere medlem i Sambandet, nå manager for Åge. En fantastisk mann som alltid (høhø, de to gangene vi har møttes og de gangene vi har mailet) tar meg i mot med åpne, gode trønderarmer.

Skoleåret ble innviet med solskinnslunch på Brygga.

Mamma fylte 50 år i september, og ettersom det begynte å li mot høst i Norge, "overtalte" jeg Sara til å bli med ned for å synge sang.

Vi kjøpte ny bil.

Høsten kom i sin fargerike prakt.

Oktober

Bestod av enda flere skogturer, jeg oppdaget gamle nydelige Åge-sanger, var på loppemarked, lærte forskjellen på gran- og furutrær i praksis og spiste og drakk anseelige mengder boller og kakao.

November

Jeg begynte i praksis på sykehuset, reiste til London for å besøke Tiarn, øvde meg på å legge inn venekanyle på Vigdis, leste mye om kreft og lungesykdommer og hadde julebord med Østergaardgjengen hos meg.

Desember

Måneden ble innviet med storfint besøk fra Australia, en kompis fra videregående + kjæresten hans. Steinis og jeg (les: egentlig bare sistnevnte) spratt ut av sengen hver morgen og kastet oss over pakkekalenderen. Jeg kjøpte maling og gikk løs på to loppemarkedhyller, sydde tøyugler og var halvkreativ rundt om i heimen. Den årlige nissefesten ble avholdt på Torød. Mamma kom hjem fra Spania, vi bakte julekaker og kosa oss verre. Jeg fikk OMSIDER Åge-boka og ble ikke mindre glad da jeg oppdaget bilde av meg selv i den. Temmelig fornøyd med å være med på coveret til Furet Værbitt og i biografi til Kongen av Rock. Ah, glede opphøyd i mente! Tiarn, venninnen fra Australia som for tida bor i London, feiret jul med oss, før Stein Are og jeg dro til Oslo for å feire nyttår.

2011 har vært et fabelaktig år. 2012 har fått en suveren start og jeg er skråsikker på at jeg vil sitte igjen med minst like mange gode minner på samme tid neste år :)

Bursdagen startet hos Anniken i Oslo, der overgangen til det nye året ble feiret i stor stil med god mat og godt selskap. Bildet under er tatt ca. midnatt, dog meget synd at et dårlig plassert vinglass ødelegger motivet.Uansett, skål for deg, skål for oss og skål for kjærligheten.

I ettermiddag har vi kost oss med en av favorittmiddagene, pølse i lompe, hamburger og pommes frites, det er viktig å avslutte julen med tradisjonell norsk julemat.

Håper virkelig at dagen har levd opp til forventningene, og jeg gleder meg allerede til du skal feires igjen om et år :)

Mange flere kyss fra Stein Are

Den aller første måneden i splitter ny leilighet, i Stein Are og mitt første selveide hjem. Vi fikk riktignok nøkkelen i lanken i desember, men det tar jo litt tid å bo seg inn i nytt hus. Lykkelige som få var vi, og saumfarte både internett og interiørkataloger på jakt etter skatter til vårt lille rede. Skippy var selvsagt med på flyttelasset, noe han så ut til å være fornøyd med.

Første praksisrunde på sykepleierstudiet ble avviklet på sykehjem, noe som bare var fryd og gammen. Kjæresten mente jeg så voksen ut i arbeidstøyet, men at Hello Kitty sokkene avslørte meg.

Februar

Vi gikk mange turer i nærmiljøet, noe som gjorde godt for kropp og sjel. Superundertøy er trolig det type klesplagg som har vært sterkest undervurdert i min oppvekst.

I tillegg bakte jeg pepperkaker.

Mars

Skippy og jeg hadde en aldri så liten fotoshoot, etter oppfordring fra Siv.

Vi tok med naboen på grilling og julenøtter på en av Nøtterøys fineste utkikksposter.

Glaner'n.

På skolen lærte vi om utviklingsteorier innenfor pedagogikk og psykologi. I ren fascinasjon over fosterets utvikling, lot jeg tankene fare og fikk en lysende idé: Steinis, la oss døpe en fremtidig sønn for Åge Aleks og la meg for all del ikke gi slipp på etternavnet mitt; Andersen!

I skogen var snøen omsider i ferd med å slippe taket.

Lille pusegullet fikk hard medfart etter av vi flyttet. Det var tydeligvis mange ukastrerte hannkatter i området som ikke lot ankommelsen av innkommeren gå upåaktet hen.

Dyrlegen anbefalte å holde skatten varm, men om det var riktig dette han så for seg er vel heller tvilsomt.

17.mars braket det igjen løs på Rockefeller og jeg fikk komme bak scenen for å møte Kongen. Ikke nok med det, Tor Evensen inviterte meg jaggu med på nachspielet også.

April

Måneden startet ved at jeg sprang til postkassa med livet som innsats og unngikk å gå på ratata med et nødskrik. Jeg var i transe den neste tida.

Sola avga deilig varme og etterlengtede solstråler. Vigdis og jeg feiret overstått eksamen med sitronvann, smoothie og sesongens første jordbær. Lykke på høyt nivå!

Stein Are og jeg feira tre fine år sammen.

Etter måneder med iskalde tær, pingvingange på isen og mørketid, smakte det ekstra godt med en svipptur til mamma og pappa i Spania.

Iskrem på playa'n var som rosinen i pølsa.

Mai

Sykepleierspirene og jeg øvde til den store gullmedalje på øvingslab'en. Det gikk blant annet i injeksjoner, oksygentilførsel, kateterisering og nedleggelse av sonde.

På tross av at kampen gikk dagen før eksamen i sykepleiefagets fundament, fant jeg det ikke Odd å gå på kamp i det hele tatt. Heldigvis gikk det bedre med min eksamen enn for RBK i Skien.

I tillegg ble jeg stamkunde på Kremmerhuset og andre nips-butikker, noe som gikk hardt utover lommeboka mi. Søte skilt med oppskrift på eplekake og boller ble slengt på veggen av min eminente snekkermann, mens koneemnet stod for baksten. 

Juni

Det begynte å bli vanskelig å holde konsentrasjonen i sjakk da sola viste seg fra sin aller beste side, og skogen formelig skreik etter meg på daglig basis.

Tredje juni tok Vigdis, Steinis og jeg årets første bad på alltid idylliske Torødstranden. Det fantes ikke deilig, men var heller ikke bikkjekaldt.

Nedtellingen til sommerferien var i gang. Jeg klødde i fingrene etter å klappe sammen skolebøkene for denne gang og passet på å kombinere kos og lesing etter alle kunstens regler. Familien Flinder inviterte meg til Sandø, og der lå Anniken og jeg langs bølgekanten der vi mumset god mat og skravlet hull i hodet på hverandre.

Juuuhuuu, jeg trakk reine gavepakka under den praktiske testen og kunne feire at første året på sykepleien var vel gjennomført. Hurra!

Etter å ha feira med jentene i klassen, pakket kjæresten og jeg skippssekkene og la fra kai.

Tjueandre juni pakket vi på ny, men denne gang for å reise til deilige Spania og Costa del Sol. Vi nøt god mat og drikke, plasket i bølgene, koste med apekattene i Gibraltar og shoppet fra oss i ei ukes tid med mine forfedre, før de reiste nordover og vi fikk være ene og alene i ferieparadiset.

Etter å ha blitt passe solbrente og mette på d-vitaminer bestemte vi oss for å ta turen til Malaga sentrum. Her fikk jeg lurt med meg mannen på sightseeing fra hest og kjerre. Du kan tro han var fornøyd.

Vi nippet hvitvin, lot smaksløkene få kjenne på det som vil bli husket som tidenes beste pizza og sugde til oss hvert et inntrykk fra byen.

For å rekke hjem til sommerferiens festligheter, reiste vi lykkelige tilbake til Norge etter to finfine uker.