Sangen er skrevet av Emilie Thorup i 1889. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 397 med seks strofer. Sangen står plassert under temaet "Guds omsorg, tro og tillit". Melodien er ved Christoph Glück eller også tonen til salmen Med strålekrans om tinde. Vi finner ellers sangen i danske Hjemlandstoner som nummer 413 med seks strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Å tro det er å legge
seg ned ved korsets fot
Og begge hender strekke
den Herre Krist i mot.

På dansk heter sangen At tro det er at lægge sig ned ved korsets fod. Det oppgis at sangen ble skrevet i mai 1889. Emilie Thorup var en prestedatter fra Sjælland i Danmark, men hun fikk tidlig tuberkulose og det brøt ned kreftene hennes gjennom flere år, skriver Nils Dybdal-Holthe om henne.

Vi siterer strofe to (SaB):

Å tro det er å slippe
Sin egen herlighet.
Og fly til nådens klippe,
Til Jesu kjærlighet.

Emilie Thorup er født på Sjæland i Danmark 20. mai 1857. Hennes far var prest i Skuldelev og Emile vokste opp på prestegården som eldste datter i en søskenflokk på seks. Men sykdom tok hennes unge liv. Emilie Thorup døde i Skuldelev 11. februar 1890, 32 år gammel. Sangen At tro det er at lægge er trolig den siste sangen hun skrev bare noen få måneder før hun døde.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Å tro det er å bygge
Sitt liv på Herrens ord,
Og søke fred og lykke
Kun der hvor Jesus bor.

Sangen er oversatt til flere språk. Foruten norsk finner vi i alle fall sangen også på færøysk som At trúgva er at falla í bøn har krossin vi. Sangen er oversatt etter Hjemlandstoner fra 1993. Den færøyske nettsiden sang.fo. skriver at oversetteren er V. Danielsen, men det er ikke oppgitt noe årstall.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Å tro det er å hvile
på hans fullbrakte verk
Mot døden kunne smile,
i sorgen være sterk.

Selv om Emilie Thorup slet med sykdom, finner vi flere sanger etter henne. Men det var ikke meningen at sangene skulle publiseres. Det var hennes søstre som overtale Emilie til å offentliggjøre noen av dem i et dagblad under pseudonymet E, skriver Aanestad. Etter hennes død kom 50 av de beste sangene ut i bokform under tittelen Efterladte aandelige Digte af E. Vi finner ellers 15 av sangene i Indre Missions Sangbog fra 1910 og 4 i Hjemlandstoner fra 1953, forteller Aanestad videre.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Å tro det er å takke,
Guds vei er nådens vei.
Går titt det oppad bakke,
Gudsbarnet klager ei.

En skulle tro at Emilie Thorup's avskjed var trist og sorgfull. Men slik var det ikke. Hennes sang Å tro det er å legge seg ned ved korsets fot er et sterkt vitnesbyrd om en ung kvinne som på tross av smerter og lidelse hadde stridt den gode strid og fullendt løpet. Vi lar en av hennes søstre fortelle om henne: "Det var første gang jeg så døden. Hvor den var strålende. Hun ba far og mor om ikke å sørge og sov så stille inn som et barn, mens kveldsklokkene ringte, og far lyste velsignelsen over henne."

Vi siterer strofe seks (SaB):

Å tro det er å tage
Sin Frelser fast i hånd
Og vandre alle dage
Veiledet av hans Ånd.

Leif Haugen. Bergen, 3. februar 2012

Kilder:

Sangboken (1983)

Hjemlandstoner (1993)

Skuldelev Kirkegårds gravsteder

Tobias Salmelid (1997), s. 399 og 449

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1055-1056

Sangen er skrevet av den irsk-amerikanske metodistpresten William Hunter i 1842. Vi finner den i Sangboken som nummer 138/225 med fire strofer. Sangen ble oversatt til norsk av Elevine Heede i 1876. Originaltittelen er The Eden Above og begynnerlinjen er We're bound for the land of the pure and the holy.

Vi siterer strofe en:

Vi går til det land, hvor de hellige hviler,
De saliges hjem på den evige strand.
Å stans nå, du sjel, som mot avgrunnen iler,
Kom, kom og bli med til det himmelske land!

William Hunter ble født i Ballymoney i County Antrim i Irland 26. mai 1811. Som seksåring flyttet han i 1817 sammen med foreldrene til Amerika hvor han fikk sin videre utdannelse. William Hunter studerte ved Madison College i Hamilton fra 1830 og ble deretter prest i metodistkirken.

Vi siterer koret:

Kom, bli med, kom bli med!
Kom, bli med, kom bli med!
Å kom og bli med til det himmelske land!

Over en tid utga han The Conference Journal og The Christian Advocate og fra 1855 foreleste William Hunter i hebraisk ved Alleghany College. Den siste tiden av sitt liv var Hunter prest i den episkopale metodistkirken i Alliance, Stark Country, i Ohio. Han redigerte ellers Minstrel of Zion (1845), Select Melodies (1851) og Songs of Devosjon (1859). William Hunter døde i Cleveland i Ohio 18. oktober 1877 i en alder av 66 år.

Vi siterer strofe to:

I himmelen land er ei sukk eller smerte,
Der finnes ei nød, ingen lidelsens brann.
Å synder du har ingen fred i ditt hjerte,
Så kom og bli med til det himmelske land!

Det er trøsterike ord for den som opplever smerte og lidelse på sin vei her i denne verden vi møter i de to første strofene: "Vi går til det land, hvor de hellige hviler / De saliges hjem på den evige strand / I himmelen land er ei sukk eller smerte / Der finnes ei nød, ingen lidelsens brann". Men samtidig er sangen en innbydelse om å komme til Jesus for den som ennå ikke er kommet til tro: "Å stans nå, du sjel, som mot avgrunnen iler / Kom, kom og bli med til det himmelske land!"

Vi siterer strofe tre:

Der har hver en hellig sin herlige bolig,
Dens strålende skjønnhet ei fatte vi kan.
Bedrøvede venn, som er arm og urolig,
Å kom og bli med til det himmelske land!

William Hunter har skrevet over 125 hymer og flere av disse er også blitt oversatt til forskjellige indianerspråk. Vi finner to sanger av ham på norsk i Sangboken. Mest kjent av hans sanger på norsk er Den store lege nå er nær, Frydefull, frydefull går jeg og Vi går til det land hvor de hellige hviler.

Vi siterer strofe fire:

Fatt mot, kjære pilegrim, se veien er banet!
Der venter oss floden med levende vann,
En salighet stor som vi aldri har anet, -
Å kom og bli med til det himmelske land!

Leif Haugen. Bergen, 3. januar 2012

Kilder:

Sangboken (1962)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 964-965
Tobias Salmelid (1997), s. 179 og s. 415

Salmen på Hymnary.org



William Hunter på Hymnary.org
William Hunter på CyberHymnal

Sangen er skrevet av evangelisten og forfatteren Allan Törnberg i 1956. Det er en av hans aller siste sanger. Samme året som han skrev sangen, døde Allan Törnberg av malariafeber. På grunn av copyright gjengir vi ikke teksten på svensk. Jeg har derfor gjort min egen oversettelse (LeH) på norsk ut fra den svenske originalteksten. Sangen er på fire strofer. Originalen heter Jesus, jag viskar ditt namn.

Vi siterer strofe en (LeH):

Å Jesus, jeg hvisket ydmykt ditt navn,

der hvor ved korset jeg stod,

møtte din frelses åpne favn,

ble renset i ditt blod.

Å Jesus, jeg hvisket ydmykt ditt navn

og ble renset i ditt blod.

Den svenske forkynneren, sangforfatteren og komponisten Allan Erik Hubert Törnberg ble født i Hässjö 27. mars 1907. Han er representert i 1986 års psalmbok med sangene/salmene Gud är trofast! Så ljöd sången og Säg, känner du det underbara namnet som vi finner i salmeboken som henholdsvis nummer 30 og 47.

Vi siterer strofe to (LeH):

Å Jesus, jeg stille hvisker ditt navn,
de mørkeste skygger flyr,

her finner skuten trygt sin havn,

en morgen atter gryr.

Jesus, å Jesus, jeg hvisker ditt navn

og en morgen atter gryr.

Etter studenteksamen i 1925 ble Allan Törnberg tilsatt som bankmann i Ulricehamn og Borås, skriver Dahlstrøm. Det føltes som en befrielse å komme vekk fra foreldrenes årvåkne blikk. Men livet ble ikke slik som Törnberg hadde tenkt. Han ble en slave under alkoholens svøpe og det kom så langt at han hadde tenkt å ta sitt eget liv. I 1926 prøvde han å skjære over sin egen pulsåre. Men Gud hadde andre planer med ham. Da han våknet om morgenen, var blødningen stanset og 26. februar 1928 ble Allan Törnberg omvendt til Gud på et av pinsemenighetens møter. 

Vi siterer strofe tre (LeH):

Å Jesus, ditt navn gir meg himmelsk trøst,
når sorgen tynger mitt sinn,

leger all uro din røst,

smertens tåre fra kinn.

Jesus, å Jesus, jeg hvisker ditt navn;

du tørker tåren fra kinn.

Allan Törnberg ble evangelist i den svenske pinsebevegelsen og i 1933 ble han tilsatt som predikant og medarbeider til den berømte forkynneren Lewi Petrus i Stockholm. Under krigen ledet han i tre år Smyrnaförsamlingen i Göteborg og i 1945 ble Törnberg kalt til å bli Lewi Petrus? etterfølger i Stockholm. Men under en reise til misjonsfeltene i Sør-Amerika i 1954 pådro Allan Törnberg seg ondartet malariafeber. Etter dette fikk han en alvorlig hjertelidelse som førte til at helsen sviktet i ung alder. Men Törnberg rakk å bli en av Sveriges mest kjente og avholdte forkynnere. Allan Törnberg døde 2. desember 1956, kun 49 år gammel.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Å Jesus, når løpet mitt fullendt er,
og løst ifra jordens tvang,

mitt håp alene, min Jesus kjær,

evig min jubelsang.

Jesus, å Jesus, ditt dyreste navn

blir evig min jubelsang.

Leif Haugen. Bergen, 5. desember 2011

Kilder:

Haakon Dahlstrøm (1991), bd 3, s. 73-74

Tobias Salmelid (1997), s. 355 og 407

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1077-1078

Allan Törnberg på Wikipedia

Salmen er skrevet av den tyske embetsmannen og salmedikteren Christoph Carl Ludwig von Peil i 1782. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok som nummer 847 med syv strofer og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 746 med fem strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Velsignet er det hjem for visst
der lyset er vår Herre Krist!
Hvor han ei er, er verden tom,
med ham hvert hus en helligdom.

Christoph Carl Ludwig von Pfeil ble født i Grünstadt, nær Worms i Tyskland, 20. januar 1712. Her var hans far, Quirin Heinrich von Pfeil i tjeneste hos greven av Leiningen. Aanestad skriver at faren var assessor eller dommer og hadde studert i Halle hvor han var blitt omvendt. Under et besøk i farens hjem, hadde Francke lagt hånden på den unge gutten og velsignet ham. Fem år senere døde faren og gutten ble sendt til sin farbror som var prest. Denne lot Ludwig von Pfeil studere jus i Halle og Tübingen og den unge studenten ble gjennom sin søster tidlig vunnet for Herren.

Vi siterer strofe to (NoS):

Velsignet er det hjem, den ætt
hvor alle er i troen ett,
hvor sammen de vil tjene Gud
og trofast følge Herrens bud.

Pfeil ble immatrikulert ved Universitetet i Halle i 1728. Etter avsluttede studier ved Universitetet i Tübingen, ble han i 1732 utnevnt til sekretær ved legasjon i Regensburg. Deretter ble von Pfeil i 1737 Justis- og Regjeringsråd i Stuttgart og i 1745 utnevnt til Tutelar-raths-Präsident. I 1755 ble von Pfeil tilsatt som Kreisdirectorialgesandter til Swabian Diet og videre i 1758 utnevnt til Geheim Legationsrath og før han endelig i 1759 ble Geheimrath (rådsherre) og diplomat i Württemberg.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Velsignet er hvert hus og rom
som gjøres til en helligdom
der bønnens ild er stadig tent,
og Faderen i ånd er kjent.

Han fant seg imidlertid til slutt ikke lenger i stand til å samarbeide i gjennomføringen av eneveldet i Württemberg hos statsminister grev Montmartin. Han leverte inn sin avskjedssøknad 13. april 1763 og flyttet til godset Deufstetten, i nærheten av Crailsheim, som han hadde kjøpt i 1761. Men i september 1763 ble han utnevnt av Fredrik den store til rådsherre og akkreditert prøyssisk minister. Han ble også slått til baron av keiser Josef II. Og i 1765 mottok han Røde Øgle-korset av Fredrik den store. Men en tilbakevendende feber lenket ham til sengs hvor han ble til sin død 14. februar 1784.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Velsignet folk, velsignet land
hvor troen hjemstavn finne kan,
hvor Herrens fred og varetekt
er hellig arv fra slekt til slekt.

Salmen er oversatt til norsk i 1915 av Gustav Jensen etter den tyske salmen Wohl einem Haus da Jesus Christ allen das All in allem ist. Originalen er på åtte strofer og ble skrevet etter at von Peil i 1746 hadde hørt en preken over evangeliet på "1. søndag etter trefoldighet" om Jesus som barn i tempelet, skriver Aanestad. På svensk heter salmen Välsignat är det hem förvisst og den ble oversatt av Johan Alfred Eklund i 1911.

Vi siterer strofe fem (NoS):

O Herre Jesus, hjelp du meg,
så jeg og mine tjener deg,
i troskap lever som du vil
og hører deg for evig til.

Leif Haugen. Bergen, 1. desember 2011

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 669-670 og sp. 1116

Christoph Carl Ludwig von Pfeil på Wikipedia

Salmen er skrevet av av den tyske teologen og salmedikteren Nikolaus Selnecher i 1578. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 596 og i Sangboken som nummer 873 med fire strofer. Salmen ble oversatt til norsk av M. B. Landstad i 1861. Den tyske originaltittelen er Ach, bleib bei uns, Herr Jesu Christ. Salmen synges til en nyere melodi av Trond Kverno fra 1975.

Vi siterer strofe en (NoS):

I dine hender, Fader blid,
jeg legger nå til evig tid
min sjel og hva jeg er og har,
ta du det alt i ditt forvar!

Nikolaus Selnecker ble født i Hersbruck i Tyskland 5. desember 1532. Han er kjent både som musiker og teolog, men minnes i dag først og fremst som salmedikter. Selnecker var i tillegg en av hovedforfatterne bak Konkordieformelen sammen med Jakob Andreæ og Martin Chemnitz. I Norsk Salmebok er Nikolaus Selnecker representert med tre salmer.

Vi siterer strofe to (NoS):

Se, sjel og liv ditt eie er,
det er min trøst, o Herre kjær.
Hva ditt er, hegner du omkring.
Så frykter jeg for ingen ting.

Som ung var Nikolaus Selnecher organist i Nürnberg. Han studerte under Melanchthon ved Universitetet i Wittenberg hvor han ble uteksameninnert i 1554. Senere arbeidet Selnecher som hoffpredikant og musiker i Dresden. Nikolaus Selnecher er rangert som en av de betydeligste salmediktere i sin samtid.

 Vi siterer strofe tre (NoS):

I deg jeg har den gode del.
Ditt ord er føde for min sjel.
Til hjelp i all min fattigdom
du kommer som du alltid kom.

Nikolaus Selnecker var sønn av Georg Selnecker, protonarius i Nürnberg. I 1536 flyttet familien til Nürnberg og da Nicolaus var 12 år gammel, ble han utnevnt til organist ved Kaiserburg kapell i Nürnberg. Selnecker studerte senere ved Universitetet i Wittenberg fra 1530 og ble en av favorittelevene til Melanchton. Han foreleste som privatdosent, men på slutten av 1557 ble Selnecker utnevnt til andre hoffpredikant i Dresden, og veileder til Prins Alexander. Nikolaus Selnecker førte også tilsyn med utdanningen av korguttene i det kongelige kapell. Han ble ordinert til prest i Wittenberg 6 januar 1558. Salmelid skriver om ham at "Selnecker var alltid mer opptatt av hva som var Guds lære enn hva de store teologene lærte." Nikolaus Selnecker døde i Leipzig 24. mai1592 etter noen få dagers sykeleie. Ved gravferden ble det sagt at Selnecker "var tro mot den sannhet han engang hadde erkjent og bekjent." (Aanestad).

Vi siterer strofe fire (NoS):

Det er min tro, o Fader blid,
i den jeg lever all min tid.
Ifra ditt barn du aldri vik,
så jeg kan arve himmerik!

Amen, amen, amen.

Leif Haugen. Bergen, 6. november 2011

Kilder:

Sangboken (1962)

Norsk Salmebok (1985)

Nikolaus Selnecker på norske Wikipedia
Nikolaus Selnecker på engelske CyberHymnal

Sangen er skrevet av den svenske predikanten og sangforfatteren Svening Johansson og vi finner den i Sangboken som nummer 899 med fem strofer. På svensk finner vi sangen med syv strofer. De fem første er skrevet av Svening Johnsson i 1880, mens strofe seks og syv er lagt til av C. A. Mellberg senere. Frikirkens salmebok, Ære være Gud (ÆvG), har sangen som nummer 718 med fem strofer. Sangen er ellers oversatt til norsk av Tønnes Dahle i 1885 og synges til en norsk folketone.

Vi siterer strofe en (ÆvG):

Å, hvor salig det skal blive
når Guds barn får komme hjem,
ingen kan den fryd beskrive
å få bo i himmelen,
skue Jesus, skue Jesus,
når han henter sine hjem!

Den svenske tittelen er O vad sällhet då skall bliva og Svenning Johansson er også kjent for å ha skrevet sangene Alltid salig, om ej alltid glad og Jesus, full av kärlek, ropar. Lova Herren (1988) har sangen som nummer 698 under "Det himmelska hemmet", mens vi i den læstadianske sangboken Sions Sånger (1981) finner sangen som nummer 238 under temaet "Längtan till hemlandet".

Vi siterer strofe to (ÆvG):

Å, hvor salig, å, hvor salig
å få tro på Jesus her,
men dog enda mere salig
å få se ham som han er,
være hjemme, være hjemme,
fri fra sorger og besvær!

Svening Johansson ble født på Säldeberget i Stengårdshults sogn i Jönköping 1. desember 1827. Han var fra 1852 fripredikant i Rångedala sogn som ligger i Älvsborg og i 1853 virket han i traktene rundt Falköping og Skövde. Fra 1854 til 1884 arbeidet Johansson som omreisende bokselger for Jönköping traktatselskap og senere Jönköping missionsförening.

Vi siterer strofe tre (ÆvG):

Gud skje lov, snart får jeg tage
avskjed fra min vandring her,
slippe fri fra sorg og plage,
komme hjem til himlen der,
og i evig, evig glede
være Herren Jesus nær!

Svening Johansson var forkynner og styremedlem i det Svenska Missionsförbundet fra 1879 til 1897. Han var pastor i Jönköpings stadsmissionsförening fra 1886-98 og var også forstander for det gamle misjonshuset i byen. Svening Johansson var fra 1855 gift med Maria Christina Boman fra Habo og etter hennes død med Anna Lisa Jansdotter fra Värsås fra 1877 og frem til sin død i Jönköping 2. april 1898. Han ble vel 70 år gammel.

Vi siterer strofe fire (ÆvG):

Der vi slipper skilles mere,
ingen tåre felles der,
ingen sorger der skal være,
herligheten kommet er.
Å den dagen, å den dagen,
give Gud den snart var nær!

Origianlen har syv strofer. Den norske versjonen slutter med strofe fem. På svensk finner vi den siste strofen slik: "Där i himlen, där i himlen / får du vila ut en gång / Där i himlen, där i himlen / skall ej tiden bli för lång / Där vi sjunger, evigt sjunger / Guds och Lammets nya sång". Det er den nye sangen til Lammet som kjøpte oss til Gud med sitt blod. Da er kampen over og vi får gå inn til Guds evige hvile.

Vi siterer strofe fem (ÆvG):

Vær frimodig, du skal vinne
veien frem til hvilens hjem!
Jesus alltid ha i sinne,
løft ditt blikk mot himmelen!
Jesus kommer, ja, han kommer
snart og henter sine hjem!

Leif Haugen. Bergen, 1 oktober 2011

Kilder:

Sangboken (1984)
Ære være Gud (1984)

Sangen sitert på blogspot.com
Svening Johansson på Wikisource
Svening Johansson på slektsiden Genvägar

Salmen er skrevet av Lina Sandell i 1872. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 589 med tre strofer. Her står den plassert under "Til åpning". Landstads reviderte salmebok har salmen som nummer 20 med en strofe. Her finner vi bare strofe en sitert. Den norske Sangboken har salmen som nummer 19. Den ble oversatt til norsk av Christian Dick i 1876.

Vi siterer strofe en (NoS):

Herre, samle nå oss alle
om ditt dyrebare ord!
Som et vårregn la det falle
på vårt hjertes tørre jord!
Nådig du din Ånd oss sende
og din ild i blant oss tenne!
/: La oss i vår armod kjenne
kraften fra ditt rike bord! :/

Tittelen på denne svenske bønnesalmen er Herre, samla oss nu alla. Salmen benyttes ofte som innledning til møter og gudstjenester eller som en salme rett før prekenen. Melodien er ved Willam Bradbury eller Wolfgang Wessnitzer skriver svenske Wikipedia. I Koralbok för nye psalmer fra 1921 finnes det også en melodi ved Michael Haydn, leser vi videre.

Vi siterer strofe to (NoS):

Lær oss trofast å ta vare
på det ord som vi har fått!
Led oss i ditt lys, det klare,
på den vei du selv har gått!
Gjør for deg vårt hjerte stille,
la ei vantro oss forville,
/: Herre, la oss ei forspille
nådestunden vi har fått. :/

Salmen kan gjerne synges som en salme i forbindelse med Såmannssøndagen. En av tekstene finner vi i Luk 8, 4-15: "Mye folk strømmet nå til fra byene omkring. Da en stor mengde hadde samlet seg om ham, fortalte han en lignelse: «En såmann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp. Noe falt på steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk væte. Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det. Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre ganger det som ble sådd.» Da han hadde sagt dette, ropte han ut: «Den som har ører å høre med, hør!» Disiplene spurte ham hva denne lignelsen betydde. Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men de andre får det i lignelser, for at de skal se, men ikke se og høre, men ikke forstå. Dette er meningen med lignelsen: Såkornet er Guds ord. De ved veien er de som hører det, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra hjertet deres, for at de ikke skal tro og bli frelst. De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot og tror bare en tid; når de blir satt på prøve, faller de fra. Det som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men på veien gjennom livet kveles de av bekymringer og rikdom og nytelser og bærer ikke fullmoden frukt. Men det i den gode jorden, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de er utholdende og bærer frukt."

Vi siterer strofe tre (NoS):

La oss akte vel på tiden,
mens du søker oss O Gud!
Snart går nådens tid, og siden
får vi ikke flere bud.
Herre, hjelp oss nå å høre
Ordet som kan salig gjøre,
/: lukk du opp vårt hjertes øre,
hør oss, du vår frelses Gud! :/

Leif Haugen. Bergen, 2. september 2011

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Om salmen på Wikipedia
Teksten til den svenske salmen

Gjør det lille du kan.

Salmen er skrevet av Lina Sandell i 1885 og oversatt til norsk i 1904. Melodien er Alfred Russ fra 1923. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok som nummer 639 med fire strofer og i Norsk Salmebok som nummer 748 med tre strofer. Den norske Sangboken har salmen som nummer 468. I Sverige ble salmen for øvrig publisert i sangbøkene Svensk söndagsskolsångbok fra 1908 og i Lilla Psalmisten fra 1909. Den ble også trykket opp i Hyrden i 1904. Originaltittelen er Gør det lilla du kan.

Vi siterer strofe en (NoS):

Gjør det lille du kan, der hvor Gud har deg satt,
stå ei ledig, mens dagene flyr!
Etter vår kommer høst, og på dag følger natt,
og kan hende ny morgen ei gryr.
Mens det ennå er tid, så Guds ord på ditt sted,
og din gjerning skal modnes i fred.

Norsk Salmebok har utelatt strofe tre og siterer strofe 1, 2 og 4 fra den originale salmen. Vi finner også litt avvik i teksten i forhold til den svenske salmen hvor strofe en går slik: "Gör det lilla du kan gör det villigt och glatt / Snart de dyrbara tillfällen fly / Efter vår kommer höst, och på dag följer natt / Då kanhända ej morgon skall gry / O, var flitig att så, medan ännu är tid / Att din skörd måtte mogna i frid!"

Vi siterer strofe to (NoS):

Gjør det lille du kan, og tenk slett ikke på
at så ringe og lite det er!
Hvordan skulle du da med frimodighet gå
dit din mester vil sende deg her?
Er det arbeid du fikk, som en dråpe i hav,
vær tilfreds at til deg han det gav!

Salmen Gjør det lille du kan, der hvor Gud har deg satt er en tekst om å benytte de gylne anledninger mens det ennå er tid. Dagene flyr og det er ikke sikkert det er bedre å gjøre i morgen det vi kan gjøre i dag. Landstads reviderte salmebok har plassert salmen under "23. søndag etter trefoldighet", mens vi i Norsk Salmebok finner den under "Hjem og arbeid". Men dette er en salme som like godt kunne vært plassert under "Vingårdssøndagen" eller "Aposteldagen". Den har en viss parallell til beretningen om Rut i Bibelen som går ut på åkeren og samler aks som er til overs etter skurfolkene: "Det var en slektning av No'omis mann som hette Boas. Han var en velstående mann av Elimeleks ætt. En dag sa Rut, moabittkvinnen, til No'omi: «La meg få gå ut på åkeren og sanke aks hos en som gir meg lov til det.» Hun svarte: «Ja, gå du, min datter!» Så gikk Rut av sted og sanket aks etter skurdfolkene. Det traff seg slik at den åkeren hun sanket på, tilhørte Boas, som var av Elimelek-ætten. Da kom Boas fra Betlehem. Han sa til skurdfolkene: «Herren være med dere!» De svarte: «Herren velsigne deg!» Boas spurte oppsynsmannen over skurdfolkene: «Hvem tilhører denne piken?» Og oppsynsmannen over skurdfolkene svarte: «Det er den unge moabittkvinnen som fulgte med No'omi hit fra Moab. Hun bad: La meg få plukke og samle aks mellom kornbandene etter skurdfolkene! Hun kom i dag tidlig og har stått her helt til nå; bare en liten stund har hun vært inne og hvilt.»" (Rut 2, 1-7).

Vi siterer strofe tre (NoS):

Gjør det lille du kan, og glem aldri at Gud
bare troskap hos alle vil se!
Og vær glad du får gå med det ringeste bud,
for han selv vil bestandig gå med.
Hvilken fryd om en dag Herren sier til deg:
Hva du gjorde du gjorde for meg!

Leif Haugen. Bergen. 16. august 2011

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Salmen på svensk
Lina Sandell på Wikipedia

Sangen er skrevet av Lina Sandell i 1861. På svensk heter den Så mörk är ej natt, så hård är ej nöd og vi finner den blant annet i Sionstoner (1889) som nummer 226. Sangen ble oversatt til norsk av Christian Dick i 1867 og tittelen på den norske sangen er Så mørk er ei natt, så hård er ei nød. Vi finner den i Sangboken (1962) som nummer 406 med fire strofer og i Sangboken (1983) som nummer 473 med tre strofer. På svensk finner vi sangen både med fire og fem strofer.

Vi siterer strofe en:

Så mørk er ei natt, så hård er ei nød
At Jesus ei hjelpe formår.
Mitt lys og mitt liv i mørke og død,
Den samme i dag som i går.
Se, Jesus er nær,
Om stundom han synes langt borte!

Sangen har et refreng som i den svenske utgaven gjentas etter de første fire strofene. I strofe fem er refrenget litt annerledes og her følger også den norske oversettelsen den originale svenske teksten. Slik går strofe en på svensk: "Så mörk är ej natt, så hård är ej nöd / Att Jesus ej hjälpa formår / Mitt ljus och mitt liv i mörker och död / Densamme i dag som i går / Se, Jesus är när / fast stundom han synes mig fjärran."

Vi siterer strofe to:

Han lyser meg gjennom dødsskyggens dal
Og selv er han bleven for meg.
En levende vei til himmelens sal.
En kilde av liv uti seg.
Se, Jesus er nær,
Om stundom han synes langt borte!

Strofen finnes ikke i den norske sangbøkene, men er oversatt fra den svenske utgaven. Jeg har valgt å oversette refrenget slik vi finner det i strofe en og to i originalen. Slik er strofen på svensk: "Han lyser mig genom dödsskuggans dal / Och själv har han blivit för mig / En levande väg till himmelens sal / En källa av liv uti sig / Se, Jesus är när / fast stundom han synes mig fjärran."

Vi siterer strofe tre:

Vel går det imot, å tro og ei se,
Visst koster det møye og strid!
Men Jesus som bar min evige ve,
Er også i stormen min fred!
Se, Jesus er nær,
Om stundom han synes langt borte!

Strofen er gjengitt i den norske Sangboken (1962) som strofe to. Vi finner den også i Sangboken (1983) men med en litt forandret tekst og et omskrevet refreng. Begge de norske sangbøkene har for øvrig sangen plassert under temaet "Kamp og seier".Vi tar også med den svenske teksten som går slik: "Visst bär det emot att tro och ej se / Visst kostar det möda och strid / Men Jesus, som en gång burit mitt ve / Är även i stormen min frid / Se, Jesus är när / fast stundom han synes mig fjärran."

Vi siterer strofe fire:

I Jesus jeg er alt salig og ren,
Skjønt syndene trykker meg her!
Jeg er jo hans brud, jeg er jo hans venn,
Han har meg evinnelig kjær!
Se, Jesus er nær,
Om stundom han synes langt borte!

Sangen bygger delvis på Salme 23 i Bibelen: "Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting. Han lar meg ligge i grønne enger; han fører meg til vann der jeg finner hvile, og gir meg ny kraft. Han leder meg på de rette stier for sitt navns skyld. Selv om jeg går i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe vondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg." (Salm 23, 1-5). Slik finner vi strofe fire på svensk: "I honom jag är ock tvagen och ren / Fast synderna trycker mig än / Jag är ju hans brud ? han håller mig kär / Och aldrig han glömmer sin vän / Se, Jesus är när / fast stundom han synes mig fjärran."

Vi siterer strofe fem:

Og snart får jeg se min venn som han er,
Og synge en gladere sang
Når frigjort fra alt som trykker meg her,
Jeg står for hans åsyn engang.
Og da er han nær
og synes ei lengere borte.

Intet mørke er for tykt for Guds kjærlighets gjennomstrømmende lys. Det fikk også Lina Sandell erfare. Sangen er skrevet i tiden rundt drukningsulykken og farens tragiske død. Lina Sandell slet hele sitt liv med kamp, lidelse og sykdom. Men hun visste også hvor hun skulle finne trøst i anfektelsens stund: "Så mørk er ei natt, så hård er ei nød / At Jesus ei hjelpe formår / Mitt lys og mitt liv i mørke og død / Den samme i dag som i går."

Vi siterer den siste strofen på svensk:

Och snart får jag se min vän, som han är,
Och sjunga en gladare sång,
När frigjord från allt,
som ängslar mig här,
Jag står för hans anlet´ en gång.
Och då är han när
och synes mig längre ej fjärran.

Leif Haugen. Bergen, 1. juli 2011

Kilder:

Bibelen (2005)

Sangboken (1962)
Sangboken (1983)

Stora Nätpsalmboken 2010

Sist oppdatert: 29. juli 2011

Salmen er skrevet av H. A. Brorson og publisert i Svane-Sang i 1765. Vi finne salmen i den danske sangboken Hjemlandstoner (HjT) som nummer 594 med tre strofer. Her står salmen plassert under temaet "Herlighedshåbet". Salmen er ellers oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1922 og vi finner den i Nynorsk Salmebok under tittelen Å Gud, mitt hjarta stundar. Her står salmen med fire strofer, men originalen er bare på tre.

Vi siterer strofe en (HjT):

O Hellig Ånd! mit hjerte
den stad så hårdt attrår,
det søde hjem,
Jerusalem,
hvor al min nød og smerte
sit pas og afsked får.
O Hellig Ånd! mit hjerte
den stad så hårdt attrår,

Svane-Sang ble utgitt året etter forfatterens død. Tittelen Svane-Sang refererer til den forestilling at svanen synger i sitt dødsøyeblikkk. Den består av var åndelige sanger som var skrevet i de siste år av Brosons levetid. Sangene er mer av en privat oppbyggelig karakter enn salmene ellers. De var ikke beregnet til offentliggørelse. Svane-Sang består for det meste av åndelige viser, men enkelte dikt betegnes likevel som salmer og er tatt inn både i de danske og norske salmebøkene. Det gjelder ikke minst salmene Den store hvite flokk å se og Jeg ser deg o Gud lam å stå.

Vi siterer strofe to (HjT):

Men ak, de fare-vande!
Hvor kan jeg finde spor
blandt blinde skær
mod strøm og vejr,
til frydeborg at lande?
Jeg skal, jeg er derfor.
Men ak, de fare-vande!
Hvor kan jeg finde spor.

I motsetning til Troens rare Klenodie som hadde som oppgave å være salmebok for Brorsons menighet, så har Svane-Sang en langt mere personlig tone. Mange av diktene i samlingen kan nærmest defineres som subjektive og moderne jeg-dikt. Det meste er sprunget frem av Brorsons personlige religiøse liv og av den musikkglede som han dyrket innenfor familiens vegger. Brorson vender blikket oppover og skuer med lengsel i et himmelsk syn den triumferende Kristus som regjerer på tronen. Om ikke så lenge er han også der.

Vi siterer strofe tre (HjT):

Befest mig dog de tanker:
Jeg snart i himlen står!
Gør troen kek
mod bølgens skrek,
hold selv ved roer og anker,
du ved, hvad jeg formår!
Befest mig dog de tanker:
Jeg snart i himlen står!

Leif Haugen. Bergen, 4. juni 2011

Kilder:

Hjemlandstoner (1989)

Salmen på Kalliope
Salmen på Cyberhymnal

Kilder:

Sangboken (1983)
Hjemlandstoner (1989)

Paul Nedergaard: Johannes Levinsen (1925)

Jeg går til himlen, der er mitt hjem
At du har meg elsket, det vet jeg så nøye
Danske Litteraturpriser

Salmen Mig blegned alle Roser i originalutgave

Påskesalmen Solen på himmelen lukket sitt øye er skrevet av Petter Dass rundt år 1700. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok som nummer 345 under "1. påskedag" og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 174 under "Påsketiden". Salmen står her sitert med fem strofer. Den er for øvrig oversatt til svensk av Andreas Holmberg i 1997. Tittelen på salmen er Solen på himmelen slöt sina ögon og salmen er publisert med fem strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Solen på himmelen lukket sitt øye
den dag da solen på korset gikk ned.
Da stod naturen i dobbelt døds møye,
dobbelt formørkelse var der da skjedd.
Men på vår påskedag så man opprunnet
begge de soler som syntes forsvunnnet.
Halleluja, halleluja!

Salmen Solen på himmelen lukket sitt øye er en av de mest kjente salmene som Petter Dass har skrevet. Den er en kjernesalme som vi finner i alle de tre siste norske salmebøkene. I Landstads Kirkesalmebog (LK) står salmen som nummer 354 med fem strofer. Tittelen på salmen er Solen paa Himmelen lukked sit Øie og vi finner den her plassert under "Første Paaskedag". Det er lite som skiller NoS fra LK: "Solen paa Himmelen lukked sit Øie / Den Dag, da Solen på Korset gik ned / Da stod Naturen i dobbelt Døds Møie / Dobbelt Formørkelse blev der da seet / Men paa vor Paaskedag saa man opprunde / Begge de Sole, som syntes forsvundne." Den største forskjellen er halleluja-koret. Det finnes heller ikke i originalen.

Vi siterer strofe to (NoS):

Efter fornedrelse skal vi opphøyes,
solen skal skinne når regnet er endt,
heder og ære deg, Kristus tilføyes,
for ved oppstandelsen ble det fullt kjent
at du Den Høyestes sønn monne være,
som over døden vanr seier med ære.
Halleluja, halleluja!

Vi finner også salmen i den katolske salmeboken Lov Herren (LH) som nummer 486. Her er tittelen på salmen Hør alle himler og LH har publisert den med åtte strofer. I Norsk Salmebok (NoS) står salmen i en sterkt redusert utgave. Salmen i NoS er en bearbeidet gjengivelse av strofe 18, 19, 21, 22 og 23. Den opprinnelige tittelen på salmen er Hører, I Himle, du Jord tag at mærke. Vi finner den ellers i Katechismus-Sange (KS) som kom ut i 1715. Originalen er på 23 strofer.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Tiden vil Herren ei lenge forhale,
tredje dag alt du av graven oppstår.
Hva er om tre dages gravtid å tale,
hva kan de regnes mot evighets år?
Gladelig vil vi med Herren fornedres,
at vi med Herren for evig kan hedres.
Halleluja, halleluja!

Hadde vi ikke visst bedre, kunne vi ha gjettet på at salmen er skrevet av Thomas Kingo. Flere av hans salmer bygger på det samme solmotivet som vi finner både i denne salmen og i Nordlands Trompet av Petter Dass. Men var Kingo som gikk av med seieren da de eldre danske salmebøkene ble skrevet. Det var først ved Landstad at Petter Dass ble hentet frem fra glemselen igjen. Vi synes derfor det er litt urettferdig at Landstad får skylden for å ha omskrevet salmene til Petter Dass til det ukjennelige (Langslet). Det er faktisk Landstads fortjeneste at vi har så mange Dass-salmer i salmeboken vår i dag. Originalen (strofe 3) er for øvrig slik: "Tiden vil HErren ey lenge forhale / Tredie Dag du af Graven opstaar / Hvad er tre Dages Forløbels' at tale / Hvad kand de regnis mod Ævigheds Aar / Gladelig vil vi med HErren fornedris / At vi med HErren og ævig kan hædris." (strofe 21).

Vi siterer strofe fire (NoS):

Aldri er kornet i jorden så lenge
at vi ei spirende oppvekst får se.
Blomster ved sommer skal lokkes av enge,
De som lå dekket av vinter og sne.
Så skal òg blomstre de visnede lemmer,
De som i støvet med tårer vi gjemmer.
Halleluja, halleluja!

Som den beste og mest omtalte salmen til Petter Dass regnes Herre Gud, ditt dyre navn og ære. Mange av salmene til Petter Dass er kjennetegnet ved lovsangen til den allmektige Gud for hans skaperverk og i tilbedelsen av Frelseren som beseiret død og grav. Salmene har et sterkere personlig og inderlig preg enn det som var vanlig for Petter Dass sin tid. Hans Katechismus-Sange karakteriseres av Midbøe som "et friskt og personlig verk, preget av hans eget teologiske grunnsyn, og av den barokkstil som også var hans." Og ved at han overførte katekismen til sangbar form, gjorde han et genistrek som få før ham eller etter ham har maktet. "Det er som forkynner at Petetr Dass søkte å få feste i folks bevissthet - han ønsket rett og slett å rotfeste forkynnelsen i folk gjennom diktningen sin", skriver Apenes.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Fisken skjøt Jonas av buken på stranden,
så skal òg jorden de døde te frem.
Er du, min Frelser, av graven oppstanden,
skal jeg oppreises og følge deg hjem!
Hvor der er rot, skal der òg vokse grener,
Frukter og salighet du oss forlener!
Halleluja, halleluja!

Leif Haugen. Bergen, 2. april 2011

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

H. Blom Svendsen (1959), s. 143-145, 166
P. E. Rynning (1967), s. 340
Tobias Salmelid (1997), s. 62-63
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 432-437
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 48-49

Sverre Inge Apenes: Rapport om Petter Dass (1978)
Lars Roar Langslet: Om alle Land laa øde (1984)
Elias Muribø: Petter Dass (1947)



Den frie norske salmesiden
Hør, alle himler, du jord, la deg merke

Oppdatert 6. april 2011

Kom, alle folk som med sorgen må slite.

Salmen er skrevet av Petter Dass omkring år 1700. Vi finner salmen i den katolske salmeboken Lov Herren (LH) som nummer 811 med fem strofer. Salmen ble bearbeidet av Lars Roar Langslet i 1992. Den står under temaet "Guds rike og det evige liv". I katekismesangene (KS) finner vi ellers salmen som den siste salmen.

Vi siterer strofe en (LH):

Kom, alle folk som med sorgen må slite,
alle som meget i verden må lide,
kom for å høre Guds tidender glade:
Alt skal oppreises som her kom til skade!
Der er et liv efter dette å vente!
Evighets lys den oppstandne oss tente!

Sammenligner vi strofe en med originalen, ser vi at Lars Roar Langslet sin bearbeidelse av strofen er en god versjon. Den er også ganske trofast mot den opprinnelige teksten som er slik: "Kommer I Folk, I som sørgelig sidde / I som i Verden saa meget maa lide / Kommer, jeg vil Underretninger give / Hvor det med eder herefter skal blive / Her er et Liv efter dette at vente / Her er et andet, der bedre kand rente."

Vi siterer strofe to (KS):

Tykkes du korset er tungt til å bære,
tykkes du tidene vanskelig ere,
tykkes du kalken er besk til å drikke,
tykkes du sorgen forandrer seg ikke.
Tenker, den Gud, som på verden gjør ende,
han og all menneskelig jammer kan vende.

Vi finner salmen i original som Den Tolvte Sang i Petter Dass sine Katechismus-Sange (KS) som omhandler de siste ting. Temaet i sangen er: "Om det ævige Liv". Petter Dass oppgir at salmen synges til egen melodi. Den katolske salmeboken har en melodi av Wolfgang A. Plagge fra 1995.

Vi siterer strofe tre (KS):

Skal du enn gråte et helt liv her nede,
det er dog intet mod evighets glede.
Varte det hundrede tusene dage,
de dog omsider en ende kan tage.
Men den velsignet Guds evigheds støtte
kan aldri noen forandring bortfløtte.

Salmen er opprinnelig på atten strofer. I Langslets versjon finner vi strofe 1, 2, 3, 10 og 17. Vi har sitert de samme strofene, men de fire siste strofene bare i normalisert form etter originalen. Kun strofe en er gjengitt etter salmeboken Lov Herren.

Vi siterer strofe fire (KS):

Her er vi ofte fra Herren langt borte,
der er vi hos ham forinnen hans porte.
Her kan oss dagen av natten berøves,
hisset ei sol eller måne behøves.
Her er vi innen all dunkelhets huse,
hisset skal Herren selv staden oppljuse.

Vi vet ikke hvor mye av Petter Dass sitt liv som er innbakt i denne salmen. En annen norsk barokk dikter som Dorothe Engelbretsdatter beskrev mye av sitt vanskelige liv i salmene. Hun kalte også en av diktsamlingene sine for Taare-Offer (1685). Når det gjelder Petter Dass, har han diktet inn sine vanskelige sykdomsår i verket Peder Dasses Klage-Sang. Også diktet Peter Dass til sine Sognefolk er sterkt selvbiografisk. Det var nok av sorg i Petter Dass sitt liv. Faren og en av hans to sønner døde begge tidlig. Og de siste årene av Petter Dass sitt liv var veldig tunge. Han led av en meget smertefull nyresten og han hadde problemer med å gå etter et komplisert benbrudd. I tillegg opplevde han at synet tok til å svikte. Petter Dass ble bare 50 år gammel. Han hadde en sterk hjemlengsel til Gud i sine siste år.

Vi siterer strofe fem (KS):

Gleder seg folket ved blomster og blader,
hva vil da skje på de himmelske gater.
Hvor vil vi frydes når folket innkommer
inn i den stad hvor det evig er sommer.
Da vil vi slutte med Peter så rolig:
Herre! her ville vi bygge vår bolig!

Leif Haugen. Bergen, 17. mars 2011

Salmen i Lov Herren
Salmen i original

Vi siterer strofe tre (LR):

Hvad er verden, at man skulle
Have lyst i den å bo?
Tidene de er så fulle
Av all ondskap og uro!
Himlens hus har hellig fred,
Der er mig beredt et sted,
Liv og lyst og fred og glede,
Alt er der i Gud til stede.

Lauritz Bich er forfatter af en rekke salmer og oppbyggelige skrifter. Flere av hans oppbyggelsesbøker har kommet ut i flere opplag og har nått en betydelig utbredelse. Det gjelder kanskje spesielt Himmelrige paa Jorden (1726). Boken ble trykt flere ganger i Bergen og Trondheim og her finner vi også salmen Bedre kan jeg ikke fare som originalt er på tre strofer. Andre kjente skrifter etter ham er Rosen iblandt Torne (1723) som inneholder 40 sanger om Kristi lidelse. Lauritz Bich har blant annet også skrevet bøkene Tørst efter Trøst og Troens bedste Gave Jesus Kristus.

Vi siterer strofe fire (NoS, str 3):

Derfor takker jeg av hjertet
Gud som tar imot min ånd.
Endt er snart den siste smerte,
jeg er trygg i Herrens hånd.
Krist som mine synder bar,
og som alltid trofast var,
all min syndeskyld vil dekke
og av dødens søvn meg vekke!

Leif Haugen. Bergen, 3. mars 2011

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

H. E. Rynning (1967), s. 26 og 336
Tobias Salmelid (1997) , s. 26
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 203-204
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 62

Lauritz Beich på Wikipedia 

Salmen er skrevet av Sigurður Jónsson i 1652. I Nokre Salmar fra 1891 står salmen som nummer 137 med elleve stofer under "4. søndag etter treenighet". Vi finner den ellers i Landstads reviderte salmebok som nummer 742 med åtte strofer og i Nynorsk Salmebok som nummer 510 med ni strofer. I Norsk Salmebok (NoS) er salmen nummer 847 og vi finner den sitert med seks strofer. Salmen står her plassert under "Det kristne håp". Vi finner bare denne ene salmen av Sigurður Jónsson i Norsk Salmebok.

Vi siterer strofe en (NoS):

Den siste skilnad er vel sår,
når ven vert boren ut på bår.
Men midt igjennom daudens tjon
i Jesus Krist gror livsens von.

Den islandske presten og salmedikteren Sigurður Jónsson levde fra 1598 til 1661. Han er vel kanskje mest kjent for sin bearbeidelser av tyske salmer etter verk av Johann Gerhard og Paul Gerhardt. Men den islandske salmeboken inneholder også flere av hans originalsalmer.

Vi siterer strofe to (NoS):

Dei som kan tru i hjarta visst
at opp er reist i Herre Krist,
dei kan alt her i spegel sjå
kor Gud lèt liv av daude stå.

På Island blir Sigurður Jónsson regnet som en av de ortodoksiens største salmediktere. Men han levde på samme tid som Islands største salmedikter, Hallgrimur Pétursson, og måtte vel kanskje finne seg i å komme litt i skyggen av ham. Sigurður Jónsson er representert med 8 salmer i den islandske salmeboken fra 1997, mens Hallgrímur Pétursson har hele 67 salmer i den.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Sjå, lauvet døyr på tre og tein,
men livnar atter grønt på grein.
Og inkje frø står opp i gror
som ikke fyrst vil døy i jord.

Salmen Den siste skilnad er vel sår er oversatt til nynorsk av Elias Blix etter Grundvig-teksten I dødens stund tænk først og sidst. Denne salmen er på sytten strofer og er en forkortet gjendiktning av den islandske salmen O Christen Sál umhuxa fyrst av Sigurður Jónsson, skriver Anders Aschim på sin BlixBlog. Oversettelsen til Elias Blix er opprinnelig på femten strofer (Rynning).

Vi siterer strofe fire (NoS):

Oppreiser Gud så ved sitt ord
det liv som døyr og vert til jord.
så kan hans ord og andedrag
og vekkja oss på domedag.

Norsk Salmebok har en svært redusert utgave av salmen Den siste skilnad er vel sår. Salmen til Elias Blix inneholder en rekke flotte lyriske perler som ikke er tatt med i salmeboken vår. Strofe tre går omtrent slik i forsiktig norsk moderniserering: "Sjå sol som gjeng i grav om kveld / Om morgon gyller sky og fjell / Sjå blom og gras som døyr i år / Det gror og grønkar neste vår". Her finner vi igjen både solmotivet og vårmotivet hos Blix i tillegg til bokstavrim og innslag fra norsk natur som kjennetegner Blix-salmene.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Så er den vennen ikke mist
som sovnar inn i Jesus Krist,
men går igjennom skodde-eim
til liv og ljos i himmelheim.

Aadland skriver at Sigurður Jónsson først og fremst er læreren "som underviser i den rette læren". Men han har også med en karakteristikk av de tyske bearbeidelsene til Sigurður Jónsson som passer godt til salmen Den siste skilnad er vel sår: "Ved den hjertevarme som og inderlighet som mange steder ånder fra dikterhjertet gjennom disse salmer, oppnådde de en stor popularitet". I den siste strofen av salmen, klinger det med tydelige grunntoner fra Grundtvig med utrykkene "gylne strålar" og "gullharpe".

Vi siterer strofe seks (NoS):

Som gylne stålar går frå sol,
så syng dei der framfor Guds stol
ein lovsong glødd av heilag glo
til tusenfelt gullharpe-ljom.

Leif Haugen. Bergen, 1. mars 2011

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

H. E. Rynning (1967), s. 41, 134 og 347
Tobias Salmelid (1997) , s. 68 og 216
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 1120-1121
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 50-51

BlixBlog for 01.12.2005
Sigurður Jónsson på Wikipedia

Vi siterer strofe en (NoS):

Det er så godt å vitja
Guds hus og heilagdom på jord,
det er så sælt å sitja
å lyda på Guds gode ord.
Der er det godt å tjelda
for trøytte ferdamann.
Der innved livsens kjelda
gror liv i aude land.
Og der den kjelda surlar,
der byggjer fuglar små,
Den arme duva kurlar
og lengtar dit å nå.

Det er så godt å vitja inneholder mye sentral Blix-tematikk og kjente bibelske motiver. Kirken og Guds hus blir sammenlignet med tabernaklet i ørkenen. Da Israelsfolket var på vandring, hadde de med seg et flyttbart gudshus. Tabernaklet inneholdt bl. a. israelittenes nasjonalhelligdom, paktens ark. Det hadde form som "et prakttelt og ble brukt under ørkenvandringene og inntil tempelet i Jerusalem ble oppført . Etter innflyttingen i det lovte land stod teltet i Sjilo, i Nob og til slutt i Gibeon", skriver Wikipedia.

Vi siterer strofe to (NoS):

Der inni heilagdomen,
der fordom blømde Arons stav,
der spirer beste blomen,
der enno gror nytt liv av grav.
Der Anden atter føder
dei små med vatn og ord.
Der samlast med med brøder
som gjester ved Guds bord.
Der er det sæle stunder,
der livnar døde opp,
der lærer me det under
at turre tre skyt knopp.

Et annet motiv hos Elias Blix er livsens kjelda. Uttrykket gjenfinnes i mange av Blix-salmene. Mest vellykket er det kanskje i salmen Vår Herre er ein hyrding god. Her blir livsens kilde i 1. Mosebok knyttet sammen med vannkilden i Salme 23 og livets vann i Åp 22. Blix bruker motivet som et bilde på Jesus. Det er den samme kilden vi møter i salmen Det er så godt å vitja: "Der er det godt å tjelda / for trøytte ferdamann / Der innved livsens kjelda / gror liv i aude land." I strofe to knyttes dette også sammen med dåpen og nattverden: "Der Anden atter føder / dei små med vatn og ord / Der samlast med med brøder / som gjester ved Guds bord".

Vi siterer strofe tre (NoS):

Gud, lat meg støtt få vera
ein dagleg gjest uti ditt tjeld!
Og lat meg med få bera
Nytt liv av ordet heim om kveld!
Frå kyrkja inn i stova
lat ordet lysa ned!
Og lær oss deg å lova
i all vår gjerd og sed!
Gjer ordet til eit sæde
som brydder i kvart bud
i heilag song og kvede,
i liv som andar tru!

Dette er flott Blix-salme som dessverre ikke er med i forslag til ny salmebok. Mange vil si det er et stort tap. Litturgisk Senter omtaler Det er så godt å vitja som en av de store Blix-salmene og Anders Aschim sier det slik: "Er det nødvendig, eller klokt, å kutte ut salmebokas flottaste kyrkjesalme Det er så godt å vitja" . Forslaget går hardt utover de gamle nynorskforfatterene. For Elias Blix blir situasjonen dramatisk. Antallet Blix-salmer blir nesten halvert. Vi ser det klarest når vi sammenligner de forskjellige salmebøkene. I Nynorsk Salmebok var det 110 originale og 84 oversatte salmer av Blix. Mer enn hver femte salme (21,3 %) her var en salme av Elias Blix. Landstads reviderte salmebok inneholdt 100 originale og 11 oversatte salmer av ham. Mens vi i Norsk Salmebok finner 51 originale og 20 oversatte salmer av Blix. Ingen andre salmediktere har så mange salmer i Norsk Salmebok som Elias Blix. Men i forslag til ny salmebok er antallet Blix-salmer redusert til 31 av hans egne salmer og 14 av hans oversatte. Det synes vi er trist. Hvem andre har klart å skildre himmelen mer majestetisk, men samtidig så jordnær og forståelig enn Elias Blix: "Fader, du sæle, høgt i himmelstova / Med barnemæle me ditt navn vil lova / Takk, at du ville med ein faders milde / taka oss til dine born." Mange av salmene til Elias Blix hører med blant våre aller beste og kjære salmer.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Vår Gud som ordet sende
i forne tid til oss her nord,
gjer du vårt turre lende
rett grornæmt for ditt gode ord!
Det var for våre feder
eit livsens sædekorn;
Det lever, og det gleder
enn born og barnebarn.
Gud, lat det støtt få standa
hjå oss i fager gror!
Kom, Herre, på oss anda!
Gjer levande ditt ord!

Leif Haugen. Bergen, 7. februar 2011

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Nynorsk Salmebok (1972)

Liturgisk Senter
Anders Aschim: BlixBlog

Dette er en kjent salme skrevet av Elias Blix i 1896. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok som nummer 27 og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 311. Begge stedene har salmen fire strofer. Landstad har plassert salmen under "Lovsanger", mens vi i Norsk Salmebok finner salmen under temaet "Guds omsorg". I Nynorsk Salmebok (NyS) står salmen som nummer 23 med fem strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Himmelske Fader, herleg utan like!
Til alle stader når ditt store rike.
Stjerner du styrer og alt liv som yrer,
alt ned til mauren i mold.

Mange av Elias Blix sine salmer henter bilder fra norsk natur. Vi møter ham både i morgen- og kveldssalmene, i fedrelandssalmene og i sangen om våren fremfor noen andre: "No livnar det i lundar, no lauvast det i li." I salmen Himmelske Fader derimot skriver han om mauren, ravnen, solen, regnet og landets grøde. Gud styrer alt fra stjernene på himmelen til mauren i mold. Det minner litt om Petter Dass, men stilen og språket er enklere.

Vi siterer strofe to (NyS):

Ramnungar ropar, og du giv deim mette.
Hungrande hopar Til ditt bord vert sette:
Alt giv du føda, Signar landsens grøda,
Sender oss solskin og regn.

Salmen har opprinnelig fem strofer, men de fleste nyere salmebøker har sløyfet strofe to om ravnen. Det er litt synd. Kanskje vi også er i ferd med å glemme vårt fadervår: "Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød, og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen." (Matt 6, 9-13). Nettopp dette med det daglige brød står sentralt i strofe to. Femte bønnen er et viktig korrektiv i en verden der mange mennesker sulter.

Vi siterer strofe tre (NoS, str 2):

Mannsbarnet ville du i nåde verna,
miskunn og milde ter du oss så gjerna,
fører som Fader fram i lange rader
borni du vann ved din Son.

Salmen kan synges til mange anledninger. De to første strofene har ofte vært benyttet til bordvers. Ellers så brukes salmen både til vielse så vel som til begravelse. Og det er en salme som mange eldre har et nært forhold til. Salmen ble pugget utenat i de skolekretser der nynorsk var opplæringsmålet. Det er ikke lett å kvitte seg med den ballasten som dette innebar. Kristendommen ble plantet inn i unge og vare barnesinn og fulgte dem siden på livsveien.

Vi siterer strofe fire (NoS, str 3):

Sonen du sende Som vår Frelsar trugen,
Alle som vende heilt til honom hugen
Deim han òg frelsar og som sysken helsar,
Leier deim fram til ditt fang.

Blix skrev salmen Himmelske Fader til en melodi av Flemming fra 1811. Hos oss er den ofte omtalt i sangbøkene som Vingede skarer. Men det finnes også to andre melodier. Norsk Salmebok benytter en tone av Olav Sande fra 1907. Den tredje melodien er ved Sivert H. Geitvik. Den ble første gang fremført av Volda Ungdomskor i Volda kyrkje på julekonserten i 1949. Sunnmøre Kristelege Mannskor uroppførte videre Himmelske Fader med Geitvik-tonen i Volda kyrkje påskeaften 1954. Året etter ble salmen tatt opp på plate. Denne innspillingen ble meget populær og Himmelske Fader ble spilt i Ønskekonserten i radio nesten hver mandag gjennom en halv mannsalder utover 50 og 60-tallet.

Vi siterer strofe fem (NoS, str 4):

Fader, du sæle, høgt i himmel-stova!
Med barnemæle me ditt navn vil lova.
Takk, at du ville med ein faders milde
taka oss til dine born!

Leif Haugen. Bergen, 10. januar 2011

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk salmebok (1985)
Nynorsk Salmebok (1972)

Salmeteksten på Ivar Aasen-tunet 

Ivar Holsvik (1950), s. 146-150
Thobias Salmelid (1997), s. 35-38
John Stene (1933), 160-179
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 240-249
Terje Aarset (2010), Voldaminne s. 15-25

Elias Blix på Den frie norske salmesiden
Elias Blix på Wikipedia
Elias Blix på Cyberhymnal
Salmebloggen til Leif Haugen

Sist oppdatert 11. januar 2011

Salmen er skrevet av den tyske kammerherren og salmedikteren Ulrich Bogislaus von Bonin i 1724. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 562 med seks strofer og i Dansk Salmebog (DS) som nummer 43 med fem strofer. Den ble oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson i 1734 og til nynorsk av Elias Blix. Salmen står i LR plassert under "15. søndag etter trefoldighet".

Vi siterer strofe en (LR):

Hvor er det godt ved Jesu hjerte
Å hvile trygg i barnlig tro
Og glemme der sin nød og smerte
Og kjenne der sin søte ro!
Hvi vil du deg med frykt besvære?
Alene Gud din sorg kan bære,
Hans trofasthet omskiftes ei;
I morgen som i dag den samme
Han aldri gjør din tro til skamme,
Men fører deg den rette vei.

Vi finner salmen i Nynorsk Salmebok (NyS) som nummer 437 med syv strofer. Her er tittelen på salmen Kor godt det er i Jesu armar. Vi finner også her salmen plassert under "15. søndag etter treeining." Salmen er skrevet over evangelieteksten fra bergprekenen slik vi finner den i Matt 6, 24-34. Teksten er en gjendikting etter den tyske salmen med Brorson som mellommann, forteller BlixBlog: "Men det er inga overrasking, dette kunne godt vore ein brorsonsk originaltekst. Mellom den sundagsskolesentimentale opninga og slutten får vi ei preike over naturens evangelium, som kan minne om Upp alle ting, som Gud hev gjort, men som ikkje når dei same høgdene."

Vi siterer strofen på nynorsk (NyS):

Kor godt det er i Jesu armar
Som barn på fang å sovna inn
Og fri frå alt som hjarta harmar,
Ved nåden verma hug og sinn!
Kvi vil du so deg otte gjera?
Gud kan di sorg åleine bera:
Han er i morgon som i dag.
Han som so tru deg heve vore
Og ved sitt blod deg kjærleik svore,
Eig enn det same hjartelag.

Det er litt forskjell på de to salmeversjonene. Vi ser det klarest om vi også tar med den danske utgaven av strofen. Første halvdel av strofe en på nynorsk ligger nærmest opp til dansk, mens andre halvdelen har mer felles med salmen på bokmål.

Vi siterer strofe en på dansk (DS):

Hvor er det godt i Jesu arme
som skødebarn at sove ind
og ved hans nådes bryst sig varme
med et fra sorg befriet sind!
Hvad vil du dig med frygt besvære?
Gud kan din sorg alene bære,
hans trofasthed omskiftes ej,
han er dig altid tro forblevet
og har sig med sit blod forskrevet
at føre dig den rette vej.

Det er mindre avvik i strofe to enn i strofe en i forhold til den danske versjonen av salmen. Her er første delen av strofen så å si identisk. Det er bare rent språklige forskjeller. Men også i sak kan vi klart se av andre delen at det er samme salmen vi har for oss. Vi finner ikke så store forskjeller på den norske og danske utgaven av salmen.

Vi siterer strofe to (LR):

Hvor dårlig som, en hedning fare
I alle jammers torner inn!
Du kunne deg den møie spare
Og favne Jesus i ditt sinn!
Da skulle sorgen selv seg glemme,
Og du en liflig ro fornemme,
Ved synet av den kjærlighet
Som han til deg har evig båret,
Som intil nu er ubeskåret
Og varer ved i evighet.

Det er menneskelig å ha bekymringer. Vi gruer oss for mange ting. Men Jesus vet om oss. Han kjenner våre behov og vet om våre skrøpeligheter. Jesus gir oss håp og oppmuntring for han vet at vi er støv. Likevel kommer ordet til oss både med trøst og formaning: "Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon. Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne?" (Matt 6, 24-25)

Vi siterer strofe tre (LR):

Hvi vil du gremme deg for livet
Og hva der hører livet til?
Gud, som deg har det første givet,
Deg og det annet give vil.
Han som deg himmelbrødet rekker
Og deg med Jesu purpur dekker
Til salighet i hjertets tro,
Han som på legemet vil tenke,
Så du deg derfor ei skal krenke,
Men lade det på Gud bero.

Mens strofe 1-3 nærmest taler om Guds omsorg i generelle former, finner vi i strofe 4-5 til dels gjengivelse av den bibelske teksten. Se på fuglene under himmelen (str 4) og liljene på marken (str 5). Gud har omsorg for sitt skaperverk: "Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verd enn de? Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere ? dere lite troende! Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: ?Hva skal vi spise?? eller ?Hva skal vi drikke?? eller ?Hva skal vi kle oss med?? Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage." (Matt 6, 26-34)

Vi siterer strofe fire (LR):

Derom hver skapning til oss taler,
Den være liten eller stot;
De i Guds allmakts rike maler
For oss hans forsyns klare spor.
Den lille fugl vår Herre nærer,
Seg aldri over trang besværer,
Men kvitrer lystig om sitt bo,
Gjør mark og skog til paradiser
Og mer enn vi vår Herre priser,
Å skam for oss vår svake tro!

Ulrich Bogislaus von Bonin ble født i Kartzin nær Köslin i Østpommern i Preussen 28. september 1682. Han var sønn av en kaptein og kammerråd. Da han var 10 år gammel, mistet Bonin sin mor, Magdalene Freiin von Putkammer. Åtte år seinere, i 1700, døde hans far. Slektningene til Bonin planla mot hans vilje en militær karriere for ham. Han tjenestegjorde først i Dönhoff regiment og i 1704 ble han flagget-bærer. Han deltok i fire kampanjer og lærte i løpet av denne tiden til å be. Han ble en hengiven kristen. Troen ble styrket ved at han leste bøker som en from student ga til ham. Spesielt fikk August Hermann Francke verker og John Bunyan?s Pilegrimsrieise mye å si for ham.

Vi siterer strofe fem (LR):

Se markens lilje i den smykke,
Hvor deilig den er kledd av Gud,
Så Salomon i all sin lykke
Og kongeprakt var ei så prud!
Kan Gud et gress så høyt begave,
Hva skal da du, min sjel, vel have
For prydelse og herlighet?
Som har den beste skjønnhet arvet
Og er av blodet purpurfarvet
Som ramt av Jesu vunder ned?

Til tross for innvendinger fra hans slektninger forlot Ulrich Bogislaus von Bonin hæren i 1710 og reiste til Halle hvor han viet seg til studier av gresk og hebraisk. Han ønsket å studere teologi. Men kom ikke til å fullføre sine studier. Bonin ble kjent med grev Reuss zu Köstritz og han rådet ham til ikke å fortsette sine teologiske studier. Høsten 1711 ble Bonin hofflærer i huset til Russ i Ebersdorf. Han underviste den unge grev Henrik av Ebersdorf og hans søstre Benigna Maria og Erdmuth Dorothea. I 1715 sluttet han seg til ham ved Universitetet i Halle og deltok i 1719 på en vitenskapelig reise til Nederland og Frankrike. Erdmuth Dorothea ble i 1722 gift med grev Nikolaus Ludwig von Zinzendorf. Salmen er skrevet i forbindelse med dennes kirkegang 17. september 1724. Etter at greven overtok regjeringen, ble Bonin ansatt som rådgiver ved hans hoff. Ulrich Bogislaus Bonin døde i Ebersdorf i Tyskland 9. januar 1752, 70 år gammel. Vi har to salmer etter ham på norsk.

Vi siterer strofe seks (LR):

Så hvil, min sjel, foruten plage
Kun stille i din Jesu skød!
Den glede intet fra deg tage,
Men gled deg dermed til din død,
At Gud i Kristus barn deg kalte
Og alle dine tårer talte,
Har avmålt all din gang og vei.
Og la deg det dog engang sige:
Din Gud han kan deg aldri svike,
Nei, Gud alene sviker ei!

Leif Haugen. Bergen, 7. desember 2010

Kilder:

Bibelen (2005)

Nynorsk Salmebok (1972)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Aanestad (1962), bd 1, sp. 276 og 963

Bonin på Danske Salmebog Online
Ulrich Bogislaus von Bonin på Wikipedia

Sangen Ved Jesu hjerte har jeg fred ble skrevet av Lina Sandell i 1867. Vi finner den i Frelsesarmeens sangbok (FA) som Ved Jesu hjerte stille er. Her står sangen som nummer 470 med fire strofer. Den er plassert under  "Vitnesbyrd og lovprisning". Det er ikke oppgitt noen oversetter til sangen. Sangen er oversatt til norsk av Leif Haugen (LH) i 2010 med fem strofer som orignalen.

Vi siterer strofe en (LH):

Ved Jesu hjerte har jeg fred
Om det enn ofte stormer.
Tross alt som her meg trykker ned,
Min Frelser aldri dormer.
Visst bruser det i dypet her,
Men han i nøden er meg nær.
Ved Jesu hjerte har jeg fred
Om det enn ofte stormer.

På svensk heter sangen Vid Jesu hjärta, där är lugnt. Sangen ble første gang publisert i Ahnfelts samlinger fra 1877. Vi finner den blant annet i Sionstoner (1935) som nummer 384 under temaet "Nådens ordning: Trosliv och helgelse", i Guds lov (1935) som nr 290 under overskriften "En kristens saliga frid och trygghet", i Frälsningsarméns sangbok (1968) som nr 429 under rubrikken "Erfarenhet och vittnesbörd" og i Lova Herren (1988) som nr 532 under inndelingen "Guds barns tröst i kamp och prövning".

Vi siterer strofe to (LH):

Her nede kjemper ånd og kjød
Så ofte harde strider,
Om kjødet seirer til min nød
Det skal dog dø omsider.
Men for en lidelse er det:
En langsom død på korsets tre!
Her nede kjemper ånd og kjød
Så ofte harde kamper.

Det er ikke kjent om sangen Ved Jesu hjerte stille er finnes i andre steder enn i Frelsesarmeens sangbok. Men det er de to første og de to siste strofene er som er oversatt til norsk her. Jeg har derfor laget min egen versjon og også oversatt strofe tre. Strofe en er oversatt litt friere enn utgaven i Frelsesarmeens sangbok (FA).

Vi siterer strofe tre (LH):

Her vil det synes mang en gang,
Som skulle alt gå under,
Her blandes sukk inn i min sang,
Å Herre, mange stunder;
Men ved ditt hjerte innen kort
Dør alle tidens mislyd bort,
Skjønt det ser ut så mang en gang
Som skulle alt gå under.

Mange av sangene til Lina Sandell er oversatt til norsk. Salmelid lister opp 35 sanger, mens Aanestad nevner ikke mindre enn 61 sanger på norsk som er skrevet av Lina Sandell. To av disse er også oversatt til nynorsk og flere er kommet til siden. Tar vi også med nyoversatte sanger, er antallet sanger på norsk av henne trolig betydelig høyere.

Vi siterer strofe fire (LH):

Du, Herre, skal allikevel
Til slutt beholde seier,
Og blott i deg min arme sjel
Sin trøst og styrke eier.
Fullbyrdes skal som du har sagt;
Jeg trøster meg i nådens makt,
Du, Herre, skal allikevel
Til sist beholde seier.

Lina Sandell bruker mye natursymbolikk i sine sanger. Vi finner bilder fra naturen som omgir oss, men hun benytter også flere steder fugler i sine sanger. Kanskje klarest finner vi dette i Ingen er så trygg i fare: "Tryggare kan ingen vara / Än Guds lilla barnaskara / Stjärnan ej på himlafästet / Fågeln ej i kända nästet." I Bred dina vida vingar, brukes også dette om Guds omsorg. I en tidlig versjon brukte hun til og med kylling i en av strofene. "Bred dina vida vingar / o Jesus, över mig / och låt din lilla kyckling / få gömma sig i dig!" I siste strofen av Ved Jesu hjerte stille er bruker Lina Sandell duen som bilde på den trette vandrer som lenger hjem til Gud: "Din trötta duva trivs ej här / I vida ødemarken / Så kom då, Herre Jesu kär / För henne hem till arken / Hon längtar från en stormig strand / Till glädjen på din högra hand / Så hämta, Herre Jesu kär, Din duva hem till arken!"

Vi siterer strofe fem (LH):

Din trette due trivs ei her
I vide ødemarken;
Så kom da, Herre Jesus kjær,
Og før den hjem til arken!
Den lengter fra en stormfull strand
Til gleden ved din høyre hand.
Så hent da, Herre Jesus kjær,
Din due hjem til arken!

Leif Haugen. Bergen, 15. november 2010

Kilder:

Frelsesarmeens sangbok (1948)

Salmelid (1997), s. 342-343
Aadland (1965), bd 2, sp. 835-840

Det är fullbordat

I 1821 eller 1823 skreiv John Howard Payne (1792-1852) ein song Home, Sweet Home. Den opphavlege melodien som Henry Rowley Bishop (1786-1855) laga, ser det ut til at han har komponert og utgjeve i 1821. Home, Sweet Home var ein song om heimen vår her på jorda. Melodien til Bishop vart tilpassa teksten til Payne i 1823 og vart med i musicalen Clari or the Maid of Milan som Payne gav ut i 1823.Det er refrenget i songen som startar med "Home, sweet Home". Denne songen er og omsett til dansk av Peter Faber (1816-1877) og vidare til nynorsk av Bernt Støylen (1858-1937) i 1906. På norsk heiter songen "Om gleda all stad lyser" og koret tek til med "Heim, heim, min kjære heim". Sangboken av 1957 har han med som nummer 768.

Eg er ein gjest og framand

Som mine fedre her,

min heim er ei på jorda,

nei over sky den er.

Der oppe bur min Fader

i herlegdomen klar,

der ville eg og vera

i huset åt min Far.

I Sverige vart også Lina Sandell kjend med denne songen. Ho omsette koret direkte, men dikta ein ny tekst til versa i 1868, ein tekst som handlar om himmelen som heimen for den truande. Songen vart trykt i Oscar Ahnfelts "Andliga Sånger" same år, og den vart godt kjend i Sverige, og kom med i mange song- og salmebøker.

Kor:

Heim, heim, min kjære heim,

nei ingen stad på jorda

er fager som min heim.

Carola Häggkvist spela songen inn på plate i 1998, og frå denne høyrde eg songen. Av Eivind Johannessen i Spind vart eg beden om å syngja på ein Lina Sandell-kveld i Bjørnevåg i Spind 25. november 2004. Då fekk eg hug til å syngja denne songen, men ville gjerne ha han i norsk språkdrakt. Difor omsette eg han til nynorsk ein månads tid før dette møtet og song han altså for fyrste gong offenteleg på dette møtet, så vidt eg minnest saman med svogeren min, Rolf Arne Torgersen. Koret er identisk med Bernt Støylen si omsetjing av koret i "Om gleda all stad lyser".

Der oppe bur min Jesus,

som herleg frelste meg.

Han gjekk for meg i døden

og tok mi skuld på seg.

Om gleda strødde blomar

på kvart av mine steg,

lell skulle eg vel lengta

min Frelsar heim til deg.

Seinare har eg vorte klar over at songen også er omsett til bokmål med fyrstelinja "Jeg er en gjest og fremmed", truleg av ukjent omsetjar. Ein finn denne omsetjinga av songen blant anna som nummer 217 i Barnesangboka til sundagsskulen frå 1970.

Og snart, så seier Ordet

skal eg nå fram til deg.

Min Jesus sjølv skal koma

og henta meg til seg.

Då skal eg sæl få skoda

kva her eg trudde på,

og til min Jesu æra

den gyldne harpa slå.

Publisert med tillatelse fra Vilhelm Gravdal.

Jeg er en gjest og fremmed på Wordpress

Jeg er en gjest og fremmed på Den frie salmebloggen

Jag är en gäst och främling på Bloggnorge

Leif Haugen. Bergen, 9. november 2010