Etym.: lat. ex libris av (N.N.'s) bøker.

Tja. I tillegg til har dette vi kaller libris tjent som min arbeidsplass siden festspillene i fjor, da jeg var for sjenert til å ta lunsjpause (og hvis jeg tok det, spiste jeg nede på do, med ingenting annet å lese enn "De 25 vanligste bæsjetypene" omhyggelig oppslått på veggen).
Siden da har noen ting endret seg. Jeg spiser lunsj på bakrommet nå, med ordentlige bøker å lese i, drops og reflekser fra Fagbokforlaget har kommet og gått, månedens forfatter har bestandig endret fjes, også når det har føltes som om tiden ikke beveger på seg i den lille bokhandelen. Jeg har lært meg å pakke inn bøker, jeg kan finne frem til sjøkart og turkart jeg kan nesten vite hva slags bok pappaen din ønsker seg til femtitoårsdagen sin.
Jeg har anbefalt Roald Dahl-bøker til alle som har vært på utkikk etter bøker til barna sine, og jeg har forskjellsbehandlet bortskjemte snørrunger som vil ha Hello Kitty-vannflaske og barna som spør om de kan få bla i Rampete Robin-bøker.
Jeg smiler alltid pent til den gutten som har kommet innom hver dag den siste uka, som kjøper én blyant og står og kikker på Fantasy-bøkene i ti minutter før han går igjen. Til den mannen som ser litt ut som julenissen, som bestandig kjøper brevpapir og blyanter. Jeg tror han har en elsker et helt annet sted enn den blokka jeg ser han gå til i ensomhet noen ganger. Eller den lille usminkede damen som har flagrende, grått hår og ullgenser, som må ha kjøpt minst fire kalendre i år, og som spør etter bøker ingen har hørt om.
Jeg kommer til å savne å jobbe sammen med jenta med det svarte håret, som tok med kaffe og kjeks til å ha bak disken, og som leste høyt fra Skriftemålet sammen med meg. Jeg kommer til å savne frukten på bakrommet, og de søstrene som prater som flerstemte fosser, uten tanke for hvem som hører dem. Den lille damen som danser med mannen på kontoret som tror jeg heter Irene. Det får være min hemmelighet.
Den siste uka har jeg hatt opplæring med en lav og søt jente som skal ta over for meg etter i dag, da jeg har min siste arbeidsdag på Libris noensinne. Jeg liker henne, men det er nok bare fordi det for første gang ikke er jeg som vet aller minst om butikken hvis disk jeg har betjent i mer enn ett år nå.





Det første jeg gjorde da jeg begynte, var å spille cello mellom alle hyllene.
Det siste jeg gjorde, var å stjele en bok. Det får være min hemmelighet, det også.