Boye Bjerkholts blogg

Mer åpenhet, mer demokrati

Wed, 22 Feb 2012 07:28:21 GMT

Mens verdens øyne er rettet mot den republikanske nominasjonsprosessen i USA, der kandidatene utfordres i lokale debatter og lokale avstemninger på vei mot nominasjonsmøtet i august, setter norske fylkeslag fra alle partier i disse dager ned komitéer med et fåtall personer som skal jobbe internt og fremlegge sine innstillinger til høstens nominasjonsmøter.

Disse innstillingene blir sjeldent utfordret, og ofte er det en håndfull mennesker som bestemmer rekkefølgen på hver liste. Den folkelige påvirkningen på hvem som kommer inn på Stortinget fra de ulike partienes lister, er minimal. Innstillingene blir sjeldent utfordret, og derfor har selv ikke det jevne partimedlem mye han eller hun skulle ha sagt

Men dette er kanskje i ferd med å endre seg. Ved nominasjonen til forrige stortingsvalg avholdt Aust-Agder Venstre en serie med åpne møter med kandidater til førsteplassen på lista før nominasjonskomitéen la frem sin innstilling. Oslo SV praktiserte direkte medlemsdemokrati ved å gi alle betalende medlemmer stemmerett på nominasjonsmøtet, mens Oslo Høyre hadde hele partiet med på høring i en rådgivende prøvenominasjon blant alle medlemmer per post og internett.

I den pågående lederstriden i SV har vi også sett et forbilledlig eksempel på hvordan en lederkamp kan gjennomføres, med lokale valgmøter rundt om i det ganske land før Heikki Holmås omsider kastet inn håndklet. Det var en prosess som kunne minne mye om nettopp amerikanske nominasjonsprosesser.

- Lær av USA, sa Unge Venstres leder Sveinung Rotevatn tidligere i år etter det første primærvalget i den republikanske nominasjonskampen. Han pekte blant annet på at i USA blir velgerne kjent med kandidatene og alle i partiet kan være med å bestemme hvem som skal være deres kandidat.

I helgen vedtok Troms SV at alle medlemmene skal få være med å stemme på hvem som skal stå på stortingsvalglista til høsten. Det er ingen tvil om at SV er det partiet som har kommet lengst i å åpne partiprosessene, men flere andre følger tett etter.

Unge Høyre oppfordrer Høyres fylkeslag til å gjøre som SV, og i Venstre er det flere fylkeslag som vurderer varianter av det samme. På Akershus Venstres årsmøte ble et forslag om en serie med åpne debattmøter etterfulgt av en rådgivende prøvenominasjon oversendt til styret for vurdering.

I det ellers åpne norske demokratiet, fremstår partienes nominasjonsprosesser fortsatt som lukkede. Den bevegelsen som er i ferd med å skje i retning av mer åpenhet også i de prosessene som foregår før velgerne sier sin endelige dom på valgdagen, er udelt positiv og vil kunne bidra til å vitalisere og demokratisere den interne kampen i hver parti, ikke minst kampen om "de sikre plassene" på listene til de større partiene i de store fylkeslagene. Det vil være sunt for det norske demokratiet. Og det vil endelig gi reelt innhold til ordene "mer åpenhet, mer demokrati".

La forbrukerne avgjøre

Wed, 22 Feb 2012 06:49:18 GMT

LO-forbundet Handel og Kontor er igjen på krigsstien i kampen mot søndagsåpne butikker. Ifølge Vårt Land er det nå 324 matbutikker som holder søndagsåpent landet rundt. Felles for dem er at de er små og trange for å tilfredsstille lovens begrensninger på antall kvadratmeter.

- Det er ingen som bryr seg om de tusenvis av menneskene som er ansatt i bransjen og som på denne måten pålegges å jobbe på søndager, sier kommunikasjonssjef i Handel og Kontor, Ove Magnus Halkjær.

Det er en drøy påstand. Men er det virkelig så ille å jobbe søndager en gang i blant, som en ekstravakt med ekstra godt betalt eller som en del av en turnus? Eller er det verre å jobbe i butikk enn å jobbe på et sykehjem, eller som konduktør, eller som servitør, eller som maskinist, eller som vekter, eller ombord på en fiskeskøyte, i et fjøs, i skranken på en kino, på et hotell, bak et kamera, i et radiostudio, i en blomsterhandel, på en brannstasjon, eller bak disken på 7-eleven? Det er lenge siden det bare var presten som jobbet på søndager. Landet må også fungere den siste dagen i uka.

Handel og Kontor har alltid kjempet mot utvidelse av åpningstidene. På 80-tallet måtte butikkene stenge kl. fem på hverdager. Da var lørdag den store handledagen, for det var sjelden man hadde tid til å gjøre innkjøp på hverdagene. Mye har heldigvis forandret seg siden den gang, samfunnet har blitt mer fleksibelt, og folk stiller større krav til tilgjengelighet.

Gode kjøpmenn vet at det er penger å hente på å holde åpent slik at folk kan handle når de vil. Heldigvis finnes det nå flere alternativer enn å kjøpe egg og melk til dobbelt pris på en bensinstasjon. Men på tross av flere runder med liberalisering, står kravet om at vareutvalget må skvises inn på maksimalt 100 kvadratmeter ved lag. Nå finnes det 324 Brustad-buer landet rundt, og hver søndag trekker folk inn pusten for å klare å passere andre kunder i de trange gangene mellom varehyllene. Folk har etter hvert blitt vant til at det er sånn det er, men jeg tror verken de ansatte eller kundene ville hatt noe vondt av en lovendring som gjorde at det ble mer plass til å bevege seg i butikken.

Ikke alle har etterlevd lovverket til punkt og prikke. I Lillestrøm holder butikken Keiser åpent på søndager i lokaler som etter lovens bokstav er for store. Foreløpig har det gått bra, så en får håpe at ingen ser sitt snitt til å anmelde saken etter at innehaveren sto frem i Romerikes Blad som en Brustadbu-lovbryter.

Også Handel og Kontor vedgår at loven ikke er uproblematisk.

- Sånn loven er i dag fungerer den rett og slett ikke. Det er en utdatert lov som er tilpasset datidens forhold. I dag ser vi at en god del forretninger tar seg til rette, sier Halkjær.

Også Rema 1000 vil helst ha handlefrie søndager. Det er forståelig. Folk spiser ikke noe mer eller mindre av at butikkene er åpne på søndager. Men så lenge det er tillatt å ha åpent, vil den som ikke har åpent tape omsetning. Om alle må stenge samtidig, slik at åpningstidene blir kortere, vil den totale omsetningen spre seg over færre timer, og fortjenesten per time blir større. Dermed har Handel og Kontor og dagligvarekjedene en felles interesse i å lovbegrense åpningstidene. De som taper er forbrukerne.

Jeg skal være enig med Handel og Kontor i at dagens lovverk er utdatert. Men et mer tidsriktig lovverk er ikke et lovverk som innskrenker åpningstidene på nytt. Et tidsriktig lovverk er et lovverk som fjerner de siste åpningstidsbegrensningene.

La butikkene få ha åpent når de vil. De som vil ha stengt, kan holde dørene lukket, mens de som ønsker å holde åpent kan få lov til det. Så vil til syvende og sist folket - forbrukerne - avgjøre hvor lenge det er lønnsomt å holde butikken åpen.

Syklistenes Skedsmo

Sun, 11 Sep 2011 19:20:58 GMT

To ganger på rad er Lillestrøm kåret til Norges beste sykkelby. Det er et resultat av en målrettet innsats for å legge forholdene godt til rette for syklistene. Men fortsatt er det mye som kan gjøres bedre. Venstre har store ambisjoner på vegne av syklistene i hele Skedsmo!

Flere sykkelfelt, sykkelveier, sykkelparkeringsplasser, oppmerkede turløyper og sykkelkart er bare noe av det som har blitt gjort for å gjøre det mer attraktivt å sette seg på sykkelen i Skedsmo. Resultatet er at folk i Skedsmo sykler som aldri før, og de gjør det både sommer som vinter. Det er bra, og det trenger vi mer av! Derfor vil Venstre jobbe for å bygge enda flere sykkelfelt og sykkelveier, for det er fortsatt mange strekninger som gjenstår. Vi skal sikre at syklistene blir tatt hensyn til i all planlegging av fremtidige vei-og trafikkløsninger. Og vi vil jobbe for å tilrettelegge enda bedre for sykkel i trafikken når det gjelder skilting, lyssignaler og veioppmerking. De første sykkelboksene er nå på plass i Lillestrøm, men flere høytrafikkerte kryss må få egne sykkelbokser.

Å satse på sykkel er bra for lokalmiljøet, bra for folkehelsen og bra for byutviklingen. Venstres mål er at det skal være raskt, trygt og hyggelig å bruke sykkel som transportmiddel i hele Skedsmo.

Venstre vil ha skole og hall på Strømmen

Wed, 07 Sep 2011 07:40:23 GMT

Elevene på Strømmen trenger ny skole, og idretten trenger mer plass til innendørs trening. Venstre sier ja takk til begge deler, og vil bygge både ny skole og ny idrettshall på Bråtejordet.

Sagdalen skole er forlengst full, og skolekretsgrensene har blitt flyttet i flere omganger og det har blitt satt opp paviljonger. Venstres løsning er å utvide skolen ved å la Sagdalen ta over lokalene til Stalsberg ungdomskole. Da blir Sagdalen igjen stor nok til å ta imot alle elevene som bor på Strømmen.

For å kunne gjøre dette, trenger vi en ny ungdomskole. Den vil Venstre bygge så fort som mulig på Bråtejordet. Da kan vi samtidig sikre nye hallflater til idretten hvis vi har to tanker i hodet på en gang. I stedet for en tradisjonell gymsal, kan vi bygge en fullverdig flerbrukshall i tilknytning til den nye skolen. Da kan skolen bruke hallen på dagtid, og idrettslag kan bruke den ettermiddag og kveld. Det vil selvsagt koste mer enn en tradisjonell gymsal, men man får mye mer igjen for pengene enn om man skulle bygd begge deler separat med noen års mellomrom.

Derfor sier Venstre ja takk til begge deler. Vi vil ha både skole og hall på Strømmen i løpet av neste kommunestyreperiode.

Tilrettelagt alderdom

Mon, 05 Sep 2011 06:16:45 GMT

Venstre ønsker et variert tilbud innen eldreomsorgen, der vi legger til rette for at folk skal få bo i eget hjem så lenge de ønsker og har mulighet til det, samtidig som det skal være sykehjemsplass til alle som trenger det. Og mellom de to stadiene, trengs det flere trinn som gjør at overgangen blir gradvis og tilpasset det faktiske pleiebehovet som den enkelte har.

Et viktig tiltak er å etablere bofellesskap for seniorer med boliger som er livssyklustilpasset. Slik kan eldre bo lenger i eget hjem, med naboer som er i samme livsfase.

På Skedsmokorset, hvor det nå skal etableres nye omsorgsboliger, skal det også bygges private tilrettelagte boliger for eldre i nær tilknytning til det kommunale tilbudet. Det gir økt fleksibilitet for den enkelte, som kan få en mer gradvis overgang til et mer pleieintensivt tilbud. Dette ønsker vi å få til flere steder i kommunen.

For Venstre handler dette om å skape en større helhet i det totale tilbudet til eldre, fra de første behovene for hjemmehjelp melder seg til behovet for sykehjemsplass slår inn. Alle i Skedsmo skal få den hjelpen man trenger, og det er viktig at man har trygghet for at det er slik. Men det er ingen grunn til ikke å legge til rette for at de som ønsker å bo i egen bolig, kan fortsette å gjøre det så lenge som mulig.

Bedre buss og tog

Thu, 01 Sep 2011 12:47:24 GMT

Visste du at for hver reise som gjøres med tog fra Lillestrøm stasjon til Oslo S i stedet for med bil, spares miljøet for i snitt 6,4 kg CO2? I løpet av et arbeidsår med togpendling i stedet for bilpendling, blir miljøgevinsten på hele 3 tonn CO2!

Det skal være attraktivt å reise miljøvennlig. Venstre vil styrke kollektivtilbudet og gjøre det til det naturlige transportalternativet både lokalt og inn mot Oslo.

Venstre vil jobbe for:

1. Flere togavganger fra Lillestrøm stasjon

2. Ringbuss som skal gå fra Lillestrøm til Kjeller, Skjetten, Strømmen og tilbake til Lillestrøm

3. Flere bussavganger mellom Skedsmokorset og Lillestrøm over Kirkeveien på kveldstid og i helgene

4. Bane til Ahus og videre til Blystadlia og Lillestrøm

5. Bysykkelordning i Skedsmo med god dekning og som er kompatibel med bysykkelordningen i Oslo

6. Billigere studentkort og fortsatt lav pris på ungdomskort

7. Utvidet nattbusstilbud og fjerning av nattakst

8. Flere innfartsparkeringsplasser ved kollektivknutepunkter

9. Oppgradering av Kongsvingerbanen for å sikre hyppigere avganger og kortere reisetid

10. Oppgradering av jernbanen i Oslo-området slik at reisetiden fra Oslo til Skien, Halden og Lillehammer reduseres til 80 minutter

Frivilligheten trenger gode vilkår

Tue, 30 Aug 2011 21:37:07 GMT

Det er få investeringer som gir så mye igjen for hver krone som når pengene går til å generere og støtte opp om frivillig innsats. For Venstre er det viktig å sikre at frivillige lag, foreninger og ideelle organisasjoner har et økonomisk fundament som gjør dem i stand til å drive sine aktiviteter på en god måte til glede for befolkningen i Skedsmo kommune.

Den uvurderlige innsatsen som legges ned av alle ildsjelene som engasjerer seg i frivillig arbeid, i Frivillighetssentralen, i Home-Start, i andre ideelle organisasjoner, i musikkorps, idrettsklubber og lignende, er med på å gjøre Skedsmo til et varmere, rikere og bedre samfunn. Investeringer i frivillig arbeid bidrar til samhold og inkludering, og til bedre fysisk og sosial helse. Og det forebygger tiltaksløshet, ensomhet, depresjon og andre helseproblemer.

Derfor har det vært, og vil det fortsatt være, viktig for Venstre å sikre gode offentlige vilkår for det frivillige foreningslivet. Selv om hovedinnsatsen er frivillig arbeid, trengs det ofte lokaler, utstyr, materialer, mat osv. Dessuten er det også viktig at det er et godt samarbeid mellom kommunen og det offentlige hjelpeappararatet på den ene siden, og det supplementet som det frivillige arbeidet er på den andre siden. Det er når disse spiller på lag at vi får de beste resultatene, kanskje særlig innenfor den type frivillig arbeid som retter seg mot å gi en ekstra hånd i hverdagen til folk som trenger det.

Jeg mener at den innsatsen som legges ned i regi av frivillige i Skedsmo er helt avgjørende for livskvaliteten og livsgleden til mange av innbyggerne i vårt samfunn. For Venstre vil det være viktig å sikre at dette får fortsette og at det legges til rette for enda mer frivillighet i fremtiden.

Sammen for psykisk helse

Sat, 27 Aug 2011 00:17:06 GMT

Psykiske problemer er mer utbredt enn vi kanskje tror. Omtrent halvparten av Norges befolkning vil en eller annen gang i løpet av livet oppleve å ha psykiske vansker i større eller mindre grad. Det store flertallet blir heldigvis friske igjen. Men alle mennesker vil på en eller annen måte oppleve å bli berørt av psykiske problemer, enten ved at de selv får psykiske vansker, eller ved at noen i familien eller vennekretsen får problemer. Vi vil alle få oppleve selv, eller oppleve at noen vi er glad i, sliter med depresjon, uro, psykoser eller andre psykiske plager. Psykisk helse er derfor noe som faktisk angår alle sammen.

Ifølge Folkehelseinstituttets store levekårsundersøkelse sliter mer enn 300.000 nordmenn med psykiske problemer. 13% av befolkningen har vært sykemeldt eller trygdet på grunn av psykiske problemer det siste året, og 15% sier at de har hatt vansker med å sove i løpet av de siste tre månedene. Omtrent like mange sier at de er lite tilfreds med livet. Psykiske lidelser er blant de vanligste årsakene til sykefraværet i Norge, og koster samfunnet så mye som mellom 60-70 milliarder i tapt arbeidsfortjeneste og uføretrygd.

Arbeidsplassen er sannsynligvis den viktigste arenaen for å forebygge psykiske helseproblemer ? både fordi arbeid i seg selv kan virke forebyggende, gjennom å motvirke passivitet og bidra til økonomisk trygghet. Men arbeidsplassen er også en viktig arena for inkludering og fellesskap, for å skape mening i tilværelsen og bidra til opplevelsen av mestring.

Arbeidsplassen kan imidlertid også være en arena hvor psykiske plager oppstår eller forverres, om arbeidsmiljøet er dårlig eller om signaler om problemer ikke plukkes opp i tide. Både for den enkelte, for bedriften og for samfunnet i stort ligger nøkkelen til bedre psykisk helse og lavere sykefravær i et åpent og inkluderende arbeidsmiljø der folk trives og der folk blir sett og tatt vare på. Enkel tilrettelegging kan ofte være nok for å holde flere i arbeid. Ofte er det små, enkle tiltak som er avgjørende.

Bare det å bidra til større åpenhet og økt forståelse for psykisk helse på arbeidsplassen og i samfunnet generelt, er i seg selv en viktig faktor for å forebygge at psykiske problemer oppstår og at psykiske helseproblemer tas tak i på et tidlig stadium når de oppstår.

Fortsatt er det slik at psykiske plager for mange er tabubelagt, og det eksisterer mange fordommer rundt psykiske lidelser. Den viktigste hver enkelt av oss kan gjøre er å bygge ned disse tabuene og rive ned disse fordommene. Psykisk helse angår alle, og sammen kan vi bidra til at enkeltmennesker og samfunnet som helhet blir flinkere til å mestre psykiske vansker, både på arbeidsplassen og utenfor.

En verdig alderdom

Fri, 26 Aug 2011 03:20:17 GMT

Alle mennesker har behov for trygghet. Samtidig anerkjenner Venstre at eldre mennesker har svært forskjellige interesser og behov. Trygghet og valgfrihet er derfor nøkkelordene for en verdig alderdom.

I følge befolkningsprognosene vil Skedsmo i 2020 ha mer enn 2000 innbyggere over 80 år. Det skyldes både at vi blir flere mennesker i Skedsmo, men også at folk blir eldre. Det er viktig at det kommunale tjenestetilbudet holder tritt.

Derfor haster det med å få bygget nye omsorgsboliger på Skedsmokorset og bygge ut flere institusjonsplasser ved Libos i Lillestrøm. Allerede i dag kjøper Skedsmo sykehjemsplasser utenfor kommunen, og det er en situasjon som vil vare helt frem til utvidelsen på Libos er ferdig.

For Venstre er det viktig at alle som trenger sykehjemsplass, skal få en sykehjemsplass innenfor kommunens grenser så lenge de ønsker det. Ikke minst er dette viktig med tanke på å sikre kort avstand mellom pasienten og de pårørende.

Et godt og variert tilbud innen eldreomsorgen tar utgangspunkt i den enkeltes behov. Da trengs det flere omsorgsboliger og sykehjemsplasser i kommunen. Samtidig er det viktig at det tilrettelegges for at eldre som ønsker det og har muligheten til det, skal få bo i eget hjem så lenge som mulig. Fleksibilitet og tilrettelegging må være stikkord for innholdet i tjenestene som den enkelte mottar fra det offentlige.

I Skedsmo skal alle ha trygghet for at de får den hjelpen de trenger. Men en verdig alderdom kan ikke utformes uten at den enkelte har stor innflytelse på tjenestene som det offentlige yter til dem som har lagt et langt yrkesliv bak seg.

God integrering starter med rask bosetting

Tue, 23 Aug 2011 22:06:38 GMT

Hvert år kommer tusenvis av nye flyktninger til Norge. Tallet varierer fra år til år, i takt med utviklingen i verdens problemområder. De flyktningene som får innvilget opphold i Norge, har flyktet fra krig, nød og annen elendighet. De får opphold fordi de har et reelt beskyttelsesbehov.

Når en flyktning endelig har fått et nytt land å bo i, er imidlertid reisen fortsatt ikke over. Flyktningen må også få en kommune å bo i, og det er kommunene selv som bestemmer hvor mange flyktninger de skal bosette. I perioder med stor pågang, må mange flyktninger vente i månedsvis mens de venter på å få etablert seg i sitt nye hjemland. Dette er dårlig integreringspolitikk.

Inkluderings-og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har ansvaret for å bosette flyktninger, og basert på det totale forventede antallet flyktninger, sender de ut forespørsler til landets kommuner. Målet er at alle skal være med å ta sin del av det solidariske ansvaret som Norge har for å beskytte mennesker på flukt og gi dem en ny start.

Men selv om kommunenes kostnader ved bosetting av flyktninger i utgangspunktet er fullfinansiert fra statens side, er det dessverre slik at ikke alle kommuner følger opp. Da kommer integreringen skjevt ut fra dag én. Når kommune-Norge samlet sett ikke er villig til å bosette like mange som staten har gitt opphold, skaper det et betydelig problem både for enkeltmenneskene som rammes og for storsamfunnet som må betale prisen for mislykket integrering ved neste korsvei. Ingen er tjent med at folk som ønsker å jobbe og bidra til samfunnet, blir avskåret fra å delta og henvist til å tvinne tommeltotter mens det foregår lokale debatter rundt i det ganske land om hvem som har ansvaret.

De siste årene har Skedsmo kommune imøtekommet alle forespørsler fra IMDi og vil ta imot 155 nye flyktninger i perioden 2011-2013. Det er et lite tall for en stor kommune som har alle forutsetninger for å få til en vellykket integrering. Venstre har vært en pådriver for at Skedsmo skal følge anmodningene fra IMDi og ta sin del av ansvaret for at de som har forlatt alt, skal få en god start i sitt nye hjemland og sin nye hjemkommune. Det er også starten på en god integrering, som burde være i alles interesse.

Jo raskere bosettingen foregår, jo raskere nye flyktninger kommer i gang i skole eller arbeid og kan leve normale liv, jo raskere og bedre går også integreringen.

Gode skolebygg i hele kommunen

Mon, 22 Aug 2011 23:42:19 GMT

For fire år siden gikk Venstre til valg på å bygge en ny Asak skole. De slitte skolelokalene på Leirsund hadde i flere tiår havnet nederst på prioriteringslisten hver gang det var snakk om skolebygg i Skedsmo kommune. Også denne gang var det klart at Asak ikke sto øverst på prioriteringslista. Elevtallet i Skedsmo øker med over 100 nye elever hvert år og derfor var en helt ny skole, på Kjeller, prioritet nummer én. Men for Venstre var det viktig at Asak ikke nok en gang skulle bli prioritert ut.

I valgkampen for fire år siden besøkte jeg Asak skole for første gang. Jeg visste at forholdene ikke var gode, men at de var så ille hadde jeg aldri forestilt meg. Gymsalen var ikke større enn et vanlig klasserom, og klasserommene var så små at det var vanskelig å se for seg hvordan det i det hele tatt var mulig å drive undervisning. Elever kunne fortelle at hodepine pga. dårlig luft var en dagligdags hendelse, at elevene vegret seg for å gå på den falleferdige doen, og at innegym med hele klassen samtidig var en umulighet. Der og da bestemte jeg meg for at slik kan vi ikke ha det!

Allerede i første budsjett etter valget ble både Kjeller skole og ny Asak skole lagt inn i handlingsprogrammet. Å bygge skoler tar tid, men når status skal gjøres opp fire år senere, er vi i mål! I fjor var første byggetrinn på Kjeller skole ferdig, og i høst er siste byggetrinn klart. Og til vinteren åpner den flunkende nye Asak skole og barnehage. Endelig er ventetida over for folket på Leirsund!

I de neste fire årene er det ny skole på Strømmen som står for tur. Venstre vil bygge en ny ungdomskole på Bråtejordet og la Sagdalen skole ta over lokalene til Stalsberg ungdomskole. Slik kan vi få en bærekraftig og langsiktig løsning på kapasitetsproblemene som har oppstått på Strømmen, og unngå paviljongløsninger og flytting av skolekretsgrenser.

Men Venstre skal også ha fokus på de eksisterende skolebyggene. Elever og lærere skal trives på skolen og har krav på et godt fysisk arbeidsmiljø. Samtidig som vi bygger ny skole, må også innsatsen for å ruste opp eldre skoler fortsette og det må være høyt fokus på vedlikehold. Det går faktisk an å gjøre begge deler.

Skedsmo-skolen trenger flere og bedre lærere

Sun, 21 Aug 2011 23:28:00 GMT

Årets valg er viktig, ikke minst for alle som er opptatt av skolen. Venstre har en klar og tydelig prioritering i skolepolitikken: flere og bedre lærere. Derfor vil Venstre satse på kompetanseheving og etter-og videreutdanning for lærerne i stedet for utvidelse av skoledagen eller andre reformer i skolen.

I en verden som beveger seg stadig raskere, er det alltid behov for oppdatert kunnskap og faglig påfyll. Venstre vil at alle lærerne i Skedsmo-skolen med jevne mellomrom skal få mulighet til å ta etter-og videreutdanning for å bli bedre, slik at de kan bruke sin økte kunnskap til å gi sine elever bedre forutsetninger for å lykkes senere i livet.

Venstre har ambisjoner for hver enkelt elev. Skal fine ord om tilpasset opplæring gis reelt innhold, må det være nok lærere i skolen til at hver elev får den oppfølgingen som trengs. Vi trenger mange nok og gode nok lærere. Bare da vil vi kunne gi alle elever den skolen de fortjener; en skole som tar vare på barns iboende tørst etter kunnskap, og som gir alle den beste utdanningen de kan få basert på egne forutsetninger.

I Venstre er vi opptatt av kvalitet i skolen. Og vi vet at kvalitet koster. Derfor lover vi deg at vi vil prioritere økt lærertetthet og systematisk videreutdanning for lærerne foran alle andre reformer i skolen. Ved å gi din stemme til Venstre, stemmer du på en klar satsing på en skole for kunnskap og like muligheter.

Legg atomavfallet der hvor ingen bor

Sat, 20 Aug 2011 02:00:50 GMT

Tidligere i år kom det regjeringsoppnevnte Stranden-utvalget med sitt forslag til lokalisering for lagring av norsk atomavfall. Selv om mandatet ga i oppdrag å finne en løsning for ?nytt mellomlager i Norge? har utvalget kun pekt ut alternativer i Akershus og Østfold. Det er så snevert at hele jobben bør gjøres på nytt.

Stranden-utvalget foreslår primært at lagring av atomavfallet legges til Halden, men har Vardeåsen i Skedsmo kommune som alternativ nummer 2. Det tredje alternativet er Tomter i Ski kommune.

I løpet av prosessen har Skedsmo påpekt overfor utvalget at atomavfall ikke bør lagres i nærheten av store befolkningsgrupper, men det er tydelig at det innspillet ikke har blitt tatt til følge. Vardeåsen ligger i et av de tettest bebygde områdene i landet og i den regionen som vokser aller mest. Også i nærheten av alternativene i Halden og Ski bor det mange mennesker.

Men i et så stort land som Norge, hvor det er store, ubebodde områder med svært stabile grunnforhold, burde det ikke være nødvendig å lagre atomavfall i tettbebygde områder. Det finnes mange andre steder som er godt egnet for lagring av farlig avfall, men da må man være villig til å se utenfor det sentrale østlandsområdet. Det er skuffende at Stranden-utvalget har gjort en så snever jobb, men nå blir det opp til regjeringen om den vil ta konsekvensen av det og starte prosessen med å finne andre alternativer.

Jeg forventer at regjeringen skjønner at ingen vil ha atomavfall som nærmeste nabo. Da må man også se på alternativer som ligger der hvor ingen bor.

Avfallsbehandling i Norgestoppen

Thu, 18 Aug 2011 22:27:30 GMT

Mens plast og matavfall lenge har blitt sortert ut mange andre steder i landet, har Skedsmo ligget litt i bakevja når det gjelder avfallssortering. Det blir det snart slutt på. Like før sommeren fattet Romerike Avfallsforedling det historiske vedtaket som bringer Skedsmo og syv andre kommuner rett inn i Norgestoppen. Det var et resultat av en grundig prosess, et godt arbeid i selskapet og en politisk vilje til å sette store ambisjoner.

Den nye sorteringsløsningen som kommer i drift i 2013 vil bli Norges mest fremtidsrettede avfallshåndtering, både når det gjelder miljøeffekt og brukervennlighet. Klimaeffekten er beregnet til å være tre ganger så stor som ved sammenlignbare løsninger i andre avfallsselskaper. Samtidig slipper forbrukerne å forholde seg til flere avfallsdunker enn i dag, og de avfallssugene som er installert i en rekke borettslag og i sentrumsområder kan benyttes akkurat som tidligere.

Den eneste forskjellen du som forbruker vil merke, er at det vil bli innført en egen pose for matavfall, som skal kastes sammen med restavfallet. Du slipper å vaske og sortere plast slik det gjøres mange andre steder. I stedet skal plast kastes direkte i restavfallet slik som i dag, og deretter vil plasten bli sortert ut maskinelt ved det nye sorteringsanlegget som skal bygges. Denne maskinelle sorteringen er basert på optisk teknologi og er mye bedre til å sortere ut plast og annet materiale enn det et vanlig menneske kan. Sammenlignet med manuell sortering, regner vi med at det nye sorteringsanlegget kan plukke ut dobbelt så mye plast. Dermed blir miljøgevinsten større, samtidig som det blir enkelt for brukerne.

Gjennom flere år har Venstre vært en pådriver for en mer miljøvennlig avfallshåndtering. Også i fremtiden skal vi jobbe målrettet for å få gjennomslag for lokale løsninger som bidrar til et renere miljø og lavere utslipp av klimagasser. Vi tror at man må våge å tenke stort for å oppnå store fremskritt. Slik bygger vi et grønnere samfunn steg for steg.

Løft for demensomsorgen

Thu, 18 Aug 2011 08:57:53 GMT

Det er få aldersrelaterte sykdommer som griper så sterkt inn i hverdagen hos så mange mennesker som det demens gjør. Demenssykdom handler om enkeltmenneskets mulighet til å leve en meningsfull hverdag, og om de pårørendes opplevelser og mulighet til å ta vare på den som rammes av denne sykdommen. Det er ofte de pårørende som observerer de første symptomene og blir konfrontert med den angsten og usikkerheten som sykdommen fører med seg.

Demenssykdom innebærer at hukommelse og mentale funksjoner har sviktet, og er en sykdom som ofte utvikles gradvis over flere år. De fleste demenssykdommer er kroniske og uhelbredelige, og forverres etter som tiden går. Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet antas det at nær 70.000 personer over 65 år i Norge har demens i en eller annen grad.

Ved forrige budsjettbehandling var Venstre med på å bevilge mer midler til å styrke Skedsmos innsats for de som lider av demenssykdom. Denne økte innsatsen er nødvendig for å sikre at vi klarer å kartlegge og følge opp personer som er i ferd med å utvikle demens, og bidra til å gjøre hverdagen bedre både for pasientene og for de pårørende som opplever at deres kjære forandrer seg etter hvert som sykdommen forverres.

Svært mange av oss rammes av demenssykdom, enten som pasient eller pårørende. I årene fremover er det ventet at antallet som rammes av demens vil øke i takt med at befolkningen blir eldre. Derfor er det viktig å bygge videre på den satsingen som er startet, og øke innsatsen ytterligere for å sikre en god demensomsorg. Jo bedre vi er forberedt på å kunne kartlegge og holde sykdommen under kontroll, jo bedre vil det være for den enkelte som rammes, og de pårørende.

Tilpasset opplæring, også for de flinke

Mon, 15 Aug 2011 00:56:18 GMT

Det siste skoleåret har 30 elever som går siste året på ungdomskolen i Skedsmo fått matematikkundervisning på videregående nivå. Undervisningen har blitt gjennomført på Skedsmo videregående skole som et tilbud for de aller flinkeste som ønsker en større utfordring i skolehverdagen.

Gjennom denne ordningen har elevene fått faglige utfordringer som ungdomskolen ikke kan tilby, samtidig som de har fått opplæring sammen med andre motiverte elever som selv har valgt den økte arbeidsmengden og de høyere kravene som ligger i matematikkfaget på videregående skole. Ordningen har vært en suksess og vil videreføres i det kommende skoleåret.

For Venstre handler tilpasset opplæring om å gi opplæring tilpasset nivået til den enkelte elev. Gjennom samarbeidet med Skedsmo videregående skole er Skedsmo kommune i stand til å tilby et undervisningsopplegg som også gir utfordringer til de mest skoleflinke.

Foreløpig gjelder imidlertid denne ordningen kun innenfor faget matematikk. Fra neste år ønsker Venstre å utvide dette tilbudet, i første omgang til også å omfatte engelsk.

Vi skal samtidig fortsatt ha et sterkt fokus på å løfte de svake elevene og gi alle den beste utdanningen de kan få basert på egne forutsetninger. Men et samfunn som verdsetter kunnskap, må også dyrke kunnskapsjakten hos de som er flinkest. En skole som setter eleven først, er en skole som gir muligheter og utfordringer til alle.

Vi skal fremover

Sat, 13 Aug 2011 16:55:02 GMT

I tiden som har gått siden de forferdelige tragediene rammet på Utøya og i regjeringskvartalet, har nasjonen stått samlet i sorg og medfølelse, og reist seg opp i forsvar av det åpne og tolerante samfunnet som ingen skal få ta fra oss. Da terroren rammet Norge, var reaksjonen fra statsministeren, et samlet politisk miljø og en samlet nasjon at vi skal svare med mer demokrati og mer åpenhet.

I dag åpnet valgkampen. Det blir en valgkamp som kommer til å være preget av det som har skjedd. Samtidig er det nettopp nå det er viktig å vise demokrati og åpenhet i praksis. Det gjør vi best ved å diskutere hvordan morgendagens samfunn skal se ut. Frem til valgdagen 12. september er det viktig at vi har en åpen debatt om hva vi ønsker for lokalsamfunnet vårt de neste fire årene.

Som ordførerkandidat for Venstre i Skedsmo kommune skal jeg bruke de neste ukene til å snakke om kvalitet i skolen, lokale klimatiltak, grønne lunger, bedre vilkår for frivillige lag og foreninger, et nyskapende næringsliv og en verdig eldreomsorg.

Vi kommer aldri til å glemme det som skjedde 22. juli. Men vi skal heller aldri tilbake der vi var før. Vi skal fremover. Første steg er å diskutere de neste fire årene og deretter legge velge en stemmeseddel 12. september.

Aktiv europapolitikk. Norwegian style.

Tue, 30 Nov 2010 11:13:00 GMT

De siste ukene har vi fått lese at EU vil tvinge gjennom alkoholreklame i Norge. KrF vil ha veto. Jonas Gahr Støre drar til Brussel for å protestere. Men i EU rister de bare oppgitt på hodet. Hva annet kan de gjøre? De kjenner jo alle argumentene. De har debattert dem opp og ned i mente. Men for tre år siden stoppet debatten. Da ble direktivet vedtatt. Og så gikk man videre.

For i likhet med protestaksjoner for å bevare lokalsykehus, så hjelper det ikke så mye å protestere tre år etter at vedtaket ble fattet, hvis man ikke sa noe da debatten pågikk. Decisions are made by those who show up. Eller sagt med andre ord, den som tier samtykker. Norge tiet. Jonas Gahr Støre tiet. Selv KrF tiet. Altså samtykket de. Nå ja, kanskje de egentlig ikke samtykket, de bare fulgte ikke med i timen. Greit. Men det forandrer ingen ting. Decisions are made by those who show up. Jonas møtte ikke opp. Dagfinn møtte ikke opp. Velgerne får gjøre hva de vil med uoppmerksomme politikere som ikke følger med. Men EU kan ikke, og skal ikke, vente på at Jonas og Dagfinn skal få opp øynene for det som skjer hver eneste dag i Brussel.

For hver eneste dag diskuteres Europas, og Norges, fremtid på arenaer hvor norske politikere er fraværende. At Norge ikke er medlem av EU er ingen unnskyldning. Vi omfattes av de samme diskusjonene og vedtakene like fullt. Og selv uten medlemskap er det likevel fullt mulig å snakke med folk. Men da må man følge med. Da må man løfte blikket litt høyere enn egen navlelo. Og så må man drive aktiv europapolitikk mens det fremdeles betyr noe. Og det er før, ikke etter, at beslutningen er fattet. Alt annet er meningsløst spill.

TV-direktivet ble lagt frem for Europaparlamentet og Rådet allerede for fem år siden. Slik har saken gått videre gjennom EU-systemet og frem til norske politikeres bord:

15.12.2005
Lagt frem for Europaparlamentet og Rådet
Lagt ut til høring i Det europeiske økonomiske og sosiale utvalg samt Regionsutvalget

18.05.2006
Drøftelser i Rådet

13.09.2006
Høringsuttalelse fra Det europeiske økonomiske og sosiale utvalg

11.10.2006
Høringsuttalelse fra Regionsutvalget

13.11.2006
Drøftelser i Rådet

13.12.2006
Førstegangsbehandling i Europaparlamentet. Godkjent med endringer.

13.12.2006
Kommisjonen gir delvis tilsagn til Europaparlamentets endringer.

29.03.2007
Kommisjonen vedtar endret forslag. Forslaget sendes til Europaparlamentet og Rådet.

24.05.2007
Politisk enighet i Rådet om felles holdning

15.10.2007
Rådet vedtar felles holdning

18.10.2007
Rådet vedtar erklæring om felles holdning

29.11.2007
Andregangsbehandling i Europaparlamentet. Rådets felles holdning vedtas uten endringer.

11.12.2007
Direktivet undertegnes av Europaparlamentet og Rådet

>>>spol frem>>>

15.11.2010
Kristelig Folkeparti flagger sin motstand mot direktivet

22.11.2010
Utenriksminister Jonas Gahr Støre reiser til Brussel for å protestere mot direktivets innhold

Det totale overvåkningssamfunnet rykker nærmere

Mon, 28 Sep 2009 15:11:54 GMT

Stadig større deler av samfunnet settes under overvåking, alltid med gode hensikter. Det siste forslaget kommer fra Sikkertrafikk.no, som vil ta i bruk GPS til å overvåke alle biler alltid. Dermed vil det bli slutt på at råkjørere i trafikken slipper unna.

Det kan høres forlokkende ut. Men til hvilken pris? Forslaget krever at det bygges opp gigantiske databaser som kobler persondata med nøyaktige stedsangivelser som beskriver hvem som befinner seg hvor til enhver tid. Verken en snartur ned til videosjappa eller en tur på hytta vil komme unna myndighetenes radar. Storebror ser deg. Alltid.

Forhåpentligvis vil de fleste mene at Sikkertrafikk.no sitt forslag er så ekstremt at det ikke blir noe av. Men en skal aldri ta noe for gitt. Hele tiden flyttes grensen for hvor stor grad av overvåkning folk flest er villig til å akseptere, så lenge hensikten er god.

Det er allerede total overvåkning på alle passeringer gjennom bomringen rundt Oslo. Folk aksepterer det fordi det er mer effektivt, både økonomisk og tidsmessig, enn den gamle ordningen med mulighet for myntinnkast. Det er kameraer i busser, på tog og snart på hvert gatehjørne, og folk aksepterer det fordi det bidrar til en følelse av økt trygghet. Og selv om det fortsatt er en gruppe som kjemper innbitt mot at datalagringsdirektivet skal bli tatt inn i norsk lov, er det mange som legger avgjørende vekt på at altomfattende lagring av trafikkdata fra mobiltelefon, internettbruk og lignende gjør det enklere for politiet å etterforske kriminelle forhold.

Alltid begrunnes mer overvåkning med gode intensjoner. Og for hver gang overvåkningen utvides, flyttes også grensen nærmere det totale overvåkingssamfunnet. Slik sett er det grunn til å rope et stort varsko mot Sikkertrafikk.no sitt forslag om totalovervåkning av alle norske biler.

Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner. Sikkertrafikk.no må ikke lykkes i å få lagt ut enda en brostein.

Regjeringen må si nei til datalagringsdirektivet!

Sun, 27 Sep 2009 10:07:08 GMT

Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv oppfordrer regjeringspartienes forhandlere til å si et endelig nei til at datalagringsdirektivet skal bli en del av norsk lov. Borgerinitiativet følger opp bloggstafetten mot datalagringsdirektivet fra i sommer.

Mandag 28.september møtes forhandlerne til Ap, SV og SP for å bli enige om regjeringens felles program for den neste fireårsperioden. Oppfølgeren til Soria Moria-erklæringen.

14.juli i år ble bloggstafetten mot datalagringsdirektivet lansert. Over 130 bloggere oppfordret partiene generelt og regjeringen spesielt om å ta stilling til EUs datalagringsdirektiv, og si et klart og tydelig nei til at direktivet skal bli norsk lov. I tillegg ble partiene oppfordret til å si ja til om nødvendig å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen for å stanse direktivet.

Av stortingspartiene har Venstre og SV programfestet å bruke reservasjonsretten mot direktivet. FrP og SP har landsstyrevedtak om det samme. KrF er mot direktivet, men vil se konsekvensene av å bruke reservasjonsretten. Høyre er ikke villig til å bruke retten, mens Ap ikke har tatt stilling til direktivet ennå.

En rekke partier utenfor Stortinget, organisasjoner og enkeltpersoner har tatt klart og tydelig stilling mot at direktivet blir en del av norsk lov, og oppfordrer regjeringen til ikke å ta direktivet inn i norsk lov. Siden januar 2008 har det eksistert ulike former for opprop, epostaksjoner, Facebook-grupper som alle er motstandere av datalagringsdirektivet.

I juni 2008 sa to av våre fremste jurister på europarett Finn Arnesen og Fredrik Sejersted ved senter for europarett, UIO, i en betenkning bestilt av IKT-Norge at det ved bruk av reservasjonsrett materielt sett synes å være svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX som vil bli direkte "berørt". Samtidig sa regjeringens egen personvernkommisjon at de ikke kunne støtte en innføring av direktivet fordi grunnlaget for innføring av direktivet ikke er tilstrekkelig dokumentert.

Gjennom bloggstafetten tidligere i år og Borgerinitativet nå forener vi kreftene for å stå sterkere sammen. Vi synliggjør en uvanlig bred politisk allianse for personvern og mot datalagringsdirektivet. Alliansen strekker seg inn i regjeringspartiene.

Datalagringsdirektivet er et angrep på den retten hver og en av oss har til å beskytte vårt privatliv. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

I februar i år ble det klart at EU-direktivet må innføres, etter at EF-domstolen avsa dom i saken Irland hadde anlagt mot EU-kommisjonen.

Vi som publiserer dette oppropet slutter oss til "Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv", og er enige i oppfordringen om å be be Ap, SV og SP gjennom regjeringsforhandlingene si et klart og tydelig nei til at EUs datalagringsdirektiv skal bli en del av norsk lov.

Dette verk av Per Aage Pleym Christensen, Lars-Henrik Paarup Michelsen, Carl Christian Grøndahl og Knut Johannessen er lisensiert under en Creative CommonsNavngivelse-Ingen Bearbeidelse 3.0 Norge lisens.