Jeg har ikke brukt noe mønster, men utnyttet det jeg hadde igjen av soppstoffet mitt best mulig.
I håndtakene har jeg brukt en plastikkslange som jeg for flere år siden kjøpte på Biltema nettopp med tanke på å bruke som håndtak.

Nå er det bare å håpe at mottageren blir like fornøyd med resultatet som jeg er:-)

Da jeg fortalte de her hjemme om samtalen minstefrøkna og jeg hadde hatt, så kunne både datteren på 16 og sønnen på 13 si at de forsto søsteren veldig godt.....
Jeg håper at de alle en dag vil sette pris på at de har en mamma som kan lage ting.

Gaver som ungene mine har måttet gi bort er:

Det var dagens hjertesukk. Nå skal jeg sette meg og sy en gave, men det er en gave jeg selv skal gi bort, og som jeg tror blir satt pris på. Mottageren har nemlig passert 40, og erfaringen sier at når man har gjort det, da setter man gjerne pris på å både gi og få hjemmelagde og litt mer personlige gaver.

Bok numer to, anbefalt meg av kollega Solgun, er Kelterens drøm av nobelprisvinner Mario Vargas Llosa. Solgun er lærer for Latin-Amerikalinja vår og leser mye litteratur av sør- og latinamerikanske forfattere.
Jeg har ikke lest noe av Vargas Llosa tidligere, og ser frem til noen timer med denne historiske romanen.

Tredje og siste bok fikk jeg kun bestilt på lydbok, og er Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant av Jonas Jonasson. Jeg tror dette var en av de siste bøkene min kollega Roar hadde lest, og jeg ser frem til noen timer foran symaskinen med historien om Allan Carlson på øret.

Flere bøker kommer på leselista etter som flere kolleger vil bli spurt.

Kanskje du også har en bok du vil anbefale meg?

Jeg tørket og saltet svinefileten før jeg brunet den i steikepanna hvor jeg hadde i like deler smør og olje i tillegg til en del hvitløksfedd som jeg hadde delt i to.
Etter å ha brunet fileten snittet jeg den midt oppå for å gi plass til litt fyll som jeg lagde av omtrentlig like deler Stilton, kremost og fløte.

I foodprosessoren kjørte jeg noen noen skjeer soltørka tomat sammen med et par sylta paprika til en passe grovmalt blanding. Denne blandingen la jeg oppå den fylte svinefileten, stakk inn steketermometeret og satte kjøttet inn i ovnen som jeg hadde varmet til 200 grader.

Mens kjøttet jobbet seg opp mot en kjernetemperatur på 70 grader lagde jeg luksuspotetmos av de kokte potetene, salt og fløte. Brokkolien kokte jeg mens kjøttet hvilte seg, og så var det bare å nyte.



Maten smakte kjempegodt, og var perfekt lørdagskos til Spellemannprisen.
Egentlig så var det vel en vinn-vinn middag hvor jeg fikk brukt opp ting vi hadde i kjøleskapet ,og sparte meg en tur med ekstra forbruk i butikken.

Turen fra bunn til topp tar ca 7 minutter, og man får en storslått utsikt over Bergen og nabokommunene. I dag var det ganske skyet utover i skjærgården, så vi så ikke så mye. Det var forholdsvis surt og kaldt på toppen, og siden vi ikke var kledd for å gå på tur, satte vi oss inn på restauranten for litt kos. Fint med gratis tur når én bolle, et glass dispenserbrus og en Kvikk Lunsj koster 90 kroner. Neste gang håper vi på bedre vær slik at matpakka kan inntas på de fine benkene på Ulrikens topp.

Vi hadde også snakket om Edvarg Grieg og  Troldhaugen da lillesnupp tidligere i uka nynnet på både Dovregubbens hall og en annen av Griegs komposisjoner. Nå som vi først var ute på tur tok vi like godt turen til Troldhaugen. Parkeringsplassen ved Troldhaugen var tom, og museet like så. Det vil si, der var tre ansatte på jobb, så vi fikk egen guidet tur i Griegs hus. Omviseren  var flink og snakket til seksåringen på en enkel og forståelig måte, og vi fikk begge med oss ny kunnskap hjem.
Lillesnupp likte best å måle høyden sin mot statuen av Grieg, og å se graven til Edvard og hans kone Nina.

Hva mer kan vi se på? spurte lillesnupp da vi var ferdige på Troldhaugen. Jeg sa at vi skal ikke mer i dag, men ramset opp en rekke av Bergen muséer, hvorpå hun var helt klar på at hun ville på Sjøfartsmuséet. Med mye protester gikk hun med på at det, det må vi gjøre en annen dag. Sammen med litt flere av familien.

Du finner bl.a et par av disse nedsatt  med 30% fra 230,- til 160,-.

og den største av disse med 30% fra 200,- til 140,-.

Noen av strømpene er sydd i lin og bommull, mens andre kun er laget i bommull.
Nå skal jeg ned på kjøkkenet og fortsette julestrømpeproduksjonen. Har funnet frem stoff til både julete og litt mer romantiske strømper. Kanskje jeg også må finne frem litt julemusikk og julete? Ja, sånn at jeg kommer i rette stemningen.

Her kan du lese litt mer om "Hanna og drømmesteinen", og ta en titt på bilder fra søndagens forestilling.

Hva vi skal strikke av garnet vet vi ikke ennå, men siden de tre borterste hespene er sokkegarn, så kan det vel være en mulighet at det blir noen nye sokker på oss etterhvert.

Her kan du se en liten brøkdel av det Ragnhild har tatt det siste året.

Takk til min personlige fotograf Ragnhild.