Vi mottok et brev med utstyret vi trengte for å lage avtrykk, og vi valgte Max sin fot. Hadde han vært mindre hadde vi kanskje tatt hånda, men han er ikke så samarbeidsvillig, nå som han er en ung mann med egen vilje. I pakken fulgte det med en serviett, et kartongark, og et skjema. Servietten strøk vi under Max sin fot, og trykket på kartongen. Superenkelt. Så var det bare å fylle ut skjema.

Siden jeg ikke så ofte bruker mansjettknapper lot jeg Stian få dem :P Hehe. Han ville ha firkantede mansjettknapper siden han allerede har etpar runde. Vi valgte også å sette på Max sine initialer, men vi kunne også sette feks fødselsdatoen hans osv. på baksiden. De kan gjøres så personlige som en vil. 

Bare etpar fager etter vi sendte inn brevet med fotavtrykk fikk vi en lekker smnykkeboks som var pent pakket inn i en eske med organsabånd rundt... kjempe greit hvis du kjøper det som gave til noen. Just hand it over :P

Jeg kan tenke meg at dette også må være et perfekt smykke for en som feks har mistet et barn og kun fikk med avtrykk etter fot/hånd hjem ifra sykehuset... det vet jeg at jeg i hvertfall ville hatt.

Eller så passer det jo til hvem som helst. Ikke at Max kan tegne noe som kan lages om til et motiv enda, men when he gets there, så ønsker jeg meg det i gave ifra han :P 

Alt i alt er vi kjempefornøyde med de kjempefine mansjettknappene, og det var selvsagt veldig gøy å vinne! Du kan se flere kundereferanser på Facebooksiden deres. 

Tusen takk til Babyverden og LittleWonders!

PS: Jeg får ikke betalt, og er ikke engang blitt spurt av noen om å skrive dette innlegget. Det er 100 % basert på min personlige erfaring og mening :)

• Medlemskap på EVO
  Ja, jeg trenger å trene litt, og EVO er billig :) Ingen krise hvis jeg ikke klarer å følge opp mao. 

     Hvis jeg får medlemskap på treningssenter ønsker jeg meg også terningsbukse og noen treningstrøyer. Både Gina Trikot og HM har noen billige.

• 2-pack ammeteskjorter fra HM
  Det trenger jeg! Ammesinglettene passer ikke over puppene, men trøyene gjør det :)

• AmmeBH med padding fra HM
  I den største strl de har ;) 85E pleier å passe i HMmålestokk

• Ammetopper fra Ellos
  De er litt annerledes enn dem som alle har. 

• Asus transformer ELLER Samsung Galaxy mobiltelefon
  Mobilen jeg har kan ikke engang bruke apps. IIIP! Hehe, jeg vil også ha sånn tapåskjermenmobil :P

• Strikkelise/Quick Knit
  Så kan jeg strikke babytepper! Har også sett at du kan strikke sokker med se små runde, men det må noen lære meg først... så vil helst ha en jeg kan strikke store tepper med :D

• Nye vegger i gangen (ja virkelig, hint hint!) 
  Nytt panel, liksom... gjerne nytt tak også. 

• Nye pysjamaser
  Alle pysjamasene mine er gamle. Veldig gamle. Den ene nattserken min har jeg hatt siden jeg var 10 år gammel. Ikke akkurat det som gjør Stian varm i kinna... men til mitt forsvar, den andre har jeg bare hatt siden jeg var 13!

• Nye kosesokker
  Jeg har hull i hver eneste kosesokk (eller for å si det slik, det er litt sokk i hullet). Alle andre mennesker på mitt klassenivå i samfunnet hadde hivd dem for lenge siden... 

• Badedrakt fra Ellos
  Når man er så uheldig som meg, og utvikler alle Kaptein Sabelstanns samlede skattekart over mageregionen i forsøket på å berike Norge med vakre innbyggere, så er det best å gå i dekning i en slik tekkelig badedrakt som skjuler alt som skjules bør >:D

• Solbriller
  Jeg er avhengig av solbriller på alle lyse dager, ellers er jeg blind.  Noen kule og fjonge, gjerne med røde eller leopardflekket ramme, glassene må være medium til mørke. Hornsolbriller er også tøffe :D Eller gullramme... er veldig lei pilotbriller! Jeg kler alle solbriller (syns jeg selv), bortsett fra sånne sporty :P
   

Ganske ulik mine vanlige ønskelister som er fulle av sminke... men jeg føler nå at arsenalet mitt er OK, og jeg bruker trossalt ikke så mye sminke når jeg har spedbarn rundt meg, og siden jeg har bursdag i midten av april, regner jeg med å ha blitt mamma på nytt før bursdagen min :) 

Hva skal jeg gjøre med min jernmangel, rettere sagt lave ferritinlager. Ferritin er en del av det dynamiske jernlageret.

Jeg orker ikke å bli så innmari dårlig av de jerntablettene. Jeg har bare tatt dem i tre dager, men hver av de tre dagene har jeg hatt vondt i magen og spydd så hjertet mitt har grått av utmattelse, lenge etter at det var tomt i magen... I cannot take it anymore!

Og kostholdet mitt er det ikke noe i veien med, faktisk. Jeg spiser grovbrød, grønne grønnsaker og kjøttmat uten problemer, hver dag, som en helt naturlig del av kostholdet.... it does not help.  

Jeg har brukt FerroMax før, uten virkning. 

Uke: 33+4

Uker igjen: 6 uker og 3 dager 

Kjønn: En babyjente

Navn: Nå er vi ikke sikre lenger, og heeelt uenige. Sukk! Ingen navn i sikte her i gården :(

Planlagt: Selvsagt <3

Utstyr og innkjøp: Vi har redd opp babysenga hennes med nyvasket sengetøy, gåsedunsdyne og montert sprinkelbeskytter, samt hengt opp uroen. Vogna står klar i boden. Rosa Toppee Tippee closertonature flasker er bestilt og ankommet landet (skal bare fortolles først), babyprodukter fra Burt's Bees BabyBee er bestilt inn. Vi har skaffet flaskesterilisator og elektrisk brystpumpe fra Phillips Avent, som står klar til bruk. Skuffene i kommoden hennes er vasket og fylt med babytøy. Vi har bilstol klar, trenger bare en base. Så har vi bæresjal i rosa da. Hentesettet er klart, og ferdig bretta sammen med de andre klærne vi vil ha med til sykehuset. Vi mangler fremdeles laken til vognmadrassen og nyfødtsutter. Selv om jeg ikke liker sutt, så er det kjekt å ha i begynnelsen, når puppen trenger en pause. Ser du Baby X, alt er klart til deg :) 

Vekt: Nå vet jeg ikke lenger, alt for mye vet jeg! 

Neste kontroll: 5. mars? Det er uansett bare en kjapp jm-kontroll. Den spennende kontrollen skal gjøres på sykehuset 10 dager etter :) 

Strekkmerker: Jeg har både vannrette og loddrette, røde og hvite, nye oppå de gamle. 

Vann i kroppen: i dag sitter forlovelsesringen veldig stramt, men tror det er hovne fingre pga leddgikt, siden jeg nesten ikke kan røre dem heller. 

Humør: Litt deppa. Dette er tungt. Begynner å grine av de mest dustete ting... 

Kynnere: De er aldri helt uprovoserte, men de kommer når jeg gjør noe, selv om det ikke er noe stort. Feks hvis jeg går fra A til B, når jeg støvsuger, vasker opp, skifter bleie på Max eller sitter på do. Egentlig utløses de av alle aktiviteter, men de er ikke vonde :) Harde kynnere får jeg kun hvis jeg gjør noe veldig tungt. 

Matkick: Jeg er tilbake på den hvite maten. Torsk, ostesaus, pasta, ris, eple, frukt<3 Tror denne ungen kommer ut med eplekinn og appelsinhud. Haha! 

Plager: På slutten har jo alle store plager da, men det er disse kynnerjævlene, pluss at anemien snart får bukt på meg, og jeg blir dårlig av jernpillene. Vondt i ryggen + symfyseløsning. Vondt i hodet. Humørsyk (er plagsomt det også). Pluss at jeg kløøøør!

Utålmodig?: Det er synd og si det, men nå er tålmodigheten min snart brukt opp. Jeg husker godt fra forrige svangerskap hvor DEILIG det var å holde gutten min i armene fremfor å spy av at han sparka meg i ribbene, så JAAA, jeg kan nesten ikke vente på at frøken Fucocbaby kommer ut!

Aktivitet i magen: Hun rigger trangt, men den lille babystumpen stikker ofte ut som en prosjektil fra magen.

Barnets rom: Ready, ready!

Om fødselen: Jeg er blitt litt whatever til den egentlig. Det er så lenge til, så innmari lenge, og jeg har lest altfor mange historier om mislykka fødsler, hastekeisersnitt, mor og barn som dør osv, at jeg orker å forholde meg til det. 

Oppegående: Nei

Sulten: Nei, kvalm. Damn you, ironpills!

Hode ned/festet: Hodet er nede, men kommer mest sannsynlig ikke til å feste seg, siden Max utvidet plassen såpass mye med sitt store hue, sist. 

Søvnmønster: Veslemor er ikke veldig forutsigbar. Siden hun for det meste bare beveger seg, og ikke har så mye viltre bevegelser, er det vanskelig å vite om hun bare forandret sovestilling eller om hun faktisk er våken. 

Tungt?: Hæ? Jeg har aldri veid mer. Er det er lurespørsmål?

Sykehusbagen: Siden jeg har fått litt stasj i babyboksene jeg har henta, så har jeg allerede fylt sykehusbagen med bind, ammeinnlegg, mammablader osv (altså ting jeg ikke trenger enda). Også kjøpt inn ammeBHer, men siden de er så store har jeg begynt å bruke dem nå:D

Dere får ikke noe bilde fordi jeg er like fotogen som en rosin! So there.

PS: Noen har spurt hvordan det gikk med de blodprøvene jeg tok for noen uker siden mtp antistoffer og leverprøver. Leverprøvene var normale, og antistoffene er uforandret siden uke 10 eller når jeg tok dem. De er mest sannsynlig noe jeg alltid har pga blodoverføring, og kommer ikke til å gjøre babyen noe damage. Hvordan fant jeg ut av det? IKKE via legen min i hvert fall. Jeg ringte selv blodbanken og fikk svar. Og jeg ble bedt om å ta ny kontroll uke 36, altså om tre uker. Regner med at alt er prima da også. 

Så fastlegen min bad meg kjøpe noen supre jerntabletter, bedre enn de flerspektrede vitaminpillene jeg tar nå. 

Jeg fikk noen på apoteket (jeg tok selvsagt det billigste de hadde) og tenkte at jeg kanskje kom til å føle meg mer opplagt nå!

Så tok jeg min første dose på søndag, da vi også var invitert i dåp. Det tok ikke lange tiden i kirka før jeg ble grusomt kvalm, og jeg satt å svetta og brakk meg, noe som var helt forferdelig, siden jeg egentlig liker Gudstjenester. Da vi skulle kjøre til lokalet hvor etterpålaget skulle holdes følte jeg nærmest at det skvulpa over inni meg. Pappa som var sjofør for dagen kjørte feil, og det første jeg gjorde når vi parkerte på en øde parkeringsplass var å spy. 

Så følte jeg meg helt fin igjen.

Helt til vi fikk mat. Jeg spiste en halv pastasalat, en halv minipizzasnurre og to greske kjøttboller (små) samt en lite glass cola før jeg måtte på bade og spy igjen. 

Etter dette følte jeg meg ganske sylta, ansiktet mitt ble helt hvitt, øynene rant og magen fikk et lite knip. Heldigvis hadde jeg med meg nok pudder til å sminke på meg et "normalt" utseende igjen (i hvertfall håper jeg at det så normalt ut). På forhånd hadde jeg tatt på meg vannfastmaskara, men den ferskenfargede eyelineren hadde stryki med, så litt rødere i øynene ble jeg nok :P

Jeg tenkte faktisk ikke noe over det, siden det er helt normalt for en gravid å være kvalm. Kanskje ikke så normalt å begynne med svangerskapskvalme i uke 33, men noen må jo begynne :P

Men i dag skjedde det samme, like etter at jeg hadde tatt jernpilla mi ble jeg superkvalm og spydde på nytt, og magen slo seg vrang. Så leser jeg at magetrøbbel er en vanlig bivirkning ved bruk av jerntabletter, og at det finnes jerntilskudd som er "milde" mot magen :P Så der fikk jeg lide for min gjerrighet. 

Jordmor i dag anbefalte meg også å ta magnesiumtilskudd mot rastløse ben og leggkramper, men at jeg måtte slutte med dem i uke 38, siden de også demper kynnere og rier og det vil man ikke i forkant av en fødsel. 

Nå tror ikke jeg at jeg kommer til å vralte rundt til uke 40 denne gangen, men det er jo best å være på den sikre sida. 

Jeg skal ikke skryte på meg å være en over gjennomsnittelig kreativ persom, men jeg lager jo scrapbook til Max osv. Jeg kjøper alt jeg bruker på nille og europris da, Panduro er litt for dyrt for min smak, men de har mye fint :)

Til alle mine scrapbookende venner som holder til i Tønsberg og omegn, vil jeg allikevel anbefale Lines Hobby, de har mye Panduro ikke har, alle Pandurobutikker har det samme syns jeg...

Uansett! Jeg så en såkalt strikkelise på salg hos Panduro. Jeg skjønte ikke hva det var og siden de ikke hadde noen instruksjonsbilder eller utstillinger av hva man kunne lage gikk jeg forbi uten å tenke over det. Men så kom jeg over en video på youtube som viser hvordan man bruker dem, og man kan strikke babyteppe og allting! Kanskje jeg kan strikke trekk til vogndyne :)? De har en kjempefint garn på Rema 1000 i babyrosa som jeg vil prøve ut. 

Tror dere jeg hadde klart det :D? 

PS: Dere som allerede er erfarne strikkelise-damer. Jeg har leddgikt og kan ikke strikke med vanlige strikkepinner. Er dette like belastende for fingrene?

Yes, it's me he's talkin' about ;) 

Da jeg sjekka mailen min denne formiddagen viste det seg at jeg hadde vunnet en babymonitor i konkurransen på BarniMagen.com-forumet,. Hurraa! Det er jammen bra, for vi har kun en babycall som bruker lyd. Babymonitor er så mye kjekkere når vi får en liten nyfødt snuppe her, som skal sove ute på terrassen osv :) 

PS: Jimmy Cliffs I'm a Winner er en av sangene mamma pleide å vaske huset til når jeg var liten. Jeg digger den sangen, minner meg om åpne vinduer, grønnsåpelukt, nybankede tepper og speilblanke gulv :D Samtidig som jeg pleide å flashe Afrika-Movesa mine mens hun vaska ^_^ <3

Jeg hørte selvsagt ingenting, så på torsdag ringte jeg tilbake selv, siden det da var en uke siden blodet så hengivent ble levert inn. 

"Jada, jeg har svarene her på PCen foran meg, men siden legen ikke har signert dem kan jeg ikke gi dem til deg", svarer sekretæren på telefonen. "Okei, men nå har jeg venta en stund på disse svarene" Argumenterer jeg, og hun lover at hun skal gjøre det hun kan. Ja da så. 

Gjett hvem som ringer meg klokka ni på kvelden? Joda, legen min. Hun kan meddele at det ikke er noe i veien med leverprøvene mine, men at ferritinnivået er historisk lavt. "Du MÅ ta jerntilskudd" sier hun. "Jeg gjør det" Svarer jeg. Hun vil vite navn, merke og får det,m og sier at de tablettene jeg tar ikke er bra nok. "Du må ta de sterkeste, hvis ikke kommer du aldri til å føle deg bedre". "Okei, sier jeg" I tillegg sitter jeg med notisblokk-programmet oppe på PCen min og typer inn diverse ting... jeg pleier å føre huskelister osv. Plutselig spør legen meg: "Og hva driver du med?" Jeg bare "Hæ?". Jeg skulle selvsagt svart: "Men det har vel ikke du noe med, din snushane", men jeg bare stotret frem: "Uh... jeg tar notater?" "Okei". Hva ville hun vite det for? Jeg blir så stressa. This is doing nothing for my paranoia!

Så spurte jeg ang. antistoffene mine. Er de ok, er de krise, hva er greia der, liksom... "Det har jeg ikke fått svar på, og nå skal jeg på ferie, så det får du ikke vite heller!". Nei vel... takk for svar. 

Jaja, jeg vet det, jeg jobber med saken, jeg skal bytte lege. Kanskje. Å finne en sånn noenlunde god lege er ingen lett oppgave, og med tanke på at jeg går til legen så ofte må det være en jeg liker. 

Så sier jeg dette til mamma. Plutseklig sier hun; vet du, jeg kan ikke gå med svarte klær inntil huden. Fargestoffet irriterer meg sånn, særlig svart undertøy. Kanskje du skulle kutte ut svart?

Jeg?

Kutte ut svart? men jeg går nesten kun i svart! Jeg har svarte klær, svart hår, svart sminke, svarte negler. Det er sånn jeg føler meg komfy. Jeg går nesten aldri med alt det samtidig, men jeg må ha minst tre svarte neglelakker i skuffen min for å føle meg tilfreds, og håret mitt passer kun til å være svart. Jeg vil heller være allergisk mot kylling enn å slutte med svarte klær, og det sier ikke så rent lite. 

This is me, liksom...

Nå tenker jeg jo på veslemor sin dåp, og jeg fant noen skikkelig fine invitasjoner som jeg vil ha. Selve invitasjonen jeg ønsker meg koster vel 50 kr pr stykk, så det er det ikke en sjans i havet for at jeg skal betale. Men jeg kan jo bare lage selv? Oh noes, not so quickly! Det papiret jeg vil ha finnes nemlig ikke. Enten så er selgeren (på ebay) en drittsekk og nekter å sende til norge for no obvious reason, ellers så må jeg kjøpe en bulk pack på tusen invitasjoner, eller så må jeg sitte å brette arka sjøl, og da blir det ikke like posh og crispy som jeg vil ha det. I mitt tilfelle er ikke selvlagd vellagd... Det hadde sikkert ikke blitt krise... men jeg vil ha FERDIG BRETTA! 

Jeg har litt tvangstanker tror jeg. Sitter å slår meg selv ihjæl over en så triviell detalj som bare betyr noe for meg... Nei, det er ikke sant, Stian er også kjempeengasjert *lyvekors*

Ulempen er at man blir behandlet deretter, av leger, navansatte og andre i det offentlige. Den eneste gangen det å være søt og vakker har reddet meg fra noe er når jeg skulle fått bøter. 

Uansett. Jeg hater telefoner. Jeg får meg bare ikke til å ringe dit jeg skal for å høre om ting som er viktige er riktige. Det er jo helt retarded! Da jeg var yngre hadde jeg ikke telefonskrekk. Det kom etter en gang hvor en fremmed person ringte meg og skjelte meg ut over telefon på vegne av venninna si. De påstod at jeg hadde kjørt på bilen hennes... venninna selv var for feig til å ringe, så hun lot en rappkjeftet venninne gjøre det istedet. Dette skjedde når jeg var rundt 15 år, og hun selv var 23. Når jeg tenkter tilbake på den slags oppførsel blir jeg meget oppgitt. En tjuetre åring får nesten ringe selv når hun mistenker at noen har bulket bilen deres, og hun kan ikke få en frekk og uvøren venninne ringe bare fordi beskyldningene ikke kan bevises eller er berettiget. 

Det eskalerte når jeg gjorde det slutt med eksen min, som ble rasende over å bli dumpa. Han begynte å sende mindre hyggelige meldinger, og etterhvert når han fikk ny kjæreste fikk han henne til å sende meldinger også. Virkelig stygge, rasistiske meldinger (fordi jeg har mørkebrunt hår, hallo!) som gikk på meg person langt over hva jeg ville delt med fremmede mennesker. Dette hadde han visst instruert henne i å rakke ned på meg for. Hun utdanner seg til sykepleier i dag. Scary. 

Etter dette har jeg aldri vært en person som jubler ved hver melding som tikker inn. Faktisk hater jeg å få meldinger, og jeg hater å bli oppringt enda mer. Det er naturligvis dødsteit, i og med at nesten ingen som ringer meg vil meg noe vondt, men selv en halvanklagende melding fra en venninne er nok til at jeg blir helt telefonofobisk i flere dager. Alle som skal sende meg meldinger bør sugarcoat it så mye som overhodet mulig - langt over det som føles normalt ;) 

I dag skulle jeg tatt en viktig telefon... men sier som jeg pleier: tar det i morra! 

Oh jeg mener ekte rier, både dem som begynner fødselen og dem du kjemper med helt ved fødselens slutt. 

Hvordan "bli kvitt" smerten på best mulig måte? Sist gang fikk jeg jo epidural. Men sjansene er store for at jeg fikk epiduralen altfor tidlig, det kan hende det var derfor riene mine ble så dårlige. JM jeg snakket med under fødselssamtale og hun mente at epidural er bra fordi det tar vekk smertene sånn at den gravide føler seg mindre utslitt og kan jobbe bedre med riene. På en annen side kan det redusere kvaliteten på riene slik at fødselen blir lang (slik som min)... så jeg vet ikke helt hvor jeg er mtp på epidural nå. I hvertfall bør jeg holde ut til jeg er halvveis, og ikke give in allerede på trecentimeteren.

Det fins jo også mye annet snack en kan få.

• Akupunktur - har jeg prøvd og funker ikke på meg. Det "gidder" jeg ikke prøve ut en gang til. 
• Lystgass - fikk jeg under keisersnittet faktisk. Det kan jeg godt prøve igjen. 
• Steriltvannspapler - Uhm... har jeg bare lest dritt om, så det gidder jeg heller ikke prøve ut.
• Petidin - Morfinliknende stoff som visstnok skal være bra, men går over i barnet, og kan gjøre barnet irritabelt i opptil ter dager etter fødsel? Frister jo ikke akkurat det heller. 
• Psykoprofylakse - Skal fjerne fødselsangst som er med på å gjøre opplevelsen av smertene sterkere. Jeg tror ikke jeg har fødselsangst... så kanskje ikke dette er så nødvendig? 
• Vann - føde i vann er jo veldig trendy. Jeg tror på dette altså, men man kan jo ikke få epidural og føde i vann samtidig, kan man? Så da må jeg vel velge én av delene.
• Epidural - Det jeg tror jeg kommer til å gå for, sånn på slutten. Håper jeg holder ut så lenge som mulig! Jeg er litt panisk, etter at jeg leste om den 22 år gamle jenta som ble lam for alltid etter at epiduralen ble satt feil i forkant av en operasjon. Skrekk!!
• Spinalbedøvelse - Spinalbedøvelse er som epiduralbedøvelse en form for ryggbedøvelse. Mens epiduralbedøvelsen settes i rommet utenfor ryggmargsvæsken, settes spinalbedøvelsen en tanke lenger inn - i det rommet der ryggmargsvæsken er.  Jeg tror jeg har lyst å satse på denne også, hvis epiduralen blir for skummel. 

Q: Hvilken smertelindring har du brukt, og hva fungerte best/verst? 

Men hva med når de voksne overfører sine dårlige matvaner på sine barn. Og til og med på sine små barn? Nyfødte barn til og med. her blander jeg en artikkel; avsky mot palmeolje og avsky over å gi barna sine dårlig mat. 

Det viser seg jo at selv om vi tror vi spiser sunn mat, så er de fulle av skumle palmeoljer, konserveringsmidler og kunstige ting, og det kan være forvirrende å følge med på alt. Selv ernæringsfysiologene er jo fullstendig på bærtur! Når klikk.no og liknende sider bruker en ernæringsfydiolog for å bestemme hvorvidt en matvare er bra pga sukker og fiberinnhold skulle jeg gjerne dratt artiklen ut av PCskjermen, krøllet den sammen og hivd den i søppelet. For hvem bryr seg vel om sukker eller naturlig fett når det er palmeolje i maten? 

Jeg blei kjempeprovosert da jeg tidligere i vinter leste en artikkel om at vi var så lei lavkarbomat. En dame kommenterte at alt det smøret man spiser med lavkarbokosthold ender opp i blodårene. Jeg kommenterte tilbake at det gjør da vitterlig industrioljen vi lager margarin av også! Da begynte hun å svare meg pussig, med at jeg kunne ha en nydelig adventstid...!

Men whatever. Visste du at godkjent morsmelkerstatning (MME) vi selger i norge, samt babymat og babygrøt inneholder palmeolje. Det gjorde ikke jeg da jeg gav dette til Max. Audun Lysbakken som friskmelder MME, ris på rumpa!! Jeg ville virkelig tatt meg bryet med å putte en potet og gulerot samt smør og c-vitaminpulver i mixmasteren om jeg visste at jeg gav min egen sønn en så dårlig start på livet. Palmeolje er nemlig svært kolestroløkende. Kolestrolet vårt bør holdes stabilt for optimal hjertehelse. Jeg vil ikke min sønns hjerte noe vondt! Alle på min fars side av familien har dødd av hjertesykdom, og min mor har angina. Jeg kan virkelig ikke gamble med dette. 

Også når barna blir store får de usunn mat av foreldrene sine, feks Nugatti og McDonaldsmat. Visste du at all chipsen på McDonalds blir kokt i palmeolje? Ikke rart den er billig. Nugatti består også av mye palmeolje. Nøtte er et annet sjokoladepålegg du heller burde satse på for ditt barn (forutsatt at de tåler nøtter, da). Ellers er det fort gjort å lage sjokoladepålegg fra bunnen av.

I en undersøkelse Klikk har oversatt kommer det frem (australske studier) at far oftere enn mor er skyld i barnets overvekt. Far bryr seg lite om næringsinnhold i maten, og gir heller barna usunn mat som de syns smaker godt. Allikevel kan far(eller mor) med lettere hjerte gi Grandiosapizza til barna sine, siden ingen av Grandiosapizzaene inneholder palmeoljen (ikke hver dag også ;) ). F.eks. er osten på Grandiosaen ekte. Det står også i artiklen at selv tykke mødre kan ha slanke unger, mens derimot en tykk far er et dårlig tegn. Det skrives også at lavt utdannede eller uutdannede oftere er tykke enn høyt utdannede mennesker - og derfor også har tykkere unger enn foreldre med utdannelse og/eller høy utdannelse. Ofte vil jo mennesker med høy utdannelse fremstå som suksessfulle osv, og de vil ikke være fete eller mislykkede mtp idealvekt. I tillegg tror jeg at de med høy utdannelse har bedre råd til å kjøpe bedre mat. Men det er min personlige teori, og ikke noe jeg kan bekrefte.  

Selv syns jeg feite unger er noe av det tristeste i verden. Hvordan kan foreldre gi barna sine så dårlig og usunn mat at de får helseproblemer av det? Elsker de ikke barna sine? Vil de virkelig ikke barnas beste? Jeg forstår ingenting. Mammahjertet mitt forstår det i hvert fall ikke. Jeg kan ikke tenke meg at forklaringen er noe annet enn pur latskap, dumhet og likgyldighet. Jeg hører ofte foreldre klager over at ungene ikke spiser noe annet enn feks brød med nugatti. Uh, jo det gjør de. Bare å la være å kjøpe nugatti, eller la være å ta dem med på McDonalds. Ingen barn ønsker å sulte ihjel, det er et naturlig instinkt å spise! Selv når vi får servert mat vi ikke syns er så god. Max får grovbrød med leverpostei eller ost. Vi har aldri kjøpt en nugattiboks! Når foreldrene synes det er for slitsomt å sette igang med å omvende barn fra godteri, pølser og snop i hverdagen burde de kanskje heller ikke fått barn.

(Jeg tenker selvsagt ikke på barn som er tykke pga. alvorlige sykdommer, men de tilhører vel sjeldenhetene)

Jeg husker godt en episode ifra barneskolen. Der var det en gutt på tretten år, som veide nærmere 80 kg. Han tok barnevernet. Moren var alene, og jobbet mye, gutten fikk spise så mye sjokkis og snop han ville mens hun var vekk. Sikkert en enkel løsning, men ikke bra nok. Da jeg var liten syntes jeg det var rart at barnevernet kunne ta barn, bare fordi de var tykke. Det syns jeg ikke i dag! Nå vet jeg selvsagt ikke alle detaljer rundt den saken, men bekymringsmeldsingen ble sendt pga guttens vekt.

Det fins også måter å gi barnet ditt den aller beste, palmeoljefrie starten på livet: Gi brystmelk, og ikke MME. (visste du også at mange av vannrørene i norge er over 80 år gamle og svært forurensede? mange av vannrenseanleggene mangler til og med UV-sterilisator). Lag babygrøt fra palmeoljefrie ingredienser når du skal begynne med dette. Dr. Lindberg har mange oppskrifter i sin bok om sunn start for de små.  Når barn begynner å spise selv, la dem få spise selv! Da slutter barnet å spise når det er mett. Ikke bli bekymret om de tar for lite mat. Hvis du syns det er altfor lite, tilby heller mer mat etter en stund ;).

Tilby også frukt når barnet er fysent, og ikke kjeks. Max spør frekvent etter banan. Det er umulig å unngå palmeolje helt, men du kan begrense inntaket. Nestlé, Småfolk og Hipp sier alle te at de nekter å bytte ut palmeoljen. Noe av babygrøten inneholder så mye som 22% ren olje. De argumenterer med at oljen er den samme som fins i morsmelk. Så vidt jeg vet produserer ikke mine pupper palmeolje. De er for det første ikke palmer. Det at fettsyren er tilnærmet den samme spiller ingen rolle. Min puppemelk er organisk, og har hverken reist rundt halve jorda, eller hugget ned regnskogen. Ingen har heller fått hjerteinfarkt av morsmelk. 

Dersom barnet ditt begynner å bli overvektig, gå til helsestasjon, lege, eller helsesøster for å få hjelp. Det er grusomt å la barn bli tjukke. Små barn skjønner jo trossalt ikke hva de bør spise osv. Da jeg var liten feks trodde jeg kjøtt var usunt, at brød var sunt og melk tvingende nødvendig for å leve. 

Jeg vet jeg linker til noen Klikk-artikler her, men på generell basis bruker jeg ikke Klikk som oppslagsverk. Se heller på det som en type underholdning, som artiklene i VG. Ta de med en klype salt. 

• Klikks atrikkel om fars påvirkning
• Babyer har godt av å tygge
• Spisenekt er normalt
• Liste over mat med palmeoljer
• Palmeolje er usunt
• Palmeolje ødelegger regnskogen
• Forbrukerinspektørene om Palmeolje

Nå vet jeg vel basert på gammel erfaring at det alltids vil komme et rasshøl her i kommentarfeltet og argumentere for hvor bra palmeolje er... - til deg vil jeg bare si: greit for meg, rull deg i palmeolje for alt jeg bryr meg. 

Jeg irriterer meg over alle som bare mååå kommentere at vi er tidlig ute. Pfft, liksom. Finnes det ikke verre ting her i verden enn at jeg sitter å bretter babytøy 8 uker før jeg har ultralydtermin? Just askin, liksom. Er det noe bedre at alt står i en pose mens jeg ligger å venter på at "tiden er inne"? Nei, jeg har tid nå, så da gjør jeg det nå. Brette babytøy er ikke hazzardious akkurat. Da jeg gikk gravid med Max ventet jeg helt til siste minutt, før vi plutdelig hadde et dødsfall i familien og fikk innvilget øyeblikkelig igangsettelse. Siste uka som gravid var stress, og jeg var helt utslitt før fødsel. Det har jeg ikke tenkt å være denne gangen.

De to siste ukene før termin skal jeg sette av til rekreasjon og avslapning. Da har vi akkurat feiret Max sin bursdag, og det blir to bursdager, så jeg kommer helt sikkert til å trenge litt recovery. 

Veslemor i første omgang ligge på vårt rom, men hvis hun er som Max og sover natta igjennom kan hun godt ligge på Max sitt rom med én gang. Forhåpentligvis kommer det til å overbevise Max om at rommet hans er trygt, han vil jo gjerne at vi skal ligge ved siden av ham til han sovner... og det er ikke alltid like gøy, altså :P Særlig ikke med tanke på at han overhodet ikke forstår at han må gjøre plass til mamma i senga si >.<

Her er alt ferdig bretta. Desverre hadde Lille-Langemann-Langfinger vært å tafset på linsa med de fete fingrene sine, så alle bildene jeg tok i dag ble skikkelig utydelige, og det så jeg ikke før jeg la dem inn på PCen, for jeg er jo næørmest blind :P - vil dere se hva som er i skuffene? 

Sukkersøt babykjole fra Newbie-linen til KappAhl, i organisk bomull. Bodyen er også fra KappAhl, i supermyk bomull også den er økologisk., Tykk og god kvalitet, nye bedre enn HMs. Kr. 80,- (i think)

Hvit bomullskjole. Vet ikke hvor den er ifra, siden denne var min da jeg var baby ;) 

Cremefarget bomullsbody fra HM - gave fra mammaen min ;)

Dette bildet ble veldig rart... men pysjen er egentlig kritthvit, i strikket organisk bomull, også fra Newbie-linen til KappAhl. Knappene var egentlig av tre, så de klipte jeg av og byttet ut med roseknapper :) bare for å gjøre den litt søtere, liksom ;) Jeg tok vare på treknappene da, i tilfelle en med en guttebaby vil arve denne engang i fremtiden :D

Her har vi litt babyundertøy. Den øverste strømpebuksa er med flettemønster, kjøpt fra KappAhl (kr. 80,-), de tykke sokkene med prikker og tekst er fra HM, gave ifra mamma, de tynne bomullssokkene med silkebånd kjøpte jeg faktisk da jeg gikk gravid med Max (på HM), selv etter at jeg visste at det ble gutt. Jeg sa til Stian:" -Disse babysokkene er så fine, tenk om vi får jente en gang, også selger de ikke sånne sokker lenger!" Også kjøpte jeg dem for 40 kroner. Og det er jeg glad for, for i år har de ikke noen fine sokker noe sted. De hvite sokkene med bie og froskefjes var julegave fra Nil←(Visit blog, go see se ;D). De lager lyder når du rister på dem. Max digger de sokkene, så jeg håper ikke han tar dem av henne når hun bruker dem ;) Den siste blondestrømpebuksa er min, den brukte jeg da jeg var baby :) 

Har vi ikke mye fint? Vesla får ikke komme enda da... vi har enda ingen vogn, flasker eller bilstol med base. Men vi har en "ny" bil da... en veldig dyr fornøyelse...! Siden bilen var så dyr har jeg kjøpt bilsetebeskytter til å ha under basene. De har heller ikke kommet... Pluss at vi må kjøpe base... åh, lommeboka griner :( 

Mangler også noe hun kan sove i på vårt soverom, saueskinn (Max sine er rett og slett for disgøsting, så dem heiv jeg ut :O) og jeg har ikke pakket sykehusveska. Har ikke kjøpt inn ammetopper engang...!  

Fikk bæresjalet i posten i dag da! i min favorittfarge, pudderrosa. Det kostet 120 kr på ebay, og med en liten oppbevaringspose og frakt kom det på 180,- perfekt pris  for en som bare vil prøve ut bæring, og ikke vil investere 700 kroner i en Didymos! 

Q: Hvor langt var du i forberedelsene da du hadde 8 uker igjen :D? 

Ikke glem, alle dere, at Tropo er en billig brus, kun 8 kr pr. flaske, og den passer like godt i barnebursdager som til blandevann med vodkaen din. Fargen er fresh, smaken er deilig, frisk og tropisk. La oss omfavne deilige Tropo! Join fangruppene på Face, alle som én!!

Redd Tropo
Tropo (fangruppe)

Nå er jeg lei av at alle tror det er fordi huden min er tørr, jeg har hatt tørr hud all my life, og har ALDRI oppført meg som en skabbefengt kjøter, altså. Eller, jo det har jeg, som nevnt her. 

Heldigvis står det at kløen som regel opphører med engang barnet er ute... så akkurat åtte uker igjen nå til jeg kan anse min tid med fantomlopper over. Og, nei, med min historie kommer jeg ikke til å få gå over tiden.

Jeg vet hva dere tenker: hun bare bruker bloggen sin til å klage! ja, jeg bruker bloggen til å klage, også bruker jeg facebook til å være glad. So there ;) 

Hvorfor er det sånn? Så urettferdig...!

Heldigvis er sluttresultatet verdt det... men siden mannen i det moderne samfunnet er en like stor omsorgsperson i barnets liv, kunne han godt gått halve tiden også! 

Feks når noen skryter av sine snillre barn, kjekke mann eller den gode middagen/perfekte kaken de har bakt osv. Verst av alle er dem som til og med legger ut bilder av idyllen.

Blir du irritert? 

En gang for lenge siden irriterte slike folk meg også. Jeg ble irritert når folk skrøt av kjærester, hvor mye de trente, eller hvor flinke/perfekte de var på en eller annen måte.

Nå gjør jeg helt klart ikke det lenger. Jeg har blitt en av lykkeoppdatererne selv! For nå er nemlig JEG lykkelig. Jeg har jo en perfekt mann, en perfekt liten gutt, et vakkert barn i magen, og vi spiser ofte god mat, som fortjener skryt. Vi har det alle tiders.

Dem som irriterer nå er dem som bruker Facebook som sin sutrekanal!

Ja, og også dem som irriterer seg over lykkelige facebookoppdateringer er irriterende. Det syns jo på lang avstand at de bare er sjalu. Også så smålig da, å ikke unne andre lykke? Snøft, virkelig nedrig! På en annen side er jo ikke alle lykkelige hele tiden; men jeg setter pris på at ikke alle har behov for å dele grå dager, dritt og møkk på Face. Ville det ikke bare vært flaut om feks venninnen din oppdaterte med: "Nå har jeg akkurqat krangla med Erik (typen hennes), og han stakk av i bilen, jeg aner ikke hvor han er, så nå skal jeg drikke en kartong pappvin aleine!". Det gjør man jo bare ikke...? Når alt er bra mellom din venninne og Erik igjen, så er det bare awkward. 

Nå kan folk fint legge ut bilder av sine velternte kropper, nyoppussede hus, flotte festkaker og pene barn på Facebook og jeg tenker: nei så koselig! Og får meg til og med til å trykke "liker!" på bilder.  

Nei, jeg er glad for at folk sprer lykke og positivitet på Face, og ikke deler pinlige krangler og annet dritt istedet :P 

Når vi meldte oss ut ringte Telenor for å tigge oss tilbake. Selgeren tilbød Stian en avtale det var umulig å si nei til - samt hjelp ang det defekte simkortet, så han bestemte seg for å bli igjen hos Telenor. Da han skulle ringe noen dager senere for å bekrefte, sa kundebehandling at den avtalen han hadde forhandlet seg til var ugjennomførbar... så da ble det OneCall allikevel!

Siden har vi hatt OneCall. Fakturaene får vi direkte på mail, og Stian betaler dem via nettbanken hver gang. Dette har vi rutine på.

Derfor ble jeg ganske sjokka da jeg fikk et inkassovarsel ut av det blå i januar, på en regning som hadde forfalt i desember. Jeg søkte igjennom alle mine regninger, men hadde ikke fått noen for desember. Man kan jo si at det er mitt ansvar å lete/purre etter en regning jeg forventer, men det var desember, vi hadde nok å gjøre, og når regningene alltid har kommet automatisk er ikke dette noe vi har lagt merke til. 

Stian fikk en purring på den samme desemberregningen og betalte den straks, samtidig som han ringte inkassoselskapet, hvor han møtte en uforskammet og uvennlig kundebehandler som nektet å gi oss noen hjelp. I fortvilelsen ringte han til OneCall, som påstod at de ikke kunne gjøre noe, og bad oss ringe inkassoselskapet igjen... det er faktisk den eneste gangen OneCall tok telefonen når vi ringte. Etpar dager senere fikk jeg en mail på at OneCall nektet å trekke inkassosaken. 

Stian bestemte seg for å blåse i hele greia, siden det var snakk om et såpass lite beløp, selv om vi burde stått på vårt; siden det ikke var vår skyld at de aldri sendte ut desemberregninger til oss. Vi betalte regningen og tenkte at saken var ute av verden. Den gang ei. Selv om inkassoet var betalt fikk jeg fire meldinger på to dager som truet med at OneCall uten varsel kom til å stenge telefonabonnementet hvis, dersom regningen ikke ble betalt straks! Kundebehandlingstelefonen var stengt, så vi sendte inn en mail til kundebehandlingssenteret uten å få svar, men meldingene opphørte i hvert fall. 

Så får jeg plutselig en ny purring på en regning som er betalt for lenge siden, snakk om i begynnelsen av Januar. Igjen får vi ikke tak i noen kundebehandling og må skrive inn en mail. Dette syns jeg er drittdårlig. Så frekt å sende purringer på allerede betalte regninger. For ikke snakke om utilgivelig å sende inkassovarsel på en regning jeg aldri har fått. Samt at de gjør seg maks utilgjengelige ved å aldri svare på hverken telefon eller mail. Jeg er mest frista til å bytte tilbake til Telenor, som i mine øyne gav oss utmerket kundebehandling. Fy skamme seg, OneCall! Den reklamen dere har på TV hvor dere liksom er så hyggelige i deres kundebehandling er i hvertfall bare humbug! 

Jeg skal ærlig innrømme at jeg var en smule skeptisk til fastlegen min for tiden, siden jeg syns hun kan være lit overalt på humørskalaen; men i dag var hun i strålende humør. Må ha  vært pga sola. 

Hun rekvirerte de retter prøvene og lovte å ringe meg så fort hun har fått svar på dem. Hun hadde faktisk også fått det svaret jeg spurte etter hos jordmora i går. Jordmoren min mente at siden hun ikke hadde fått det, hadde det ikke kommet, men legen min hadde heldigvis fått. Og der stod det at jeg skulle kalles inn til ny vurdering, denne gangen en fysisk vurdering, for å se om jeg kom til å klare fødsel, eller om det måtte bli ks. Jeg er helt forvirra mtp hva det kan bli, så nå slår jeg meg bare til ro med at jeg vet at ingen kommer til å la meg gå over tida :)

Legen min tror også at antistoffene kan skyldes blodoverføringen jeg hadde etter fødselen med Max, at kroppen min derfor er litt ekstra på vakt, at det isåfall derfor kan hende at jeg har antistoffer i blodet hele tiden og at de ikke har noe med babyen å gjøre, men hun ville ikke spekulere i dette, og derfor skulle hun ringe meg. Hvis det kommer noen dramatiske svar, regner jeg med at de ringer direkte ifra sykehuset. Phu. 

Men alt i alt er jeg fornøyd med dagen! Jeg tok til og med å gjorde meg fin for Stian, med å sminke meg litt i dag. Ulempen når jeg gjør dette er at jeg stopper ved alle speil, titter inn og sier til speilbildet: ååh, så vakker du er! :P

Stian lagde en grisegod middag til meg i gjengjeld ;) 

Men nå er jeg faktisk ganske nervøs. Jeg hadde jo først tenkt å utsette blodprøver og skit til mandag; men da jeg googlet litt ang antistoffer i blodet fikk jeg litt panikk. 

Jeg leste over brevet fra sykehuset engang til, og det står at "Ny kontroll ønskes innen uke 32". Innen uke 32? Det er jo innen fredag! Snufs, hvorfor må jeg påføres snsvaret for dette alene? Syns det er dårlig gjort av både sykehuset og legen min. 

Det at man kontrollerer igjen ved uke 32 er visst ganske standard prosedyre har jeg skjønt etter å ha lest litt, så da trøster jeg meg med at "da er det sikkert ikke for sent". Jeg leser fæle ting som at barnet kan være blodfattig, ja så blodfattig inni magen at det får hjerneskader i mangel på surstoff opp til hjernen, eventuelt dø. Da hjelper det ikke at vesle frøken er bedagelig og lat og trenger minst en neve sjokolade eller et glass issaft før hun gidder å røre seg. 

Når jeg spurte JM om hvorfor hun beveger seg så lite sa hun at det skyldtes sikkert at det var trangt der inne. Jeg håper ikke det, for på den symfysemålgreia er jeg langt utenfor normalområdet. Det later til at jeg kommer til å sette en kjempebaby til verden. Først sa hun jo at magen min var stor fordi den er romslig, ikke fordi babyen er stor. Mens nå er det så trangt inni magen at vesla knapt klarer å sparke mora si i ny og ne? Hmm... Kanskje det heller skyldes at lillemor inni magen er blodfattig og lider :(? 

Nei, uff, det er fælt å ha så lite greie på ting. Når jeg googler frem skrekkscenarioer så kan det jo hende at det ikke gjelder meg i det hele tatt, siden jeg ikke er en sånn-og-sånn-pasient. Eller kanskje det gjelder meg i aller høyeste grad? Det er jo så lett å bli skremt av lommelegen og doktornett og alt det der. 

Nei, jeg gleeeder meg nå til hun kommer ut, sånn at jeg kan stirre ned på henne med bekymret blikk i vugga istedet for. En mors forbannelse er jo hennes bekymringer, selv nå står jeg opp to ganger om natta for å se på Max sove, og jeg har babycallen så høyt at jeg kan høre han puste.