Det er imidlertid nok for i dag. Får krype til køys så jeg er klar for mer lesing i morgen. Imens får jeg ønske dere ei riktig god natt, med bilde av solnedgangen 1. pinsedag. Vakkert...

14 år gamle Kathrine Bjerke forsvinner sporløst en sen kveld i februar. En kvinne i en bil er den siste som ser henne. Da står tenåringsjenta ved inngangen til Oslofjordtunnelen. Noen dager senere blir bestemoren hennes drept i Ullevål Hageby.

Det har vært perfekt avslappings- og lesevær, med godt over 20 grader i skyggen. Da er det fint å sitte ute og lese, da. Denne uka blir det full konsentrasjon på pensumlesing til eksamen, så det var godt med noe lett lektyre i forkant.

Som vanlig var det god underholdning å lese seriebøker, ogspennende å følge karakterene i Sønnavind. :-)

Berre sjå her:

Jeg har tilfeldigvis et bilde lagret på pc'n min, siden jeg lagde en bildekavalkade til mine foreldres Gullbryllup sist september.

På begynnelsen av 70-tallet var det virkelig in med korte skjørt, - det er helt klart ;-)

Oj! Her må jeg visst velge med omhu og tenke over valgene, tror jeg. Et sånt opphold på en øde øy, frister ikke så veldig da... Jeg er alt for makelig anlagt, skal jeg være helt ærlig. En seng og sove i er det aller beste. 

1) Førstevalget er enkelt; Mannen! Regner med at han vil være med også ;-)

2) Deretter bør jeg vel si de tre "barna", men jeg er meget usikker på om de tre ville ha vært med. En øde øy liksom. Alt kommer selvfølgelig an på varigheten på det oppholdet. Ei uke skulle jeg nok ha fått de til å være med. Da bør jeg samtidig nevne kjæresten til Eldstesønnen, hun må også få være med.

Da har jeg egentlig kommet opp i 2, 3, 4 og 5.

6)  Når man tenker øde øy, har man lett for å se for seg ei sydhavsøy, med kritthvite strender, sol og varme. Tror jeg holder fast på den tanken. Derfor blir det neste på lista en gjenstand som kan være kjekt å bruke når man skal kveile seg ned og sove; myggnett.

7) Teppe, laken eller noe sånt hadde sikkert vært ok å ta med - det er vel ikke så varmt på natta.

8) Tennstål eller noe å få fyrt opp et bål med, vil nok være greit å ha med.

9) Tannbørste...

10) Stor kniv! Det tror jeg kan komme godt med.

Og så får man satse på at man finner vann og mat så man overlever. Som sagt; jeg vet vel ting som frister mer enn å reise til en øde øy...

Syntes egentlig det var vanskelig å komme på en sang jeg er skikkelig lei av. Det må jo bety at man liker sangen i utgangspunktet, men at man har spilt den så mange ganger at man har blitt lei den. Har mange sanger jeg har hørt mange ganger, uten å bli lei... Det er noe med å ta en pause før det kommer så langt. Så kan man ta de fram etter ei stund å lytte mer.

Men det er en artist jeg lett blir lei av. Hun har mange fengende sanger, som jeg gjerne hører på, men det er som oftest nok med en sang. Blir så sliten av stemmen og styret rundt... Det er Beyonce! Nå har jeg i tillegg funnet den sangen hun har gitt ut som jeg synes er aller mest anoying - klarte ikke å høre på den mens jeg skrev dette en gang...

Med dette innlegget kommer jeg på tur igjen med utfordringslista, etter å ha vært fraværende på bloggen et par dager. :-) Det er tid for å vise bildet fra rommet mitt, selv om det nok er riktigere å si rommet vårt. Ikke særlig fancy, og ikke særlig moderne, men, men. Har planer om å svinge malekosten(eller rullen) i løpet av sommeren. De lysegule veggene får nok en annen farge. Men senga tror jeg blir værende trehvit. Mye jobb å skulle male den, så det tror jeg neppe at jeg begynner på... Vi får se.

Når jeg sitter og skriver dette, kommer jeg på at jeg har singelrom noen uker i året også, på hybelen. Det er forskjellig rom fra gang til gang - leier kun på korttidsleie de døgnene jeg er på Nesna. Det er genialt økonomisk sett, men særlig koselig blir det jo ikke når man ikke får sette sitt personlige preg på rommet. Begrenset hvor mye pynt man gidder å dra på for ei lita uke.

 

Her har jeg visst ikke redd senga heller... ;-) De små bilden kan klikkes større.

Jeg er egentlig ikke redd for så mye, jeg... Selvfølgelig kan man ramse opp forskjellige ulykker og naturkatastrofer man kan være redd for skal skje, men jeg går aldri rundt og spekulerer over sånt. I tillegg kan man være redd for at noe skal hende med ens nærmeste, og det er noe man håper at man slipper å oppleve. Men redd for det... Jeg kan ikke si at jeg er engstelig for det heller. Høres det kynisk og kaldt ut? Kanskje det er, men å engste seg for og bekymre seg over ting som mest trolig aldri kommer til å skje - er på en måte feil energibruk. Så selv om tankene selvfølgelig streifer meg også, mange ganger, kan jeg ikke si at jeg er redd for det, sånn jevnt over... For det hjelper så lite å bekymre seg på forhånd.

Akkurat i dag kan jeg i hvert fall ikke si at jeg er redd for noe av dette... og det betyr vel at jeg har det ganske bra, trygt og sikkert for øyeblikket. Alle vonde tanker holder seg på avstand.

Det eneste som får hjertet mitt til å stoppe opp - i hvert fall kjennes det sånn ut der og da - er når jeg ser en øyenstikker, av den store typen. Når en av arten er i nærheten får jeg åndenød og blir helt lammet. Stakkaren på bildet under her var bare et par cm lang, og den klarte jeg til og med å fotografere på ganske nært hold...

Hmmm. Den er litt vrien, i grunnen. Jeg vet ikke om jeg har så mye jeg ønsker meg, av materielle ting i hvert fall. Synes liksom jeg har det bra som jeg har det, selv om man ikke kan kjøpe alt man har lyst på til en hver tid. Vi hadde behøvd en nyere bil, men så lenge de vi har starter og går, og Mannen kan fikse på dem etter hvert som noe må skiftes, så får det være sånn. Det er liksom ikke så viktig.  Og så skulle jeg veldig gjerne ha kjøpt meg en ny jakke. Jeg har maaange jakker, men det hadde vært kjekt med noe nytt. Det var bare å finne en jeg liker. Det er liksom ikke såå viktig.

Ut over det har jeg noen andre ønsker...

1) Første ønske er ganske så egoistisk; jeg ønsker at det skal gå bra på de eksamenene jeg skal ha i mai og juni.

2) Jeg ønsker at alt går i orden med skole, lærlingeplass, hybel og sånt for mine to sønner, og kjæresten til eldstesønnen, og at Dattera finner seg godt til rette på ungdomsskolen, fra høsten av.

3) Jeg ønsker alt godt for de i min nære familie som behøver litt ekstra omtanke akkurat nå.

4) Jeg ønsker å dra på kjærestetur med Mannen i løpet av sommeren, bare han og jeg. Om det bare blir en kanotur på vannet her nedenfor, så blir det også fint, tenker jeg. Bare se hvor fint det er her en stille sommerkveld.

5) Jeg ønsker meg mange sånne sommerkvelder. Om alle fikk oppleve noen sånne kvelder, i fred og ro, tror jeg mange problemer hadde blitt små og forsvunnet...

Ønsker alle ei riktig fin helg!

Uansett, - det ble ikke mye blogging den dagen. Og i går formiddag leverte jeg den siste oppgaven dette semesteret(nå er det bare eksamener igjen...), og da det var gjort bar det ut i godværet. Fikk raket plenen og begynt på rydding i blomsterbedene. Det får det komme bilder på senere. Har tatt før- og etterbilder, og det vises forskjell, for å si det sånn.

Så over til utfordrings-lista. Dag 12 går ut på å vise bilde av mobilen min. Jeg har en Sony Ericsson Xperia Neo, og den har jeg hatt omtrent ett år. Den forrige mobilen min døde plutselig i mai i fjor, men jeg fikk en ny på garantien, helt uten å betale noe. Har vært godt fornøyd med mobilen, spesielt kameraet, som jeg har brukt mye. Nå skulle jeg gjerne hatt ny telefon, men jeg tror denne skal få henge med ei stund til. Har liksom så mye annet jeg heller vil bruke penger på enn telefonutgifter... ;-)

For å finne noen illustrasjoner til powerpoint-presentasjonen har jeg lett litt på nettet, og jo mer jeg har foreberedt meg, og siden jeg samtidig ser at det er fint lite man egentlig får sagt på 10 minutter, har jeg kommet fram til at bildet under har et STORT poeng!

Av og til er det nok best å holde kjeft... Tale er sølv, taushet er gull.

I dag har jeg fundert på hvordan jeg skal gripe an den siste innleveringsoppgaven i norsk. Det er egentlig et muntlig innlegg vi skal ha i uke 20, men læreren vil ha et visst manus innlevert i skriftlig form på forhånd. Jeg skal av alle ting snakke om muntlighet i norske klasserom, eller kanskje heller mangelen på det, så det kan jo bli litt forskjellig som kommer ut av det. Jeg tror i grunnen ikke helt på at alle må være like flinke til å prate for seg, og at de som ikke er så glad i å prate, faktisk ikke må stille seg fram foran masse folk og holde taler. Det kan vel de(eller vi) som er glad i å prate heller ta oss av. Og så kan vi som er pratsomme prøve å lære noe som de tause ofte er gode til, nemlig å lytte. For det å lytte er viktig. Ingen vits i å holde taler, om ingen hører etter... Tror at både de tause og de pratsomme har mye å komme med, men kanskje på litt forskjellig vis.

Jeg har ganske mye jeg vil si om akkurat dette, men med kun 10 minutter til rådighet, gjelder det å begrense seg. Selv om jeg skal snakke om "de tause" har jeg mye på hjertet :-) Et paradoks i seg selv, i grunnen. Hehe.

Javel, men uansett, har jeg nok sett ganske tankefull ut i dag, så bildet jeg har tatt av meg selv, gjenspeiler det. 

Ha en fin mandagskveld!

Smykker er morsomt! Jeg har litt å velge i, og stilen er variert - alt etter hvilken anledning det er. Til daglig bruker jeg ikke så mange smykker, kun gifteringen og øredobber + et smykke hvis jeg kommer på det... For et par uker siden forsvant en av øredobbene jeg bruker til vanlig i dusjen. Jeg fant bare bakdelen. Har masse øredobber å bruke i stedet, men siden jeg må ha ekte saker når jeg skal bruke dem over tid, var ikke de jeg prøvde helt egnet.

Siden jeg fikk penger av foreldrene mine til bursdagen, fant jeg ut at jeg ville kjøpe meg noen nye i sølv. Kom over et pent sett til en pen pris, og det ble med meg hjem. Temmelig klassisk i stilen, men jeg liker dem, både perlene og ringene :-)

Til slutt et bilde av favorittsmykket mitt. I en helt annen stil...

Den ble vrien. Jeg har utrolig lite bilder av meg selv, og et som er tre år gammelt... Vanskelig.

Til slutt fant jeg et dårlig mobilbilde som ble tatt i Sundsvall sommeren 2010. Ser bare sånn passe fornøyd ut ;-)

Vi har akkurat fortært ukas Fredagspizza - og det var som alltid godt. Blir liksom aldri lei av hjemmelaget pizza. Men det er vel likevel ikke det jeg vil kalle favorittmaten min. Den aller beste maten er den Mannen lager. Han har blitt en riktig flink hobbykokk, og jeg får ofte være assistenten hans. :-) Det er skikkelig koselig å lage mat sammen, og vi eksperimenterer gjerne med nye råvarer og sammensetninger.

Noe av det vi gjerne lager er wok, og wok med scampi er en av favorittene. Friske grønnsaker og spennende krydder - mmmm!

Den syntes jeg var litt lei, ved første øyekast. Jeg har nemlig en tanke om at man aldri skal si aldri. Plutselig står man oppi en situasjon som krever en helt annen reaksjon fra deg enn du kunne har forestilt deg. Jeg prøver å ikke uttale meg for bastant om ting, fordi jeg aldri vet når det kan slå tilbake. Mange har så sterke meninger, men så skjer det ting som gjør at man kanskje må endre oppfatning og mening. Når ting kommer tett innpå livet, blir man kanskje nødt til å revurdere sine sterke meninger. Det er ikke alltid ting blir slik man hadde sett det for seg.

Selvfølgelig går det an å si i etterkant at "Beklager, jeg tok feil." Det krever ganske mye, og jeg ser opp til mennesker som tør innrømme at de har handlet galt og gjort noe dumt. Store mennesker gjør det.

Når det er sagt, så er det selvfølgelig flere ting jeg føler meg temmelig sikker på at jeg aldri kommer til å gjøre - dersom jeg ikke blir tvunget til det. Det mest nærliggende blir tanken på skulle ta et liv. Livet er hellig, og jeg kan ikke forestille meg at jeg ville klare å ta livet av noen. Dette er vel noe de aller fleste vil ha ganske langt opp på "lista".

Ut over det er det fullstendig utenkelig for meg å skulle hoppe i strikk eller noe lignende. Jeg trives ikke i høyden, og å skulle kaste seg utfor ei bro eller noe sånt, med bare et strikk som forbinder meg til resten av verden... Nope. Helt utenkelig. Da må noen kaste meg utfor mens jeg er i bevisstløs tilstand. Jeg synes det er skummelt nok å komme meg opp i en stige for å male huset, eller oppå et fjell med litt høyde. Jeg tør ikke gå for langt utpå kanten heller, jeg. 

Til og med dette bildet gir meg sug i magen - halvannen meter unna vannkanten der himmelen speiler seg...

Julie, Sigurd og Mats er i ferd med å etablere sine voksne liv i skyggen av en stor sorg. Alle tre må komme seg videre etter katastrofen som har rammet ulikt i deres liv. De møter utfordringer i seg selv og i forholdet til de andre, og alle merker på sitt vis hvor møysommelig og krevende det er å komme hjem - til seg selv og alt som må rives opp og bygges på nytt.

Varmt, nært og sterkt, med en evne til å sette ord på det vanskelige på en sånn måte at det blir forståelig. Alt det vonde som kan finnes i et menneskesinn blir beskrevet så ekte og sant - man skulle tro at hun hadde opplevd alt på nært hold. Kraftfullt og vart på samme tid.

En fantastisk bok, som gir Flatlands forrige bok Bli hvis du kan. Reis hvis du må. en sterk fortsettelse, og som vekker et ønske i meg om å få vite hvordan det går med alle sammen videre...

ANBEFALES PÅ DET VARMESTE!