μ

^-^

(Nå er jo april nesten over, og jeg skal forsøke å ikke glemme apriloppskriften også. Jeg lover å poste den i løpet av de nærmeste dagene. Heldigvis er den litt mer spennende enn denne.)

μ

^-^

Statusrapport etter den første uka hjemme:

Navn: Alva Aurora (fortsatt...duuh).

Favorittaktivitet: Få pupp. Og bæsje på pappa M. Og få pupp igjen.

Ellers liker jeg å: Trekke foten raskt til meg så mamma og pappa ikke klarer å få på meg sokken. Og få pupp igjen.

Favorittmat: Melk. Det er også godt å suge på hendene mine eller fingrene til pappa om ikke annet er tilgjengelig.

Favorittsang: Temaet til Loco Roco. Nei, vent litt, det er pappa som liker å danse med meg til den musikken. Jeg er generelt skeptisk. Til det meste.

Sånn går nå dagene. Vi har vært hjemme fra sykehuset i nesten en uke, og den vesle leligheten har plutselig blitt hus for tre i stedet for to. Det er ni dager siden jeg presset ut en 3240 g tung og 49 cm lang skapning mens Mr M holdt hånda mi og heiet. Noen få timer tidligere satt vi på toget til Tronheim fra påskeferie på Hamar med rier som vi ikke visste var rier. Hvem føder vel 4 uker før termin med nummer én? Ikke jeg, i hvert fall! Så feil kan man ta. Hun hadde i hvert fall vett til å bli inne til vi rakk fram til riktig fødeavdeling. Toget over Dovre er ikke noe sted for en baby å komme til verden.

Dagene hjemme har gått veldig bra så langt. Selvfølgelig er det en stor omstilling å plutselig ha en liten en som så totalt avhengig av oss for å leve. Det er en merkelig følelse. En fantastisk følelse. Med fare for å virke overlegen og selvgod, kan jeg si at jeg tror vi var skapt for dette. Å være foreldre.

Når jeg ser på hvordan Mr M ser på henne og ser hvor totalt hengiven han er til dette vesle vesenet - når jeg kjenner på følelsene i hver minste bestanddel av meg selv - er jeg ikke i tvil et sekund.

Det har blitt lite søvn (spesielt for min del), det har det. Det er nok mest min egen feil, og jeg venter fremdeles på at evnen til å sovne "hvor som helst og når som helst når det er et ledig øyeblikk" skal dukke opp. Alva er så rolig og lett å ha med å gjøre at det er null problem å få til det meste. I dag har vi til og med vært i forelesning med etterfølgende shoppingrunde i byen. Etterpå har jeg riktignok kapitulert til sofaen, og her akter jeg å bli resten av kvelden også. Med mine to kjære vakre, tv, masser av deilig sushi og pannekaker. At det flyter av rot rundt oss har ingenting å si.

μ&M - de "hippe", sushispisende foreldrene til Mini (litt i ammetåka, men veldig lykkelige)

^-^

Jeg heter Alva Aurora, og kom på overraskelsesbesøk til mamma og pappa natt til tirsdag 2. april, nesten 4 uker før jeg var ventet. Jeg er stor og sterk og frisk, og alt er bra med oss alle tre.

μ&M sin mini

^-^

Banoffee-pai

Nok til 4 mini-paier i store silikonmuffinsformer

Bunn:

• 4 Korni rugkjeks (ca 60 g) evt andre kjeks etter ønske (sjokoladekjeks?)
• 1 stor ss kokosolje
• 1 ss sukrin
• 1 ss yaconsirup
• en klype salt (allstedsnærværende)

Putt kjeksene i en pose og knus dem med en kjevle (eller knus dem på hvilken som helst annen måte du måtte finne tilfredsstillende). Bland smulene sammen med de andre ingrediensene og klem det ned i muffinsformene. Bruk eventuelt en liten springform eller paiform i stedet, men jeg tror det er lurt å gange oppskriften til bunnen med 1,5 eller 2 i så tilfelle.

Fyll:

• 1 boks Vikingmelk
• 2 ss sukrin
• noen dråper stevia english toffee
• bananskiver

Ha Vikingmelk og sukrin i en kjele og gi det et oppkok. La koke på svak varme (rør om iblant) til blandingen er lyst karamellbrun og begynner å bli tykkere. Det tar 1/2-1 time. Smak til med stevia.

Er du utålmodig, kan du bruke mikrobølgeovnen i stedet. Bruk da en bolle med høye kanter, og kjør blandingen på full effekt i noen minutter. Ta bollen ut og rør om et par ganger underveis, og pass på at det ikke koker over eller brenner seg.

Legg noen bananskiver over bunnene, og fordel karamellblandingen over. Sett paiene kaldt, enten i kjøleskapet i et par timer eller i fryseren ca 30 minutter.

Topping/pynt (valgfritt):

• 100-150 g kesam
• 1 ss bananpulver (geniale, geniale greie!)
• stevia vanilje og vaniljeessens etter smak
• bananskiver til pynt

Her er det bare å blande alt sammen. Skikkelig banoffee-pai skal egentlig toppes med pisket krem, men jeg er ikke så glad i det, og synes dette smakte friskt og godt til. Bananpulveret er genialt(!) å blande i kesam og yoghurt, i hvert fall for meg som er så himla glad i banan (og jeg kan tenke meg at det er perfekt i babygrøt og lignende!). Lag din egen topping etter hva du liker og har tilgjengelig: Pisket krem, kesam/philadelphia med most banan, peanøttsmør, sjokoladekrem... Jeg ser jo at jeg burde hatt revet sjokolade på også. Bruk fantasien, mine venner!

Paiene ble faktisk helt utrolig gode, i hvert fall etter min og Mr M sin smak. De vil ikke stivne helt, men blir deilige, kremete og myke...mmm... Ikke minst er de fantastisk enkle å lage også! Prøv og nyt. Man trenger da ingen spesiell dato i året for å spise en deilig, sunn pai eller fire :)

μ&mini

^-^

Jeg gir dere: Middelhavsspaghetti med kremete cherrytomatsaus og grillet paprika på 15 minutter! (*applaus*)

Dagens deilige middagskonkoksjon ble laget slik:

Jeg skar to spisspaprikaer i strimler, og slengte dem i ovnen på 200ºC til de var (litt for) godt stekt. 10-15 minutter vil nok være passe. Ovsbakt paprika er så søtt og seigt og godt at det nesten kan gå for godteri! (Neida, det gjør det absolutt ikke, men godt er det.)

Spaghettien er fullkorn fra Änglamark (Coop sitt økologiske merke). Jeg kokte vel drøye 100 g.

I mellomtiden stekte jeg et lite fedd finhakket hvitløk med én ansjosfilet i stekepanna. Ansjosen smelter på magisk vis og blir til salt og deilig smak i stedet for fisk. Deretter tilsatte jeg en neve cherrytomater (delt i fire) og et par-tre saftige soltørkede tomater (grovhakket).

Da pastaen var nesten ferdigkokt, helte jeg den og noen ss av kokevannet over i stekepanna til det andre. En stor ss philadelphiaost fikk være med, og det hele stor og surret i et par minutter. Toppet med smuldret fetaost og litt cottage cheese smakte det helt fantastisk! Bare synd spaghetti er så lett å svelge ned i store gulp når man er sulten...

Oppsummert (fordi det plutselig så litt komplisert ut da jeg skrev det ned):

• Paprika i ovnen
• Hvitløk + ansjos + cherrytomater + soltørket tomat i stekepanna
• Kokt spaghetti + litt kokevann + philadelphia blandes i tomatsausen
• Fetaost og cottage cheese på toppen

Ferdig på 15 min (og slukt på 15 sek). (Resten av hytteostboksen med bananskiver og sjokoladebiter til dessert er på en måte obligatorisk.)

Nå skal jeg strekke meg ut så lang (og magestor) jeg er på sofaen og bare slappe av resten av kvelden, helt til Mr M kommer hjem til snuppene sine. (Nei, jeg må forresten ut en liten tur og gå de par hundre meterne det er til butikken. Pakkelapp i posten! Jeg vet det er fryktelig mye mas om pakkelapper fra ditt og datt og iHerb hit og dit på alle mulige blogger, men jeg hadde faktisk glemt hvor stas det er å vente på at pakker!)

I morgen er forresten π-day (3.14)! Bak en pai og feire pi! Det skal jeg gjøre grundig, men om jeg ikke får ut oppskriften i morgen, dukker den vel opp i løpet av helga ;)

Ciao, så lenge!

μ&mini

^-^

Enkelt og greit: Dette er verdens beste banankake (og muligens verdens beste av alle kaker). Nå er det vel fremdeles vinterferie (for noen) rundtom i landet, og enten du har vinterferie eller ikke, gir denne oppskriften deg en gyllen mulighet til å spre glede til deg selv og omgivelsene dine. Jeg har laget denne kaka så (virkelig) utrolig mange ganger, rett og slett fordi den er vidunderlig god. Lag gjerne dobbel porsjon og stek to "brød": Kaken holder seg i mange dager på kjøkkenbenken eller i kjøleskapet (og egner seg derfor også veldig godt til å ha med på hyttetur), og du kommer mest sannsynlig til å angre om du bare lager én. Ja, jeg pusher på for å understreke fabelaktigheten.

Åh, jeg skulle virkelig ønske jeg hadde noen tykke skiver banankake nå, men jeg får klare meg med cookies (som for øvrig er kalenderbidraget til april) og is. Det er ikke så verst, det heller.

En liten rettelse: Det skal være to egg i oppskriften, men det har surrehodet jeg glemt å skrive opp. (I tillegg er jeg så lat at jeg ikke gidder å redigere bildet for å få dem inn.)

μ&mini

^-^

Kakao med melkeskum. Og hjerte.

Bryr jeg meg noe særlig om Valentinsdagen? Naaah. Ikke egentlig. Men husker du da du gikk på barneskolen? Hvis din skole var som min og du var som meg, ble denne dagen (eller et par dager i forveien) tilbragt med saks, limstift, farget kartong og tusjer for å lage kort til bestevenner, mamma, pappa, besteforeldre... Det var så koselig! Ikke ante barneskole-jeg at Valentinsdagen er en kommersialisert amerikansk tradisjon som er forhatt av de fleste voksne, eller som de i det minste stiller seg fullstendig likegyldig til. Da er det bedre å spre kjærlighet fra et barnesinn.

Denne dagen og kjærlighetstemaet passer også bra til å dele en liten nyhet. Gjett hvilken! (Hvis du ser på bildet under, er det kanskje ikke så vanskelig.)

Mr M og jeg har forlovet oss siden sist! I snart tre uker har vi gått med hver vår gullring på fingeren. Da vi offentliggjorde det på facebook, fikk vi selvfølgelig endel av reaksjonene under (se den øverste og den nederste kommentaren).

Det var forresten jeg som fridde. Så det så!

Denne Valentinsdagen markerer dessuten at jeg er 30 uker på vei. Det betyr at det er maksimalt 12 uker til lillejenta er ute av magen. Hjelp!

Og, nei, det var ikke så lett å vaske bort tegninger med eyeliner på magen som jeg hadde innbilt meg at det skulle være. Derfor er jeg passende nok strandet denne kvelden med et hjerte rundt utovernavelen min.

Det skal nevnes at jeg er mutters "alene" i kveld (selv om det er mye selskap og kos i en mage som hopper og spretter i alle himmelretninger av små føtter som sparker og dytter). Ikke noe romantisk kjærestekliss her i gården, med andre ord. Kose seg kan jeg likevel gjøre, og hjemme alene betyr "tullemiddag": Pannekakeeer!

Med hjertestrøssel, gojibær (i et forsøk på å gjennomføre hjertetemaet, men de ble visst brent i prosessen), hjemmelaget blåbærsyltetøy, sitron, smør, kanel, sukrin og (den beste) brunosten.

(Hvis noen skulle lure, tror jeg de består av sånn ca:

2 egg

3-4 (?) dl melk (en passelig slump)

2 dl havregryn, malt til mel

1-2 dl bokhvetepannekakemiks

2 ts bakepulver

kanel, kardemomme, salt, vaniljeessens og vaniljestevia

Alt på slump, så det er ingen fullstendig nøyaktige mål her.)

Jeg gleder meg over

- at det er en rolig torsdag

- at jeg ikke skal opp tidlig i morgen (fredager er fri - yay!)

- at det står en stor porsjon frøknekkebrød i ovnen snart

- at det er godt under tre timer til Mr M kommer fra jobb

- at jeg har en (hyper)aktiv bebis i magen

- at jeg endelig har kommet meg til å skrive et nytt blogginnlegg

og at jeg at det er en hjertefylt dag, så får andre si hva de vil.

Kjærlighetsklissklassklemmer fra oss!

μ&mini

^-^

Inspirasjonen er hentet fra denne oppskriften på rødbetkaker, men det som følger er knapt for en oppskrift å regne: Tilsett det du ønsker av grønnsaker, smakssett med det du ønsker av krydder og tilsett kikertmel til passe konsistens. Mengdene i parentes er ca de jeg brukte, og fikk da 22 små, lubne, herlige grønnsakskaker.

Grønnsakskaker

• kålrot (300 g)
• potet (350 g)
• søtpotet (250 g)
• gulrot (100 g)
• løk (1 middels stor)
• kikertmel (200 g)
• maldonsalt (4 ts, men bruk gjerne mer, for jeg tror de kunne trengt det - bruk mindre om du bruker vanlig finkornet salt)
• nykvernet pepper (1 ts)
• kanel (3/4 ts)
• kardemomme (1/2 ts)
• nellik (1/4 ts)
• hvitløkspulver (et lite dryss)

Riv grønnsakene litt grovt og hakk løken. En foodprocessor, eller en KitchenAid i mitt tilfelle, speeder opp prosessen og letter arbeidet betraktelig. (River du for hånd kan du ta det som en liten armtreningsøkt i stedet.) Bland inn krydderiene, og kna sammen med kikertmel til en passelig deig. La svelle noen minutter mens du varmer opp en stekepanne eller to. Form deretter tykke grønnsakskaker med hendene, og brun dem i stekepanna med en slump olje. Etterstek kakene i ovnen ved 200ºC i 30-40 minutter.

Finn fram en pakke speltlomper (eller annen type wraps) og varm dem i mikrobølgeovnen. Smør med hummus, dijonsennep, philadelphia, pesto eller noe annet godt. Putt på et salatblad (og hva ellers du måtte ønske av grønt og skjønt) og lemp grønnsaksburgerene oppå der, toppet med cottage cheese, store biter fetaost og en god dæsj chilisaus.

nam

nam

nam

Herlig deilig for store og små! (Jeg må forresten nevne - selv om det kanskje ikke er noen overraskelse - hvor mye jeg gleder meg til å kokkelere babymat! Jeg krysser fingrene for en ikke-kresen unge med masser av matlyst!)

μ&mini

^-^

Tjolahopp!

Hva gjør så jeg her? Det lurer jeg igrunn på selv også.

At det skal være så vanskelig å starte et innlegg! Jeg er visst ute av trening. Ute av trening på det meste som krever disiplin, innsats og viljestyrke, får jeg følelsen av for tiden. Å starte med et nytt semester etter juleferien, når det forrige fortsatt henger igjen i kroppen som en standhaftig forkjølelse, er ikke den enkleste sak i verden. Ei heller er det lett å starte et innlegg her når det er hele tre måneder siden sist jeg skrev et ord her. Når jeg tenker meg om har det kanskje aldri vært lett å starte et innlegg.

For det første: Alt er vel her (på tross av noen små bølger av panikk en gang iblant). Er det noen som har lyst til å se et "formbilde"? Selvfølgelig har dere det! Here we go:

I fin stil med iPhone på doen på treningssenteret. Er det ikke slik at det er obligatorisk for formbilder, eller har jeg misforstått noe? ;)

Inni her bor ei lita jente, 31 cm lang og 900 g tung (ifølge babyverden.no). Allerede har 26 uker og 4 dager "rast" forbi av det 40 uker og 3 dager lange svangerskapet. Litt kjapp hoderegning tilsier at det da er omtrent 14 uker igjen! F-j-o-r-t-e-n uker. Det  er nesten ikke til å tro! Nå skal det sies at disse 14 ukene mest sannsynlig blir til 16, førstegangs-mum-to-be som jeg er (og det er en veletablert kjensgjerning at førstegangsfødende gjerne går over tida), men uansett er det kort tid. På den tiden skal jeg komme meg gjennom fire fag av varierende tyngde, fikse opp et barne"rom" på to kvadratmeter, være på konsert med The Killers, strikke resten av hentesettet (for lillebebis kan da ikke reise hjem fra sykehuset med bare jakke på), sikkert gjøre et utall av andre forberedelser og andre ting som dukker opp - men ikke minst mentalt forberede meg på å bli mamma. Ikke bare meg selv lenger. Ikke bare kjæreste, datter, barnebarn, storesøster. Mamma.

Det siste av punktene over tror jeg er det minst gjennomførbare. Jeg har begynt så smått å innse at jeg på et eller annet tidspunkt faktisk skal ligge/stå der og presse ut en blodig krabat (beklager utbroderingene), som deretter skal lempes opp på brystet mitt og vær så god, denne er din for resten av livet. Panikken brer seg. Heldigvis ikke helt - jeg er sikker på at vi kommer til å takle det veldig fint, både Mr M og jeg, men vi kan umulig forbedrede oss på nøyaktig hva som venter oss. Vi blir nødt til å ta det litt som det kommer og lære underveis: Det er dette vi er laget for å gjøre, er det ikke?

Den eneste delen av hentesettet som er klar, 3 måneder før det smeller. Jeg har goood tid...eh...joda...

Tilbake til det første spørsmålet, for hva gjør jeg nå egentlig her? Har jeg kommet tilbake? Nei, jeg tror ikke det. Jeg vet ikke riktig. Jeg skal innrømme at det var en stor lettelse å slippe presset jeg følte fra denne kanten. Det er som regel jeg selv som legger dette presset på meg, og jeg presser meg selv nok fra andre kanter. Dessuten har det vært veldig behagelig å slippe å "eksponere" seg på denne måten: Det kan skremme meg til tider at det faktisk er folk som leser seg inn i mitt liv, selv om jeg selvfølgelig selv velger hva jeg velger å dele. Jeg har ikke noe ønske om å bli en typisk mammablogger. Jeg ønsker ikke å overeksponere meg selv, men det siste jeg vil er å gjøre barnet mitt til allemannseie. Det er kanskje bare for 200-300 lesere, men jeg har likevel ingen rett til å sette livet hennes på utstillig. Mest pressende akkurat nå er imidlertid tiden. Jeg har ikke tid til å blogge aktivt, og jeg har ikke alltid energien det krever uten å stjele den fra viktigere ting.

Likevel har jeg savnet å skrive her til tider. Jeg har tatt meg selv i å formulere setninger og avsnitt i hodet når jeg en sjelden gang har funnet noe verdt å blogge om. Jeg har sett et pent fotomotiv eller laget noe som var så godt at jeg tenkte dette må jeg dele. Jeg vil heller ikke at bloggen skal forsvinne - det er for mye arbeid og kjærlighet (og en god del slurv, tøys og dårlig arbeid) lagt ned i den til det. Mitt kompromiss er derfor følgende: Jeg kommer med en oppskrift á la forrige innlegg hver måned, som en online kjøkkenkalender. Bildene er fra kjøkkenkalenderen jeg lagde og trykket opp som julegaver til familie og kjente denne jula. I tillegg kanskje jeg legger ut et og annet sporadisk. Men jeg vil ikke ha noe press. Med andre ord: Jeg vil ikke legge noe press på meg selv, for det er det som er det største problemet. (Selvfølgelig kan jeg oppdatere mageformen i ny og ne også, for jeg er noe inn i granskauen stolt av den - approve?)

Vel, vel. Take it or leave it. Jeg ønsker deg en meget fin uke uansett hvilket alternativ du velger!

μ&mini

^-^

Restetips: Kok fullkornsnudler i gryterestene. (Tilsett eventuelt litt vann eller buljong om det er for lite væske.) Smaker enda bedre enn gryta gjør første dag, og det sier sitt! Her servert med en rømmeklatt - og spisepinner fordi det er gøy å spise med.

μ&mini

^-^

Og til dere som gikk på spøken min: Les innlegget én gang til, les kommentarene under det - eller bare fortsett å lese her. Takk til dere også, for dere ga meg virkelig noe å fnise av (ikke vondt ment, bare av humoren i at noen faktisk trodde på at jeg skulle stille i bodybuilding)!

Dette har potensiale til å bli et langt innlegg, så det er bare å sette seg godt til rette - eller eventuelt skippe til slutten med én gang.

Mat for en bygger av en babykropp! En kjempebolle risotto med erter, sopp, bacon, kalkunskinke, grillet paprika, sitronskall og kokosolje!

For det første: Ja, det er en bolle i ovnen, jeg er smelt på tjukka, preggers, gravid - hva du vil kalle det. I alle fall koker det ned til at Mr M og jeg skal bli stolte foreldre til en liten knert i april/mai til neste år, og vi er helt fra oss av glede, begge to! Det er bare helt fantastisk, rett og slett.

Til de som måtte lure: Ja, det er planlagt, selv om jeg har et par år igjen for å fullføre mastergraden min og bli sivilingeniør i bionanoteknologi. Jeg ble selv født mens både mamma og pappa gikk på sivilingeniørstudier her oppe, og jeg har ingen tvil om at jeg kommer til å klare det supert! Mr M har sin mastergrad (og kommende doktorgrad?) i nevrovitenskap, så dette er rett og slett nødt til å bli et smart barn! ;)

Jordbærlue fra min egenstrikkede babykleskolleksjon. Hvor nusselig kommer ikke han eller hun til å bli med denne på?

Hverdagen ruller og går omtrent som vanlig, bare med et ekstra spennings- og distraksjonsmoment. Jeg har mine ups and downs, og noen midt i mellom. Fredag, for eksempel, var en smule unyttig, føles det som. La meg få illustrere:

1. I morgenmørket klokka 07.30 var jeg på vei til forelesning med friskt mot, men fant ut da jeg kom fram at jeg hadde tatt feil av tidspunktene: Forelesningen startet ikke før 10.15.

2. På datarommet hvor jeg satte meg til for å lese og finne kilder til en artikkel, begynte det plutselig å sprenge seg bygningsarbeidere opp av gulvet i kroken. Bokstavlig talt. I uttrykkets rette betydning.

3. Da jeg endelig kom meg i forelesningen til riktig tid, var projektoren ikke til å starte. Halve tiden gikk med til at foreleseren (med sin latterlig dårlige trønder-engelsk) forsøkte å prate om andre ting mens vi ventet.

4. Jeg skulle deretter til frisøren, men hva møtte meg der? En dør med gitter foran og et skilt med "bedriften er opphørt". Herlighet, så ikke book forhåndsbetalte timer for folk om bedriften deres er så ustabil at den ikke holder en uke fram i tid!

Jeg har gjenoppdaget min gamle frokostfavoritt! Go' dag frokostblanding med tørket frukt, tilsatt valnøtter og blandet med skummet kulturmelk (det har gått opptil halvannen liter kulturmelk om dagen). Syltetøy på toppen.

Dagen tok seg heldigvis opp, og jeg storkoste meg med å lese vitenskaplige artikler (og sove litt), liggende på sofaen med beina i en tv-spillende Mr M sitt fang. Til middag lagde vi verdens beste kjøttkakemiddag, med brun saus med brunost i, kokte poteter og ertestuing (fra pose...). Kjøttkakene lagde vi etter denne kjøttbolleoppskriften (uten basilikum, med muskat og tørket ingefær), med stor suksess. Det er kjøttkakene sine, det! I det siste har det blitt så mange fler tradisjonsrik norsk mat og familiemiddager å spore i dette huset: Kjøttkaker, korv og potetstappe, lapskaus, risgrøt... Jeg tror rett og slett vi forbereder oss litt.

Med fare for å virke klissete: Vi er rett og slett en perfekt liten familie, Mr M og jeg som nå er to.

En annen grunn til at det går i disse middagsrettene, er at jeg har skiftet totalt smakssans - i hvert fall delvis. Jeg visste jo om det, men trodde nesten ikke på at lystene kunne forandre seg så mye under graviditeten. Heldigvis har jeg sluppet unna den verste kvalmen (selv om jeg følte meg bilsyk i to måneder), og har ikke kastet opp en eneste gang. Heldig er jeg virkelig! Det er imidlertid opptil flere av favorittrettene mine som jeg ikke lenger klarer tanken på (for ikke å snakke om lukten av!). Andre ting smaker helt irrasjonelt godt. Her er et lite utvalg:

Ting jeg ikke har fått ned/blitt uvel av tanken på:

• salat
• peanøttsmør
• sukrin (sukrinmelis!)
• proteinpulver
• kanel
• cottage cheese
• kesam
• lomper
• laks (røkelaks!)
• annen fisk (bortsett fra makrell i tomat)
• det meste av kjøtt
• egg (gikk siden over)
• te!
• boller (lukten av nystekte boller er totalt frastøtende fremdeles)

Ting som har gått/går rett i gapet:

• smågodt (sjokolade!)
• is
• makrell i tomat (på knekkebrød med bløtkokt egg) - men den perioden er over
• poteter i alle former og fasonger (spesielt bakt (med rømme) eller som mos (med ketchup!))
• pølser (til potetmosen over)
• andre vanlige, norske middager
• frossenpizza (som for øvrig ble kveldskosen i går)
• epler (norske!)
• klementiner
• ostesmørbrød
• ristet brød med smør
• sjokolademelk (varm eller kald)

Den "bilsyken" som fikk meg til å spise kun ostesmørbrød, ferdigpizza og risgrøt har heldigvis gått over. Det samme har trøttheten. Åh, så trøtt og sliten som jeg var de første ukene! Det var et skikkelig ork å gjøre noe som helst, og som regel endte leseøktene mine i at jeg sovnet i en klump på sofaen. Et forsøk på å trene styrke om morgen endte i å halvsove på benkpress-benkene...

"Egenlaget" Persilleriet-mat: Take-away på 6 kålafler, selvlaget hummus, Mr Ms sennepsvinaigrette, salat, basilikum og cherrytomater, i store, flate brød fra innvandrerbutikken. Salaten gikk IKKE an å få ned, og tomatene ble plukket av (jeg er fremdeles redd for dem i butikken og blir litt uvel av å se på dem her). Resten smakte godt :)

Heldigvis kjenner jeg energien komme tilbake nå, og jeg orker endelig å gjøre noe igjen! Trening tar jeg etter lyst og dagsform, og det blir vel rundt 3-4 økter i uka med middels kondisjonstrening og (veldig) lett styrketrening. Trening er bra for både mor og barn, men det skal ikke stjele energi! En morsom effekt av den lille som ligger der inne, er at hjertet slår raskere, av den enkle grunn at det skal pumpe blod til to kropper (selv om den ene av dem fremdeles er nokså liten). Det er småsært å titte ned på pulsklokka og se tallet 222 lyse mot deg ;)

Apropos trening har jeg et par linker å dele: Der har vi supersøstrene Elin og Alanna, som begge to er så snille og flotte, og er de beste instruktørene i kongeriket Norge - det er jeg sikker på. Jeg kan takke dem for mye av det som forhåpentligvis blir en nogenlunde form gjennom svangerskapet.

Elins blogg finner du her, med tilhørende facebookside.

Alannas blogg er her, og hennes facebookside. Hun har en skattekiste av supereffektive hjemmetreningsvideoer, så denne siden anbefaler jeg å like! (Jeg vet i hvert fall hva jeg skal gi meg i kast med når jeg bare har et lite kvarter til overs når babyen sover!)

Et av de første klesplaggene jeg har strikket noen sinne: En ulldress i størrelse 6 måneder.

Vi gleder oss noe helt ustyrtelig mye, begge to, og jeg tror mange av de kommende onklene, tantene, besteforeldrene og oldeforeldrene gleder seg nesten like mye. Selvfølgelig kommer det til å bli mye arbeid å ha en sånn liten tass, men mest av alt kommer det til å bli et fantastisk eventyr uten like. Vi sitter og planlegger det ene og det andre: Mr M gleder seg til å kjøpe vogn, jeg gleder meg til å kjøpe kosedyr og klær, og vi begge gleder oss så det kribler helt ut i fingertuppene til å begynne på babysvømming til neste høst! Jeg har allerede strikket en liten kolleksjon babyklær (i forelesningene) - og flere skal det bli! Jeg kan ikke beskrive hvor glad jeg er!

Hjemmestrikket babydress av merinoull. Verdens mykeste og letteste!

Nei, jeg vet ikke om det er gutt eller jente enda, men jeg kan vel samme hva kle på babyen kyse med rosa blomster? ;)

Over til tittelen på dette innlegget, for den lover både en begynnelse og en slutt. Dette er begynnelsen på et nytt kapittel i livet mitt og vårt, med nye inntrykk, nye erfaringer og nye gleder. Trist nok betyr det slutten på et annet kapittel, nemlig dette kapittelet: LilleMy-bloggen.

Det var ikke mange som leste bloggen min da, men i begynnelsen så den slik ut. Det føles lenge siden, det!

Det er med tungt hjerte jeg sier det, for denne bloggen har gitt meg så mye glede, latter og spenning i hverdagen. Jeg har kost meg med å utforme innlegg, ta bilder, jobbe med hvert eneste ord. Responsen jeg har fått fra dere har vært enorm og over all forventning, og jeg kan ikke få sagt hvor mye jeg setter pris på det.

Fra tyngre dager hvor jeg måtte få ut eksistensielle bekymringer, andre perioder hvor jeg svevde på rosa skyer, småoppfinnsomme oppskrifter jeg fikk overraskende gode tilbakemeldinger på, diskusjoner som eksalerte ut av fingrene mine i kommentarfeltet, mine meninger om hva som er sunt og ikke som jeg så gjerne ville formidle til unge jenter og alle andre som måtte trenge det, kjærlighetshistorier og andre personlige erfaringer.

Strikkesett i størrelse helt nyfødt.

Samtidig er det så mye jeg ikke har fått fortalt. Så mye jeg ville skrevet og sagt, men som jeg ikke har kommet meg til. Jeg ville fortelle om nerdefaktoren min som kan være ganske høy til tider, på tross av at jeg fremdeles spurte temmelig dumt: "Lut som i lutefisk?" da jeg så på Mr M og vennene hans spille Dungeons & Dragons og bruke uttrykket "loot" til stadighet. (Jeg er nok ikke den typen spillnerd, med andre ord.) Jeg har så mange oppskrifter jeg vil dele. Så mye jeg vil kreere og dele med de som vil lese.

Likevel har jeg tatt denne beslutningen om å slutte. Jeg har for mye annet å gjøre, og for mye annet jeg vil gjøre. Nå trenger jeg å fokusere på meg selv, på Mr M, på skolen, på den lille som vokser i magen - og ikke minst på julegaver (hehe)! Det er ikke sikkert det er permanent - kanskje jeg plutselig titter innom en tur? - men enn så lenge kan dere anse denne bloggen for inaktiv. Selvfølgelig vil den bli stående for de som vil lete i arkivene etter ord eller oppskrifter, også for min egen del. Jeg har lagt ned enormt mye arbeid i denne bloggen, men som det har vært verdt det!

Med disse ordene tar jeg farvel for denne gang, og ønsker dere alt godt videre. Jeg er så glad i dere!

μ, M og mini

^-^

Jeg skal begynne med bodybuilding! Eller kroppsbygging, som det heter på godt norsk. Hadde du trodd det, eller?

Ja, faktisk har jeg allerede begynt. Til nå har jeg holdt på i 13 uker. Tenk at jeg skulle gå med en slik godt bevart hemmelighet i magen!

Om noen ble bekymret nå, kan jeg berolige med at kroppen ikke skal bli så veldig stor - ikke med det første, i alle fall. Men jeg er fast bestemt på å få den TØFFESTE magen!

μ

^-^

På torsdag skulle jeg tidlig opp på spinning, men det ble med å sove. Så utrolig deilig det var å ligge i senga helt til jeg våknet av meg selv etter nesten 10 timers søvn, framfor å "sprette" (snuble) opp av senga kvart over seks. Det tror jeg også var en lur ting, for jeg har sovnet over bøkene hver eneste ettermiddag nå. Dessuten har jeg klart å forstrekke en rumpemuskel noe så inn i granskauen (gudene vet hvordan), og den er ikke noe god å verken gå eller sykle med.

På fredag hadde jeg derimot en liten styrkeøkt (noe jeg ikke har fått gjort på aldri så lenge), og resutatet var latterlig støle skuldre da jeg våknet på lørdag morgen. Det kjennes ærlig talt litt herlig ;)

Denne helga har vi forresten hatt besøk av både foreldrene og besteforeldrene til Mr M. Vi har ruslet i byen, spist lunsj (trippelhøysandwhich med kylling, stekt egg, majones og - for én gangs skyld - pommes frites), vært på teater (Jeppe på bjerget) og på restaurant igjen (gorgonzolapizza og gelato på Frati). Det føles igrunn som jeg har fått gjort veldig mye, selv om jeg ikke har fått produsert noe særlig nyttig.

Søndagens oppskriftskrumspring er av det litt mer uvanlige slaget, i hvert fall her i Norge. Har du sett bananer som dette før?

Det er grønne kokebananer, eller plantains som de også kalles, og finnes på de fleste innvandrerbutikker. Jeg har aldri laget noe med dem før, eller engang tenkt tanken på å lage noe med dem. Inspirasjonen fikk jeg fra en bok jeg fikk av bestemor, men ikke klarte å fullføre før i sommer, siden jeg ikke har sjanse til å konsentrere meg om en skjønnlitterær bok i semesteret (og dessverre veldig lite ellers også). Den heter Mofongo og er skrevet av Cecilia Samartin, og er en fin, trist og morsom bok, som handler om familierelasjoner, liv, død, kjærlighet - og mat. Den har noen helt herlige beskrivelser av mat fra Puerto Rico, hvor hovedpersonene stammer fra. Jeg er så heldig å eie kokeboka som hører til boka, og dermed var det ingenting annet å gjøre enn å prøve ut noen av de fristende sakene.

Her har jeg laget min egen versjon av tostone, stekte kokebananer. Egentlig skal disse dobbelfriteres, og jeg er sikker på at de blir enda bedre slik, men jeg verken tør eller vil håndtere en gryte med brennhet olje: I stedet har jeg kokt dem og deretter stekt dem i kokosolje. Det kan virke som en omstendelig prosess av beskrivelsene under, og det er kanskje ikke det første man lager til hverdagsmiddag. Likevel oppfordrer jeg virkelig til å begi seg ut på dette her, for det ble skikkelig godt! De stekte kokebananene smaker ikke søtt eller "bananete" som våre vanlige spisebananer, men heller som en blanding av potet og brød - bare enda mer fantastisk godt.

De passer som tilbehør til det meste, og enda bedre som snacks for seg selv. Noen som sa et sunnere og mer velsmakende alternativ til potetgull? Til slutt forsøkte jeg meg også på en søt versjon, med enorm suksess, skal jeg tro Mr Ms reakjoner.

Tostone

• grønne kokebananer
• kokosolje *
• maldonsalt

Skrell bananene og skjær dem i 1-1,5 cm tykke skiver, litt på skrå. Kok bananbitene i 5-10 minutter. Klem dem deretter flate mot en bit matpapir med bunnen av en tallerken.

Varm 2 ss kokosolje i en stekepanne, og stek de klemte bananene på begge sider på middels varme til de er mørkt gylne. Trengs det flere runder for å få stekt alle bananene, er det bare å ha oppi mer kokosolje mellom. Strø på rikelig med maldonsalt eller annet grovt havsalt før du nyter dem.

* Annen olje kan sikkert brukes, men kokosolje gir nydelig smak som passer veldig godt med de stekte bananene.

Søte tostone

• grønne kokebananer
• kokosolje
• sukrin og splenda (eller enda bedre: yaconsirup/honning)
• kanel
• maldonsalt

Fremgangsmåten er som i oppskriften over. Når bananene er i stekepanna, strøs det over en blanding av sukrin og splenda (eller hva du ønsker å bruke), kanel og litt salt. Skikkelig karamellisert snaskens!

Bokas tittel, Mofongo, er forresten navnet på en annen rett med kokebanan: Kokebananer, sprøstekt bacon, hvitløk, salt og olivenolje, grundig most sammen og formet til boller som deretter friteres. For å være helt ærlig virker det ikke spesielt fristende, men etter å ha lest beskrivelsene i boka av hvor himmelsk det smaker, har jeg veldig lyst på det! Det får bli en annen gang.

Når vi snakker om bøker: Jeg gleder meg sånn til å lese J.K. Rowlings nye bok! Jeg visste ikke engang at den var underveis før jeg så at den var lansert på fredag. Det er jo egentlig ganske greit, for på den måten slapp jeg å vente meg grønn. Det samme gjelder Nigella Lawson, mitt store kjøkkenidol og -forelskelse, som akkurat har gitt ut enda en (garantert siklende herlig og sensuell) kokebok. Kanskje det burde vært slik med alle ting man gleder seg til?

Nå kommer jeg til å planlagt forsvinne for en liten stund, kanskje et par uker. Jeg synes det er bedre å si fra, så er dere forberedt, og slipper å ta bomturer inn hit i mellomtiden. Det er selvfølgelig bare koselig om dere titter innom likevel. (Lag gjerne verdens beste blondies, som jeg denne helga har bekreftet at er nettopp verdens beste!)

Take care!

μ

^-^

Ikke har jeg noen gode unnskyldninger heller: Ikke annet enn mye skolearbeid og generell latskap. Jeg har faktisk et aldri så lite, kreativt prosjekt gående i tillegg, men det kan jeg dessverre ikke fortelle noe mer om akkurat nå. Jeg lover å vise det fram når tiden er inne. Svært så unnvikende og mystisk jeg skulle være nå, da ;)

Dessuten er jeg egentlig litt lei av hele blogginga og bloggosfæren, men jeg lover å ikke forsvinne helt enda. Jeg har jo flere oppskrifter på lur! Ingenting superduperspennende, men ikke desto mindre godt. Det nærmer seg sikkert en måned siden Mr M og jeg lagde maissuppe, og bildene har godgjort seg i bildemappen min her siden det. Vellagret er vellaget...? Uhm...

Det er i hvert fall en spesielt god suppe, som er noe litt utenom det vanlige i forhold til hva vi vanligvis lager av supper. Verdt et forsøk!

Maissuppe

• 3 maiskolber
• 1 løk, hakket
• 1 fedd hvitløk, hakket
• 1/2 chili, finhakket
• 5 dl kyllingbuljong
• 3 dl melk
• saft av 1/2 lime
• salt

Kok maiskolbene i 5 minutter, og skjær av kornene. Fres disse sammen med løk, chili og hvitløk. Ha på kraft og kok i 15 minutter. Tilsett melk, og kjør suppa glatt med stavmikser eller i blender. Tilsett limesaft og server.

* Du kan bruke mais på boks i stedet, men fersk mais er utrolig(!) mye bedre, søtere og friskere enn boksevarianten.

Det passer helt perfekt med sprøstekt salami og pepperoni på toppen. Bare stek ønsket antall av ønsket type pølse i stekepanna på middels varme, og la den eventuelt renne av seg på et kjøkkenpapir før servering.

Vi hadde 4 maiskolber, og den siste spiste vi med smør og salt ved siden av suppa. Det overrasker meg hver gang hvor godt fersk mais er! Det som derimot ikke er så godt, er all maisen som samler seg mellom tennene og i reguleringsstrengen på baksiden av dem ;)

Det ble litt maissupperester, og jeg ville være mer kreativ. Maisbrød/cornbread av maissuppe? Det må da bli godt! Og det ble det :)

Jeg husker dessverre ikke oppskriften (sånn går det når man ikke gidder å blogge, Vilde!), men det var i hvert fall maissuppe, maismel, hvetemel, bakepulver, sukrin og egg oppi der. Deilig lunkent med bare smør på, og vel så godt med provenceskinke på i tillegg. (Hvorfor må godt pålegg være så dyrt? Jeg kjøper det nå likevel, for god mat er det verdt å bruke studielånet på, sier jeg! Tidens dille er forresten makrell i tomat, som er en dille som går i stadige bølger hos meg. Nå går det to bokser eller en og en halv tube på lunsjknekkebrødene, sammen med majones, sylteagurk og eventuelt bløtkokt egg. Seriøst bedre enn sjokolade til tider! Det var en digresjon.)

Ha en fin lørdagskveld og kos dere, samme om det er alene eller sammen med kjente og kjære. Her skal det ikke bli makrell i tomat til lørdagsgodt, altså, men heller mengder Dream-is kjøpt på tilbud på Rema (29 kr for boksen!). Vi har med brownies og karamell, nøtter, lakris, cookiedeig og vanilje. Sammen med smågodt og hjemmelaget sjokoladesaus tror jeg det blir en suksess!

Jeg skal komme tilbake snart med noen nokså kreative bruksområder for banan. (Nei, tulleberte, ikke tenkt koffert nå!)

μ

^-^

Familien min "oppdaget" det i hvert fall i Danmark (tror jeg det var?) for mange år siden. Det er en hvetevarmer, og en mer genial oppfinnelse skal du lete lenge etter! Den består av en linpose fylt med hele hvetekorn, og meningen med den er å varme den opp i mikrobølgeovnen eller stekeovnen. Da er den en perfekt varmepute å bruke om du har vondt noe sted, for eksempel stive muskler eller menstruasjonssmerter (jeg kan garantere at den hjelper mot sistnevnte!), eller bare for å varme en frossen kropp. Fordi den er myk og har litt tyngde er den mye lettere å dandere der du vil ha den enn for eksempel varmeflasker. Dessuten har den en varm, trygg og god lukt - litt som varmt helkornbrød.

Mamma lagde på et tidspunkt mange for å gi bort i gave, men jeg tok den enkle løsningen og kjøpte denne nydelige lysegrønne hvetevarmeren på Clas Ohlson for 199 kr. Verdt å vurdere å skaffe seg!

Den egentlige lukten av høst som gjorde tittelen til dette innlegget, er norske epler. Jeg er sikker på at det er mange andre som også har et helt spesielt kjærlighetsforhold til disse. Jeg måtte gå helt inn i byen i dag (det er bare 2 km, men likevel) for å skaffe meg en pose fylt med godsakene, og hele veien hjem gikk jeg med nesa ned i posen og trakk inn duften av dem. (Jeg fikk et par rare blikk, ja.) Den friske, syrlig sødmen. Dugg på gresset og frostrøyk i pusten om morgenene. Det første gule og røde løvet på bakken. En klar, blå, høy himmel. Jeg elsker høsten ♥

Halvstekte (nå stekte) "grove" baguetter med majones og skinkestek. Julemat! På de bakerste er det én halvdel med prim og én halvdel med bare smør.

Nå har jeg nesten begynt å glede meg til jul også, jeg! Aller først gleder jeg meg til oktober, for da er Halloween (som betyr The Nightmare Before Christmas og enda nærmere jul, ja). I dag, da jeg syklet hjem i morgensola fra 60 herlige og tunge minutter med PulsStep, fikk jeg brått lyst på nystekte rundstykker med majones og skinkestek. Det er nemlig julemat nummer én hjemme hos oss. Og som tenkt, så gjort.

Det blir forresten risgrøt til kveldsmat. Noen som sa jul?

Mer fargerike rundstykker fra en i går: Vita hjertego'-rundstykker (fra ferskbrødavdelingen på Rema) med leverpostei+sylteagurk og løvtynn baguettskinke+majones+cherrytomater+pynteblader.

Apropos strikking, som Malin nevnte i en kommentar tidligere i kveld. Jeg strikker fremdeles, som bare det. Strikkedilla herfra og til månen! Her om dagen fikk jeg imidlertid beskjed av en foreleser, foran alle på kurset, midt i en forelesning: People who want to knit really should be taking a different course!

Hvor unødvendig er ikke det å si? Spesielt å si det høyt foran alle. Dessuten; om jeg vil strikke, er det min sak og ingen andres, så lenge jeg ikke lager bråk eller store bevegelser (jeg veiver da ikke vilt med strikkepinnene!). Jeg må få lære som jeg lærer, og lærer jeg mens jeg strikker er vel det å slå to fluer i en smekk? Forelesningene er heller ikke obligatoriske. Det skal nevnes at med et drøyt halvårs iherdig forelesningsstrikking har jeg aldri hatt noe problem med noen av foreleserne. Min konklusjon? Den spydige foreleserens forelesninger går jeg ikke i lenger! ;)

Endelig er jeg også ferdig med førsteutkastet til Alzheimer-oppgaven min! Det blir neppe godkjent på første forsøk (har det noen gang skjedd?), men det føles godt likevel.

Nok skolesnakk. På tide med litt middagsinspirasjon!

Først en gammel favoritt av en middagsklassiker fra oppveksten min: Falukorv fylt med ost, med bakte tomater og eplebåter (norske epler!) og potetstappe. Masse potetstappe. Mr M og jeg har en tendens til å lage "litt" for mye mat når vi setter igang. Det kunne nok mettet en familie på seks, men vi klarer å komme oss ganske imponerende igjennom selv. Det ble ikke mindre enn tre liter potetstappe! Det gjør ikke noe, for potetstappe (druknet i ketchup) er noe av det beste jeg vet, og da vi var ferdige med å spise, var det mindre enn én liter igjen! ^^

Det ble dobbeldruknet i ketchup etter bildet var tatt. Potetstappe må blandes med ketchup til den er rød-rosa, spør du meg!

Potetstapperester er forresten veldig anvendelige, og dagens det-nærmeste-du-kommer-en-oppskrift er perfekt å bruke rester i: Hjemmelaget fiskegrateng. Du trenger:

• Tykk, hvit saus (av 7 dl melk om du lager en porsjon passende til en ganske stor ildfast form)
• Kokte grove pastaskruer, makaroni eller lignende
• Et kokt blomkålhode i små buketter
• Fisk, gjerne en blanding av rød og hvit (vi brukte en torskeblokk på 400 g og to laksefileter)
• To egg, skilt i eggeplomme og eggehvite
• Potetmos eller knust kavring/knekkebrød til å ha på toppen

Bland eggeplommer, kokt pasta, kokt blomkål og rå fisk med sausen. Stivpisk eggehvitene og vend dem inn til slutt. Fordel blandingen i en ildfast form og topp med potetmos eller kavring/knekkebrød.

Stekes ved 180°C i 40-60 minutter.

Det ser ikke spesielt pent ut, men det er skikkelig godt! Vi lagde som alltid altfor mye mat, men det gjør ingenting å ha igjen rester av restemiddagen når restene er så gode å spise kalde til matpakke!

Fiskegrateng var typisk noe pappa pleide å lage i hverdagen hjemme da jeg var mindre (ikke hjemmelaget, men kjøpt, som regel). I tillegg har pappa stått for fiskekaker i brun saus og en sjelden gang ferdigpizza. Ellers har vi pleid å ha spaghetti med kjøttsaus, tomat- eller spinatsuppe og pannekaker med blåbærsyltetøy, lapskaus...

Hva var din favoritt av barndommens hverdagsmat? Eventuelt: Hva var hverdagsmaten du likte minst?

Min er fremdeles falukorv og potetstappe, tror jeg, men jeg var egentlig glad i all hverdagsmaten. Helgemat var "selvføleglig" hjemmelaget pizza, taco, tikka masala...

μ

^-^

Enden på visa er derfor at jeg sitter igjen med en haug med snapshots av små begivenheter (stort sett mat og slikt, ja) fra hverdagen min, som jeg ikke vet hva i alle dager jeg skal gjøre med. Etter en liten leterunde i bildemappene mine har jeg derfor samlet et lite utdrag med forskjellig. Enjoy - eller la være eller gjør som dere vil!

Smoothie av en halv pose frosne bringebær, en halvmoden banan (de er best!), skyr med bringebær og granateple og litt melk. Hvorfor er det så lenge siden jeg har laget det? Det er jo så godt!

Fullkornspitabrød fra frysedisken med skinke, gulost og agurk. De er herlige varme med smeltet smør på også.

Mamma kom på besøk på onsdag, og hun hadde med seg verdens beste karameller fra Skottland. Alt man kan tenke seg av smaker og tilsetninger! Jeg likte best kokos og sjokolade og de med hasselnøtter eller valnøtter i. Flaks for meg at Mr M ikke liker kokos og ikke tåler nøtter! Takk, mamma!

Det enkle er ofte det beste: Frossenpizza etter karameller til forrett på en torsdag? Why not? Det var faktisk veldig, veldig godt! Selv om jeg brant meg kraftig i ganen av for ivrig gomling av smeltet ost og varme tomater...

Tyrkisk pepper er en gammel kjenning som jeg har glemt å holde kontakten med. Vi er gode venner fortsatt!

En liten sykkeltur til Ikea for en stund tilbake endte i alfor mange ting kjøpt. Det var ikke lett å sykle hjem etterpå med en stor pose på hver side av styret. Er det noen andre som kjenner seg igjen i å gå bananas på Ikea? De har jo så mye fint, spesielt av kjøkkenutstyr, krukker, lys og slikt til hjemmet. Og så er det jo så billig! Visste du at de har sjokolade med 70 % kakao til bare 12 kr for en plate der? Jeg synes den er kjempegod også! Dessuten har de marsipan med mer mandler (60 %, tror jeg) enn den dyreste man får kjøpt i matbutikken (Odense sin). Det er ikke verst!

Sjokoladegrøt så svart som natten, knekkebrød med avokado og Latvisk ost, og nykjøpt Ikeasjokolade til lunsj etter Ikeatur.

De beste pærene ever! Seriøst. De må være steinharde (som alle pærer må være), ellers rører jeg dem ikke.

En genserkjole av bomull er perfekt å bruke om høsten (med strømpebukse under hvis jeg skal ut, selvfølgelig). Jeg kjøpte denne på Mango, og elsker den! Se bort fra vått hår og tåpelig ansiktsuttrykk...

En middagsdille fra for noen uker siden: En hel blomkål og en pose erter (350 g) kokt, krydret og most sammen til blomertmos. Sleng et par ovnsbakte laksefileter på toppen. Så godt, så enkelt.

Puh! Så altså: Jeg lover å svare på kommentarer i morgen, for jeg setter evig stor pris på hver eneste en av dem. Inntil da sier jeg god kveld og kos dere med lørdagens sofakos, eller hva den nå blir tilbragt med! ♥

μ

^-^

Eller skolebrød, om du vil. Jeg vet de fleste har kommet igang med skolen på dette tidspunktet, men det setter vel ingen stopper for å bake boller likevel? Dessuten kan jeg jo si at det er til ære for alle klassekameratene mine som er på utveksling, spredt over (nesten) hele verden. For de fleste av dem starter skolen rundt nå.

Noen som sa deig-fascinasjon? I haz it. Det er vel ikke til å unngå når deigen vokser i et helt avsindig tempo? Jeg tror den startet opp som omtrent 2 liter stor, men det tok ikke lange stunden før 5-litersbollen var fylt til randen og vel så det. Fordi jeg hadde planer om å gjøre litt mer skolearbeid, dyttet jeg den ned igjen og satte meg til å lese. Knappe 20 minutter etter var deigen der og banket på lokket igjen. Grynt. Dytte den ned igjen og sette den på verandaen hvor det er litt kaldere. Hjalp det? Neida...

Men jeg er glad til. Det finnes verre problemer å stri med ;)

Denne oppskriften er den jeg alltid tar utgangspunkt i når jeg skal bake boller, av den enkle grunn at det alltid blir perfekte boller av den. (Selv om de ikke ble de flotteste bollene denne gangen, ble de nemlig veldig gode!) Jeg har oppskriften i hodet (og har kunnet den sikkert siden jeg var 13 år), men den er opprinnelig hentet fra en bakebok jeg fikk for lenge siden. Man er ingen ekte husmor før man kan bake boller etter hukommelsen, eller hva? Hihi.

Disse bollene er i alle fall min spesial: Virkelig det beste jeg kan tenke meg!

Vildes beste boller

• 15 dl hvetemel
• 1-1 1/2 dl sukker *
• 1 pk gjær
• 2-3 ts kardemomme
• 1/2-1 ts salt
• 5 dl melk
• 150 g smør **
• 1 egg

Framgangsmåten er som med de fleste andre gjærdeiger: Lunken melk, smeltet smør og egg blandes med det tørre til en passe deig.

La den heve på et lunt sted, før det bakes ut boller som etterheves. Skal det være vaniljekrem i dem lages det så groper i dem som fylles (så fulle det går an og litt til).

Stekes ved 225º i 15-20 minutter. Jeg får 16 ganske store boller av oppskriften. Lager du mindre boller har de kortere steketid.

* Kan byttes ut med splenda. Jeg har hørt rykter om at sukrin gjør bollene tunge, og bruker derfor bare splenda - med stor suksess. Jeg har imidlertid ikke prøvd sukrin selv, men del gjerne erfaringer! ;)

** Kan delvis eller helt byttes ut med kesam. Jeg anbefaler imidlertid å ikke gjøre det. De blir helt klart best med smør, og en bolle (eller to eller tre eller fire) bakt med smør i ny og ne har ingen vondt av.

Vaniljekrem

• 5 dl melk
• 3 ss maizena
• 2 egg
• søtning etter smak *
• vaniljeessens etter smak

Bland ut maizenaen med litt av melken i en kjele. Pisk inn eggene og resten av melken. Varm opp på middels varme under stadig omrøring til blandingen tykner. Smak til med søtning og vaniljeessens.

* Jeg liker å bruke litt forskjellig type søtning i, da jeg synes det blir best slik. Derfor brukte jeg 2 ss sukrin, 2 ss splenda og noen dråper stevia vanilje.

Etter en lang arbeidsdag etterfulgt av litt trening, sitter jeg som en gigantisk potetsekk (eller sukrinsekk?) i sofaen. Planen var å skrive mer på skoleoppgaven, men jeg har en sigende følelse av at jeg bare kommer til å bli sittende her til det er på tide å hente opp flere boller fra fryseren til kveldsmat. Jeg fant nettopp ut at den mest fryktede av forelesningene i morgen (som skulle vart fra 14 til 16 - sukk - den tyngste tiden på dagen) er avlyst. Dermed har jeg en god unnskyldning til å si "jeg skal gjøre det i morgen"!

μ

^-^

Rusle i regnet med Mr M, holde hender og drømme seg bort.

Ettertulletreningsmat: Ostesmørbrød av tykke skiver havrebrød med dijonsennep, ketchup, ost, salami og frisk basilikum. I tillegg til store kvanta hjemmelaget vaniljekrem og bolledeig før den settes til heving. (Hey, man må da kvalitetssikre!)

Pluss at jeg må forsøke å finne en ledig plass i leiligheten til denne sekken:

(Plasteret i panna er et resultat av at jeg kakket hodet i en glasshylle da jeg skulle sette bolledeigen til heving på badegulvet. Jeg gleder meg allerede til å se om den har hevet seg! Bolledeigen, altså.)

Nå: Gjøre et nytt forsøk på å skrive en oppgave om "The molecular basis of Alzheimer's disease".

Sees plutselig!

μ

^-^

1. Smør et tynt lag med smør på ønsket antall lomper.

2. Strø over littegranne kardemomme og masse kanel. Pluss eventuelt sukrin eller lignende, om du er en søtmoms som jeg.

3. Legg på brunost, strø over rosiner. Det siste er dødsviktig.

4. La mikrobølgene utøve sin magi i 30-60 sekunder.

5. OMG!

Dersom du gidder, kan du også kutte ut fiskekakene dine til høstblader før du spiser dem på lompe med naturell smøreost og ruccola. (Det er kakeformer, altså; jeg har ikke skåret dem ut for hånd. Til mitt forsvar, om det gjør meg noe mindre nerdete...)

Resten av lompene kan smøres med naturell smøreost og fylles med kalkunskinke, provenceskinke, en perfekt kremete avokado, ruccola og frisk basilikum. Gulost var det eneste som manglet. (Det minner meg om at jeg må gå på butikken og handle nettopp gulost.)



Til slutt må det lages en siste kanelbollelompe (denne gangen med valnøtter i tillegg til rosinene = dobbelt-OMG) til bunnslammet i kakaokoppen.

μ

^-^