http://dronningpresidentens.blogg.no/ Anekdoter fra toppen no 100858 http://dronningpresidentens.blogg.no/ Dronningen taler til folket http://static.blogsoft.no/img/profiles/98351_profile.png http://blogsoft.no/index.bd?fa=pf.view&pf_id=101998 http://static.blogsoft.no/img/profiles/98351_profile.png http://dronningpresidentens.blogg.no/ Sun, 28 Sep 2008 16:59:58 GMT http://dronningpresidentens.blogg.no/1222620378_god_oppflging.html http://dronningpresidentens.blogg.no/1222620378_god_oppflging.html Mannen som drepte sin egen datter, av grunner som vi ikke vet, tok i dag sitt eget liv på cella, der han satt i varetekt.

Fengslets leder, Kar Gustav Knudsen mener han fikk god oppfølging, i likhet med alle de andre innsatte.

Vi vet at både denne mannen, og hans mor har bedt om innleggelse ved et psykiatrisk sykehus. Dette fordi de fryktet at han var suicidal. Han følte seg nok ikke helt bra, dette er en absurd situasjon. Han har gjort en grufull handling, og det er klart reaksjonen hans vil være voldsom. Spesielt dersom han ikke er "kald", eller en "psykopatisk personlighet". Uten at jeg skal gå nærmere inn på hva dette innebærer.

Å bli lagt inn på skjermet avdeling, der svært suicidale og psykotiske mennesker gjerne tilbringer de første dagene er noe ganske annet enn "fengslets gode oppfølging". Der blir man fulgt av en vakt 24 timer i døgnet, som passer på at man ikke skader seg selv, og at man har noen å prate med akkurat når det trengs. I tillegg sørges det for at man får få inntrykk, og at man ikke trenger å møte så mange mennesker. Man har gjerne "sine faste" som man forholder seg til i tiden man er innlagt.

Et menneske som etter alt å dømme skulle hatt denne oppfølgingen, har da istedenfor blitt sittende alene på cellen uten noen form for menneskekontakt etter klokken 2000 hver kveld. Med god tid til å tenke, angre eller bebreide seg selv. Dette kan gjøre den sterkeste hjerne ustabil. Han har gått igjennom avhør på avhør, og i luftepausene har han omgått andre varetektsfanger som etter alt å dømme er mistenkt for mildere forbrytelser enn han.

For hans familie blir tapet dobbelt. Først sitt barnebarn, så sitt eget barn. Dette er en stor tragedie, der siste kapittel kunne ha vært unngått om denne mannen hadde blitt behandlet slik han har krav på. Det er ingen tvil om at han hadde blitt sendt på sykehus prompte dersom han hadde blitt somatisk syk, hvorfor har psykisk sykdom så mye lavere status?]]> 1 Tue, 23 Sep 2008 09:53:45 GMT http://dronningpresidentens.blogg.no/1222162014_livet_som_musikant.html http://dronningpresidentens.blogg.no/1222162014_livet_som_musikant.html
I ettertid har jeg jo forsåvidt sunget litt i kor, noe som har gitt meg mye. Likevel var det ikke det samme som før, koret hadde endret seg veldig i de årene jeg var borte. Plutselig var jeg desidert yngst, før var vi flere som var på samme alder. Jeg følte meg rett og slett ikke hjemme der lengre. Så etter en stor konsert, som jeg hadde gledet meg veldig til, sluttet jeg der også. Litt fordi jeg møtte veggen, og litt fordi dette ikke tilfredsstilte mine forventninger sosialt sett. Musikalsk sett, var det helt supert, altså.

I et par år har jeg blitt forsøkt vervet tilbake til korpslivet. Jeg var aldri så glad i korps som jeg var i kor, men i det siste har jeg lengtet tilbake. Det føltes litt bortkastet å ha lært å spile et instrument, for så å aldri bruke det igjen. Tanken på å begynne igjen har gjort meg vettskremt. Kan jeg dette lengre? Jeg husker nesten ikke et eneste musikalsk begrep, grep og noter er skikkelig rustne.

Jeg hentet meg et instrument for 3 uker siden. En gammel, støvete klarinett. Etter å ha kjøpt inn fliser og rengjøringsutstyr, satte jeg instrumentet til munnen for første gang på 10 år. Spenningen gjorde at jeg skalv. Kommer det lyd? Starten besto av en del kromatiske skalaer, og sakte men sikkert kom grepene tilbake. Det gikk ikke like fort som før, men jeg var fornøyd. Det var overraskende mange ferdigheter som hang igjen. Jeg spilte på en toerflis, så jeg ble ikke så sliten i munnen heller. Regner med at jeg kan spille på stivere fliser i løpet av året.

I går kveld dro jeg på min første øvelse, etter å ha veid for og imot i et par dager. Det som fikk meg til å bestemme meg for å dra, var at jeg overbeviste meg selv om at jeg kunne mime en del, og at jeg trengte å hente noter. Halvparten av korpset var syke,  og vi var kun to klarinetter. To klarinetter som skulle bære melodistemmen i flere av numrene. Og jeg fikk det til! Jeg greide å spille, selv om jeg måtte ha litt hjelp til å finne coda-hjul og dal segno-tegn rundt omkring, rusten som jeg er. Utover i øvelsen fikk jeg øket selvtillit og turte å spile litt fortissimo, ikke bare pianissimo. Spesielt der det var lett å spille selvsagt, men likevel.

Øvelsen gikk som en vind. Før jeg visste ordet av det var klokken halv ti, og jeg skulle hjem. Jeg var litt skuffet over at det var over.

Kveldens høydepunkt var selvsagt da den andre klarinettisten trengte hjelp til et grep, og jeg kunne vise det frem. Vi begynte ca samtidig å spille, bare at jeg ikke har spilt på ti år. Jada, dette er uhemmet selvskryt, men noen kanaler for selvforherligelse må da et menneske kunne ha.]]> 1 Mon, 15 Sep 2008 17:03:09 GMT http://dronningpresidentens.blogg.no/1221498005_drmmehelg.html http://dronningpresidentens.blogg.no/1221498005_drmmehelg.html
Fredags ettermiddag klokka 1800 overtok min bror og hans samboer leiligheten de hadde kjøpt. Ved midnatt var kjøkkentaket malt 2 strøk, veggene 1 strøk, og all kjøkkeninnredningen (som forøvrig så helt grusom ut) var båret ut.

Neste dag malte vi kjøkkenet ferdig, to strøk på stueveggene og ett strøk i gangen I tillegg ble det lagt laminat på kjøkkengulvet. Faktisk brukte vi 10 timer på oppussing den dagen, før vi dro hjem og drakk øl, og så på senkveld som vi ikke fikk sett fredagskvelden.

Søndagen ble det nye kjøkkenet påbegynt, og listverk og lignende ble malt det første strøket.

Makan til effektiv helg. Og musklene i hele kroppen bærer preg av god samvittighet. Jeg har gjort fornuftige ting, og fint blir det også.
]]> 0 Thu, 11 Sep 2008 17:33:47 GMT http://dronningpresidentens.blogg.no/1221154185_arv.html http://dronningpresidentens.blogg.no/1221154185_arv.html
Det blir så valgt en bobestyrer som skal gjøre opp boet med de midlene som er der, og fordele arven ut ifra testemente og arvelov. Så langt alt vel.

Problemet oppstår når det er lite verdier i boet, slik at man er redd for at det ikke går opp. At gjelden blir større enn kapitalen.

Overformynderiet mener likevel at det er verdier nok i boet til at dette bør skiftes privat. "Vi må jo tænke på ka som e bæst før guttan", som damen i Øst-Finnmark Tingrett sa.

Jeg har mest lyst til å grave meg ned.]]> 0 Tue, 09 Sep 2008 19:05:06 GMT http://dronningpresidentens.blogg.no/1220986411_pengebruk.html http://dronningpresidentens.blogg.no/1220986411_pengebruk.html
Komfyren min er helt skjev etter en flytting en gang. Den ble hengt opp slik at den skulle være noenlunde i vater, men alt dette har nå seget sammen, slik at kjeler ikke bør være alt for fulle. Da renner det nemlig over kanten. Jeg er også god på å bake skjeve kaker. I tillegg lekker stekeovnen så mye varme at du kjenner det et par meter før du kommer bort til den når det står en kake i ovnen.

Jeg har en stasjonær PC som fungerer som den skal, og en mobiltelefon med wi-fi som jeg har arvet av en god venn. Det burde holde til mitt bruk.

Likevel er jeg tilbøyelig til å prioritere splitter ny mobil eller ultraportabel PC.

Akk, de harde valg.

(Ikke har jeg fått penger som NAV skylder meg enda heller, dette er fremdeles en utopisk situasjon).]]> 0 Tue, 09 Sep 2008 18:48:19 GMT http://dronningpresidentens.blogg.no/1220986017_ikke_alle_fr_til_alt.html http://dronningpresidentens.blogg.no/1220986017_ikke_alle_fr_til_alt.html
"En hockeykamp spilles over 3 x 20 effektive minutter, noe som betyr at Bulgaria slapp inn mål hvert 44 sekund. Eller at Slovakia scoret 1,37 mål per minutt, om du synes det høres bedre ut."

http://www.aftenposten.no/nyheter/sport/article2644158.ece

Deilig å vite at det ikke bare er jeg som er dårlig i sport!]]> 0 Mon, 08 Sep 2008 17:04:57 GMT http://dronningpresidentens.blogg.no/1220893084_sykt_barn_del_1.html http://dronningpresidentens.blogg.no/1220893084_sykt_barn_del_1.html
Min sønns far bodde langt nord i landet, før han døde. Nærmere bestemt i Sør-Varanger kommune. I forbindelse med et prosjekt der jeg skulle gjøre far og sønn kjent med hverandre, og i tillegg døpe han i kapellet der både faren og jeg er døpt, reiste jeg oppover dit da min sønn var åtte uker gammel, for å bli der til over påske, noe som tilsvarte åtte uker. Jeg kunne aldri ha forestilt meg hvor dramatisk dette skulle bli. Å ha syke barn i "provinsen" er rett og slett en utfordring.

Da sønnen min ble syk og fikk feber valgte jeg å ta han med på legevakten i Kirkenes. Alle snakket om RS-virus, og jeg er ikke den som tar sjanser. Bedre med en sjekk for mye enn en for lite, sa jeg til meg selv, og vi dro ned til Kirkenes sykehus på tidligkvelden. Der møtte vi en flott lege som selv var småbarnsmor, og visste hvordan jeg hadde det. Han var surklete, men ikke spesielt tett, så vi fikk beskjeden om å ta det med ro, og heller komme tilbake om noe endret seg. I tillegg skrev hun ut Efidrin, som er en medisin som skal øke oksygenopptaket i lungene, og oppfordret oss til å fortsette med paracetamol stikkpiller som febernedsettende.

Den natten tror jeg er den verste jeg har opplevd. Min sønn sov ikke et sekund. Han gråt og kastet opp, ville hverken ha pupp eller flaske. Stemningen i huset var ganske dårlig, slitne som vi var alle sammen. I taushet kjørte vi tilbake til legen. Jeg hadde akkurat snakket med mamma på telefonen, og jeg husker jeg gråt og sa "jeg håper de legger han inn, jeg er så sliten".

Samme legedamen som dagen før var helt enig i at min sønn var mye dårligere i dag. Og med det kom hun med sjokkbeskjeden. "Vi må nok rekvirere et ambulansefly og sende dere til Hammerfest." Det svartnet for meg. "Å herregud, det er ikke barneavdeling i Kirkenes". Likevel var jeg fornøyd med avgjørelsen. Jeg var så sliten at jeg ikke så for meg at jeg kunne klare meg uten hjelp.

Sønnen min begynte allerede å bli uttørket, siden han ikke hadde drukket noe særlig det siste døgnet. Ingen ville ta ansvar for at det skulle skje noe med han, og i mangel på barnelege, kom det en erfaren sykepleier fra fødeavdelingen ned og satte en sonde i magen på han, slik at han fikk i seg mat. Jeg kan ikke huske dette som spesielt traumatisk, jeg var bare sliten - sliten - sliten. Det føltes ut som om alt dette hendte noen andre enn meg.

 Vi måtte vente mange timer på flyet, og vi fikk et rom på akuttmottaket i Kirkenes. Der var alle så flinke, jeg fikk sove litt, for noen av sykepleierne hadde tid til å gå og bære på han for meg. Jeg følte meg litt mer uthvilt.

I kveldinga kom de inn og ba oss gjøre oss klare, for flyet hadde kommet. Jeg kledde på oss, og ambulansen hentet oss. Og her skal jeg komme med en liten digresjon. Ambulansepersonellet hadde en noe original historie å fortelle oss. Samme dag hadde nemlig ambulansen deres blitt "rekvirert", eller rett og slett stjålet av en psykiatrisk pasient. Bilen hadde stått utenfor mottaket med motoren i gang, det var jo vinter. Heldigvis var alt som det skulle være inne i ambulansen. Ikke engang vesken med legemidler var rørt. Måten den kom tilbake på var også ganske original. Det var en innringer som hadde sett sykebilen kjøre oppover Pasvik, og jaggu hadde ikke sjåføren blå skjorte med knepping foran. Dette lukter ugler i mosen, og sannelig, der kom den stjålne ambulansen til rette igjen. Personellet fortalte meg også at det var nok siste gang de lot bilen stå og gå uten for mottaket. Klok av skade.

På flyplassen sto flyet og ventet. Det var ganske lite, og det var propelldrevet. Det er litt pinlig å si det, men jeg må si jeg frydet meg litt over at dette flyets neste tur var kun på grunn av min syke sønn. To flygere og en anestesisykepleier var om bord. Det må ha kostet en formue. Det ble en rolig flytur. Min sønn sov søtt hele veien, og det var mulig å slappe av og nyte utsikten. Jeg ble lovet en urolig landing i Hammerfest, men ble snytt for den. "Det var et sjeldent stille vær", forklarte piloten. Litt trist det også, for jeg må si forventningen steg da sykepleieren tok på seg fempunktssele. Jeg sa til meg selv at dersom dette skjer igjen, så skal jeg ha med kamera. Snakk om minne for livet, selv om det er sykdom som er foranledningen.

Vel fremme i Hammerfest ble vi møtt av en sykepleier som informerte oss om at vi var nødt til å bo på isolat, inntil RS-prøvene var ferdige. Dette fordi man ikke ønsket en avdeling der alle barna fikk RS, naturlig nok. Dette gjelder spesielt barn som gjennomgår kjemoterapi, og av den grunn spesielt utsatt for sykdommer. Jeg syntes dette var helt greit. Jeg fikk egen TV, egen fjernkontroll, eget stellebord, og skulle jeg ha en kopp kaffe måtte jeg ringe på. De andre foreldrene var nødt til å gå ut i gangen og hente fra "tralla". Som sagt dette passet meg ypperlig.

Noe som ikke var så hyggelig var første møtet med barnelegen. Han var arrogant, han tok ikke hensyn til smitteverntiltakene (altså, kledte seg i gul smittefrakk, hansker og munnbind), fordi han var "heelt sikker på at dette kun var en ordinær virusinfeksjon", en forkjølelse som ikke ga grunn til bekymring overhodet. Dette mens han klaget på den uselvstendige legen i Kirkenes som på død og liv måtte sende oss av gårde. Efedrinen hun hadde gitt oss var en svadamedisin, og det var ikke måte på. Han sukket dypt og fortalte meg "men, man kan jo ikke nekte dem heller". Jeg var sjokkert. Jeg følte meg dum og hysterisk. Nå hadde staten brukt ufattelig mange penger for at min sønn skulle få se en barnelege, og dette var det som skjedde?

Litt senere kom nattevakten inn og fortalte meg at vi ikke kunne regne med noen særlig avlastning den natten. Det var alt for mange barn der, og de hadde ikke anledning til å komme inn annet enn hvis det var noe alvorlig. Jeg, som bare hadde sovet en times tid siste døgn, brast i gråt. Jeg var så sliten, følte meg så dum og alt var bare elendig. Heldigvis sov sønnen min godt den natten, slik at jeg kunne møte neste dag som en mer avslappet og naturlig kvinne.

Kaoset fra dagen før hadde for lengst roet seg da assistentlegen kom inn på morgenen og erklærte i full fart at han regnet med at vi kunne reise hjem når som helst. De måtte bare ha svar på prøvene først. Prøvene det var snakk om var standard infeksjonsprøver som blir tatt når forkjølete barn kommer inn med mistanke om en mer alvorlig infeksjon. Jeg slo meg til ro med dette, og så på TV utover formiddagen. Sønnen min var i en roligere fase i sykdommen, slik at han sov for det meste. Utslitt over den høye feberen.

To timer senere kom kontrabeskjeden. Min sønn hadde høye infeksjonsmål, og det viste seg at han hadde en eller annen bakteriell infeksjon. Sannsynligvis knyttet til luftveiene, siden han tross alt var forkjølet og surklete. Vi ble sendt i lungerøntgen, det ble oppdaget en såkalt infiltrasjon på venstre lunge, bak hjerteskyggen. Noe de kunne se ved siderøntgen. Legen foreskrev Apocillin, en vanlig form for penicillin, som mikstur. Vi måtte bli på sykehuset inntil infeksjonsmålene hadde gått ned, og det var sikkert at penicillinet virket slik det skulle. Han regnet med at det skulle ta ca et døgn.

Denne kvelden var jeg lettet på flere måter. 1. Jeg var ikke hysterisk mor, jeg hadde rett da jeg påsto at dette er mer enn en ?helt ordinær virusinfeksjon?. Og legen i Kirkenes hadde rett da hun brukte flerfoldige tusen skattekroner på oss. 2. Jeg var ikke utslitt lengre, min sønn sov, og feberen begynte å gå ned samme kveld som følge av behandlingen. 3. Nattevaktene denne natten kom inn og sa at dersom det skulle være noe så måtte jeg ringe på UANSETT. Jeg skulle ikke være nødt til å gjøre noe som gjorde at jeg måtte ut av sengen. Akk for en lettelse, i forhold til forrige natt, da jeg fikk beskjed om at jeg var helt alene. De lånte meg sykehusklær, og vasket og tørket klærne mine om natten. Jeg hadde jo ikke mer enn jeg gikk og sto i, uten å kjenne en levende sjel i hele Hammerfest. Jeg er fremdeles takknemlige for disse to vennlige sjelene som gjorde oppholdet mitt lettere.

Neste morgen var min sønns infeksjonsprøver atskillig bedre, og samme kveld ble vi sendt tilbake til Kirkenes med rutefly. Der må jeg få berømme Widerøe, og den fantastiske servicen som tillot meg å ta med bilstolen inn i flyet. Dette gjorde flyturen (med fem mellomlandinger, Finnmarks melkerute) veldig mye enklere, enn dersom jeg måtte ha hatt han på fanget hele tiden.]]> 0 Mon, 08 Sep 2008 13:45:47 GMT http://dronningpresidentens.blogg.no/1220880938_skrivinga.html http://dronningpresidentens.blogg.no/1220880938_skrivinga.html denne posten, som på en god måte fremhever de gode bloggerne.

Jeg har vært på sørlandet på besøk hos min IRC-venninne, det var hyggelig. Vi fikk oss en båttur i nydelig sørlandsvær og skjærgård, makrell til middag og øl i store mengder. Etter slike helger er jeg ofte mer sliten enn før, men likevel er det verdt det. Påfyll med venninneprat, alkohol og fint vær er alltid kjærkomment.

Som alltid starter høsten med at jeg blir forkjølet, nærmest endeløst forkjølet. Nå har jeg vært stemmeløs en ukes tid, før det hadde jeg en infernalsk hoste og bihulebetennelse. Jaja, tenker jeg. Da er jeg immun mot DET forkjølelsesviruset også. Synd for meg at slike virus muterer stadig, slik at jeg kan få en nesten lik forkjølelse i neste måned. I dag fikk jeg en slags følelse av at det er en streptokokkinfeksjon i halsen på vei, noe jeg også er ganske vant til. I morgen skal jeg kjøpe omega3-kapsler. Det hjelper sikkert.

Når det gjelder NAV. De har nå tre søknader fra meg til behandling. Overgangsstønad, barnepensjon og stønad til barnepensjon. Hvilket i grunnen betyr at jeg har utbetalt 2000 kroner i måneden, i bostøtte. Heldigvis er sosialkontoret her i kommunen greie å forholde seg til, slik at jeg ikke lider noen nød i denne perioden.

Dette var en liten oppsummeringspost fra min side, fra nå av har jeg tenkt å bidra langt mer.]]> 2 Sun, 07 Sep 2008 17:44:56 GMT http://dronningpresidentens.blogg.no/1220806028_massesuggesjon_og_jus.html http://dronningpresidentens.blogg.no/1220806028_massesuggesjon_og_jus.html
Da jeg i dag leste gjenopptagelsesbegjæringen (som du finner et sted på denne siden), ble jeg irritert. Irritert på media, og på meg selv som lot meg rive med av hetse- og lynsjemobben. Om han er uskyldig er ikke noe jeg kan vurdere, overhodet ikke. Jeg har ikke lest dommen, og jeg har ikke noen juridisk bakgrunn. Likevel ser det rett og slett ut til at Viggo Kristiansen ikke har fått en rettferdig dom. "Fair trial"-prinsippet er en menneskerett, og derfor mener jeg at Viggo Kristiansen burde få prøvd saken sin på nytt. For selv om han skulle bli kjent skyldig enda en gang, så vil det i såfall være etter en rettferdig dom, og ikke en heksejaktsdom slik det var sist. Politiet hadde gjort seg opp en mening om hva som hadde skjedd, og etterforsket på person og ikke på sak. Beviser som ikke passet inn i historien ble ikke tatt hensyn til.

Her er saker jeg mener er pussige:

 - Hvorfor mangler det en kniv i JHAs slire? Dette ble aldri undersøkt, det ble bare fastslått at det var VKs kniv som har blitt brukt, og at det ikke var noen andre kniver i bildet. Man vet ikke hvilken kniv dette er, annet enn at det er en kniv med blått skaft, noe VK hadde. Det ble senere slått fast at denne kniven ikke kan ha blitt brukt til drapene.

 - JHA skulle ikke treffe VK i Baneheia, fordi JHA skulle trene med HVU. Dette visste VK fordi han hadde ringt hjem til JHA før drapene fant sted, og fikk denne beskjeden av JHAs foreldre. HVorfor ble ingen av JHAs kamerater i HVU undersøkt opp imot hårstrået i blodflekken. Hvorfor ble egentlig ingen i JHAs ekslusive bekjentskapskrets undersøkt?

- Nøytrale vitner forteller at sykkelen til VK ikke var parkert der JHA sa den var parkert.

 - Moren til VK sier at VK har kommet og gått i gården flere ganger i tidsrommet. Dette festes mindre lit til enn JHA som vi vet er en barnemorder.

 - Det var ingen befaring på åstedet, der de siktede fikk være med.

 - Ingen av avhørene ble spilt inn på bånd. Vi vet at ledende spørsmål kan føre til falske forklaringer, men dette kan aldri gjennomgåes i denne saken. Sakkyndige i avhørsteknikker ble aldri brukt, noe Klomsæt mener peker på at VK har hatt et dårlig forsvar. I Tengssaken var det nettopp slike sakkyndige som fikk "fetteren" frikjent.

 - Det er flere punkter i forklaringen til JHA som ikke stemmer med virkeligheten (hvor de så jentene fra), pluss at han endrer forklaringer underveis (om alibioppdiktingen bl.a). Dette burde svekke hans troverdighet.

 - JHA innrømmet ingenting før avhører skisserte muligheten av å fremstille seg selv som offer i saken. Altså at JHA skulle ha blitt styrt av VK.

- JHA ble beskrevet som en "follower", en som lett ble styrt av andre. Hvorfor ble ikke dette tatt hensyn til ved avhørsteknikker, all den tid Tengssaken hadde fortalt oss at man lett blir styrt i avhør?

 - Hvordan kunne JHA operere som nestkommanderende i sin HVU-gruppe dersom han var en slik "follower" er et annet spørsmål.

 - JHA var opptatt av å drepe. Han ville bli soldat i fremmedlegionen, og ved drapstidspunktet hadde han søkt seg til Telemarksbataljonen. Dette er også merkelig til en "follower" å være.

 - Tildekningsteknikken brukt for å dekke til jentene var noe JHA hadde lært på HVU-samlingen uken før. I sin forklaring fortalte JHA at VK hadde dekket til jentene. VK var ikke lenger medlem av HVU på draptstidspunktet. Det var tropplederen i HVU som fant jentene, all den tid hun kjente til tildekkingsmetoden som ble brukt.

 - Mobilbeviset, som vi alle har lært oss gjennom media.

 - Klomsæt peker også på et generelt dårlig forsvar. Hvorfor ble det aldri protestert på de medisinske sakkyndige i saken? Hvorfor ble det aldri protestert på at det ikke ble tatt opptak av avhørene? Hvorfor ble det aldri trukket inn sakkyndige i avhørsteknikker? Hvorfor ble ikke knivsaken (den manglende kniven) fulgt opp i prosedyren? Dette mener han peker på et annet brudd på menneskerettighetene, nemlig likevektsprinsippet. Han mener at aktoratet, pressen og dommerne har veid betydelig mye mer enn forsvaret satt opp for VK.

Dessverre er det veldig vanskelig å få gjenopptatt saker i Norge. Fritz Moen ble som kjent ikke frikjent før en annen mann hadde tilstått på sitt dødsleie. Dessverre var Moen på dette tidspunktet allerede død. Saken er en kuriositet, der sæd endret blodtype etter å ha blitt infektert med e.coli blant annet.

Gjenopptagelseskommisjonen forteller oss at det bør foreligge nye bevis før de kan gjenoppta en sak. De fleste saker som blir gjenopptatt blir det nettopp på grunn av endringer i beviser. Likevel er det en åpning for å kunne gjenoppta saken uten dette, selv om dette ikke er vanlig. Det snakkes om særskilte forhold og tungtveiende grunner. Etter mitt ujuridiske skjønn ser det ut til at det skal holde, likevel er jeg redd for at dette ikke skal holde. Det norske rettsvesenet er preget av bukk/havrebekk-syndromet, visstnok, og derfor stoler gjerne kommisjonen på rettsavgjørelser som er tatt.

Det ser ut til at en del synsere mener han har ventet for lenge. Hvorfor har han ikke gjort noe før, er spørsmålet som har blitt stilt utallige ganger de siste dagene. Det er jo hele åtte år siden. Vel, for å sette det hele i perspektiv. Han snakket under rettssaken, men han uttalte seg aldri om mordene (noe som jo er naturlig om han skulle være uskyldig, noe han selv har hevdet hele tiden). Derfor ble han stemplet som den som aldri snakket. Dette er jo riv ruskende galt. Han svarte på andre typer spørsmål, enn akkurat dem som knyttet seg direkte til mordene. Han anket til Høyesterett i 2002, dette er seks år siden. Anken ble avvist. Familien til Kristiansen valgte da (i 2002) å skrive en appell til media, der de bedyrer at sønnen er uskyldig og utsatt for justismord. Jeg tipper at Klomsæt også har brukt temmelig lang tid på å gjennomgå saken, før det i mai ble kjent at han vil bistå Viggo Kristiansen. Derfor er det ikke riktig å si at han ikke har foretatt seg noe i denne lange tiden. Jeg tror snarere tvert i mot, at han har prøvd å finne en forsvarer som vil gjøre et bedre arbeid, og denne forsvareren (Klomsæt) nok også har foreslått å vente en tid, til det verste har gitt seg. Gi folk tid til å få det litt på avstand, rett og slett. 

Det er vanskelig å holde hodet kaldt i saker som denne. Det er grusomme handlinger, og rettsoppfatningen vår gjør at vi vil, vi må, vi skal finne den skyldige og dømme han/hun/dem. Vi blir blinde av raseri, og politiet får lov til å styre all informasjon. De forteller pressen hva de skal skrive, og pressen svelger det med hud og hår. Å finne kritiske artikler fra den tiden er ikke særlig lett. Artikler om hvilket monster Viggo Kristiansen var, er temmelig enkelt.



]]> 11 Mon, 11 Aug 2008 17:02:00 GMT http://dronningpresidentens.blogg.no/1218473485_nav_er_hurtige_for_en.html http://dronningpresidentens.blogg.no/1218473485_nav_er_hurtige_for_en.html
Jeg fortsatte å være imponert helt til jeg fikk svar på min søknad om barnepensjon. Dette er en pensjon som skal erstatte barnebidraget, og utgjør mellom 1500 og 2000 kroner hver måned. De brukte 2 uker på å svare meg, like lang tid som de brukte på å ferdigbehandle den andre saken. Og i svaret sto det at de trengte (maksimalt) 3 måneder på å behandle søknaden. Altså den vanlige "behandligsgarantien" som NAV opererer med.

Dette er ikke snakk om så mange penger, altså. Og er jeg heldig blir det vel bare august jeg ikke får noe bidrag, om NAV er bare litt effektive. Dette skulle jo tross alt være en enkel sak siden alt er regulert av staten, og pengene blir jo etterbetalt, det er ikke det. Det det handler om er at jeg faktisk trenger de 1800 kronene, de utgjør en stor forskjell for meg.]]> 0 Thu, 07 Aug 2008 16:26:36 GMT http://dronningpresidentens.blogg.no/1218125909_god_opplevelse.html http://dronningpresidentens.blogg.no/1218125909_god_opplevelse.html
En opplevelse jeg har lyst til å fremheve er da vi bestemte oss for å overnatte i telt i nasjonalparken. Vi hadde vært sammen med en annen familie der hele dagen, badet og fisket og snakket. Vi snakket om den vanskelige tiden der oppe før jeg flyttet nedover, om min eks' siste tid, og min sønn og meg. På kvelden tok vi oss en pils rundt bålet,  vi flirte og fortalte røverhistorier. Selv om overnattingen var provisorisk, følte jeg meg direkte lykkelig da jeg la meg. Omgitt av flotte mennesker, og i pakt med naturen.

Det endte med at jeg logget meg på IRC via GPRS og chattet i vei halve natten (dette var selvsagt etter at de fornuftige voksne hadde funnet sengen, man er da ikke asosial). Endelig mobildekning gjorde at jeg bestemte meg for å bruke opp batteriet. Utenfor teltet hørte jeg summingen av millioner av mygg, men inni var det bare meg, mobiltelefonen og dermed hele verden.]]> 0 Wed, 06 Aug 2008 11:23:08 GMT http://dronningpresidentens.blogg.no/1218019673_hva_er_det__vre_dd.html http://dronningpresidentens.blogg.no/1218019673_hva_er_det__vre_dd.html
For en gangs skyld skulle jeg ønske jeg hadde et religiøst livssyn. Døden blir tross alt enklere å forklare. Nå er alt bare slutt. Jeg forsøkte meg såvidt på en "pappa er i himmelen og ser ned på oss"-variant, men følte det ble fryktelig unaturlig for meg. MIn sønn syntes det virket helt feil at han kunne se inn i husene, men det var jo mulig at hans far ved døden ble utdelt samme magi som maskinen på flyplassen, den som kan se inni sekkene. Vi skrinla egentlig hele muligheten ganske kjapt. Når man er død er man borte, selv om det er vanskelig å forestille seg.

Det mest forvirrende for min sønn var denne kisten som skulle graves ned. Dette hadde han nemlig vært med på før. I barnehagens skattejakt. Han var engstelig for at "kapteinen" skulle komme og grave hans far opp igjen, i den tro at faren hans var en skatt, og ingen død person. Vi foretok en inspeksjon på kirkegården i forkant av begravelsen, og forbauselsen var stor da han oppdaget at kryssene sto på gravsteiner, og ikke avtegnet som kryss på bakken. Det var nemlig dette han hadde sett for seg. Fremdeles i tråd med skattejakttanken.

Min sønn hadde fått vite at min bestemor, hans oldemor var begravd på kirkegården. Utenfor kirkegården sto en gammel bil, og han spurte sporenstreks: "Er det oldemor sin bil". Det er vanskelig å forstå at det å være død er ugjenkallelig.

Vi så på "hullet til pappa". Dette blir vel dramatisk, tenkte jeg, men syntes det var greit å gjøre i forkant. Han reagerte med vantro: "Pappa kommer til å slå seg når vi kaster han ned dit". Det er ikke helt slik det foregår, forklarte jeg, glad for at vi tok denne omvisningen og fikk avslørt uklarheter.

I kirken, før begravelsen, satte vi oss rett ned på benken. Jeg var litt korttenkt som ikke stoppet og viste han kisten, for han spurte med høy stemme: "Hvor er kista til pappa", og etter å ha pekt den ut for han, fjernet han seg ikke fra den. Eller det vil si, han satt på benken, men øynene hvilte hele tiden på kisten. I prosesjonen var "Bilen til pappa" det han fulgte med på, og kommenterte. På kirkegården brøytet han seg frem og ville gå rett bak. Klumpen i halsen var stor, da to brødre fant hverandre der. De gikk hånd i hånd, farløse begge to, med en rose hver. En rose de skulle legge på sin fars kiste "nede i hullet".

Til slutt kastet vi sand på kisten. "Det betyr hadet", erklærte min sønn mens gjorde det.

Dagen før begravelsen lekte han med et smykke han hadde laget av små leker. Små leker på en snor, som plutselig ga han inspirasjon til å snakke litt om faren sin. Dette var ganske etterlengtet, for min sønn har ikke sørget, han har hardnakket påstått at han er ikke trist, selv om alle de voksne er triste. At faren er borte er greit, mens han har sagt at han savner oldemødrene sine. Oldemødre han aldri har møtt.

"Dette er slutten", sa han, mens han holdt en liten kule som satt fast i knuten på smykket. "Den betyr at pappa er død. Hjertet betyr at vi er glade i han, og stjernen betyr at vi savner han".]]> 4 Tue, 05 Aug 2008 17:51:00 GMT http://dronningpresidentens.blogg.no/1217957613_n_er_vi_snart_gamle.html http://dronningpresidentens.blogg.no/1217957613_n_er_vi_snart_gamle.html følte vi oss unge.

Å bla tilbake i livet sitt er rart. Hytteboka inneholder skriblerier fra meg siden 1989 og til nå. Noe av det er direkte pinlig å lese. "Jeg har kjempestått på ski", vitner ikke om noen Nobelpris i litteratur akkurat. Ungdomsårene med banale forsøk på humor. Men også minner fra da påhengsmotoren sluttet å virke og vi måtte ro fem kilometer, eller fra den gangen vi hadde nyttårsfeiring der oppe, og så verdens største nordlys. Jeg ser meg selv ligge på isen og titte opp i himmelen - det var mildvær, og jeg ble liggende en god stund.

Jeg husker den ufattelige lykken, da jeg elsket og ble elsket igjen. Min sønn minner meg på denne lykken hver eneste dag. I dag overrakte han meg stolt en bukett roser og sa: " Du er min blomst, mamma, min elskede blomst".

I dag blir jeg 29 år. Nå er jeg snart gammel, tenker jeg, helt til jeg tenker på foreldregenerasjonen vår. Den generasjonen som sluttet å være gammel, selv om den rundet femti. Jeg vil ha mann, hus, jobb og hytte, men jeg har god tid. For dersom jeg skulle bruke for mye tid på å lete etter den rette, er jeg redd det virkelige livet vil suse forbi.

Nå sitter jeg med en kald pils og feirer meg selv. Jeg feirer at jeg ble 29, og at jeg har tenkt å bli tretti. Uten noen trettiårskrise. Jeg har god tid.]]> 4 Mon, 04 Aug 2008 17:52:46 GMT http://dronningpresidentens.blogg.no/1217872075_trist_trist_trist.html http://dronningpresidentens.blogg.no/1217872075_trist_trist_trist.html
inntil videre ser det ut til at min katte/nødbloggingsspalte har tatt seg en pause.



Denne katten var litt av en våghals, og bega seg ut på de spenstigste ekspedisjoner. Spesielt klatring utvendig på min mors blokk var populært. Etter et par fall var vi overbeviste om at pus hadde syv liv igjen. Det viste seg at hun mistet alle på en gang, da en bil dessverre kom litt for fort.

Litt over ett år ble hun, denne tillitsfulle og hyperaktive dama. Håper hun har det bra der hun er nå.]]> 0 http://i.blogg.no/400x300/http://dronningpresidentens.blogg.no/images/2008_0603diverse0003_1217872177.jpg Mon, 04 Aug 2008 17:43:20 GMT http://dronningpresidentens.blogg.no/1217871527_sommeren_2008.html http://dronningpresidentens.blogg.no/1217871527_sommeren_2008.html
Min sønn har mistet sin far. Likevel kjentes det ut som en stor lettelse å kunne ferdes i mine hjemtrakter uten å være redd for hva min eks tenker, sier eller gjør. Jeg gremmes når jeg tenker det, men likevel er det det som er inni hodet mitt. Jeg turte å besøke mennesker jeg har unngått, fordi jeg har unngått min eks, jeg turte å spasere langs veien midt på natten, uten å være redd for at eksen skal ringe og kjefte. Jeg synes det er trist at han er død. Paradoksalt nok er det også en lettelse.]]> 0 Thu, 10 Jul 2008 19:46:23 GMT http://dronningpresidentens.blogg.no/1215719067_reisen_hjem.html http://dronningpresidentens.blogg.no/1215719067_reisen_hjem.html
Det skal sies at det er ISDN hos min far (som vi skal bo hos), så jeg betviler at det blir noe særlig blogging de neste par ukene.]]> 4 Wed, 09 Jul 2008 13:33:10 GMT http://dronningpresidentens.blogg.no/1215610178_aleneforelder.html http://dronningpresidentens.blogg.no/1215610178_aleneforelder.html
Vi har grått, vi har bestilt billett, og vi har snakket. En slags blanding av praktiskhet og sorg.

Måtte du endelig få fred, kjære G.



Akkurat nå er ordene få.]]> 0 http://i.blogg.no/400x300/http://dronningpresidentens.blogg.no/images/2008_0527diverse0015_1215610349.jpg Tue, 08 Jul 2008 15:39:59 GMT http://dronningpresidentens.blogg.no/1215530651_hva_er_en_attraktiv_m.html http://dronningpresidentens.blogg.no/1215530651_hva_er_en_attraktiv_m.html
Jeg har alltid vært litt mot strømmen hva attraktive menn angår. Når alle snakker om disse høye, mørke og muskuløse mennene pleier jeg å si (litt plumpt) at jeg liker dem fete. Og kanskje litt nerdete, ja, jeg pleier noen ganger å si at jeg er nerdegroupie. Andre ganger kan jeg si at jeg liker menn med akademisk bakgrunn, at det nærmest er en forutsetning for å bli likt av meg. Likevel har jeg har vært samboer med en mann som kun har grunnskole (men veldig flink til å snekre og skru bil, alt har sin fordel).

Hva er da så årsaken til at jeg nevner slike sprikende krav til at en mann skal være attraktiv? Kan det være fordi jeg liker menn? Punktum? Jeg synes tiltrekningen ligger utelukkende i personlighet og ikke i ytre fasiliteter. Jeg tiltrekkes av kunnskap, av selvsikkerhet, av humor og selvsagt av sjarme.

Det å ha selvtillit er for meg noe av det mest tiltrekkende jeg kan tenke meg, og da mener jeg ikke en oppblåst personlighet, men menn som har trygghet i seg selv. Det er alt jeg ber om.]]> 2 Mon, 07 Jul 2008 17:41:59 GMT http://dronningpresidentens.blogg.no/1215451504_oslo_laiv.html http://dronningpresidentens.blogg.no/1215451504_oslo_laiv.html
Det hadde småregnet litt, men full av godt mot vandret vi inn portene og rakk akkurat å bestille oss øl før det brakte løs. Ølet ble feid overende, og jeg fikk ropt: "to regnponchoer fort", før vi løp bort til nærmeste tak. Der var det jo selvsagt allerede helt stappfullt av folk, men vi fikk da være der. Vi, de halvfulle ølene, og regnponchoene. Regnponchoer holdt forresten ypperlig på varmen også, jeg frøs ikke et sekund denne dagen.

Skybruddet varte en stund, så jeg fikk jaget nerdevennen min bort til ølboden for å hente flere forfriskninger, dette var noe som måtte til der vi sto under Djuicetaket og ventet på bedre tider. Til slutt ble det å få folk at det faktisk ble mulig å ta seg en røyk også. Regnet ga seg som kjent til slutt, det dryppet litt nå og da kvelden igjennom, men stort sett var det helt levelig.

Det kom ikke akkurat flust av folk, men dødt var det heller ikke.

Når det gjelder musikken så var det  et eneste høydepunkt og det var Datarock. Et fantastisk selvironisk og morsomt band fra Bergenstraktene. Spille kunne de også.



Pent vær?




Slik er det å stå bak på Datarockkonsert en regnfull sommerdag.




Og slik ser det ut når folk er fornøyde og vender nesten hjemover. Jeg forstår ikke at det er så vanskelig å finne en søppelkasse. Men så er jeg en gammel dame da.

Alt i alt en artig opplevelse, men jeg må si at jeg har nok mer lyst til å dra på Øyafestivalen.]]> 2 http://i.blogg.no/400x300/http://dronningpresidentens.blogg.no/images/dscf0019_1215452436.jpg Tue, 01 Jul 2008 15:38:45 GMT http://dronningpresidentens.blogg.no/1214926478_kjre_nrk.html http://dronningpresidentens.blogg.no/1214926478_kjre_nrk.html
Jeg savner mange av programmene deres. Noen ganger leser jeg bok før jeg sovner, andre dager hører jeg en (eller flere ) podkast(er).

Det eneste jeg kan glede meg over er at det har samlet seg en god del podkaster å pløye gjennom når serveren er oppe og går igjen. Forhåpentligvis i morgen. Jeg kan ikke vente.

]]> 0