♥

Ariel kom forresten men den beste tegningen i HISTORIEN i dag.
"Se her Mamma! Jeg har tegnet en mann som bare har ett øye. Det andre øyet har han fått en stein i, og ved siden av der er Dr. House som skal komme med medisin til ham!"
Seriøst!? Tenk at snuppa har laget en Dr. House tegning til meg? Da kjenner man mamma'n sin litt for godt;) It made my day!

Ønsker alle som måtte lese dette en strålende helg!

-Tess:)

De er farlige gode, og vi slo oss løs og lagde boller i samme slengen. Nå håper jeg lunsjkollegaene mine blir glade i morgen, det gjelder å få godsakene ut av huset før jeg spiser dem alle selv;)

God søndag, nytt innlegg kommer i morgen:)

-Tess

God kveld til alle go'inger der ute!
-Therese

Jeg starter mitt comebackinnlegg med å dele min fantastiske reise til LA med dere. Min herlige venninne Wilde skal bo der i et halvt år (minst), og har et internship på RCS, et selskap som lager grafikken til tvprogrammer verden over. Very nice! Jeg bodde hos henne i Burbank, en super leiligheten med svømmebasseng på baksiden. Picture proof:

Turen startet med 3 flyturer. Planen var Oslo-Stockholm-Chicago-Los Angeles på 20 timer, men allerede i Stockholm ble vi kraftig forsinket. Det hadde vært noe teknisk galt med flyet, og selv om det var fikset, tok det apperantly nesten fire timer å loggføre dette i en bok. Sikkert skal det være. Dette resulterte i at jeg mistet flyet mitt fra Chicago, og hvilke køer man måtte gjennom for å rebooke på O'Hare skal jeg skrive bok om en annen gang, men det ble en lang og klam affære. Høydepunktet var de 90 minuttene med ventetid gjennom passkontrollen. Akkurat når køen gikk så sakte fremover at den nesten gikk bakover, kom hundepatruljen. Jeg er livredd for sånt, jeg hadde jo vært på bondegård med klassen min et par dager i forveien og var sikker på at lukten av hane og gris fortsatt hang som en eim rundt meg (til tross for flere innbitte shamponeringsrunder av bondegårdshår). Jeg så for meg at hunden kom til å hoppe på meg på grunn av fjøslukta, og at jeg kom til å tilbringe de neste 20 årene på glattcelle, mistent for å smugle dop inn i landet. Men neida. Bikkja markerte bagen til dama som sto to plasser foran meg i køen, og jeg var sikker på at jeg skulle bli vitne til real airport-drama. Hun ble bedt om å åpne bagen, og etter nøye gjennomsøking fant de et rundt, grønt, og meget forbudt eple. Det var syndefallet all over again, I kid you not. På dette tidspunktet var jeg halvveis i gang med å starte tidenes latterkrampe, ved tanken på hvordan det finnes egne eplehundeskoler, men tanken på hva min egen ryggsekk kunne inneholde gjorde meg stiv av skrekk. Lå det ikke en pose med Fisherman's Friend på bunnen av sekken? Kunne dette regnes som "mat"? Lå det ikke også en porsjonspakning med NesCafé kaffe i sidelomma fra en skogstur med klassen i desember i fjor? Joda. Heldigvis var dette en eplehund, og Fisherman's Friend-hunden var på vinterferie denne dagen.
Jeg kom meg omsider frem til LA, og etter et par timer til med venting, satt jeg i en fellestaxi på vei til Burbank. NICE!

Da jeg våknet opp søndag morgen (grytidlig pga jetlag), tok vi turen ned til Santa Monica beach og Venice beach. Vi lekte oss i strandkanten (hence min nye header), tok en runde i Pacific Park (måtte en tur opp i pariserhjulet), før vi forvillet oss inn i alle butikkene langs Venice beach. I loved it! Jeg fant herlige t-skjorter med Sheldon på, i tillegg til tidenes solbriller.

Mandag lå jeg ved poolen mens Wildis var på jobb, og da hun kom hjem dro på hestetur i Griffith Park. Jeg har ikke ridd på 8 år (eller no'), og var sikker på at hesten hadde onde hensikter. Etter 15 minutter som nervevrak klarte jeg å puste normalt, and by the end of the night red jeg avgårde med vinden som Zorro. Med hjelm selvsagt;)

Tirsdag var det tid for Warner Bros Studios, og siden jeg ruslet bort alene mens Wildis var på jobb, har jeg ikke så altfor mange spennende bilder fra turen. Turguiden var over gjennonsnittlig glad i Gilmore Girls, så mye av turen ble fylt med info om serien. Vi fikk komme inn i studio der Two and a half men spilles inn, og det var gøy. Vi fikk sett hele settet, og lærte en del om hvordan innspillingen foregår (som ikke er ulikt hvordan det gjøres i Norge).
Viktigste bilde fra turen:



Onsdag skjedde det ikke så mye spennende, bortsett fra at en hund tygde på Chill Norway-kjolen min. Nå må jeg finne fram nål og tråd for å fikse den;)
Torsdag kveld var vi på Walk of Fame, før vi dro ut på restaurant med et vennepar av Wilde. En fantastisk herlige kveld, med verdens morsomste rive-ned-dodør-øyeblikk. Det finnes ingen ord som kan forklare hendelsen, you had to be there! 

 
♥

Fredag var den siste dagen, og Wilde og jeg dro tilbake til Venice beack for å surfe. Det var bare 13-14 grader i vannet, men med våtdrakt gikk det helt fint. Bad Hairday-lua var selvsagt med:)

Jeg avsluttet oppholdet med en middagsfest hos én av Wildes venninner, og endte faktisk opp med å være sjåfør på vei hjem. Jeg som bare har kjørt bil med automatgir én eneste gang for sikkert 10 år siden (og endte opp med å gi alle nakkesleng når jeg "clutchet"), satt plutselig i førersetet på en bil med nettopp automatgir på en 8 felts motorvei i LA i pøs øs regnvær. Det gikk bra, faktisk gikk det så bra at jeg føler at jeg har en viss LA taxikarriere å falle tilbake på hvis jeg skulle bli lei av skolen på sikt;)
Lørdag morgen startet jeg hjemreisen, og søndag morgen var jeg tilbake på Gardermoen. Der stod bilen innesnødd, og isskrapa mi lå i et helt annet sted etter en crazy spionkveld for noen uker siden (note to self: do not pretend to be a secret agent when intoxicated). Jeg hadde en kroppstemperatur på omtrent 30 da bilen var fri for is, men kom meg hjem til Bjørnen og Arielsen i én bit. Og det er jo det viktigste. En super tur var det i alle fall, og jeg har allerede begynt å drømme meg tilbake. Maybe in July...

Jeg vet ikke når neste blogginnlegg kommer, men jeg regner ikke med at det blir to måneder til neste gang:)

So long!

-Tess

I kveld er det  film som er masterplanen. Vi har egentlig blitt invitert på tre forskjellige nyttårsfester hos venner, men siden vi ikke har barnevakt orker jeg bare ikke (det blir litt mye styr å dra med en 3-åring + reiseseng på nyttårsparty). I tillegg er jeg jo livredd raketter, og ikke ti ville hester kunne fått meg utendørs ved midnatt. Jeg er derfor stort sett alene hver eneste gang et nytt år starter, men nå som Facebook er her er man jo aldri helt alene lenger;) Ikke at det noen gang har plaget meg nevneverdig heller, her hvor vi bor er jo menneskene klin gærne, de står med raketter og skyter på hverandre, og det er alltid et par raketter som treffer stuevinduet her.  Dessuten er det en boss på Mario Galaxy 2 som jeg ikke har beseiret enda heller, kanskje jeg har flaks i kveld:D

Jeg må jo også kåre vinner av grytelappkonkurransen, og vinneren blir:
Marianne
20.des.2010 kl.23:06
For en fin premie! Hjemmelaget er jo helt gull :)
Jeg skulle gjerne hatt meg et par i grått eller mørkeblått, så da krysser jeg fingrene :)

Jeg har lagt merke til at mange andre bloggere har kjørt en oppsummering av 2010 i dag, men jeg tenkte at jeg skulle holde meg til et eneste bilde, nemlig det øyeblikket i 2010 hvor jeg var aller lykkeligst. Nå er jo sånt umulig å vite helt sikkert, men om jeg skulle gjette vil jeg gå for dette bildet:

Da dette bildet ble tatt, satt jeg på solsenga på hytta, med Arielsen på fanget. Hun spiste Lollipop, og sola sendte magiske gullstråler ned i håret hennes. Jeg fikk smake på isen mange ganger (my little princess likes to share), og fikk også et par skikkelige iskyss. Etterpå badet vi sammen fra brygga, og jeg gjemte masse solskinn i hjertet mitt, slik at jeg kunne ta det frem på iskalde dager som denne. Og det gjør jeg:)

Ha et fantastisk 2011 alle sammen, så blogges vi mest sannsynlig når vinterkulda er i ferd med å slippe taket!

- Therese

PS! Glassbordet forsvant på fredag. Det er nå demontert av husbonden og satt på boden, etter at han leste det siste innlegget jeg skrev om saken. Godt å vite at bloggen gjør nytte for seg:D

Strøket OG hengt opp julegardinene!!! :D   På kjøkkenet i allefall:)

Juletreet kommer ikke opp før verktøyglassbordet er fjernet (jmf tidligere innlegg), men jeg har jo så mye annet jeg holder på med at jeg ikke engang har tid til å irritere meg over det lenger. Nå skal jeg på jakt etter hybelkaniner, jeg syntes jeg så noen hoppe forbi i stad;)

Lille snuppelupp koser seg i Sarpsborg hos Christine, og det har jeg vært veldig takknemlig for i dag;) Jeg tar turen ned i morgen for å hente henne (og for å feire bursdagen min med familien). De har bakt pepperkaker i helgen, og selvsagt på gulvet slik Pippi gjør det:

 

Nå skal jeg se gjennom en gammel harddisc som endelig har kommet seg ut av boksen den har vært i de 3-4 siste åra, tipper jeg finner mye morsomt/grusomt/underholdene (stryk det som ikke passer) der. Jeg har pakket meg inn med pledd i sofaen (en joggetur på en viss volleyballbane på Fjellhamar midt på natta i det som kjentes ut som tjue stive har satt sine spor), og akter å bedrive harddiscoverføring herfra. Hvor er Pompel og Pilt når man trenger dem? :)

Kort summert, så har jeg det sånn her:

Jeg er mett, lykkelig, har en date med Mario og Luigi i kveld, og synes livet behandler en gammel dame riktig så bra:)

Det er mye som skjer om dagen, og jeg har ikke hatt like mye tid til å blogge som jeg kunne ønske, men jeg håper det roer seg snart nå. Det blir forresten adventskonkurranser hver søndag på bloggen her, som starter til søndag:)

Ha en fin kveld videre!

Det er unektelig morsommere å lage ting med Ariel nå enn tidligere, nå skjønner hun hva som skjer. Og jeg er faktisk litt imponert over hukommelsen hennes. Vi snakket om julen i stad, og da sa hun: "Husker du at vi hadde juletre i stua der borte da det var jul, Mamma? Da fikk jeg mange pakker!" Vi har ikke snakket om jul i det hele tatt på omtrent et år, så jeg ble ganske overrasket over at hun fortsatt husker det.
Julestemningen kom i hvert fall krypende i dag, og det er fint. Den må gjerne komme tidlig, slik at den kan nytes lengst mulig. Alle som ennå ikke har kjent et snev av glede over alt det fine som venter der fremme, burde laste ned "Home for Christmas" av Maria Mena på iTunes. Den er fantastisk nydelig, og min nye favorittsang for the moment. ♥♥♥

Hvis noen vil prøve, så brukte jeg nesten to poser jordskokk, tre poteter og en gulrot. Kokte dette i melk og vann, helte av nesten all krafta og kjørte blandingen i blender til det ble puré. Deretter spedde jeg med kremfløte til konsistensen var passe og smakte til med salt. Som garnityr stekte jeg noen jordskokkbiter, en løk, bacon og pinjekjerner. En veldig god og "nøttete" smak! Det beste av alt er at det er nok igjen til lunsj i morgen:)

Dette var egentlig alt jeg ville dele i kveld, nå skal jeg finne puta. Søvnkvaliteten er på bånn for tiden, og siden søvn avler søvn (eller noe sånt), akter jeg å få meg en god natts søvn. I morgen skal jeg på sykebesøk til en av mine favorittpersoner i hele verden som akkurat har blitt kreftoperert. Foreløpig status er ok, og det er ikke umulig at det er denne operasjonen som har ødelagt søvnen for meg den siste måneden. Jeg er jo ikke den mest avslappa personen når det kommer til sånt. Og det er ingen i familien eller som har vært nevnt mye her på bloggen, så da slipper dere å spørre:)

Så det er slett ikke umulig at det kommer et morskebilde på julekortet av lille My i år;)

Dagens lille samtale:
Ariel: Mamma, ser du hvor flink jeg er til å kle av meg helt selv? Det er fordi jeg er 3 år og veldig stor! Snart blir jeg akkurat som deg!
Jeg: Ja, én dag blir du like stor som meg, men det er lenge til.
Ariel: Og da blir du en liten jente!
Jeg: Nei, da blir jeg like gammel som Mormor! Men du kan jo finne deg en kjæreste og få din egen lille baby.
Ariel: Ja! Da vil jeg ha en jentebaby. Den skal jeg elske veldig masse!
Jeg: Ja, det blir fint. Hva skal jentebabyen hete da?
Ariel (tenker seg lenge om): ....... Gullhårogdetrebjørnene skal hun hete!
Jeg: Gullhår?
Ariel: Nei, Gullhårogdetrebjørnene sa jeg jo!
Jeg: Ja det blir nok fint:)

Jeg kan vel ikke si annet enn at jeg gleder meg til å bli mormor for vesle Gullhårogdetrebjørnene en gang i fremtiden;)

Siden jeg var for opptatt med å kose meg, tok jeg ikke et eneste bilde i løpet av kvelden, men her er i hvert fall et som noen andre har tatt av oss mens vi koser oss på Friday's:)

Jeg er også i besittelse av et par videoer med utvalgte venner som synger "I will survive" så falskt at det vil kunne benyttes til utmerket utpresningsmateriale ved en senere anledning, og jeg velger derfor å holde seansen på telefonen min foreløpig:)

Og før noen skulle finne på å gratulere meg med dagen, vil jeg påpeke at det fortsatt er ti dager til! Med andre ord var dette en feiring av noe langt der fremme. Nå skal jeg bare ligge her i sofaen og kjenne litt på hvordan det fortsatt er å være i 20-åra. Jeg føler meg nemlig så ung, så ung! Det er vel sånn at man begynner å telle nedover igjen fra 30, er det ikke? I hvert fall blant mine venner (fra nå av!).
Og helt til slutt må jeg bare gratulerer Anita og Anders med den lille gutten de har fått i dag!!! Utrolig vakker liten kar, som utifra bildet på Facebook ligner på pappa'n sin! Det er helt sprøtt at Anita satt her på symøtet for tre dager siden med et lite gull i magen som sparket når jeg kjente på den, og nå er han plutselig ute. Gleder meg til å holde et lite nurk igjen!:)

Kristine, Majken, Anita og Camilla

♥

Anita er høygravid og hadde faktisk termin i går, så vi satt vel egentlig og ventet litt på at vannet kunne komme til å gå når som helst. Det var så koselig å kjenne på magen hennes, det føles ut som om det er 1000 år siden Arielsen sparket i min. Jeg slutter aldri å være fascinert over det faktum at det kan vokse frem et lite menneske inne i kroppene til oss kvinner. Det er enkel biologi, samtidig som det er et fantastisk under! Neste gang vi skal møtes i desember, regner vi med at lillegutten blir med på symøtet:)
Sånn bortsett fra spise pitapizza har vi skravlet om alt som rører seg i livene våre, og sammenlagt er det faktisk en hel del;) Ikke minst har vi strikket og heklet til den store gullmedaljen, det var jo tross alt symøte...

I morgen skal Kristine og jeg ut på en aldri så liten shoppingspree, for å se etter en kjole til bursdagsfeiringen min på lørdag. Jeg har en i skapet jeg kan bruke, men lillesøster syntes vi burde ta turen til Metro sånn i tilfelle...:)
Jeg har forresten innsett at jeg ikke har filmfunksjon på webcamet mitt, så da røyk videobloggen. Mine to alternativer nå er å fyre opp den gamle og meget lite samarbeidsvillige laptopen med innebygd cam (da må jeg være rask, den slår seg nemlig av etter 15 minutter fordi den blir for varm) eller å filme med Casiokameraet mitt. Den som lever får se!;)

Nå skal jeg legge meg, i morgen tidlig bærer det nemlig avgårde på teater med elevene (og da gjelder det å være opplagt). Vi skal se "Emil i Lønneberget", og det kan jo ikke blir annet et supert! Jeg ser for meg at vi muligens må bygge en egen snekkerbu på skolen etterpå, men jeg tar sjansen!:)

Resultatet:


Jeg regner nesten med at en eller annen kommer til å spørre om oppskriften, så her er den:
Ingredienser:
1 søtpotet
5-6 vanlige poteter
1 gulrot
1 løk
1 liten bit ingefær
1 fedd kinesisk hvitledd
1 ss olje
2 terninger kyllingbuljong
1 liten boks kremfløte (evt. melk hvis man vil kjøre en lettere variant)
Pepper
Spekeskinke
Parmesanost
Gressløk

 Fremgangsmåte:
1. Skrell og kutt opp poteter, løk, gulrot, hvitløk og ingefør i biter og fres i olje et par minutter.
2. Hell over 1 liter vann og ha oppi buljongterningene.
3. Kok opp og la koke ca. 30 minutter
4. Hell suppen over i en bolle og lag puré med stavmikser, deretter tilbake i panna (jeg har panne med høy kant)
5. Tilsett fløte og kok opp. Smak til med pepper.
6. Serveres med spekeskinke, et dryss av parmesan og gressløk.

 Suppa ble virkelig kjempegod, så da har dere morgendagens middagstips fra meg:)

Sånn ellers kan jeg meddele at jeg gleder meg veldig til bursdagsfeiringen min til lørdag. Jeg vet ikke helt hvor vi skal eller hva som skjer, men jeg vet at det kommer til å bli max! Det er jo min kjære søster som står for organiserina, så da må det blir bra!:) Jeg slår ikke ut håret så ofte, så med julebordet rett rundt hjørnet, kan det nesten blir for mye av det gode. Men bare nesten;)

Flere har etterlyst videoblogg den siste tiden, og grunnen til at det er vanskeligere for meg enn tidiligere, er at jeg ikke har integrert webcam som tidligere. Da var det veldig enkelt, men det betyr jo ikke at det umulig nå heller. Fant frem det gamle webcamet for et par dager siden, men må lete litt mer for å finne foten den skal festes på. Mye er fortsatt nedpakket i esker her etter siste flyttelass, men det kommer!:)

Jeg har forresten fått en aldri så liten 30-års krise allerede... Jeg har plutselig fått for meg at jeg banker på forfallets dør den 24. (som om jeg ikke allerede var klar over at det går nedover from the age of 23), og for en uke siden (etter å ha spist sjokoladekake til den store gullmedaljen i Ariels bursdag) hev jeg meg rundt og kastet ut det meste av usunne matvarer i skapene. Bortsett fra gresskar- og gulrotmuffinsene mine, har jeg holdt meg unna alt som heter søtt de siste syv dagene. Det er faktisk ganske bra til å være meg (som når som helst ville ofret både det ene og det andre for å sette tenna i noe med høyt innhold av fett og karbohydrater). Nå har i hvert fall suget etter det søte lagt seg, og det er befriende å nyte en kveld uten å ha lyst på "noe" (les smågodt, sjokolade osv.) hele tiden. Til og med da Bjørn kom hjem fra butikken på fredag med Pandalakris og sjokolade for å overraske meg (det er tydelig at han trodde min iherdige innsats mot fordervelsen skulle gå over i løpet av uka), var angsten for 3-tallet større enn lysten på det herlige utrydningstruede dyret i lakrisform. Han skulle bare visst! Jeg har til og med gått så langt som å bestille de berømmelige go-1-2-3 produktene fra nettet,  men de "smoothiene" der er noe av det grusomste jeg har smakt noen gang. For å få i meg "smoothien", prøvde jeg å benytte meg av det samme trikset som da jeg prøvde å smugdrikke vin fra bestefars vinkjeller som "17"-åring, nemlig holde meg for nesa slik at smaksløkene ikke skulle ane hva som var på ferde. Enden på visa ble at jeg nesten kastet opp på personalrommet, til stor underholdning for min innerste kjerne av kollegaer på jobben. Det skulle heldigvis vise seg at min elskede Marijana syntes de smakte godt (altså smoothiene, ikke kollegaene), så jeg lempet gladelig 13 pakker over på pulten hennes. Så da tar jeg heller til takke med alle grønnsakene jeg har stiftet beskjentskap med den siste uka, neste prosjekt nå blir å oppspore jordskokk til suppe. Og nei, jeg er selvsagt ikke i så krisemodus som det virker;)

Det blir faktisk ikke så aller verst å fylle år, det er på mange måter veldig greit å ha enkelte hårfrisyrer, klesplagg og utskeielser på et par tiårs avstand.
La meg gledelig illusterere hva jeg mener:

Dette bilde er grusomt på så mange nivåer at det nesten ikke lar seg beskrive, men la meg ta de mest innlysende faktorene:
1. Jeg har en altfor kort lugg som går fra øre til øre. Selvsagt klippet med Mammas kjøkkensaks.
2. Jeg har større poser under øynene som 8-åring enn nå, FTW!
3. Ingen har lært meg hvordan man treffer munnen når man spiser.

Så da har jeg fått tømt meg for i kveld. Dere kan sende psykologregning på e-post;)

Oppskriften ser slik ut:

Ingredienser:
150 g smør
3 dl sukker
3 dl mel
3 egg
2 ts bakepulver
2 ts vaniljesukker
1 ts kanel
2 ts kakao
2,5 dl finrevet gulrøtter (det lønner seg å presse ut litt av juicen, slik at kaken blir fast i formen)
200 g finhakket gresskarkjøtt (det lønner seg å presse ut litt av juicen, slik at kaken blir fast i formen)
1 dl finhakkede hasselnøtter

Glasur:
4 dl melis
1 boks Philadelphia-ost
50 g smør (smeltet)

Fremgangsmåte:
1. Rens bort de hvite frøene fra gresskarkjøttet og ha det i en blender. Hakk det opp til det blir en fin puré.
2. Sukker og egg piskes til eggedosis.
3. Ha hasselnøttene i en blender og finhakk dem.
4. Smelt smør.
5.Bland alt det tørre i eggedosisen.
6. Tilsett finrevede gulrøtter, gresskarpuré, hasselnøtter og smeltet smør.
7. Ha i en form eller fordel i muffinsformer (fyll kun halvfulle slik at de ikke hever over kanten på papiret).
8. Stek på 175 grader i ca. 15-20 minutter. 
9. Glasur legges på avkjølt kake. Bruk gjerne en kakesprøyte til å lage fine mønster på toppen av kaken eller muffinsene.

Oppskriften er hentet fra 5omdagen.com, men jeg byttet ut hasselnøttene med valnøtter i stedet (siden jeg synes det er bedre). Jeg puttet heller ikke gresskarkjøttet i en blender, rett og slett fordi det ikke var nødvendig. Jeg skrapet av puré med en skje i stedet. Slik ble resultatet mitt:

Bjørn var superskeptisk, og jeg måtte nesten tvinge ham til å smake (mannen har selvfølgelig angst for alt som måtte inneholde et snev av grønnsaker eller frukt). Da han hadde tatt én bit, klarte han ikke å stoppe, så til slutt måtte jeg si stopp da det tross alt skulle være noen igjen til i morgen. Jeg smakte selvsagt på en muffins selv også, og de er (om jeg får si det selv) utrolig gode! Dette er definitivt min nye favorittbakst, og når gresskarsesongen er over, kan man jo bare lage med dobbelt så mye gulrot i stedet. I like!

Nå er mattelekseretting som står på menyen, og deretter venter den berømte vinterdyna mi (siden jeg må nevne den i hvert eneste innlegg, kan dere jo tenke dere hvor deilig det er å slippe å fryse om natten). We snakes on a plane! Ciao!

Dagens lille samtale med bokfinken min:
Ariel: "Har du bursdag snart, Mamma?"
Jeg: "Ja, det har jeg faktisk!"
Ariel: "Da skal jeg bake en stooor kake til deg, for du var så snill å bake kake til bursdagen min! Hvor stor blir du?"
Jeg: "Jeg blir tretti år!"
Ariel: "Oi! Da blir du veldig stor! Du er så stor og fin du, Mamma'n min!"

Jeg elsker våre små samtaler, de setter virkelig prikken over i-en på dagene mine:)

Etter en times tid til ryddig var det tid for voksenselskap, og mange familiemedlemmer fra Sarpsborg tok turen. Det ble mer pølser og enda mer kake og muffins, og det var en supertrøtt liten rusk som sovnet etter å ha tatt kveldsbadet sammen med Amund. Solveig og jeg satt på badet og så på de to vakreste i badekaret, og tenkte tilbake på hvordan livet var for ti år siden. Da vi studerte og helgene ble brukt på helt andre ting. Hvis noen hadde vist oss et bilde da av de to herlige skapningene i badekaret og fortalt oss at dette kom til å være barna våre om ti år, og at vi begge hadde blitt husmødre, tror jeg ikke noen av oss ville trodd på det... så vi satt der og følte oss som verdens heldigste:)

Jeg har ikke rukket å se gjennom alle bildene fra dagen, men her er to:

Kaaaake, laget på den samme oppskriften som til 1-års og 2-årsdagen til snuppa♥

Snuppelura som blåser ut lysene (med litt hjelp fra Mamma).

Etter to så vellykket bursdagsfeiringer gjenstår det selvfølgelig masse rydding og vasking, så da er det bare å brette opp ermene og sette igang. Jeg trøster med med at når jeg fyller 30 om under en måned, er det min kjære søster som har tatt på seg oppgaven å lage fest for meg:)